Synes du 18000 utbetaling i ung ufør er nok?

[anonym 4545]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg helt enig i. De som bor hjemme med foreldrene over en viss alder burde få det som en som har samboer får. Eller mindre om foreldrene bor i hus. Jeg kjenner to som er 30+ og bor hjemme. Jeg bor alene og får like mye som dem. Jeg har normale utgifter som alle andre. Har ingenting til overs. Det er sinnsykt urettferdig! 

Anonymkode: 0dedd...0e3

Blir uføretrygd nedregulert hvis man har samboer?

[PetterKanin]

1 minutt siden, anonym 4545 skrev:

Blir uføretrygd nedregulert hvis man har samboer?

Minstesatsene, ja.

[AnonymBruker]

Ca like mye som det jeg har og jeg står i full jobb. Har leilighet, rimelig ny bil, hund, o.l.

Anonymkode: 8ed44...b6e

[AnonymBruker]

Alle de som mener uføre skal klare seg uten ordentlig mat og klær, bør klare seg uten det selv også. Prøv i 10 år, og se om du vil ha det sånn resten av livet.

Anonymkode: 14748...2f1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du delte ❤️

Anonymkode: 3531a...cfd

Takk for at du leste❤️

Anonymkode: 22f66...3ea

[anonym 4545]

3 minutter siden, PetterKanin skrev:

Minstesatsene, ja.

Takker, visste ikke det. Er det noe spesielt for "ung ufør"?

[AnonymBruker]

1 time siden, Apis skrev:

Snakker da nødvendigvis ikke om master og at alle må ha høyere utdanning? Argumentet mitt er at ung ufør blir justert fordi de ikke har de samme mulighetene som arbeidstagere i arbeidslivet til å tjene seg pensjonsgivende inntekt, 

Mange som er i lavtlønte arbeid har heller ikke den muligheten. Her ser folk ikke lengre enn egen nese. Eller skal også mennesker som sliter på skolen ikke jobbe? Må jo være grunn nok til ufør det da, siden de da må få mindre å leve for enn en som ikke jobber. Uføre kan ikke få mer enn lavtlønnende i 100% stilling for at det skal være rettferdig at det MÅ være folk som tjener mindre enn andre for å få verden til å gå rundt. Kan ikke uføre se hele bilde, nei vel, da får de synes synd på seg selv. Går tross alt kun ut over de selv.

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alle de som mener uføre skal klare seg uten ordentlig mat og klær, bør klare seg uten det selv også. Prøv i 10 år, og se om du vil ha det sånn resten av livet.

Anonymkode: 14748...2f1

Tror du virkelig folk som  jobber ikke har hatt det slik? Da lever du i din egen verden.

Anonymkode: 3882b...7a6

[PetterKanin]

Akkurat nå, anonym 4545 skrev:

Takker, visste ikke det. Er det noe spesielt for "ung ufør"?

Nei, det gjelder minstesatsene både for de som har ung ufør-tillegget og de som ikke har det. Forskjellen er at de som har ung ufør-tillegget får redusert fra 2,91G til 2,66 G, og de som ikke har det får redusert fra 2,48G til 2,28G.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 100% uføretrygdet. Jeg ble ufør da jeg var 39 år. 

Før dette hadde jeg betalt arbeid fra jeg var 13 år. Jeg jobbet også ved sidene av studiene, og et par år også 100% jobb. Jeg gikk på forelesning etter nattevakt. Jeg hadde også to 100% jobber samtidig i deler av livet mitt også. Jeg fikk kontorjobb etter utdannelsen der jeg jobbet 100%. Jeg tok med en vaskejobb ved siden av, 20%. Jeg var arbeidsledig i 3 dager fra jeg var 13 år til jeg var 39 år. Jeg tok ikke ut noe stønad på disse. 

Da jeg var 30 år fikk jeg en alvorlig diagnose som ville mest sannsynlig gjøre meg ufør på sikt. De siste 5 årene av mitt arbeidsliv sto jeg på som bare det (jobbet 120 %) for å få et relativt høyt grunnlag for uføretrygd. Da jeg var 37 år komme de store stygge symptomene og jeg fikk tilrettelagt arbeid og hjemmekontor. Etter ei lita stund ble jeg sykere og jobbet fra sengen. Etter noen måneder med all jobb gjort fra senga fikk jeg flere symptomer og hadde en effektiv arbeidsuke på 2 timer. 

Det var ikke rom for å gå på behandling av noe slag. Jeg tok meg heller ikke tid til å få oppfølging hos helsevesenet. Så NAV til slutt kom på hjemmebesøk (!!! ja, faktisk) var jeg døden nær. Jeg var utmagret, ekstremt blek (jeg hadde ikke sett sola på 2 år), feilernært (jeg klarte å holde bestikk for å lage mat og spise) og jeg hadde minimalt med muskler for jeg hadde ligget så lenge. Jeg brukte bleie da jeg gjorde på meg på for lange telefonmøter, eller når jeg ikke maktet å komme meg på do. Jeg hadde stadige angstanfall og jeg sov nesten ikke. NAV sa straks at her var det ikke tvil og satte søknaden min om ufør som kurant sak (behandlet på 10 dager). 

Nå etter noen år har jeg fått i meg mat og søv, får tid til å trene igjen, og har en par ganger i måneden kapasitet til å gå på kafe og være sammen med venner. Det er mulig hvis jeg sover hele dagen før og hele dagen etter. Jeg har 25 300 utbetalt og bolig via startlån. Jeg har mange års utdannelse og mye kompetanse, men jeg bruker dagene til å stelle hjemmet og lage mat for min mann. Jeg pleier å tulle litt og si: - se, her! Det måtte en Master til for å lage hjerter med majonesen på salamiskiva di. 

Jeg er ikke på noen måte utakknemlig. Jeg har reist såpass så mye i utlandet at jeg vet at sånne som meg hadde blitt stuet bort og overlatt til seg selv. Jeg setter også stor pris på at jeg kan leve uten sjef og styre dagene mine selv. Jeg setter også pris på at jeg har bolig og mulighet til å spare til en helt ok pensjon. Jeg har et godt liv nå, og tenker ikke så mye på hvordan det kunne ha vært. Livet er som livet er det, og slik gikk det med meg. 

Poenget er: lat har jeg aldri vært. Jeg er en tidligere arbeidsnarkoman. Svindlet NAV har jeg heller ikke. Jeg hadde tett kontakt med de fra jeg fikk diagnosen. Jeg synes heller ikke utbetalingen min er urettferdig. Den består som sagt at mye jobb, og en del forsikring. Jeg har også et høyt rentefradrag (boliglån). Så jeg nærmer meg snart 400 000 før skatt. Jeg har bolig og fond der det står et 6-sifret tall. Jeg har alle tingene jeg trenger og jeg kan gjøre hva jeg vil økonomisk sett. Jeg er veldig heldig. 

Men, selv min mann som så hvor syk jeg ble, og som måtte stelle meg i denne perioden synes det er vondt å se at jeg skal bruke dagene på å trene og dyrke egne interesser, det er vanskelig å forholde seg til for han. For han får knappa 300 000 på å slite seg totalt ut på fulltid. Han plages også med sine helseproblemer. Han sier ikke noe, men jeg ser jo det er vanskelig for han. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men jeg har sagt at jeg skal gjøre alt i min makt for at jobb er det eneste han behøver å ta ansvar for, jeg gjør alt annet. Jeg står opp klokka 6 og koker kaffe og lager han frokost og matpakke. Det er alltid rent og hyggelig i huset, og han får hjemmelaga mat fra bunnen. Jeg gjør litt frivillig arbeid noen timer i måneden og leser mye og følger godt med i samfunnet slik at jeg ikke blir en snever person. Jeg prater aldri om sykdom og mine ondter. Jeg kler meg pent og sminker meg før han kommer hjem, og møter han med et smil. Når vi har spist går jeg meg en lang tur slik at han får hvile hodet etter jobb. Og kommer vi inn på min trygd passer jeg på å si at siden vi er gift er alt mitt også hans. 

Slik er min uførehistorie. Takk til den som gadd å lese alt. 

Anonymkode: 22f66...3ea

Jeg har full medfølelse for sykdommen din. Det jeg derimot reagerer på er at du planla uførheten din ved å jobbe 120% i flere år for å få høyest mulig utbetaling. 
De fleste uføre greier ikke det. 

Anonymkode: 0167d...5dc

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du 18000 utbetaling i ung ufør er nok? Hva tenker du om at den øker til 23-25 000? Jeg mener ikke den bør økes til f. eks. 30 000. Men politikerne bør kanskje vurdere å øke til 23-25 000?

Syns 18000 for ung ufør høres ut i overkant av hva jeg regnet med. Jeg jobbet i nesten 40 år før jeg ble vanlig ufør, og har bare et par tusen mer utbetalt enn det fra NAV.
Har 3 - 4 tusen i pensjon fra bedriften i tillegg, men det er jo da pensjon som er opparbeidet gjennom disse nesten 40 årene.

Anonymkode: d6e6a...8ce

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har full medfølelse for sykdommen din. Det jeg derimot reagerer på er at du planla uførheten din ved å jobbe 120% i flere år for å få høyest mulig utbetaling. 
De fleste uføre greier ikke det. 

Anonymkode: 0167d...5dc

Hvorfor reagerer du på det? Jeg visste jo jeg levde litt på lånt tid i arbeidslivet og at smellen ville komme før eller siden, så hvorfor ikke stå på når jeg hadde sjansen og enda var relstivt frisk? 

Nei, de fleste uføre greier ikke det. Det vet jeg. Jeg ville bare fortelle min egen historie. Den er unik og en av mange forskjellige historier. Den var ikke ment å si noe om uføre som gruppe. 

Jeg ville nyansere litt. Det er så mange oppdikta uførehistorier i disse trådene. 

Jeg trenger ikke din medfølelse. Det er ikke synd i meg. 

Anonymkode: 22f66...3ea

[Apis]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange som er i lavtlønte arbeid har heller ikke den muligheten. Her ser folk ikke lengre enn egen nese. Eller skal også mennesker som sliter på skolen ikke jobbe? Må jo være grunn nok til ufør det da, siden de da må få mindre å leve for enn en som ikke jobber. Uføre kan ikke få mer enn lavtlønnende i 100% stilling for at det skal være rettferdig at det MÅ være folk som tjener mindre enn andre for å få verden til å gå rundt. Kan ikke uføre se hele bilde, nei vel, da får de synes synd på seg selv. Går tross alt kun ut over de selv.

Anonymkode: 3882b...7a6

Men er det ikke bedre da å argumentere for høyere minstelønn, en lavere uføretrygd? 

[AnonymBruker]

Hva  er bo, mat .+ andre  faste utgifter i mnd .? Her har sikkert SSB noen tall , men jeg har nettopp hjulpet mitt barn som har flyttet til en by med mnd budsjett , oversikt over husleie, bil og annen transport, mat , fritidsaktiviteter,  klær, personlige produkter, sette av litt til sparekonto = 15.  000,- i mnd - dette varierer nok hvor du bor i landet da kostnader i kommunale utgifter er ulikt fra kommune til kommune , og hvordan du bor.     Bor du dyrt er nok 18.000,- knapt , men skal holde . 

Anonymkode: ad057...c08

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Apis skrev:

Men er det ikke bedre da å argumentere for høyere minstelønn, en lavere uføretrygd? 

Nei. Og jeg har prøvd før i denne tråden og forklare hva som skjer ved høyere lønn. Og igjen, vi har allerde for høyt lønnsnivå i Norge kontra andre land vi kan sammenligne oss med. Høyere lønn= dyrere varer. Det går alltid opp i opp. Og når resten av Europa henger etter oss, så er det faktisk mye bedre for økonomien at vi alle stagnerer lønnsutviklingen til andre land nærmer seg vår. 

Det hjelper ikke noe å øke ufør og minstelønn. Da øker matvarepriser, prisen for klær, låneutgifter osv... Slik fungerer økonomien. Dette forstår jeg, som kun har fagbrev, og i følge denne tråden er veldig mange ufør høytutdannede, så skulle tro de også forstod hvordan ting fungerer i verden. Så igjen, se lengre enn egen nese.

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle de som mener uføre skal klare seg uten ordentlig mat og klær, bør klare seg uten det selv også. Prøv i 10 år, og se om du vil ha det sånn resten av livet.

Anonymkode: 14748...2f1

Men hvem har ment dette? Kom med eksempler, ellers fremstår du som en som bare hauser opp ting.

Anonymkode: e76f6...4f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Og jeg har prøvd før i denne tråden og forklare hva som skjer ved høyere lønn. Og igjen, vi har allerde for høyt lønnsnivå i Norge kontra andre land vi kan sammenligne oss med. Høyere lønn= dyrere varer. Det går alltid opp i opp. Og når resten av Europa henger etter oss, så er det faktisk mye bedre for økonomien at vi alle stagnerer lønnsutviklingen til andre land nærmer seg vår. 

Det hjelper ikke noe å øke ufør og minstelønn. Da øker matvarepriser, prisen for klær, låneutgifter osv... Slik fungerer økonomien. Dette forstår jeg, som kun har fagbrev, og i følge denne tråden er veldig mange ufør høytutdannede, så skulle tro de også forstod hvordan ting fungerer i verden. Så igjen, se lengre enn egen nese.

Anonymkode: 3882b...7a6

Og da går flere fra median, til fattige... Regnet med dette var tydlig. Men ser at det bør nevnes..

Anonymkode: 3882b...7a6

[Hengebuksvinet]

18 timer siden, I Grosny skrev:

Ta bort 11000 fra inntekten din og sjekk hva du må kutte av utgifter for å få det til å gå rundt. Da får du en pekepinn på hvor mye 19000 er. Eller, sett av 11000 fast til sparing og se om det funker.  Uførhet drar vel også med seg andre utgifter, slik at regnestykket blir stussligere enn det vi først tenker.

Poenget mitt er at jeg har tillegg for å stå på ekstra, og jobber jevnt over 45 timer i uka. Dette krever mye av meg, og har periodevis vert tøft å kombinere med kroniske plager og barn. Men så er jeg veldig glad i jobben min.

Vanskelig spørsmål. Klarer ikke å bli enig med meg selv. Ønsker jo god livskvalitet for unge, som aldri vil kunne få samme muligheter som andre. Så egentlig burde de få mer. Ingenting kan erstatte tapet av en normal ungdomstid.

Men når jeg ser rundt meg, ser jeg mange uføre som klarer å ha krevende hobbier/"deltidsjobber". Og da er det ofte litt vanskelig å være forståelsesfull, når de er slitne etter å ha vært på store arrangementer (som innebærer festing 2 kvelder i helgen og 8 timers kjøring) hver helg fra mai til september. Skal være så ærlig at jeg av og til tenker at det er merkelig de orker så mye mer enn meg, både i ferier og helger.

[Apis]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Og jeg har prøvd før i denne tråden og forklare hva som skjer ved høyere lønn. Og igjen, vi har allerde for høyt lønnsnivå i Norge kontra andre land vi kan sammenligne oss med. Høyere lønn= dyrere varer. Det går alltid opp i opp. Og når resten av Europa henger etter oss, så er det faktisk mye bedre for økonomien at vi alle stagnerer lønnsutviklingen til andre land nærmer seg vår. 

Det hjelper ikke noe å øke ufør og minstelønn. Da øker matvarepriser, prisen for klær, låneutgifter osv... Slik fungerer økonomien. Dette forstår jeg, som kun har fagbrev, og i følge denne tråden er veldig mange ufør høytutdannede, så skulle tro de også forstod hvordan ting fungerer i verden. Så igjen, se lengre enn egen nese.

Anonymkode: 3882b...7a6

Og dette ansvaret skal legges på de svakeste gruppene vi har? Skjønner argumentasjonen din, men ikke hvor du adresserer ansvaret for kostnadsnivået, største delen av ansvaret bør jo legges på de med sterkest rygg, altså de med høy inntekt.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanligvis syns jeg det har holdt mer enn nok til meg, men da partneren mistet all inntekt så kjente jeg på at 18K ikke var store greiene på to i en mnd.

Anonymkode: 5e171...ae0

Det er jo ikke meningen eller snakk om at en trygd skal dekke to personer. Les alt om igjen. Din partner får skaffe seg egen inntekt, ikke leve på deg. Det finnes både arbeid, permisjonspenger, sykepenger, aap, uføre, dagpenger og sosialstønad, hvorfor går han ikke på noe av dette?

Noen er bare så blåste...og må klage uansett. Folk i Norge skjønner ikke hvor heldige de er.

Anonymkode: a4424...0c5