​🤔​Hvordan tenker folk uten indre monolog?​🤔​

[mmn]

Jeg tror jeg har begge deler🤔 når jeg leser har jeg indre stemme og hvis jeg resonerer meg frem til ting diskuterer jeg med meg selv. Men ved andre anledninger kan jeg liksom utspille en sene som et teater i tankene og vurdere ting på den måten, da kan jeg liksom utspille flere utfall og scenarioer. 

Når jeg leser spennende bøker slutter jeg å "snakke i hodet" og begynner å "se" handlingen i tankene. Men leser jeg vanlige tekster er det stemmen i hodet som brukes. 

Veldig spennende/fascinerende at det er forskjellig hos mennesker.

[AnonymBruker]

Nå er det ikke meg du spør siden jeg føler jeg har skikkelig høye stemmer i hodet mitt. Selv er jeg trønder men det er ofte at stemmen inni meg snakker bokmål og at det er som en bok som blir lest høyt. Det er ikke bare valg som hmmmjeg tar den der kjolen idag. Det kan fort bli slik; hun åpnet skapdøren og kikket etter hvilken kjole hun skulle ha på seg..hun klarte ikke velge. 

Dette ble litt overdrevet og forstår at det er vanskelig å forstå greia uten å stemple meg som gal..

Det er litt slitsomt til tider men det har alltid vært slik. Husker enda at jeg som barn hadde et bilde i hodet av at det satt noen på mørkloftet og leste livet mitt ut av en bok. Det er det tidligste minnet jeg har.

Anonymkode: 8b7df...895

[Callisto83]

Dere hopper over en veldig viktig detalj, språk. Uten språk er det veldig vanskelig og ha en indre monolog. For de aller fleste har vel denne indre monologen på norsk i denne tråden?

Min indre monolog skiftet fra norsk til engelsk når jeg bodde i England i flere år. Jeg drømte til og med på engelsk på natten etter en stund, og det var slik jeg ble mer klar over at jeg ble flytende i engelsk.

Synes det er et veldig interessant tema. Men jeg tror stikkordet er språk. Uten språk er det veldig vanskelig å kategorisere tankene, sette dem i system eller kommunisere dem videre. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke en indre stemme. Jeg tenker i detaljerte bilder/motiver som hele tiden er i endring og på en måte utvikler seg i en rekke. Vanskelig å forklare egentlig. Har alltid hatt lett for «logiske» fag og scorer høyt på IQ-tester, og jeg tror denne tenkemåten er noe av grunnen. 

Anonymkode: 19869...3c2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke en indre stemme. Jeg tenker i detaljerte bilder/motiver som hele tiden er i endring og på en måte utvikler seg i en rekke. Vanskelig å forklare egentlig. Har alltid hatt lett for «logiske» fag og scorer høyt på IQ-tester, og jeg tror denne tenkemåten er noe av grunnen. 

Anonymkode: 19869...3c2

Jeg kan også legge til at tankene strømmer ekstremt mye raskere enn det er mulig å forme språk. Det ville sikkert tatt meg 20x lenger tid å tenke hvis jeg måtte forme hvert resonnement/tankerekke i snakketempo.

Anonymkode: 19869...3c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Callisto83 skrev:

Dere hopper over en veldig viktig detalj, språk. Uten språk er det veldig vanskelig og ha en indre monolog. For de aller fleste har vel denne indre monologen på norsk i denne tråden?

Min indre monolog skiftet fra norsk til engelsk når jeg bodde i England i flere år. Jeg drømte til og med på engelsk på natten etter en stund, og det var slik jeg ble mer klar over at jeg ble flytende i engelsk.

Synes det er et veldig interessant tema. Men jeg tror stikkordet er språk. Uten språk er det veldig vanskelig å kategorisere tankene, sette dem i system eller kommunisere dem videre. 

Jeg tenker faktisk både på norsk, og andre språk jeg kan litt av (oftest engelsk hvis det ikke er norsk). Det er nok en del sant i det du sier, men jeg tror også at ulike lyder kan gi assosiasjoner for oss selv om det ikke er en del av et universelt språk. Akkurat som bilder og andre tankerekker kan gi assosiasjoner til den som tenker det. Jeg tror stikkordet er assosiasjoner. 

Anonymkode: d039f...702

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også legge til at tankene strømmer ekstremt mye raskere enn det er mulig å forme språk. Det ville sikkert tatt meg 20x lenger tid å tenke hvis jeg måtte forme hvert resonnement/tankerekke i snakketempo.

Anonymkode: 19869...3c2

Jeg opplever også at det av og til er vanskelig/tar lang tid å gjøre om mine tanker til språk når jeg tenker i bilder eller intuitivt. I tillegg må jeg oversette i de tilfellene jeg for eksempel tenker på engelsk. 

Anonymkode: d039f...702

[AnonymBruker]

Bygg din indre verden...er den som teller mest for deg som menneske  Ha kontakt med ditt indre.

Anonymkode: 064ec...d41

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også at det av og til er vanskelig/tar lang tid å gjøre om mine tanker til språk når jeg tenker i bilder eller intuitivt. I tillegg må jeg oversette i de tilfellene jeg for eksempel tenker på engelsk. 

Anonymkode: d039f...702

Altså jeg må oversette hvis jeg skal fortelle det videre. Jeg forstår jo hva jeg mener 😄

Anonymkode: d039f...702

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Snowbrigade skrev:

Jeg tror egentlig mange har liknende indre monolog, men at alle kanskje ikke oppfatter det som å høre nei, og det er kanskje forskjellig hvor tydelig den er?

 Det er nemlig ingenting ved mine tanker som tilsier at det må være min stemme slik flere skriver her, for jeg hører den ikke på den måten. Det er mer som en vag fornemmelse av toner, jeg føler ordlyden uten å høre ordet på en måte, og samme når jeg prøver å huske en sang. Jeg kan sortof huske tonene og tekst samtidig, men hører ingen stemme eller instrumenter, den nærmeste beskrivelsen jeg finner er at det er som å høre meg selv synge det med 10 sokker i kjeften. 

Likevel er det en mer uttalt enn å ikke ha noen indre monolog. Jeg merker det når jeg leser, for da har jeg tre hastigheter. Jeg kan "høre/tenke" ett og ett ord, det går kanskje dobbelt så fort som vanlig samtale, maks. Så kan jeg "scanne" ett og ett ordbilde uten å "høre/tenke" det, det går va dobbelt så fort igjen. Og så kan jeg la blikket fare over teksten, det går lynfort, men blir mer skumlesing.

Så det er en forskjell, men jeg ville aldri kalt det for å høre, det blir som å kalle menneskelydene i the sims for prating. Det føles mer som en guide til tankene, at sansene mine deltar litt, uten å gjøre hovedjobben. Jeg har det sånn med bilder i hodet også, de er vage fornemmelser av noe.

Så dere som har indre stemme, og dere som ikke har, hvor forskjellig er opplevelsen deres fra det jeg beskriver?

Jeg kjenner meg igjen i det du sier om lesing, men ikke det andre. 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også legge til at tankene strømmer ekstremt mye raskere enn det er mulig å forme språk. Det ville sikkert tatt meg 20x lenger tid å tenke hvis jeg måtte forme hvert resonnement/tankerekke i snakketempo.

Anonymkode: 19869...3c2

Sånn er det for meg også. 

20 minutter siden, Callisto83 skrev:

Dere hopper over en veldig viktig detalj, språk. Uten språk er det veldig vanskelig og ha en indre monolog. For de aller fleste har vel denne indre monologen på norsk i denne tråden?

Min indre monolog skiftet fra norsk til engelsk når jeg bodde i England i flere år. Jeg drømte til og med på engelsk på natten etter en stund, og det var slik jeg ble mer klar over at jeg ble flytende i engelsk.

Synes det er et veldig interessant tema. Men jeg tror stikkordet er språk. Uten språk er det veldig vanskelig å kategorisere tankene, sette dem i system eller kommunisere dem videre. 

Jeg har ingen indre monolog, og språk er dermed sekundært. I drømmer bruker jeg språk når jeg snakker, og da bruker jeg et av de fire språkene jeg snakker. Tankene mine fungerer ikke på samme måte.

 

Anonymkode: 6ae9e...981

[AnonymBruker]

25 minutter siden, mmn skrev:

Jeg tror jeg har begge deler🤔 når jeg leser har jeg indre stemme og hvis jeg resonerer meg frem til ting diskuterer jeg med meg selv. Men ved andre anledninger kan jeg liksom utspille en sene som et teater i tankene og vurdere ting på den måten, da kan jeg liksom utspille flere utfall og scenarioer. 

Når jeg leser spennende bøker slutter jeg å "snakke i hodet" og begynner å "se" handlingen i tankene. Men leser jeg vanlige tekster er det stemmen i hodet som brukes. 

Veldig spennende/fascinerende at det er forskjellig hos mennesker.

Sånn er det  lese for meg også, det som skjer spilles av som en film.

19 minutter siden, Callisto83 skrev:

Dere hopper over en veldig viktig detalj, språk. Uten språk er det veldig vanskelig og ha en indre monolog. For de aller fleste har vel denne indre monologen på norsk i denne tråden?

Min indre monolog skiftet fra norsk til engelsk når jeg bodde i England i flere år. Jeg drømte til og med på engelsk på natten etter en stund, og det var slik jeg ble mer klar over at jeg ble flytende i engelsk.

Synes det er et veldig interessant tema. Men jeg tror stikkordet er språk. Uten språk er det veldig vanskelig å kategorisere tankene, sette dem i system eller kommunisere dem videre. 

Min indre stemme har lokal dialekt selv om ikke jeg personlig har det. Det er det jeg hører når jeg snakker med andre også, selv om de hører noe helt annet.

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke en indre stemme. Jeg tenker i detaljerte bilder/motiver som hele tiden er i endring og på en måte utvikler seg i en rekke. Vanskelig å forklare egentlig. Har alltid hatt lett for «logiske» fag og scorer høyt på IQ-tester, og jeg tror denne tenkemåten er noe av grunnen. 

Anonymkode: 19869...3c2

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også legge til at tankene strømmer ekstremt mye raskere enn det er mulig å forme språk. Det ville sikkert tatt meg 20x lenger tid å tenke hvis jeg måtte forme hvert resonnement/tankerekke i snakketempo.

Anonymkode: 19869...3c2

Dette er godt forklart hvordan jeg tenker. Særlig når jeg slapper av og lar tankene myldre, så kommer de i en rekke som assosiasjoner fra tema til tema og ting til ting. (Og det går fort. Det var for øvrig en morsom greie jeg hadde med en eks, han kunne spørre om hva jeg tenkte på og så ramset jeg opp den siste tankerekka.) Det kan være utfordrende med denne assosieringa når jeg snakker med folk, for tankesprangene er ikke like åpenbare og logiske utenfor hodet mitt.

Anonymkode: 626a0...ceb

[mmn]

Kan også legge til at hvis jeg "snakker" mye i tankene blir jeg mer sliten i hodet enn når jeg tenker i scenarioer. Er jeg avslappet og ikke har noe spesielt å tenke/gruble på så flyter tanken mer i bilder.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også at det av og til er vanskelig/tar lang tid å gjøre om mine tanker til språk når jeg tenker i bilder eller intuitivt. I tillegg må jeg oversette i de tilfellene jeg for eksempel tenker på engelsk. 

Anonymkode: d039f...702

Jeg har hele livet opplevd at jeg tenker mye raskere enn gjennomsnittet. Dette kommer særlig fram i logiske oppgaver og spill. Andre grubler lenge og mange svarer feil, mens jeg vet hva jeg skal gjøre omtrent umiddelbart. Det skal være en ganske avansert formel før jeg føler for å notere for å være sikker i stedet for å bare hoderegne. Jeg visualiserer problemet inni hodet idet jeg leser det, og da vet jeg svaret innen oppgaven er lest.

Det var ikke før R2 på VGS at jeg følte at matte var noe annet enn ren intuitiv logikk, men selv da var matte det «letteste» faget på skolen. Man trengte jo ikke å bruke tid på å lese og pugge som i skriftlige fag, det var nok å forstå og «toppen» kjenne til noen formler. 

Anonymkode: 19869...3c2

[Gjest TheCatLady]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. 

Det virker som enkelte med indre monolog tror at det er den eneste måten å tenke ordentlig på. Jeg synes det virker upraktisk. 

Anonymkode: 6ae9e...981

Upraktisk faktisk? Veldig rart å lese. Selv om hjernen fungerer litt annerledes så er det ikke upraktisk av den grunn. Akkurat som din måte å tenke på ikke er upraktisk, men annerledes. 

[Honey Dew]

Har ingen indre stemme jeg, men jeg tenker masse.

[AnonymBruker]

Jeg tenker i ord, men hører ingen stemme.

Anonymkode: 87221...0bc

[Anonymus1986]

Jeg har en indre stemme i hodet hver gang jeg leser, og i forkant av når jeg tenker meg igjennom hvordan jeg skal forklare eller fortelle noe mer detaljert og spesifikt til en annen person.

Men tenker mye uten også, samt mange handlinger jeg gjør av ren vane eller på intuisjon. Auto-piloten i hjernen som kobler seg inn..

[AnonymBruker]

2 timer siden, TheCatLady skrev:

Upraktisk faktisk? Veldig rart å lese. Selv om hjernen fungerer litt annerledes så er det ikke upraktisk av den grunn. Akkurat som din måte å tenke på ikke er upraktisk, men annerledes. 

Mener det ikke stygt, jeg bare synes det virker tungvint og tidkrevende. Da må man jo bare tenke en ting om gangen, formulere det og høre på det. 

 

Anonymkode: 6ae9e...981

[AnonymBruker]

Jeg scorer 80/80 på fantasi. Jeg tenker og fantaserer mye. Kan være i en fantasiverden i timesvis uten å kjede meg.

Anonymkode: 77a81...d51

[Gjest TheCatLady]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener det ikke stygt, jeg bare synes det virker tungvint og tidkrevende. Da må man jo bare tenke en ting om gangen, formulere det og høre på det. 

 

Anonymkode: 6ae9e...981

Nja, ikke helt sånn det fungerer. Om jeg skal løse et problem så er det kanskje sånn, men det går ikke like tregt som når man snakker med noen. Stort sett så hopper jeg frem og tilbake mellom ulike ting, men jeg tenker også i bilder/film.