​🤔​Hvordan tenker folk uten indre monolog?​🤔​

[Pipaluk]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Døve har da et språk som alle andre. De kan til og med lese. 

Anonymkode: 89c33...e89

Det vet jeg godt. Men den indre monologen må da være annerledes.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig interessant. 

Dere som ikke "hører egen stemme" i hodet når dere leser, betyr det at dere ikke tenker med uttale? Hva om du leser ordet same? Da leser dere likt uansett hvordan setningen rundt er? 

"Jeg kjenner en fra Finnmark, han er same."

"I have the same jacket as you."

I disse setningene leser dere ordet "same" helt likt? Siden det ikke er mulig å endre betoning uten at det er en form for lyd der?

Anonymkode: 7caa4...09f

Hva mener du med «tenker med uttale»?

Jeg leser ord primært som bilder, noe som betyr at jeg leser veldig fort. Det involverer ingen form for uttale eller betoning. Jeg leser på samme måte uansett hvilket språk jeg bruker.

Anonymkode: 6ae9e...981

[eif]

Slettet.

Endret 15. desember 2020 av eif

[Litenlinerle]

På 9.11.2020 den 22.18, AnonymBruker skrev:

Inni hodet mitt er det helt stille. Jeg kan se bilder og høre ord om jeg ønsker det, men vanligvis er det ingenting der. Synes det virker slitsomt å høre seg selv snakke inni hodet sitt!

Anonymkode: 6ae9e...981

haha, har det sånn selv men vil ikke si det er "stille". Kan velge å høre språk inni hodet, men hører ikke denne stemmen/dette språket hele tiden. Som oftest tenker jeg masse tanker uten å høre at det blir tydelig formulert gjennom en stemme. 

Endret 14. november 2020 av Litenlinerle

[AnonymBruker]

Interessant at vi er så forskjellige. Jeg tror jeg veksler mellom å ha en indre monolog og ikke.

Anonymkode: ef79e...6c6

[AnonymBruker]

Jeg gjør begge deler! Jeg tenker i følelser bevegelser og bilder. Hvis du tenker etter kan det hende du oppdager at du gjør det og.

Min indre monolog skjer når jeg skal tenke på noe som skal ut som lyd.  Eller leser.. Men alltid sammen med en følelse eller bilde av noe slag. Når jeg skriver dette for eksempel. Da har jeg en indre monolog fordi jeg må s-t-a-v-e😱

Anonymkode: 7f254...ce8

[AnonymBruker]

Har man «indre monolog» når man må snakke høyt med seg selv for å klare å sette ord på det? Jeg må det nemlig. 

Anonymkode: bc4e1...497

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk veldig usikker på om jeg tenker "med en stemme"?. Kanskje jeg har en stemme innimellom? Om man har det burde man forstått det med en gang? Jeg kan lese denne setningen i hodet mitt både med og uten en hørbar stemme, men selvfølgelig med samme forståelse. Det går tregere om jeg har en "høy" stemme som skal si ord for ord. 

Jeg dagdrømmer riktignok veldig ofte og har 1000-vis av ulike scenarioer/ parallelle verdener i hodet mitt. I form av bilder (visuelt), følelser (og en stemme innimellom?). Alt om hvordan universet henger sammen til filosofiske spørsmål. Jeg undrer meg mye, og lurer mye på hvordan verden henger sammen. Jeg er introvert og foretrekker ofte denne indre verdenen som jeg har, fremfor kjedelige samtaler i det virkelige liv. Jeg er også en av de som er "kjapp i replikken", og ser lett sammenhenger og forstår hvordan noe fungerer. Jeg jobber i et yrke som krever analytiske evner og refleksjon, noe som passer meg veldig godt. Jeg erfarer mange ganger at hjernen jobber med et problem i "bakhodet", og så kommer løsningen til meg. Det er aldri stille i hodet mitt, selv om jeg ikke har en stemme i bakgrunnen hele tiden. Burde kanskje begynne å meditere...

Et fascinerende emne. Dette må jeg tenke litt på 😆

Anonymkode: 7205b...595

[AnonymBruker]

Dere som tenker uten ord, drømmer dere også uten ord? Kun i bilder?

Anonymkode: 69336...745

[AnonymBruker]

Hm, for meg er dette veldig sammensatt. Har en i indre monolog, men tenker også ofte i «settinger», kanskje spesielt om jeg tenker på eller fantaserer om en hendelse. Da er det som å se på en spillefilm uten ifra.

Tenker også alltid på noe, fascinerer meg med folk som kan gå å virkelig ikke tenke på noen  ting. 

Drømmer også alltid i tredjeperson, ser aldri fra mine øyne, veldig spennende tema dette da.

Anonymkode: fc505...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dere som tenker uten ord, drømmer dere også uten ord? Kun i bilder?

Anonymkode: 69336...745

Nei, det varierer jo. Drømmer du kun med ord?

Mine drømmer er som å se på en film, egentlig. 

Anonymkode: 6ae9e...981

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det varierer jo. Drømmer du kun med ord?

Mine drømmer er som å se på en film, egentlig. 

Anonymkode: 6ae9e...981

Både ord og bilder ja, som på film. Men aldri bare bilder. Jeg klarer nesten ikke forestille meg hvordan folk tenker uten ord. Som hvis de skal på butikken og vil tenke over hva de skal ha, ser de da for seg en kartong melk, istedenfor å tenke hm, jeg trenger melk?

Anonymkode: 69336...745

[AnonymBruker]

On 11/10/2020 at 1:04 AM, mmn said:

Jeg tror jeg har begge deler🤔 når jeg leser har jeg indre stemme og hvis jeg resonerer meg frem til ting diskuterer jeg med meg selv. Men ved andre anledninger kan jeg liksom utspille en sene som et teater i tankene og vurdere ting på den måten, da kan jeg liksom utspille flere utfall og scenarioer. 

Når jeg leser spennende bøker slutter jeg å "snakke i hodet" og begynner å "se" handlingen i tankene. Men leser jeg vanlige tekster er det stemmen i hodet som brukes. 

Veldig spennende/fascinerende at det er forskjellig hos mennesker.

Akkurat sånn er jeg også. Har alltid samtaler/tanker i hodet, er veldig sjeldent stille der. Når jeg leser så "hører" jeg ordene, men om det er en bok som jeg blir sugd inn i så blir det gjort om til en film nærmest, kommer liksom helt inn i en annen verden.

Kan også se bilder, lyder og lukt til vanlig, men dette bruker jeg mer når jeg prøver å huske noe eller scanne gjennom huset for å tenke gjennom hvor jeg kan ha lagt noe for eksempel (blir liksom en virtuell tur gjennom huset og kan zoome inn på forskjellige områder og da se minner om det er der tingen er). Kan kanskje forklares som at jeg kan spille video av alle steder jeg har vært (men hendelsene og hvor jeg går/ser er ikke bestemt av hva jeg har opplevd før). Øynene mine slutter også å virke om jeg går inn I video sterkt nok, da tar liksom videon inni hodet over synet og sansene mine, men jeg kan fremdeles gjøre det jeg holder på med uten å vite det så er ikke slik at andre merker det.

Bruker stemmen mest da, men om jeg fokuserer hardt nok på det jeg tenker så forsvinner jeg inn I hjernen også og ser og hører alt samtidig som jeg har monolog. Vanskelig å forklare. Før jeg sover dikter jeg alltid opp historier/samtaler og ser liksom på en film i hodet. 

Interessant at alle tenker så forskjellig!

Anonymkode: 8ffb6...1fb

[AnonymBruker]

On 11/10/2020 at 1:14 AM, AnonymBruker said:

Jeg kan også legge til at tankene strømmer ekstremt mye raskere enn det er mulig å forme språk. Det ville sikkert tatt meg 20x lenger tid å tenke hvis jeg måtte forme hvert resonnement/tankerekke i snakketempo.

Anonymkode: 19869...3c2

Stemmene fungerer ikke slik for meg. Stemmen går mye raskere enn snakketempo

Blir som når man drømmer, man har sovet i 5 minutter, men i drømmen har det skjedd nok til at det skulle vart i mange timer. Slik er stemmen I hodet også. Stemmen i hodet har ikke samme begrensninger som snakkestemmen

Anonymkode: 8ffb6...1fb

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at de tenker: siden jeg aldri har trent opp evnen til å underholde meg selv er det på sin plass å overlate ansvaret til andre. Jeg hater å være tålmodig, og det overlater jeg også til andre. Det er ikke min skyld at jeg har 10.000 menneskerettigheter, vel? Doooooooooooo-oooh. Jeg ser ut som en ballettdanser, jeg ser bra ut av meg selv, mens du må stresse hele tiden for at jeg skal få underholdning. Selv om vi er 7 milliarder på jorden så er jeg merkverdig nok den eneste. Er bare jeg som forstår denne logikken, men det er fordi jeg er så intelligent at jeg kun trenger å bruke 1 hjernecelle. 
 

hvilken annen forklaring finnes det egentlig...

Anonymkode: 2b16f...b99