Avhekting

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 16.09, AnonymBruker skrev:

Det tok litt tid, ca et halvt år der jeg trakk meg litt tilbake og håpet at ting skulle endre seg og det ble vist litt mer initiativ fra hennes side, det skjedde ikke. Da satte jeg et punkt der jeg fikk nok. Møtte henne og bare avsluttet det. Så kuttet jeg all kommunikasjon videre. Datet andre og traff en dame som er mye mer engasjert og vil treffes. Verre var det faktisk ikke. Har lært av det nå, og det kommer aldri til og skje igjen at jeg er sammen med noen som ikke viser interesse tilbake minst like mye som jeg gir andre veien. Da bare avslutter jeg ansikt til ansikt og går videre.

Alt er bedre en og bli hektet av en annen person, bryt ut av det med en gang er mitt råd til de som er der.

Anonymkode: e4202...b40

ts. 

Det som er problemet det kan gå ganske lang tid før man innser at man er hektet og klarer å se ting utenfra og ikke med de rosa brillene man har på. Men er enig med rådet ditt. Eneste måten å bryte ett hekt på er å opprette null kontakt for så lenge det tar for at det igjen følels greit. Man kan jo se det som, ja nå er jeg godt voksen, men de jeg var forelsket i på videregående skole, eller long time gone arbeidsplass de tenker man jo ikke sånn på lengre. Altså tiden gjør at man glemmer sånt. Heldigvis. 

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Ts. Dag: 11

Igjen en litt tung dag. Savnet er stort og skulle ønske jeg møtte noen andre som kunne gitt meg samme følelse og som i tillegg gjengjeldte det. Men ser ut som bare de rundt meg finner seg folk..de er stort sett ute etter bare sex og er kjempefornøyde med det. Jeg føler meg så utrolig anderledes enn andre. Jeg ser han jo på oversikten på ene appen jeg har. Der står det avstand i km ... noen ganger er det 4 km så er det 3 km så er det 1 km så er det 5 km... prøver å slutte å titte på det der men veldig vanskelig. Han er ikke mye online men idag har det vært en del. Ellers har det kun vært en kort stund med ett par dager i mellom. Jeg orker ikke tanken på å ha sex med noen bare for sex'ens skyld som alle snakker om. Jeg er blitt redd. Jeg vil ikke ha noen for tett innpå meg men samtidig ønsker jeg meg en spesiell venn eller kjæreste i livet men jo mer skadeskutt en blir jo vanskeligere blir det. Man får fort masse røde flagg opp når man snakker med nye folk. Noen er jo så kjekke at de tar omtrent pusten fram meg men når de ønsker kun sex så forsvinner jeg. Ønsker heller at noen hadde villet og hatt oppriktig interesse av å bli kjent med meg og ikke fokusere så mye på sex i begynnelsen. Det hadde vært en fin måte å starte på noe nytt. Men vet ikke om jeg tør... forhåpentligvis ser jeg anderledes på det om 2-3 mnd. Fikk en match på facebook date, men i dag først spurte han om vi kunne prates på messenger så sa ja og nå har vi vel prata hele kvelden, og jeg syns det blir litt intenst... han er hyggelig ikke noe med det og sin del med baggasje i sekken som jeg har. Men ja selskap er det vel i han og men kjenner ikke noe spesielt for han utenom at jeg syns han er hyggelig å prate med om det meste. Bestandig når jeg syns noen er hyggelig så den dagen jeg treffer dem så er det noe "feil" som jeg ikke klarer å akseptere og ikke ønsker i livet mitt. Med hektet var det bare pang fra første minutt. Det er noe sånt jeg ønsker å oppleve igjen for da var jeg ikke i tvil ett sekund på at dette var noe spennende. Time will show. 

I tillegg har jeg nesten ikke tjent penger siste uka pga endringer på jobb og nytt datasystemo og korona.  Det har ligget på 500 kr brutto per dag siste uka og det var deprimerende nok. Nå idag begynner det å se litt lysere ut på den fronten. 

Det er vanskelig å holde motet oppe innimellom men så tenker jeg så hva skjer om jeg mister motet ..hva kan jeg gjøre lissom?  Det er jo ingenting å gjøre uansett om jeg mister motet eller ikke.. akkurat nå har jeg uansett ikke lyst til å ta kontakt med han for det er kleint og flaut på mine vegne så nei..det vil jeg ikke. Og skal fortsette å ikke gjøre det.  Har kommet så langt så skal jeg klare så mye mer... Bare noe fritidsaktiviteter hadde kommet i gang så kunne fått noe annet å tenke på det hadde vært fint. Er fortsatt ute å går nesten hver dag. Men ja han streifer fortsatt tankene mine utrolig mye.  Ingen bedring der så langt kjenner jeg. 

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser han jo på oversikten på ene appen jeg har. Der står det avstand i km ... noen ganger er det 4 km så er det 3 km så er det 1 km så er det 5 km... prøver å slutte å titte på det der men veldig vanskelig.

Alle sånne muligheter for å følge med ham,  må bare slettes. Gjør det enklere for deg selv.  

Anonymkode: c0d4d...092

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle sånne muligheter for å følge med ham,  må bare slettes. Gjør det enklere for deg selv.  

Anonymkode: c0d4d...092

Jeg har andre venner på appen jeg vil lissom ikke kvitte meg med dem og. De vil ikke på snap og messenger de er godt selskap nå i disse tider for meg.

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

2 uker

Da har jeg faktisk nådd det og. Fantastisk. Ja det har vært mye oppturer og nedturer siste uken og men det må nå bare gå sin gang. Hvordan går det med dere andre som skriver her og som er midt oppi det?

Jeg så han riktig nok i går... men det var bare at han glante på bilen min da han passerte i sin bare for å sjekke om hvem som kjørte denne bilen. Siden sist har hele bilen jeg hadde blitt endret så han hadde ikke villet kjent meg igjen uansett. Men ja han glante nå når han kom stille rullende forbi og jeg hilste og det var det. Kan jo fortsette å være høffelig da syns jeg. Jeg som er problemet her ikke han. Så det gikk egentlig greit. Nå er det bare å fortsette i samme løp. Unngå å sjekke avstander osv osv... det skal være mulig det og. Må bare tenke meg om hver gang jeg tenker på å gjøre det. Det har mye med å bryte vaner har jeg skjønt. 

Ellers har jeg ikke så mye å skrive om. Livet går nå sin skeive gang. TS

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Da var det bare å skrive The end for min del. Jeg klarte det ikke. Helvete. Jeg skjemmes over meg selv og er veldig skamfull.  Men håper å enda klare det da med lemp og liste. 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Da var det bare å skrive The end for min del. Jeg klarte det ikke. Helvete. Jeg skjemmes over meg selv og er veldig skamfull.  Men håper å enda klare det da med lemp og liste. 

Anonymkode: db1cf...832

Hva skjedde?

Anonymkode: 852ec...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hva skjedde?

Anonymkode: 852ec...1e4

Ensomheten tok meg og vips så hadde jeg sendt en smiley etter at jeg hadde brukt 2 timer på å gjenopprette mobilnummeret hans.. skyt meg uææææææh

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Værste er at jeg føler meg bedre enn all den helvetes smerten. ts

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Værste er at jeg føler meg bedre enn all den helvetes smerten. ts

Anonymkode: db1cf...832

Huff, kjenner meg så alt for godt igjen i det du beskriver. Den aller værste hekten er over for min del, men er fremdeles hektet. Det som hjelper meg gjennom de verste timene er å tenke «kan jeg holde ut bare en halvtime til» eller «bare 5 minutter til». Kan nesten gi deg selv tillatelse til å sende han en melding hvis du bare venter en time/en dag etc. noen ganger klarte jeg å ikke gjøre det når tiden hadde gått ut. 
 

Jeg kan anbefale meditasjon om det høres ut som noe for deg. Handler egentlig bare om å anerkjenne de følelsene som er der uten å reagere på de. Bare sitte med de vonde følelsene på en måte. 

Anonymkode: 86298...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ensomheten tok meg og vips så hadde jeg sendt en smiley etter at jeg hadde brukt 2 timer på å gjenopprette mobilnummeret hans.. skyt meg uææææææh

Anonymkode: db1cf...832

Og hva skjedde så??

Anonymkode: f7bf4...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og hva skjedde så??

Anonymkode: f7bf4...3e9

Nei sendte en smiley for å få addet han tilbake 😫ts 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei sendte en smiley for å få addet han tilbake 😫ts 

Anonymkode: db1cf...832

Ts han skrev tilbake sporenstreks .. om at han var sliten og kunne aldri bli oss to. Jeg svarte jeg er sliten og. Regnet med å ikke høre noe mer og tenkte at nå hadde jeg fått en avslutning... men neida han fortsatte å skrive at han gjerne vil fortsette å drikke kaffe og han skal ikke ta på meg hvis jeg følte så på det. Jeg svarte jeg er mer redd jeg ikke kommer til å klare å la være å ta på han. Han ville gjerne fortsette fwb men da måtte d ikke komme følelser inn i bildet noe han trodde ble vanskelig. Noe jeg sa meg enig i. Jeg sa det er snart jul la d ligge jeg kan ta opp kontakten i januar februar. Han svarte at om jeg skulle trenge noe sex eller kaffe kom han alltid til å stå der. Jeg sa takk ok. 
Men nå er jeg så flau og skamfull og spørre om det der tør jeg aldri så har i hvertfall ikke lyst på noe kontakt før uti mars hvis jeg da i det heletatt ønsker mer kontakt.  Jeg får se. Men bare vite at han er der er nok egentlig.  Og ja d er ikke så vondt lengre. Men satans flaut var det. Men fikk vel som fortjent. Ts

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

ts... noen dager har gått og jeg lever fortsatt. 

Seriøst. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så dum og flau noen gang tror jeg. 

Men det positive er vel at nå har jeg i hvertfall ikke lyst til å ta noe kontakt med det første...håper på aldri. Denne mannen er farlig for sånne som meg. Så hva gjør man? 

Jeg har sett en del you tube videoer og det jeg gjør nå er at hver gang tanken på han faller ned i hodet mitt så skal jeg tenke på noe annet... avvise han å komme inn i tankene. Ja det kan nok ta litt tid når han er så mye i tankene. Men over litt tid håper jeg det blir færre og færre ganger. 

Jeg har ikke tatt kontakt med han siden den siste samtalen og ikke noe fra han heller noe som er bra. I tillegg har jeg tenkt meg ut på date så fort som mulig for å distrahere tankene på noe annet selv om det aldri blir noe ut av de så er det greit å treffe andre og ja man vet jo aldri, men noen store forventninger har jeg ikke. 

Jeg skulle henge opp adventstjerna som jeg kjøpte på Claes Olsson da jeg har dårlig råd og tenkte at en sånn billig papir stjerne får holde, men du når den ser ut som ett dårlig bretta papirfly når jeg slo den opp så kasta jeg hele dritten. Det får holde med stake i år... alt går lissom åt skogen for min del i disse dager. Men en dag må det vel snu. 

I tillegg fikk jeg plutselig respons på en facebook gruppe ..ut på tur..fra to fremmede damer som også er nyinnflyttet her jeg bor så på mandag skal vi treffes første gang og ut å gå tur. Det håper jeg blir hyggelig da. Alt sosialt tas mot med takk som ikke koster skjorta disse dager. 

Jeg tør ikke tenke så langt frem og stoler ikke 5 øre på meg selv lengre. Men idag kjennes det fortsatt ut som jeg ikke vil ha noe kontakt what so ever med han. Det som er med han er at hvis han er ute på jobb tur ett stykke unna her og må ligge på hotell en natt så kjeder han seg og da skriver han ellers aldri. Da er det spørsmål om jeg har truffet noen osv osv. Sist han spurte meg så var jeg faktisk i gang å date en og jeg sa jo som sant var at ja jeg dater en akkurat nå. Ok så bra skrev han... supert tenkte jeg. Men så traff jeg han ved en tilfeldighet to dager senere og vi drakk kaffe sammen i min bil og så måtte jeg dra og da presterte han å gi meg en klem det er greit det bruker han mens å kysset han meg også gitt. Det var da jeg fikk litt følelsen det gjorde han bare for å distrahere meg bort fra han nye jeg datet... Nå ble det aldri noe med den daten da for kjemien var ikke der. 

Nå må jeg også hele tiden minne meg på alt det som er dårlig med han for det er ikke så lite egentlig.er utrolig hvor blind man blir ovenfor det negative??? Det er jo mer av det enn det positive... helvetes hjerne... hvorfor kan den ikke samarbeide litt lettere??

Så jeg fortsetter som før selv med dette uheldige tilbakefallet... huff..ikke mitt stolteste øyeblikk. 

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Da har det gått 1 uke siden tilbakefallet. 

Jeg holder stand fortsatt. Huff. Jeg har fortsatt ikke lyst på å ta noe kontakt med han what so ever. Har ikke funnet noe ny date heller. Det er ikke store utvalget akkurat. 
 

Men en online dukket opp igjen som jeg likte veldig godt som forsvant for godt og vel en mnd siden vi hadde ikke pratet så mye. Nå dukket han plutselig opp igjen og jeg kjenner han her syns jeg er spennende.  Så første kvelden vi snakket igjen holdt vi det gående hele kvelden til kl 1 på natta. Det ble lissom aldri tomt for samtale emner. Digger når det blir sånn. Det kjentes veldig godt å få snakke med noen ny som jeg finner spennende. Minuset er at han bor i ett annet land men har planer om å flytte til Norge.  Han er da vest europeisk og har samme kultur som meg. Så nå krysser jeg fingrene for at vi klarer å holde kontakten en stund. Han er spennende og pirrende å prate med. Så alt distraksjon tas i mot med takk. I helgen jobber jeg også noe som også gjør ting litt lettere.

Men hva tenker jeg om det som skjedde nå... jo jeg tenker jo at det egentlig var bra det hjalp meg fort tilbake fra tilbakefallet. Ja tenker på han innimellom men prøver å konsentrere meg om å tenke på noe annet når tankene kommer, men det er jo så mye rundt meg som gjør at jeg tenker på han da. Det kan være steder eller biler. Det skal ikke så mye til før tankene er der igjen. Minner dukker opp som var gode, da er det å minne seg på alle de gangene jeg var lei meg og skuffet over han. 

Bare en liten oppdatering før jeg legger meg tidlig. Tok en liten sup bailays så nå er jeg trøtt.  

Hvordan går det med dere andre? Det ble merkelig stille her?  Er spent på hvordan det går med dere.

ts.

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Stå på ts 💕

Jeg var litt usikker på hvilke følelser jeg hadde rundt en av mine "ekser" (altså en jeg holdt på med), men forstår nå at det mest sannsynligvis var en form for hekt. Han var ikke interessert i et serriøst forhold pga. Depresjon og andre personlige problemer. Han var ærlig om dette, men jeg falt dessverre pladask ganske raskt... Han sa han var glad i meg, men kunne også oppføre seg som jeg ikke eksisterte. Slik som mange andre fikk jeg ikke inntrykk for at han gjorde dette med vilje. Tror bare han slet veldig med seg selv og ble sittende i en egen boble når ting var på sitt værste. Dessverre hjalp dette lite på mine egne tanker og usikkerhet. Konstant frykt for at jeg ble for plagsom eller hadde gjort noe feil krøp seg opp på meg så raskt han ble stille litt for lenge. Da jeg opplevde denne stillheten ut av det blå ganske ofte. En dag ble jeg med til beste kompisen på middag, og så introdusert til søskenbarn og plutselig neste dag kunne han virke heeelt uinteressert i meg og en eventuelt framtid sammen. Det endte med at jeg endelig gjorde det "slutt" på alt for andre gang. Første gang var det han som trakk seg tilbake da jeg viste litt for mye interesse, noe som var en ærlig sak.  

Det gikk kanskje to måneder uten kontakt etter andre brudd. Jeg hold på å gå på veggen med alle disse tankene mine. Følte jeg mistet en god venn (vi var venner før alt dette). Følte at jeg satt igjen uten forklaring på mye han hadde gjort og sagt. (eks. Hadde han sagt en dag at han var glad i meg og vil være med meg, men har for mange baller i luften for så og si at han mest sannsynlig vil kysse på andre kvinnfolk på fest når jeg spurte om han kom til å møte andre i mellomtiden. Selv om det var ærlig sagt var det da utrolig vondt å høre han si det så lett.) 

En stund god stund senere begynte jeg å være med en annen kompis jeg har hatt litt interesse for før. Vi begynte å date litt etter litt... Og når ting endelig ble serriøst... Tror du ikke "eksen" plutselig dukket opp igjen. Min feil for ikke å slettet han. Alle følelsene mine kom tilbake som om ingenting hadde skjedd... Selv om jeg nylig hadde vært sikkelig sur og forbannet på han etter å ha fortalt nåværende type om han. Jeg hadde så GLAD og takknemlig for å ikke ha måtte følt på de tunge følelsene lengre. 

Herregud... Blir faktisk flau. Begynte å gråte til typen når jeg innså at jeg fortsatt hadde slike følelser for eksen. Følte meg helt j æ v e l i g... At et lite hallo, hvordan går det? Skulle ha så stor effekt på meg... Men kanskje det bare er en slik hekt.

Hadde jo faktisk klart å glemme han etterhvert... Ja... Fram til han da tok kontakt igjen. 

Men jeg snakker ikke med han nå. For min egen del og for min nåværende type. Vi har det veldig bra sammen. Jeg vil ikke miste det. Tenker fortsatt på hekten ganske ofte men vet det aldri hadde blitt bra slik ting var. Typen min vet av alt, og har utrolig nok vært min klippe igjennom det når det ble vanskelig å holde igjen. 

Anonymkode: f71b7...5ab

[AnonymBruker]

Hei hei til deg over. ts her

Var det ikke enklere å komme seg videre når du traff en ny kjæreste? Jeg tenker og hva tenkte han når du fortalte om hektet? Jeg hadde trodd de fleste ville snudd i døra hvis de hadde hørt det ??

Jeg hadde i hvertfall i en sånn situasjon satset å han du har nå. Du har jo ett godt sammenlignings grunnlag med han eksen hvordan ting ikke skal være. Og han nye behandler deg sikkert på en helt annen og bedre måte. Men ja det vil nok henge i lenge. Eller man må bare akseptere at de vil ha en plass der for lang tid fremover. Men jeg syns du er tøff da som klarte å slippe en ny en inn i livet ditt. Ble du like forelsket i han som hektet? Jeg føler meg stort sett død i møte med nye menn eller om det bare er at de ikke er de riktige. Noen kan jeg syns er veldig spennende. Som en arbeidskollega... han er så morsom og kjekk syns jeg da og jeg og han har jo fått en god tone så vi snakker mye sammen om alt og ingenting. Han er gift da men som kollega er han super. Ja jeg liker han. Vi ler mye og det hjelper på med litt lik humor. Så syns alt sånt nå er perfekt alt som kan få meg bort fra å tenke på hektet er supert. Gleder meg i hvertfall til hver gang jeg treffer han og liker også at han oppsøker meg for en prat. Nice... så har jeg utlendingen online da han syns jeg også er fryktelig spennende type. Så helt svart er det jo ikke da... ha ha ha... 

Nei du må stå på du over her jeg syns jo du har kommet langt. Ja det er akkurat det der når de tar kontakt igjen hvis de gjøre det ikke sikkert det vil skje denne gangen tror jeg. Men vet jo aldri med mannfolk plutselig kommer det en melding ut av det blå. ER bare å ikke la seg vippe av pinnen og tenke at de prøver seg ser om de fortsatt har makta over deg. Da det gjelder å stå i mot og ikke la dem få ting for lett. Det er min strategi. Jeg kunne ha slettet men det føles verre og jeg stoler ikke på meg selv at jeg ikke i ett svakt øyeblikk hadde fått til å lagt dem til igjen som sist. Er det bedre å la være. 

For hver dag som går er det en seier i riktig retning. 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2020 den 16.55):

Oppløftende å lese innlegget ditt. 😊

Ble du mindre engasjert i henne når du trakk deg litt unna?  Og forsøkte hun å kontakte deg etter du avsluttet? Det er det som er min plan, trekke meg litt unna og ikke reagere til noe sånn at til slutt er det bare helt ok å bare bryte sirkelen.

Ja, må også si at jeg har lært mye om dette, tross alt. 

Anonymkode: 5c609...931

Jeg bare kuttet tvert, hun sendte noen snapper kort tid etterpå, men jeg svarte aldri på de. Engasjementet forsvant fort når jeg tvang meg selv til og innse at hun ikke var den flotte kvinnen jeg trodde. Traff en annen kvinne og er sammen med henne nå. Du kan trekke deg unna, det kan hjelpe litt. Men tror bare det er noe midlertidig noe. Gå videre når ikke interessen er der. Det er eneste råd jeg kan gi.

Anonymkode: e4202...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2020 den 17.29):

Hei hei til deg over. ts her

Var det ikke enklere å komme seg videre når du traff en ny kjæreste? Jeg tenker og hva tenkte han når du fortalte om hektet? Jeg hadde trodd de fleste ville snudd i døra hvis de hadde hørt det ??

Jeg hadde i hvertfall i en sånn situasjon satset å han du har nå. Du har jo ett godt sammenlignings grunnlag med han eksen hvordan ting ikke skal være. Og han nye behandler deg sikkert på en helt annen og bedre måte. Men ja det vil nok henge i lenge. Eller man må bare akseptere at de vil ha en plass der for lang tid fremover. Men jeg syns du er tøff da som klarte å slippe en ny en inn i livet ditt. Ble du like forelsket i han som hektet? 

Anonymkode: db1cf...832

Helt ærlig, ja det hjalp. Når jeg satt alene ble det jo mye mer tanker om hektet mitt og alt rundt han. Det var helt sykt hvor mye humøret gikk opp og ned bare når jeg satt alene og tenkte på han. 

Jeg er også overrasket at typen min ble... Han hjalp meg faktisk mye før vi ble sammen, da vi alltid har vært venner så han viste om hektet fra før, men selvfølgelig ble han jo ikke glad for å høre at jeg fortsatt var hektet når jeg fortalte det senere. Jeg trodde jo helt klart at jeg var ferdig med fyren, men nei da... Følte også jeg bare måtte være ærlig med typen, da jeg vet jeg kom til å bli smårar i oppførsel pga hektet og ville ikke at han skulle tro det var hans feil. Uansett fortjener han å vite det, slik at han selv fikk valget om å bli eller å gå. Hadde jeg vært han hadde jeg nok gått, eller kanskje ikke... Vanskelig å si.. Man gjør jo så mye for dem man elsker og jeg vet godt at han elsker meg. Jeg hadde sikkert gjort det samme for han.. Og med tanke på hvor mye jeg har gjort for hektet (som ikke egentlig engang fortjente det) er det jo litt vanskelig å si. 

Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg i det heletatt fortsatt tenker på hektet, men jeg jobber igjennom det og ønsker å være med typen mest av alt. Det tror jeg betyr mye. Klarer jeg dette, skal vi nok komme veldig lagt sammen. 

Ja.. Jeg vet jeg har like sterke følelser for typen som hektet, men for typen føler jeg ikke den intense avhengigheten. Noe som egentlig er veldig godt. Jeg er helt trygg med han. Jeg kjenner han elsker meg hver eneste dag og tviler ikke et sekund når han sier det. Han er veldig flink til å vise det med tilfeldige klemmer, kyss og holder rundt meg. Men... Ja... Jeg tenker fortsatt på hektet nå og da. Det er en avhengighet. Det håpet man klamrer seg fast til og den tørsten for oppmerksomheten man aldri fikk. Jeg vet ting aldri hadde blitt bra og jeg vet jeg har det bra nå, men uansett har jeg perioder hvor jeg tenker at jeg likksom savner fyren selv om han aldri ga meg noe mer enn en klype håp en sjelden gang. Ting har helt klart blitt lettere men det er en kamp. 

 

Anonymkode: f71b7...5ab

[AnonymBruker]

Ts her...tror du ovenfor her du er på rett spor..er bare tiden du trenger... tror det kan ta veldig lang tid dette her...

Jeg syns det går greit her egentlig...selvsagt tenker jeg på han og i går kjørte han forbi meg der vi drakk kaffe innimellom men i går raste ikke verden sammen fordi han ikke la merke til meg... det kjentes godt... det var lissom... ok... der dro han... ha ha ha... Tenkte ikke noe mer på det. Det må da være ett godt tegn

Så må jeg jo takke han jeg chatter mye med for tiden for hjelpen det gir meg. Vi driver helt klart med korona dating ..ha ha ha da grensene er stengte...men ja har pratet så mye med han her det er flørt og moro og humor. Har fått høre stemmen hans.. jeg er betatt kjenner jeg. Enda jeg vet hvor skummelt det er..poff så kan de være borte. Det er greia med online. Møtte jo hektet også online så er der det har begynt. Så nei nyter oppmerksomheten fra denne flotte mannen så lengde varer for det hjelper som bare rakker'n mot hektet ihvertfall. Klapp på skuldra..for hver dag som går til alle som sliter med det samme. Se frem mot jul og tv kos og hygge. 

 

Anonymkode: db1cf...832