Avhekting

[AnonymBruker]

Jeg leste bloggen til britiske Natalie Lue: baggagereclaim.com

Hun har skrevet mye om dette og har også opplevd å være hekta selv. 
 

Dette hjalp meg utrolig mye.

Jeg var hekta på en som ikke var særlig grei med meg, og til slutt fikk jeg bare nok - særlig da jeg begynte å lese bloggen nevnt over her, og innså hvordan oppførselen stemte helt overens med han jeg var hektet på. Blokkerte og kuttet all kontakt, svarte aldri når han prøvde å kontakte meg. 1 mnd etter møtte jeg drømmemannen. Vi er i dag 4 år senere, forlovet og har barn sammen. Mitt beste tips er å la livet gå videre og date andre. Du vil sammenligne opp mor hekten i starten ja, det gjorde jeg og. Men når du møter noen du virkelig liker og du passer sammen med, så glemmer du hekten.
 

 

Anonymkode: c6ba8...4af

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste bloggen til britiske Natalie Lue: baggagereclaim.com

Hun har skrevet mye om dette og har også opplevd å være hekta selv. 
 

Dette hjalp meg utrolig mye.

Jeg var hekta på en som ikke var særlig grei med meg, og til slutt fikk jeg bare nok - særlig da jeg begynte å lese bloggen nevnt over her, og innså hvordan oppførselen stemte helt overens med han jeg var hektet på. Blokkerte og kuttet all kontakt, svarte aldri når han prøvde å kontakte meg. 1 mnd etter møtte jeg drømmemannen. Vi er i dag 4 år senere, forlovet og har barn sammen. Mitt beste tips er å la livet gå videre og date andre. Du vil sammenligne opp mor hekten i starten ja, det gjorde jeg og. Men når du møter noen du virkelig liker og du passer sammen med, så glemmer du hekten.
 

 

Anonymkode: c6ba8...4af

ts... tusen takk det var fint skrevet skal sjekke ut den bloggen. 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Jeg var hektet selv. Mannen var gift, og selv om han sa at han elsket meg så var han allikevel uærlig. Han løy om det meste, og det viste seg etter hvert at han hadde flere elskerinner. Jeg måtte blokker fyren både her og der, og jeg har aldri hørt fra han siden. Dette var sikkert 1,5 år siden. Jeg trodde jeg skulle dø av sorg den første tiden, men jeg passet på så jeg holdt meg i aktivitet hele tiden. På det viset slapp jeg å tenke så mye.

I dag går alt veldig bra. De få gangene jeg tenker på han, er når jeg har god tid, gjerne i forbindelse med ferie osv, men følelsene er på ingen måte så sterke som de var, og er altså håndterbare. 

Jeg ønsker deg lykke til. Du greier dette. Selv hadde jeg 5 forsøk før jeg greide å kutte helt, så vær forberedt på at man kan få «tilbakefall». Det er tross alt bortimot en avhengighet. 
 

 

Anonymkode: 13120...bf4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var hektet selv. Mannen var gift, og selv om han sa at han elsket meg så var han allikevel uærlig. Han løy om det meste, og det viste seg etter hvert at han hadde flere elskerinner. Jeg måtte blokker fyren både her og der, og jeg har aldri hørt fra han siden. Dette var sikkert 1,5 år siden. Jeg trodde jeg skulle dø av sorg den første tiden, men jeg passet på så jeg holdt meg i aktivitet hele tiden. På det viset slapp jeg å tenke så mye.

I dag går alt veldig bra. De få gangene jeg tenker på han, er når jeg har god tid, gjerne i forbindelse med ferie osv, men følelsene er på ingen måte så sterke som de var, og er altså håndterbare. 

Jeg ønsker deg lykke til. Du greier dette. Selv hadde jeg 5 forsøk før jeg greide å kutte helt, så vær forberedt på at man kan få «tilbakefall». Det er tross alt bortimot en avhengighet. 
 

 

Anonymkode: 13120...bf4

Ts .. takk for svar. Har hatt 2-3 tilbakefall allerede så nå må jeg tenke på det som har gjort meg så lei meg så ofte og fokusere på det og vet på andre siden er ett bedre liv i vente. Problemet er korona så er nødt til å finne på så mye mer alene. Men jobben min er jeg glad i nå. Den gjør at jeg må tenke på noe annet. 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts .. takk for svar. Har hatt 2-3 tilbakefall allerede så nå må jeg tenke på det som har gjort meg så lei meg så ofte og fokusere på det og vet på andre siden er ett bedre liv i vente. Problemet er korona så er nødt til å finne på så mye mer alene. Men jobben min er jeg glad i nå. Den gjør at jeg må tenke på noe annet. 

Anonymkode: db1cf...832

Stå på ts dette greier du! Er som å slutte å røyke eller drikke eller noe,  det er bare en avhengighet. Jeg fikk nesten sjokk over hvor GODT ting kan være når jeg traff kjæresten jeg har nå, 2 år etter at jeg forlot hekten. Jeg ser at jeg fikk lite og ingenting fra han som hektet, de holder deg i livet på håpet og luft, du får ingeting konkret. 

Klem.

Synes du skal komme hit og skrive ned tankene og følelsene dine om du blir sittende alene uten noe å gjøre. ❤

Anonymkode: 470bc...345

[AnonymBruker]

Ts... jeg bestemte meg i går. Jeg skrev ett åpenhjertig og ærlig mld til han der jeg fikk satt ord på alt jeg tenkte å følte ut fra mitt ståsted. Uten å beskylde han for noe. Bare prøvde enkelt å forklare hekt. Alt jeg har satt pris på med han men og poengtert ting som har gjort ting verre for meg. Og at eneste måten jeg kan komme meg ut av dette er å kutte kontakten. Egentlig spiller det ingen rolle om han leser det eller ikke men det hjalp for meg å få skrevet ned alt jeg sitter inne med av følelser på godt og vondt. Deretter slettet jeg kontoen min på WhatsApp og blokkerte han på badoo og blokkerte mobil nummer. Jeg ba og om at vi måtte være greie med hverandre hvis vi tilfeldig møtes for det vil skje da vi bor på samme sted. Så i dag kjennes det helt stille ut og så langt går det greit. Håper helgene alene måtte gå bra og uten for alt stort savn. Men jeg har gjort det mer skikkelig denne gangen... enn de to forrige gangene da jeg fikk tilbakefall. Hadde fritids aktivitetene jeg har meldt meg på bare gått som normalt så hadde jeg fått annet å tenke på. Faans korona. Men samtidig litt alene nå har jeg sikkert godt av. Ut å gå og gjøre ting for meg selv bare. Se på serier, lage god mat. Skrive på kg😊. Så håper det vil gå lettere denne gangen. 
takk til deg over så fint å se du fant noe som kjentes bedre ut enn hektet❤️

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

Dag 1:

Første dag unnagjort. Klapp på skuldra. Det gikk greit. Men i går kveld tenkte jeg mye på han og det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges og. Da er det å minne på seg selv all dritten en har tålt fra denne personen i så lang tid. Jeg tror ikke han har gjort det bevisst. Men han har mange baller i luften og egentlig rota til sitt eget liv rimelig godt. Med 2 ekser og 3 barn. Og bor i samme hus som sin siste eks. Hadde jo tusen  spørsmål. Jeg stilte noen av dem i avskjedsbrevet. Blant annet... dette med å bo med en eks. Greit at man er venner når man har barn sammen men skal de aldri finne seg noen nye? Skal de bo slik resten av livet? Har de sex sammen fortsatt? Spørsmål jeg aldri vil få svar på men det var godt å få dem ned på papiret for de har gnagd. 

I går kveld holdt jeg meg opptatt med serie på tv til Chrom cast'en ikke ville mer så ble det chatting. Spiste alt for mye til middag. Egentlig grei første dag. Vet det er verre de som kommer. buhuu... men en liten oppdatering. Kommer nok til å skrive mye i begynnelsen og så håper jeg det avtar etter hvert. 

Ts.

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

På 5.11.2020 den 15.20, AnonymBruker skrev:

En dag slo det meg at jeg vil ha og jeg fortjener bedre. Jeg så oppførselen hans for det det var. Jeg så hvordan han faktisk var, og at jeg jaget smulene han nå og da kastet ut. Jeg sluttet å finne forklaringer på oppførselen hans, jeg sluttet å se hva jeg ville se. Så tittet jeg på ham med åpne øyne. En patetisk liten mann som bare kan få kvinner til å falle for ham hvis han manipulerer og hekter, en mann som ikke har noen ordentlige verdier og er emosjonellt helt utilgjengelig. 

Jeg avbrøt ikke der og da, jeg bare endret meg og begynte å oppføre meg som om vi var i det forholdet han påstod vi var i, haha han GHOSTED meg 1 uke senere! 

Anonymkode: 470bc...345

Jeg håper jeg kommer der, der jeg virkelig bare SER at dette bare er en patetisk liten mann og at jeg rett og slett ikke bryr meg.

For meg er det mye at JEG ikke vil gi slipp, så da sitter jeg og holder fast på noe som ikke er der og som heller ikke vil bli noe. Rar greie, egentlig har jeg ok med selvtillitt og bein i nesen, med med han her - så er det visst helt forsvunne. 

Han gir meg akkurat den lille dosen av oppmerksomhet som gjør at jeg har blitt værende. Og jeg "stoler" innemellom på det han sier, bare fordi en vil... Men så kommer tankene.. Er han egentlig med andre... En kjenner seg til dels manipulert, fordi han benekter alt.

Det rare er, at om jeg egentlig VIL være i et forhold med han. Tja.. Det vet jeg ikke helt. Har lest mye om ego tanker på nettet. At det er mitt sterke ego, som VIL at han skal like meg. Når det er sagt, så er det ikke sånn at jeg forventer alle skal forelske seg i meg ellers blir jeg knust.

Men jeg stiller meg stadig spørsmål... hva positivt gir dette meg? Det er ikke så mye faktisk.

På en måte kjenner jeg etter hvert litt skamfølelse av å bruke så mye energi på han. Jeg har forsøkt flere ganger å gå videre. Men nå.. nå er det helt nødvendig.

Lærdom av dette er at jeg IKKE skal knytte meg emosjonelt så raskt. Jeg skal avslutte og gå videre om jeg ser det er ting jeg ikke liker eller at vi har ulike forventninger til forhold / relasjon. 

TS, hvordan går det med deg?

Anonymkode: 5c609...931

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper jeg kommer der, der jeg virkelig bare SER at dette bare er en patetisk liten mann og at jeg rett og slett ikke bryr meg.

For meg er det mye at JEG ikke vil gi slipp, så da sitter jeg og holder fast på noe som ikke er der og som heller ikke vil bli noe. Rar greie, egentlig har jeg ok med selvtillitt og bein i nesen, med med han her - så er det visst helt forsvunne. 

Han gir meg akkurat den lille dosen av oppmerksomhet som gjør at jeg har blitt værende. Og jeg "stoler" innemellom på det han sier, bare fordi en vil... Men så kommer tankene.. Er han egentlig med andre... En kjenner seg til dels manipulert, fordi han benekter alt.

Det rare er, at om jeg egentlig VIL være i et forhold med han. Tja.. Det vet jeg ikke helt. Har lest mye om ego tanker på nettet. At det er mitt sterke ego, som VIL at han skal like meg. Når det er sagt, så er det ikke sånn at jeg forventer alle skal forelske seg i meg ellers blir jeg knust.

Men jeg stiller meg stadig spørsmål... hva positivt gir dette meg? Det er ikke så mye faktisk.

På en måte kjenner jeg etter hvert litt skamfølelse av å bruke så mye energi på han. Jeg har forsøkt flere ganger å gå videre. Men nå.. nå er det helt nødvendig.

Lærdom av dette er at jeg IKKE skal knytte meg emosjonelt så raskt. Jeg skal avslutte og gå videre om jeg ser det er ting jeg ikke liker eller at vi har ulike forventninger til forhold / relasjon. 

TS, hvordan går det med deg?

Anonymkode: 5c609...931

Dag 3. Det du skriver du over her som jeg uthevet. Det er viktig. Det er ikke han som er problemet. Det er meg. Mulig har det med vår oppvekst? I flg Sissel Gran er det nok det. Noe en ikke får gjort så mye med nå når man har levd halve livet. Det jeg tror har gjort utslaget for meg er at jeg aldri har fått de jeg har vært forelsket i opp igjennom livet. Denne gangen kom jeg ett steg videre jeg fikk tid sammen med den jeg var forelsket i. Jeg fikk muligheten til å ta på dem og komme dem så nært som jeg aldri har gjort før.  Og klart man ønsker å tviholde på noe sånt. I tillegg følte jeg så sterkt at dette her var noe helt spesielt. Det føltes som kroppen gnistret hver gang han var i nærheten. Jeg skalv hver gang i hans nærhet. Det har jeg aldri i mitt liv opplevd med noen annen mann. Det ble veldig spesielt for meg dette her. Derfor ble jeg også mer stuck. 

Men dagene går jo fremover. I går og idag har det gått sånn nogenlunde..noen tårer har det vært men det er helt greit. Jeg prøver å overbevise meg selv om at uansett hva jeg føler så er det helt greit. Dette er en sorgprosess. Jeg må igjennom det. Jeg har gått 5 km turer og sett på tv og gjort dagligdagse ting men samtidig prøvd å hvile for jeg  var oppe hver dag forrige uke kl 4 og 5. Det tok på. Denne uka skal jeg jobbe kveld så da blir det litt kortere dager og i tillegg til helgen men da slipper jeg unna nattvakter. Nå er vi alle bedt om å holde oss unna andre mennesker så slik sett er det jo gangske likt for alle. Setter pris på at jeg kan skrive litt her. Det hjelper.

ts.

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dag 3. Det du skriver du over her som jeg uthevet. Det er viktig. Det er ikke han som er problemet. Det er meg. Mulig har det med vår oppvekst? I flg Sissel Gran er det nok det. Noe en ikke får gjort så mye med nå når man har levd halve livet. Det jeg tror har gjort utslaget for meg er at jeg aldri har fått de jeg har vært forelsket i opp igjennom livet. Denne gangen kom jeg ett steg videre jeg fikk tid sammen med den jeg var forelsket i. Jeg fikk muligheten til å ta på dem og komme dem så nært som jeg aldri har gjort før.  Og klart man ønsker å tviholde på noe sånt. I tillegg følte jeg så sterkt at dette her var noe helt spesielt. Det føltes som kroppen gnistret hver gang han var i nærheten. Jeg skalv hver gang i hans nærhet. Det har jeg aldri i mitt liv opplevd med noen annen mann. Det ble veldig spesielt for meg dette her. Derfor ble jeg også mer stuck. 

Men dagene går jo fremover. I går og idag har det gått sånn nogenlunde..noen tårer har det vært men det er helt greit. Jeg prøver å overbevise meg selv om at uansett hva jeg føler så er det helt greit. Dette er en sorgprosess. Jeg må igjennom det. Jeg har gått 5 km turer og sett på tv og gjort dagligdagse ting men samtidig prøvd å hvile for jeg  var oppe hver dag forrige uke kl 4 og 5. Det tok på. Denne uka skal jeg jobbe kveld så da blir det litt kortere dager og i tillegg til helgen men da slipper jeg unna nattvakter. Nå er vi alle bedt om å holde oss unna andre mennesker så slik sett er det jo gangske likt for alle. Setter pris på at jeg kan skrive litt her. Det hjelper.

ts.

Anonymkode: db1cf...832

Jeg er den som skreiv innlegget du siterte like over her. Er fint å se at dagene går fremover og at du også gjør ting, selv om det er vondt også.

For meg er det nok ikke ting i barndommen. Men jeg brukte mye tid på å avslutte forholdet med min x og når jeg etterhvert traff han "nye" så kjentes det så utrolig godt å le og ha det fint med en mann, en jeg ble veldig tiltrukket av. Tenker det nok kan være mer den følelsen jeg kanskje ønsker, mer enn selve han.

I dag har jeg lest en artikkel om en som ble anbefalt lenger opp i tråde tråden om Natalie Lue. Står jo mye om hvordan komme seg ut av sånne relasjoner og hovedkonseptet er å blokker og gå videre. Jeg har vel kjent en stor motvilje til det. Så jeg leste artikkelen som het The get out plan og det kjente jeg var mer for meg.

Poenget er å sakte men sikkert trekke seg tilbake. Det vil kreve en del av meg og det var også anbefalt å skrive en dagbok underveis om det var ting som kunne trigge. Også må en slutte å involvere seg og ingen forklaring.

Poenget... er at det skapes en distanse som gjør at en vil se det hele på en mer objektiv måte, etterhvert vil det hele ikke kjennes så viktig. Kjenner meg veldig motivert til dette. Viktige for meg er å ta makten tilbake til meg selv. 

Jeg må være forberedt på at han kan etterhvert spørre om hva som skjer osv, så det gjelder å ha en plan for det om så skulle skje. Men tror det beste er å bare spille uforstående til det. Bruke samme taktikk som han og så IKKKKKE spørre eller kommentere noe om han, dvs noe som kan starte en diskusjon.

 

Anonymkode: 5c609...931

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den som skreiv innlegget du siterte like over her. Er fint å se at dagene går fremover og at du også gjør ting, selv om det er vondt også.

For meg er det nok ikke ting i barndommen. Men jeg brukte mye tid på å avslutte forholdet med min x og når jeg etterhvert traff han "nye" så kjentes det så utrolig godt å le og ha det fint med en mann, en jeg ble veldig tiltrukket av. Tenker det nok kan være mer den følelsen jeg kanskje ønsker, mer enn selve han.

I dag har jeg lest en artikkel om en som ble anbefalt lenger opp i tråde tråden om Natalie Lue. Står jo mye om hvordan komme seg ut av sånne relasjoner og hovedkonseptet er å blokker og gå videre. Jeg har vel kjent en stor motvilje til det. Så jeg leste artikkelen som het The get out plan og det kjente jeg var mer for meg.

Poenget er å sakte men sikkert trekke seg tilbake. Det vil kreve en del av meg og det var også anbefalt å skrive en dagbok underveis om det var ting som kunne trigge. Også må en slutte å involvere seg og ingen forklaring.

Poenget... er at det skapes en distanse som gjør at en vil se det hele på en mer objektiv måte, etterhvert vil det hele ikke kjennes så viktig. Kjenner meg veldig motivert til dette. Viktige for meg er å ta makten tilbake til meg selv. 

Jeg må være forberedt på at han kan etterhvert spørre om hva som skjer osv, så det gjelder å ha en plan for det om så skulle skje. Men tror det beste er å bare spille uforstående til det. Bruke samme taktikk som han og så IKKKKKE spørre eller kommentere noe om han, dvs noe som kan starte en diskusjon.

 

Anonymkode: 5c609...931

Akkurat det der var sånn jeg har tenkt 2-3 ganger før at jeg likte ikke tanken på å plutselig blokkere når vi hadde delt det vi hadde delt. Syns det er kaldt. Og som du sier de tar kontakt og da sprakk jeg hver gang. Og har blokkert han 2 ganger før men ikke slettet kontoen. Og så ble savnet for stort og så tok jeg han inn igjen. Da hadde jeg jo tapt allerede. Og trodde jo at nå hadde ting endret seg. Det hadde det jo ikke. Han var jo like fraværende. Og jeg like skuffet. Jeg håper dette vil funke for deg, men det gjorde ikke det for meg. 

Grunnen til at jeg valgte å skrive ett åpenthjertig melding var bare for å få satt ord på hvordan JEG har det for en gang skyld. Bestandig vært fokusert på hvordan han har det. Det er første skiftet og begynne å tenke på hva jeg trenger. Og få skrive ned det jeg ville si og få sendt det var bra. En ting til. Jeg traff han 3 uker siden ved en tilfeldighet og ble så vi satt i min bil og drakk kaffe og da jeg skulle dra tar han tak i meg og gir meg en klem og ett kyss.  Det gir jo helt forferdelige mixed signals. Men etterpå ble han like fjern online. Forut for dette kysset, ett par dager før så var han langt unna på jobb og det var da han pleide å skrive til meg når han ikke var her vi bor begge to. Og han spurte om jeg hadde truffet noen. Det hadde jeg. En jeg ville møte flere ganger. Tenker den handlingen der var nok mer for å demonstrere for å få meg til å holde meg til hektet og ikke noen nye.  Selv om han sa at han likte at jeg traff andre. 

Det funket jo selvsagt ikke med en nye. Det var ingen kjemi og ikke min type egentlig. I tillegg sammenlignet jeg alle jeg møtte de siste månedene med hektet og dermed ble ingen bra nok. Jeg tydde til dating for å prøve å møte noen nye som kunne få mine tanker over på noen andre, men det gikk ikke. Så nå sto jeg igjen med denne metoden. Ja jeg har troa på at dette skal funke. Ja du må ha planen klar for hvordan håndtere når han tar kontakt igjen. Jeg har ikke funnet noe taktikk enda hvordan takle hvis jeg treffer han tilfeldig ute. Men mest sannsynelig holde meg inni bilen til han har dratt hvis jeg skal hente meg kaffe f.eks. Er på sånne steder jeg møter han. Skulle jeg treffe han vil jeg bare si hei og smile og gå videre. Regner med han ikke vil gjøre noe mer ut av det han heller. 

Du må gjerne skrive her du som skrev over her. Plass til flere. Takk for tips til den bloggen jeg var inne der men syns den virket så rotete så jeg fant lissom ikke noe som passet for meg. 

ts.

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

TS... dag 5...

Dagene går og bra er det. Det går fortsatt egentlig veldig greit. Er en og annen tid det kan føles sårt og leit og man sørger over å ha mistet noe. Men samtidig minner meg på alt som ikke var greit og se hele opplegget med øyne utenifra så blir det ganske klart egentlig. Han var aldri interessert nok. Bare min egen fantasi som klarte å villede meg til å tro noe annet når jeg ville så gjerne at det skulle være akkurat det. For han var det sikkert ingen forskjell. Jeg jobber kvelder denne uka så dagene bruker jeg til å se på serie og gå tur. Det gjør det nok enklere og kondisen blir bedre håper jeg. I tillegg er det null sjanse for å møte på han så lenge jeg jobber kveld så jeg føler jeg kan slappe av i forhold til det. Jeg ser at tiden er min venn her. Dager blir uker og uker blir måneder så håper jeg dette her er forbi for godt. At jeg da kan se mot nye muligheter og ja lærer av min feil og aldri gå med på noe fwb eller ff opplegg. Det funker ikke for mitt hode og kropp helt klart. Noe sånt vil jeg aldri havne oppi igjen. Neste gang håper jeg at jeg blir forelsket i noen som også liker meg like godt. Det hadde vært fint. Redselen for å aldri finne noen og gå inn i alderdommen som alene er heldigvis borte. Det var og en frykt som gjorde at jeg tviholdte på dette lille halmstrået jeg hadde. Dette er ting jeg ikke rår meg har jeg innsett og det som skjer det skjer. Bare prøve å ha det best mulig med seg selv er vel cluet. 

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

1 uke. 

Det er en milestone. Fått unna 1 uke. Jeg har vært flink. Men nå savner jeg han helt forferdelig og tør ikke tenke på hvordan det blir om 2-3 uker. Men samtidig er jeg stø på at å ta kontakt nå ville ødelegge for meg selv og alt dette motet og viljestyrken jeg har bygd opp til å skulle klare dette ville bli revet bort på flekken og jeg hadde vært tilbake til start. Så det skjer ikke. I tillegg vet jo at han ikke bryr seg så og gi lyd fra seg vil bare gi han grunn til å tenke at .. ha ha. som jeg skjønte hun klarte ikke det og jeg har fortsatt makta og kan fortsette som før. 

Det er verst når jeg har lagt meg på kvelden eller når jeg sitter hjemme alene på dagtid. Pga korona har jeg nesten ikke jobb heller og begynner å bli litt redd for å bli permitert. Det er det siste jeg trenger nå. Når jeg trenger å ha noe å fylle dagene med. Samtidig har jeg lest nok og hørt nok om hekting at det er sånn det føles når man er avhengig av noe. Så ja det er bare å innse at sånn blir det en stund fremover med savn og tankespinn. Men være flink på å tenke at det er ok det.  Lov å sørge, savne, tenke , ha lyst til. Men under alle omstendigheter ikke ta kontakt.  Det er mantraet mitt. 

Har lest en del og har jo innsett at han jeg er så hekta på er en følelsesmessig utilgjengelig mann. En slik mann har visse tegn med seg som jeg syns stemmer utrolig godt på mitt hekt. Kan nevne noen:

De holder deg på en arms lengde, du får ikke vite noe om livet dems. Det blir som ett puslespill man får en brikke her og en brikke der og etter som tiden går blir bildet større og større og det jo mer enn en gang at ting har vist seg å være helt anderledes enn det jeg trodde med han.

De holder deg på fysisk avstand. Dvs ghoster og  svarer sent på meldinger, men tar kontakt når det passer dem. Dette har vært en rød tråd. 

De snakker aldri om følelser skulle noe komme inn på det så slår de det bort med humor eller sarkasme. Dette stemmer bra for min del . 

De liker fysisk nærhet men ikke følelsesmessig nærhet. Dette stemmer også. 

Han investerer ikke noe i forholdet utenom å ta kontakt nå og da. Bare i begynnelsen. Til man er godt hektet.  

Men hvis dette er saken at han er slik. Så kan man jo spørre seg hvorfor er han slik ? 

Jeg tolker det jo til at han har hatt dårlig eller rett og slett fæle opplevelser før fra forhold. Det kan være ting i fortiden som jeg ikke vet noe om som har gjort han til denne litt iskalde personen på en måte. Det som var med min var at når vi møttes face to face så var han verdens hyggeligste og jeg følte at han virkelig satte pris på å treffe meg. Han lyste opp når han så meg. Ga meg uoppfordret klemmer og noen ganger ett kyss. Men så fort vi skiltes og bare hadde online kommunikasjon funket ingenting.  Da ble han en helt annen person. 

Mulig jeg lurer meg selv men jeg tror nå fortsatt at jeg betydde noe... men kan hende jeg tar feil. Det mangler bare 3 mnd på at vi har hatt kontakt i 2 år. Det er ganske lenge i en sånn greie. Jeg føler også litt som jeg taper, når jeg tenker mye på han når jeg skal prøve å glemme han eller i hvertfall få han på en slik avstand at jeg kan drikke en kopp kaffe med han uten at jeg ønsker noe mer. Det er dit jeg ønsker å komme. Dette er mest for å klare å takle det å møte han fysisk som kommer til å skje ved tilfeldigheter og da vil jeg være i stand til å takle det på en måte som er best for meg. 

Jeg tenker jo mye på om jeg streifer hans tanker, det er vel en naturlig tanke å ha vil jeg tro at jeg tenker sånn. En ønsker jo at de skal savne en og innse hva de har mistet også videre men som sagt de er følelsesmessig utilgjengelig så de kan nok savne men ikke noe mer enn det. 

Hvor lenge skal jeg holde på med dette her? Sånn i utgangspunktet så jeg for meg ca 3 mnd'er dvs...januar februar... det kommer helt an hvordan det føles da. Det er ekstra tungt nå da når man går inn i sånn ei mørk tid og isolasjon på alle bauger og kanter pga korona. Det er gjør ikke ting akkurat enklere for min del. Så ja hvordan skal en klare å holde motivasjonen oppe? Må vel ta 1 dag i gang i gangen. 

Ser på pick a card osv ...sikkert bare tull men litt trøst er det i det og da.særlig hvis det stemmer med det jeg har tenkt..ha ha ha

Jeg skal holde ut... har troa fortsatt. 

ts

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

På 12.11.2020 den 12.25, AnonymBruker skrev:

Jeg skal holde ut... har troa fortsatt. 

ts

Anonymkode: db1cf...832

Hei TS, så flott å lese at du holder troen oppe. 😊 Du har blokkert han, sånn at han ikke kan kontakte deg?

Jeg er den som skreiv litt lenger oppe om «get out plan». Det går opp og ned, jeg holder avstand, dvs kontakter han minimalt. Han spurte om å treffes for noen dager siden, han ble overrasket når jeg sa nei, at jeg ikke kunne. 😉

Må si jeg kjenner igjen veldig mye av det du skriver.  Følelsesmessig utilgjengelig, blir holdt på en arms lengde… Vi har hatt mye kontakt, nesten daglige snap, bilde, «hva gjør du, hvordan har du det, hvordan går det med barna… osv.. «Jeg har følt han har brydd seg, mer enn hva han egentlig gjør, antagelig fordi det er noe jeg har ville holdt fast på, men han deler jo ikke særlig om seg selv. Det er jo jeg som har delt med han.

Nå… føler jeg han har distansert seg…. Jeg har spurt om det er andre…. Noe han benekter. Jeg har spurt han om det tidligere også og alltid det samme, benekter det. Men det er tvil der… noe som innimellom holder på å spise meg opp. For meg er det viktig – uansett hvilke relasjon en har, ærlighet og at en ikke fører meg bak lyset. Det er vel en større greie for meg, mer enn selve HAN. Å reagere emosjonelt er noe jeg jobber med – å ikke gjøre. Klart en burde ha avsluttet for lengst.

Jeg er fortsatt klar på – ovenfor meg selv – at jeg MÅ distansere meg helt ang han. Jeg må ta meg sammen kjenner jeg, når tankene spinner, slutte å plage meg med det. Og når en tenker helt logisk på det…. Hvorfor skal vi bruke VÅR tid og energi på tenking og grubling på en som ikke gjengjelder.

Anonymkode: 5c609...931

[Skriblerinna]

På 5.11.2020 den 15.54, AnonymBruker skrev:

Har hørt hele lydboka men syns det ble vanskellig  alikevel. Men tenker at å skrive ned tanker og følelser etterhvert som en går igjennom det må være bra. Tenkte og å sende ett åpenhjertig og bånn ærlig melding om at jeg er hekta og sliter og forklare hva dvs og at jeg er nødt til å blokke og slette. Jeg vil komme dit at jeg kan se på ham uten å føle noe ekstra. Være hyggelig når vi tilfeldig møtes uten å legge noe mer i det. Er bare tanker jeg har ikke lagt noe strategi. Tenkte jeg skulle få ideer her og ikke minst inspirasjon. Jeg vet ikke bare hvor skal jeg søke støtte når det butter i mot som verst. Der trenger jeg ideer. 
Ts

Anonymkode: db1cf...832

Jeg syns ikke du skal involvere vedkommende i prosessen. Jeg tror det er hektet som snakker når du tror det vil hjelpe. Hektet vil du skal tro dette handler om den du er hekta på, men du må fokusere på deg selv når du skal helbrede denne «skaden». Du skylder ingen andre noen forklaring heller. 

[Skriblerinna]

2 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Jeg syns ikke du skal involvere vedkommende i prosessen. Jeg tror det er hektet som snakker når du tror det vil hjelpe. Hektet vil du skal tro dette handler om den du er hekta på, men du må fokusere på deg selv når du skal helbrede denne «skaden». Du skylder ingen andre noen forklaring heller. 

Oops, beklager, jeg leste bare første side før jeg svarte, ser nå at du allerede har gjort dette. Det trenger ikke være feil, du har din egen prosess! Ønsker for deg at du blir fri igjen! ❤️

[AnonymBruker]

På 5.11.2020 den 11.35, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan gjorde du det?

Hvordan holdt du ut?

Hvor lang tid tok det? 
 

Har det gått bra i ettertid?

Anonymkode: db1cf...832

Det tok litt tid, ca et halvt år der jeg trakk meg litt tilbake og håpet at ting skulle endre seg og det ble vist litt mer initiativ fra hennes side, det skjedde ikke. Da satte jeg et punkt der jeg fikk nok. Møtte henne og bare avsluttet det. Så kuttet jeg all kommunikasjon videre. Datet andre og traff en dame som er mye mer engasjert og vil treffes. Verre var det faktisk ikke. Har lært av det nå, og det kommer aldri til og skje igjen at jeg er sammen med noen som ikke viser interesse tilbake minst like mye som jeg gir andre veien. Da bare avslutter jeg ansikt til ansikt og går videre.

Alt er bedre en og bli hektet av en annen person, bryt ut av det med en gang er mitt råd til de som er der.

Anonymkode: e4202...b40

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tok litt tid, ca et halvt år der jeg trakk meg litt tilbake og håpet at ting skulle endre seg og det ble vist litt mer initiativ fra hennes side, det skjedde ikke. Da satte jeg et punkt der jeg fikk nok. Møtte henne og bare avsluttet det. Så kuttet jeg all kommunikasjon videre. Datet andre og traff en dame som er mye mer engasjert og vil treffes. Verre var det faktisk ikke. Har lært av det nå, og det kommer aldri til og skje igjen at jeg er sammen med noen som ikke viser interesse tilbake minst like mye som jeg gir andre veien. Da bare avslutter jeg ansikt til ansikt og går videre.

Alt er bedre en og bli hektet av en annen person, bryt ut av det med en gang er mitt råd til de som er der.

Anonymkode: e4202...b40

Oppløftende å lese innlegget ditt. 😊

Ble du mindre engasjert i henne når du trakk deg litt unna?  Og forsøkte hun å kontakte deg etter du avsluttet? Det er det som er min plan, trekke meg litt unna og ikke reagere til noe sånn at til slutt er det bare helt ok å bare bryte sirkelen.

Ja, må også si at jeg har lært mye om dette, tross alt. 

Anonymkode: 5c609...931

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 12.37, AnonymBruker skrev:

Hei TS, så flott å lese at du holder troen oppe. 😊 Du har blokkert han, sånn at han ikke kan kontakte deg?

Jeg er den som skreiv litt lenger oppe om «get out plan». Det går opp og ned, jeg holder avstand, dvs kontakter han minimalt. Han spurte om å treffes for noen dager siden, han ble overrasket når jeg sa nei, at jeg ikke kunne. 😉

Må si jeg kjenner igjen veldig mye av det du skriver.  Følelsesmessig utilgjengelig, blir holdt på en arms lengde… Vi har hatt mye kontakt, nesten daglige snap, bilde, «hva gjør du, hvordan har du det, hvordan går det med barna… osv.. «Jeg har følt han har brydd seg, mer enn hva han egentlig gjør, antagelig fordi det er noe jeg har ville holdt fast på, men han deler jo ikke særlig om seg selv. Det er jo jeg som har delt med han.

Nå… føler jeg han har distansert seg…. Jeg har spurt om det er andre…. Noe han benekter. Jeg har spurt han om det tidligere også og alltid det samme, benekter det. Men det er tvil der… noe som innimellom holder på å spise meg opp. For meg er det viktig – uansett hvilke relasjon en har, ærlighet og at en ikke fører meg bak lyset. Det er vel en større greie for meg, mer enn selve HAN. Å reagere emosjonelt er noe jeg jobber med – å ikke gjøre. Klart en burde ha avsluttet for lengst.

Jeg er fortsatt klar på – ovenfor meg selv – at jeg MÅ distansere meg helt ang han. Jeg må ta meg sammen kjenner jeg, når tankene spinner, slutte å plage meg med det. Og når en tenker helt logisk på det…. Hvorfor skal vi bruke VÅR tid og energi på tenking og grubling på en som ikke gjengjelder.

Anonymkode: 5c609...931

Ts. 

Det der høres veldig slitsomt ut. Men du skal klappe deg sjøl på skuldra for at du sa nei. For de tar deg for gitt at du bestandig er der. De trenger ikke løfte en finger fordi du er der .Det er når du ikke er der at de begynner å røre på seg og kanskje begynner å ta kontakt mer for å finne ut hva du driver med. 

Ja jeg har blokkert min over alt. Men uansett hvor mye du blokkerer noen så kan folk alltids finne deg. I mitt tilfelle så bor jeg ca 4 km unna han så er jo ingen sak for han å dukke opp på døra hvis han virkelig vil. Men han gjør ikke det pga brevet jeg skrev at jeg må kutte kontakten for min egen del i hvertfall for en god stund fremover. Og egentlig... kanskje er han glad til at jeg er ute av bildet. En vet jo aldri. Er jo bare for seg selv at man tror man er så uerstattelig at de vil bry seg. Er ikke sikkert de bryr seg en døyt. Værst er å ikke vite hva de tenker... ha ha ha..skulle vært tankeleser..hadde en sett at de var glade for at man var borte hadde det jo gjort saken enda lettere. Men det vet man ikke. 

Jeg syns det går egentlig ganske greit igjen nå. Jeg føler mer på en litt frykt nå. At det er skummelt å skulle ta kontakt igjen... så det gjør det jo enda enklere å holde seg unna. 

Jeg snakker jo med andre menn online, men jeg er jo blitt livredd for å bli betatt i noen igjen. Jeg blir lett betatt hvis det er noen jeg virkelig liker og vil ikke borti en slik mann igjen. Samtidig står det jo ikke på tilbud om ett forhold kun basert på sex og mange av de er utrolig kjekke mannfolk, jeg kan jo ikke gjør det. Jeg hadde blitt forelsket i sånne så jeg kan bare ikke. Så alternativet er enkelt. Vær single.  Kjedelig men sant.  

Høres jo ut som han din har brydd seg mer enn hva min har gjort da. Han spurte nå i det minste hvordan du har det? 

Det var sjelden kost fra han her, med mindre vi møttes da. Da var han jo som en sol og lo og fleipet med meg.  Han vet det mest om meg da jeg er mer en åpen type. Men han har jeg måttet finne ut litt etter litt. Og trodde jeg tok han i løgn en gang. Mulig det var det men fortsatt usikker om at han bor med ene eks'en sin. Jeg stusset da jeg fant ett damenavn på samme adresse som han. Da sa jeg egentlig takk for meg. Men da kom han på bordet og ville forklare hvordan det hang i hop. Men fortsatt skjønner jeg ikke at to ekser bor sammen. Er det for barna's skyld da? Nei aldri skjønt. Og skal de bo slik resten av livet? Og hvorfor tenker jeg i det heletatt på det nå? Ingen vits. 

Ja ser den med grubling..har grublet noe utrolig mye for å finne ut hvordan ting henger sammen. Det skal kanskje bli godt å slippe den tenkingen.... håper det. 

Syns du har vær flink da. Det er bare å stå på. Jo mer tid som går jo enklere blir det. Husk tiden er din venn. 

 

 

Anonymkode: db1cf...832

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 13.10, Skriblerinna skrev:

Oops, beklager, jeg leste bare første side før jeg svarte, ser nå at du allerede har gjort dette. Det trenger ikke være feil, du har din egen prosess! Ønsker for deg at du blir fri igjen! ❤️

Ja for meg føltes det best å få sendt avgård en slik melding der jeg åpenhjertig sa hvordan jeg føler det og hvordan jeg har det og hvordan jeg ser ting. Det er mitt bildet og min virkelighet. Ikke hans...jeg driter egentlig i hans. Det var heller ikke interessant om han leste det eller ikke, det var en start for meg på denne prossessen. Og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Har ikke turt å lest brevet jeg skrev nå etterpå i tilfelle jeg da syns det var teit. Var riktig da. Før da jeg har prøvd dette her og han har vært borti det før at jeg har sendt litt mer følelses ladede meldinger men ingen som denne her men da har han svart og jeg har sittet igjen med følelsen av at det er jeg som er dum og det er min feil og endt opp med å be om unskyldning.  Denne gangen fikk han ikke sjansen til å svare. Jeg vil ikke se noe svar. Det var best for meg. Ja takk for lykke ønskninger jeg trenger de. So far so good..er så glad for hver dag som går der jeg ikke syns det er for ille. 

ts.

Anonymkode: db1cf...832