Forventer dere at...

[Gjest Gjest]

..barnløse venner barnesikrer hjemmet sitt når dere kommer på besøk til dem? Og at det er vertskapet som må passe på at ungene ikke raserer hele huset? Og at alt som står i barnets høyde er fritt frem for barnet å leke med? Og at om noe knuses så er det vertskapets feil - og kjefter på vertskapet fordi ungen kunne skadet seg?

Må bare få ut frustrasjon her!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[jomfrua]

Man forventer ikke noe.

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar. Men for å gjøre besøket lettere for alle parter så kan det jo være greit og rydde unna litt farlige ting da... slik at alle parter kanskje kan konsentrere seg litt om litt hyggelig prat og ikke sitte "i akt" under hele besøket

[Mette]

..barnløse venner barnesikrer hjemmet sitt når dere kommer på besøk til dem? Og at det er vertskapet som må passe på at ungene ikke raserer hele huset? Og at alt som står i barnets høyde er fritt frem for barnet å leke med? Og at om noe knuses så er det vertskapets feil - og kjefter på vertskapet fordi ungen kunne skadet seg?

Må bare få ut frustrasjon her!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

←

Nei, det er vi som er på besøk og skal ta hensyn

[Brunhilde]

Nei. Mitt barn er mitt ansvar. Så enkelt er det.

[LilleMy]

Nei, det har jeg aldri forventet der jeg går med mine barn - det er MITT ansvar. Men så har jeg aldri påstått noe annet heller.

[Gjest Embla s]

Selvfølgelig ikke! Men hvis jeg får besøk av et barn i alder 9mnd-2 år, sørger jeg også for å finne fram noe barnet kan se på/leke med, og jeg rydder unna ting i "strategisk høyde" som jeg er redd for (eller som barnet kan skade seg på). Jeg setter også noe foran trappen til kjellerstuen slik at vi voksne kan hygge oss uten å ha hjertet i halsen for at barnet skal trille ned trappen.

Det er ikke noe hyggelig hverken for foreldre eller vertsskap hvis hele besøket går med til at foreldrene må rive dyrebare vaser ut av hendene på den lille (og så små barn skjønner faktisk ikke bedre...).

Hvis man får besøk av noen med en hund, så lar man jo ikke et fristende biffstykke ligge i snutehøyde

[Far til 2]

Naturligvis kan en ikke overlate et slikt ansvar til andre.

Om en går i butikken, besøker en fornøyelsespark/dyrepark eller venner sammen med barnet, må det være foreldrene som tar ansvar.

Hvis ikke har en misforstått hva foreldreansvar er.

[Gjest lindas]

nei mine barn er som andre skriver før meg,mitt ansvar!!!

men jeg må innrømme at når jeg er hos besteforeldrene deres (på begge sider) syntes jeg at de godt kunne ta litt mer hensyn og rydde bort noe... så slipper besøket der å bli et evig mas på at det og det må ikke røres! dette er jo plasser som vi er oftere med barna også...

[Gjest Madeline]

Det er selvfølgelig foreldrenes ansvar å passe på barna sine.

[inar]

Sagt før.... men mine barn er mitt ansvar....

Men når jeg får besøk av andres barn, og de er små, rydder jeg litt unna.

[jubajuba]

Som også de andre sier...mitt barn er mitt ansvar. Ødelegger mitt barn noe på besøk hos andre er jeg ansvarlig for det... Såfremt ikke barnet har fått tildelt noe det ikke burde leke med.... Dette gjelder jo også hos meg... Min sønn hadde latt søskenbarnet sitt leke ved databordet hans...i trygghet om at det var ingen ting der han kunne ødelegge... uvitende om at den lille poden fant en sprit tusj i skuffen hans....grøss og gru...

Vi er alle ansvarlige for barna våre, til en viss grad. Er de i andre voksnes varetekt mener jeg det er den voksne som er ansvarlig. Som når lille Jens er hos dagmamma og hun forlater ham (2 år) med en kniv....hvorpå han ødelegger noe møbler og annet inventar.. Foreldrene hadde ikke sendt småtten ut med kniv om morran, ergo mener jeg at det er dagmamman som er ansvarlig.

Men på besøk hos andre er vi selv ansvarlige for våre barn.

[Thomasine]

Helt og holdent mitt/vårt ansvar som foreldre, men er vi invitert et sted med små barn regner jeg med at de rydder unna det verste slik at vi ikke behøver bruke all vår tid på å løpe etter f.eks en nysgjerrig 2-åring... Det blir i tilfelle ikke et veldig greit besøk... Det vil vel være i alles interesse at alle har det fint?! Jeg sier ikke at verten skal "shine" området, men å fjerne krystallen, dyre vaser og duppeditter er vel både i vertens og gjestenes interesse...

[Gjest Gjest]

Her er det ikke snakk om dyre ting som jeg er redd for. Jeg flytter også mye av tingene i barnas høyde, slik at de ikke skal fristes.

MEN: Jeg fjerner ikke innholdet i kjøkkenskuffer (og her ble det hysteri fordi det lå en kniv), tømmer ikke skuffer og skap, flytter ikke ut glassbordet mitt (og da må jeg forvente at det kommer hakk i det når ungen smeller glasset sitt i det), tar ikke vekk alle cd'ene fra stativet, fjerner ikke tv'en etc etc etc

Det jeg gjør er å lukke kjøkkendøren (men da er jeg så forbannet streng, hvorfor skal ikke ungene få gå inn dit? De er jo så nysgjerrige), spør om ungene kan sitte ved bordet og spise i stedet for å klisse leverpostei rundt overalt (faen heller, så streng jeg er), be ungene sitte ved bordet og drikke, slik at de ikke hiver glasset så det knuser fordi det var "feil" saft (og så få kjeft fordi jeg ikke fikk vekk alt glasskår - ungen kunne jo skjære seg), eller at jeg ikke lar ungene skru på og av stereoanlegget (på full guff).. Og masse mer...

Kan legge til at jeg er høygravid (2 uker til termin) og plaget med bekkenløsning, og da er det ikke så gøy å høre at "du bør faen meg skjerpe deg, håper du ikke er så jævlig streng mot din egen unge". Kan også legge til at dette bare gjelder en familie - har aldri opplevd noe slik med andres barn...

Tenkte først at det var meg som er hormonell, men nå er samboer fed-up... De ringte og inviterte seg selv på kaffe, og han sa de var hjertelig velkommen, men uten barn... Da kunne de naturligvis ikke. Nå braker vel helvete løs....

#frustrert trådstarter#

[LilleBille]

Mine barn er mitt ansvar - og mine barn fikk ikke herje vilt når vi var borte.

Og jeg mener også at jeg er i min fulle rett til å "oppdra" andres barn - hvis de ikke kan oppføre seg hjemme hos meg.

Det er klart jeg flytter unna litt spesielle ting - som for kan knuses etc.

Hos oss klatrer vi ikke i sofaen med sko på - vi sitter ved bordet og spiser - osv. I kjøkkenskuffene mine har ikke barn av gjester noe å gjøre. Hos oss tegner vi heller ikke på møbler/vegger etc. med "det som ligger på skrivebordet" - og jeg forventer at foreldrene sier fra - og stopper sånn oppførsel - hvis ikke gjør jeg det.

Men jeg har faktisk vært borte i en familie hvor foreldrene ikke gjorde noe - og ungene var totalt "utilsnakkendes" - og moren bare smilte litt "fårete" - når barna tok helt av og sa "jeg skjønner ikke hvorfor jeg får sånne kaosbarn jeg".. men korrigerte ingen ting

Det gikk så langt at ingen av vennene inviterte dem hjem på besøk - med barn (og de fikk beskjed om grunnen).

[Gjest Gjest]

Trådstarter: Nå fikk jeg meg en god latter, ikke meningen å le på din bekostning, men du skrev det så morsomt!

Du har helt rett, og du har nok hatt noen ordentlige troll på besøk. Lykke til med baby og bekkenløsning - du blir sikkert en strålende mor

[Gjest Madeline]

Trådstarter: Du er ikke for streng. Jeg synes tvert imot du høres veldig fornuftig ut. Lykke til med babyen du venter.

[Klips]

lag en mer informativ overskrift neste gang?

Såklart er mitt barn mitt ansvar, men dersom det er greit for den vi er på besøk hos, synes jeg det er fint om vedkommende sier fra om hvilke regler som gjelder der.

Hjemme hos oss er det lov for toåring å klatre opp på salongbordet, og sånn er det hos en del andre småbarnsforeldre jeg kjenner også, derfor reagerer jeg kanskje ikke i tide hvis ungen gjør det borte hos folk og jeg holder på å prate om noe (vel og merke hvis det ikke står noe knuselig der el.l.), rett og slett fordi jeg ikke har noen umiddelbar refleks om at dette er upassende oppførsel (kanskje er vi litt slepphendte hjemme).

ELLER det motsatte skjer, jeg prøver å passe på alt mulig, mye strengere enn hjemme, mens vertinnen kanskje egentlig ikke synes det er så nøye hun heller? Har hatt foreldre hjemme hos meg som har vært superpåpasselige på ungene sine, og jeg har tenkt "Er det så nøye da?" Kanskje vi alle hadde hygget oss mer hvis jeg tok ansvaret for å fortelle hva som var lov og ikke, utenom det helt opplagte?

Nå som jeg selv er vant til å gi min egen unge beskjeder hele tiden gjør jeg det automatisk med andres også, hvis de er hjemme hos meg, tenker ikke over at jeg ikke skulle ha rett til å oppdra andres unger i mitt hjem. Det er jo ikke de store grunnleggende problemene jeg går løs på heller, bare sånn "ikke klatre i bokhyllen, er du grei"

Endret 1. august 2005 av Klips

[Gjest Embla s]

Mine barn er mitt ansvar - og mine barn fikk ikke herje vilt når vi var borte.

Og jeg mener også at jeg er i min fulle rett til å "oppdra" andres barn - hvis de ikke kan oppføre seg hjemme hos meg.

Det er klart jeg flytter unna litt spesielle ting - som for kan knuses etc.

Hos oss klatrer vi ikke i sofaen med sko på - vi sitter ved bordet og spiser - osv.  I kjøkkenskuffene mine har ikke barn av gjester noe å gjøre.  Hos oss tegner vi heller ikke på møbler/vegger etc. med "det som ligger på skrivebordet" - og jeg forventer at foreldrene sier fra - og stopper sånn oppførsel - hvis ikke gjør jeg det.

Men jeg har faktisk vært borte i en familie hvor foreldrene ikke gjorde noe - og ungene var totalt "utilsnakkendes" - og moren bare smilte litt "fårete" - når barna tok helt av og sa "jeg skjønner ikke hvorfor jeg får sånne kaosbarn jeg".. men korrigerte ingen ting

Det gikk så langt at ingen av vennene inviterte dem hjem på besøk - med barn (og de fikk beskjed om grunnen).

←

Det avhenger jo litt av alder også da. Om en på 18 mnd finner en sprittusj, kan man ikke akkurat laste han for dårlig oppdragelse om han begynner å tegne med den.

Den familien du snakker om med de "kaosbarna" der moren ikke gjorde noe, men bare satt og smilte fåret, og som til slutt aldri ble invitert noe sted: Det er ikke noen enestående historie, det er mange som opplever det rundt omkring. Noen barn er ekstremt impulsive med voldsom energi, og med mindre foreldrene er ekstremt flinke (flinkere enn den gjengse foreldre med normalt aktive og ikke fullt så impulsive barn ofte er) blir det oftest som du beskriver det. Kanskje denne moren har gitt opp, kanskje hun har opplevd å kjefte og irettesette uten at det hjelper. joda, hun burde ta seg sammen siden hun har sånne unger, men det kan rett og slett hende hun er utslitt av å mase, kjefte og klage. Jeg kjenner en mor til et sånt barn. Hun priser seg lykkelig over at det eldste barnet hennes er snill, flink og veloppdragent, for hun føler at hun får stempel som dårlig mor som ikke har oppdragelse og kustus på barnet sitt. Det at eldste barnet er slikt et prakteksemplar, viser verden at kanskje er det ikke hennes oppdragelse det er noe i veien med...

Noen barn er langt lettere en andre å oppdra. Rett og slett. Det er verdt å ta med seg når man vurderer andres barn og andre foreldre.

[nusta]

Noen ganger kan løsningen være å kun dra på besøk uten unger. Eller være ærlig og si at alle (inkl ungene) slapper bedre av dersom dem som ikke har unger kommer på besøk i ungenes hjem. Da slipper man flytte på ting, og ungene trenger ikke måtte forholde seg til helt andre regler. Dessuten er det jo bare de første årene....før man vet ordet av det har ungene sluttet å pille på alt og å gå i andre sine skuffer. Da er de også store nok til å forstå at når man er på besøk hos andre, tar man av seg skoene, man klatrer ikke på bordet, man sitter fint når man spiser og man skjønner at det er dem som bor i huset som bestemmer hva som er lov og ikke lov i deres hjem.

Men det finnes dessverre noen som tar med seg små barn på besøk og forventer at ting skal legges til rette på alle plan. Da må man gi beskjed i forkant at slik er det ikke. Man kan flytte enkelte ting i strategisk høyde og slikt, men man kan ikke om-møblere hele huset bare fordi man får små barn på besøk.

Tror uansett det viktigste er å være ærlig og si det som det er....selv om det kan være vanskelig noen ganger.

[Emma3]

Hjelpe meg!!! Litt av eit besøk du har hatt. Mine barn er mitt ansvar, slik som fleire andre her har sagt.

Passa nokon min unge, forventa eg at at dei legg litt tilrett som å legge vekk lett tilgjengelige ting og passa barnet for eks. trappa.

Eg meinar barna kan lære seg, at dei ikkje treng å vere borti ALT, nokon ting som steroanlegg ol. må ikkje trykkast på. Vi har gjerne ein så kalla streng oppdragelse, men målet vårt er å skape eit trygt barn, som veit kor grensene går. Men det er jo vår oppdragelse....

Trur du blir ei god mamma eg, lykke til!