Forening for to foreldre

[Gjest Tule ikke i log]

Ok - enig i det - uttrykte meg kanskje klønete. Jeg syns det er rart at en forening som kaller seg foreningen TO foreldre, står på for bare EN av partene, det var poenget mitt. Ikke meningen å gjøre det til en kjønnsdebatt, de har vi jo nok av...

Et godt stykke igjen når det kommer til barn, som på andre områder, ja. Dette er vel det eneste området hvor likestillingen har et stykke igjen for mannens del...   Det er forøvrig et godt stykke igjen både FØR og etter eventuelt samlivsbrudd med tilhørende problematikk rundt omsorg/samvær. Både blant foreldre selv og blant arbeidsgiverne deres.....

←

hei

de står på for at det skal vere to foreldre, og hvem er det som har de dårligste rettighetene, jeg vet om noen foreldre som ble lurt på sykehuset til ikke og krysse av for delt foreldreansvar, de fikk hjelp av foreningen to foreldre slik at de fikk gjort om avtalen, moren var minst like ivrig på det, det er skremmende at enkelte kvinnelige pleiere og jordmødre har slike agendaer, der de vil ta fra far ansvaret og mener fedre er noe dritt kanskje basert på egne dårlige erfaringer

og om en mor har tat en større del av ansvaret hjemme så er det ikke sikkert at det er henne barna er mest knyttet til uansett det fins pappajenter pappagutter

syns det var fint med en mor her inne som sa at selv om hun hadde gjort mest mens de var sammen så skulle far likevel få ha like mye av omsorgen om de gikk fra verandre han var jo like mye forelder

det var jeg som skrev det andre gjeste innlegget og

hilsen

[Gjest Gjest]

Nemlig!

Men så lenge div personer innen det offentligfe etc "favoriserer" mor hjelper ikke kun det. Men det er et skritt på veien.

Ser f eks ikke noen grunn til at mange fedre der ute kan bruke MYE mer tid på sine barn før de er ett år gamle... Mange forstår jo heller ikke at den som er hjemme har det oftest mer slitsomt enn den som er på jobb.

←

Mathias...... fedre har mange rettigheter. Men problemet er at de fleste menn prioriterer ikke å benytte dem. Staten diskuterer nå å "tvinge" far hjem ..... låse en del av permisjonstiden til far.... hvis far ikke benytter den så - så mister en tiden.

[Far til 2]

...

Når mor har hovedomsorg og far er økonomisk forsørger mens man bor sammen, er det verken merkelig eller feil at det er slik også etter bruddet. *brannfakkel*

←

Som du sier i ditt innlegg er det ikke alle som prioriterer slik du beskriver.

Dessuten er prioriteringen ofte et valg foreldrene gjør i samarbeid for å få den økonomiske siden av samboer- eller ektesakapet til å fungere. Mange nybakte foreldre sliter med kjøp av bosted. Kansje de må ha bil. Det skal kjøpes inn en del ting til huset, etc, etc. For å få til dette MÅ en av foreldrene ofte jobbe mye.

Når det har gått 3-4 år og de har klart seg gjennom den tøffe tiden rent økonomisk oppstår kansje bruddet. Hvis foreldrene i fellesskap har valgt at det er far som skal forsøke å tjene mest blir det med din arbeidsfordeling også far som får minst omsorg for barnet. Med andre ord blir det slik at om du taper en del av tiden med barnet hjemme den første tiden (for å få nødvendig økonomi) så blir det slik at du også taper tid sammen med barnet etterpå.

Rettferdig ???. Ikke nødvendigvis.

I Dagbladet i dag står et et STORT oppslag på førstesiden om hvorfor samværsfedre har så dårlig råd. Uansett tilsier dagens praksis at far vil være tvunget til å fortsette å arbeide mye overtid for å få god nok økonomi til å overleve. Ihht. Dagbladet kan en mor ofte få nærmere 70-80.000 i div støtteordninger. Far må derimot betale enda mer. Dette er slik jeg forstår dagbladet enda en grunn til at det oppstår konflikt etter et samlivsbrudd.

I min kommune hadde vi i sin tid "Pappakurs". Det var en slags motvekt mot de barselsgruppene som mødrene deltok på. Her ble vi kurset i hvordan vi skulle ta ansvar på et TIDLIG stadie og ikke overlate alt til mor. Kurset ble holdt av Kommunepsykologen, som var en ung og frittalende kar.

Kritikk fra mødrene skulle vi ikke la gå innpå oss. Som fedre møtte vi opp med baby i bærbag, bleier, mat, etc, etc, annenhver uke i 2 månder. Dette var altså fedre som tok ansvar og ønsket å delta i barnets oppvekst OGSÅ DEN TIDEN DE BODDE MED MOR.

I ettertid har jeg snakket med de fleste på dette kurset. Om jeg husker rett var 70% skilt. Ingen hadde felles omsorg, mens en av gutta var blitt alenepappa. Denne pappan utgjør ca 10% av de som ble skilt. 90% av disse fedrene, som faktisk ønsket å ta del i ansvaret fra første dag, var tvunget til å bli samværspappa. Og INGEN av dem ønsket en slik samværsordning utifra de samtalene jeg hadde.

Denne lille gruppen er kansje ikke helt representativ for hva som skjer mht omsorgen i resten av landet, når fedre faktisk tar ansvar. Men det gir en liten indikasjon på hvilke omsorgsvalg som blir gjort SELV OM FAR STILLER OPP.

Det jeg forsøker å få frem er at det er noe FUNDAMENTALT GALT, når vi med dagens lovverk fratar barn samvær med ansvarsfulle fedre (foreldre). Når vi nekter ei lita jente eller en gutt å få mer tid med pappa sier vi også at pappa er mindre verd som omsorgsforelder. Og vi forteller våre sønner og døttre hvilke løsninger de selv bør forvente når de vokser opp og sansynligvis opplever et samlivsbrudd.

Både kvinner og menn bør ta tak i problemet og gjøre sitt til at vi får til en endring så fort som mulig.

I dag finnes det politiske partier som påstår de prioriterer barna. Sannheten er at de lukker øynene fullstendig og er handlingslammet i den forstand at de forsøker å lappe på et lovverk som hele veien er basert på 50-tallets tanker om at "mor vasker og far leser avisen". Det er ikke slik de fleste familier lever i dag. Ihvertfall ikke om du ikke har sterke religiøse tilknytninger.

[Mathias]

Mathias...... fedre har mange rettigheter. Men problemet er at de fleste menn prioriterer ikke å benytte dem. Staten diskuterer nå å "tvinge" far hjem ..... låse en del av permisjonstiden til far.... hvis far ikke benytter den så - så mister en tiden.

←

Mange ja, men problemet er ikke bare der. At offentlige ansatte på trygdekontor etc prøver å gjøre om på private avataler eetc fordi "det er jo ikek noe lurt for deg der der...", det er et ekspempel... Det er enda flere kvinner som vinner i retten.

[Gjest Turi]

Når mor velger å gå hjemme, taper hun opptjening av pensjonspoeng, fart i karrieren og tildels muligheter i yrkeslivet. Når en skilsmisse oppstår, får hun ikke de godene faren har tjent opp mens hun var hjemme, men hun beholder i større grad omsorgen for barna. Han jobber, som han alltid har gjort, hun har barna som hun alltid har hatt. Er det feil? Eller er det et resultat av de valg man gjør i samlivet?

Sier ikke at det er riktig, jeg mener tvert i mot at det er feil.

Jeg mener de unge parene som blir nevnt over her prioriterer feil om de ønsker likestilling. Dersom de virkelig vil være likestilte jobber begge det de har behov for for å få økonomien til å gå opp, og begge er hjemme med barna så mye som mulig. Begge får like rettigheter til opptjente goder i arbeidslivet og begge får god kontakt med barna. Ingen må jobbe vett og forstand av seg og ikke få sett egne barn og ingen er utslitt av husarbeid og bleieskift når den andre kommer hjem fra jobb. Og skulle bruddet komme, er de så likestilte at de må ta en reell diskusjon i motsetning til der mor alltid har hatt omsorgen og far er litt sent innpå og ikke har skjønt det før akkurat da.

[Far til 2]

Mange ja, men problemet er ikke bare der. At offentlige ansatte på trygdekontor etc prøver å gjøre om på private avataler eetc fordi "det er jo ikek noe lurt for deg der der...", det er et ekspempel... Det er enda flere kvinner som vinner i retten.

←

Jeg er enig i alt du sier her. Det er svært mange av oss fedre som har opplevd "missforstått likestilling" på trygdekontorene, - på lik linje med at det finnes mødre som har måttet lide for medsøstres tidligere misbruk av trygdeordningene.

Det er forøvrig godt å se at så mange menn er innom sidene som omhandler "barn og familie". Dette sier også litt om hva som opptar menn. Kansje ikke forskjellene mellom kvinner og menn er så store som enkelte vil ha dem til på dette området.

Minst like viktig er det å se at stadig flere kvinner tar tak i problemet som relaterer seg til den forskjellsbehandlingen vi utsetter barna for med dagens lovverk. Det viser at stadig flere kvinner er på parti med barna fremfor seg selv. De vil bli en viktig ressurs for at vi skal komme videre mht å få et lovverk som ivaretar barna fremfor foreldrene.

[Gjest Gjest]

Mathias...... fedre har mange rettigheter. Men problemet er at de fleste menn prioriterer ikke å benytte dem. Staten diskuterer nå å "tvinge" far hjem ..... låse en del av permisjonstiden til far.... hvis far ikke benytter den så - så mister en tiden.

←

hei

poenget er at det ikke er så lett og bruke disse rettighetene, mange fedre for ikke gjennomslag hos arbeidsgiver og ikke alle kvinner slipper til far, jeg ser heller ikke problemet med at de taper tiden siden 80 - 90 prosent av alle fedre bruker pappapermisjonenm, jeg syns det er bra at de har gjort det hvorfor skal alle mødre tvinges til og vere hjemme hele tiden, der er ikke kvinnene så opptatt av likestilling

hilsen

[Gjest Gjest]

Som du sier i ditt innlegg er det ikke alle som prioriterer slik du beskriver.

Dessuten er prioriteringen ofte et valg foreldrene gjør i samarbeid for å få den økonomiske siden av samboer- eller ektesakapet til å fungere. Mange nybakte foreldre sliter med kjøp av bosted. Kansje de må ha bil. Det skal kjøpes inn en del ting til huset, etc, etc. For å få til dette MÅ en av foreldrene ofte jobbe mye.

Når det har gått 3-4 år og de har klart seg gjennom den tøffe tiden rent økonomisk oppstår kansje bruddet. Hvis foreldrene i fellesskap har valgt at det er far som skal forsøke å tjene mest blir det med din arbeidsfordeling også far som får minst omsorg for barnet. Med andre ord blir det slik at om du taper en del av tiden med barnet hjemme den første tiden (for å få nødvendig økonomi) så blir det slik at du også taper tid sammen med barnet etterpå.

Rettferdig ???. Ikke nødvendigvis.

I Dagbladet i dag står et et STORT oppslag på førstesiden om hvorfor samværsfedre har så dårlig råd. Uansett tilsier dagens praksis at far vil være tvunget til å fortsette å arbeide mye overtid for å få god nok økonomi til å overleve. Ihht. Dagbladet kan en mor ofte få nærmere 70-80.000 i div støtteordninger. Far må derimot betale enda mer. Dette er slik jeg forstår dagbladet enda en grunn til at det oppstår konflikt etter et samlivsbrudd.

I min kommune hadde vi i sin tid "Pappakurs". Det var en slags motvekt mot de barselsgruppene som mødrene deltok på. Her ble vi kurset i hvordan vi skulle ta ansvar på et TIDLIG stadie og ikke overlate alt til mor. Kurset ble holdt av Kommunepsykologen, som var en ung og frittalende kar.

Kritikk fra mødrene skulle vi ikke la gå innpå oss. Som fedre møtte vi opp med baby i bærbag, bleier, mat, etc, etc, annenhver uke i 2 månder. Dette var altså fedre som tok ansvar og ønsket å delta i barnets oppvekst OGSÅ DEN TIDEN DE BODDE MED MOR.

I ettertid har jeg snakket med de fleste på dette kurset. Om jeg husker rett var 70% skilt. Ingen hadde felles omsorg, mens en av gutta var blitt alenepappa. Denne pappan utgjør ca 10% av de som ble skilt. 90% av disse fedrene, som faktisk ønsket å ta del i ansvaret fra første dag, var tvunget til å bli samværspappa. Og INGEN av dem ønsket en slik samværsordning utifra de samtalene jeg hadde.

Denne lille gruppen er kansje ikke helt representativ for hva som skjer mht omsorgen i resten av landet, når fedre faktisk tar ansvar. Men det gir en liten indikasjon på hvilke omsorgsvalg som blir gjort SELV OM FAR STILLER OPP.

Det jeg forsøker å få frem er at det er noe FUNDAMENTALT GALT, når vi med dagens lovverk fratar barn samvær med ansvarsfulle fedre (foreldre). Når vi nekter ei lita jente eller en gutt å få mer tid med pappa sier vi også at pappa er mindre verd som omsorgsforelder. Og vi forteller våre sønner og døttre hvilke løsninger de selv bør forvente når de vokser opp og sansynligvis opplever et samlivsbrudd.

Både kvinner og menn bør ta tak i problemet og gjøre sitt til at vi får til en endring så fort som mulig. 

I dag finnes det politiske partier som påstår de prioriterer barna. Sannheten er at de lukker øynene fullstendig og er handlingslammet i den forstand at de forsøker å lappe på et lovverk som hele veien er basert på 50-tallets tanker om at "mor vasker og far leser avisen". Det er ikke slik de fleste familier lever i dag. Ihvertfall ikke om du ikke har sterke religiøse tilknytninger.

←

hei

det som står der tilsier at en del flere støtteordninger bør fordeles på foreldrene etter et brudd, vis samversforelder ønsker og ha barna en del hos seg og barna ønsker og vere litt hos samversforelder så blir det et problem vis samverforelder ikke har rad

jeg husker at en del bostedsforeldre klagde når det ble lakt nye bidragsregler jeg syns det nesten er litt ille fortsatt lønner det seg og ha omsorgen

hilsen

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Mange ja, men problemet er ikke bare der. At offentlige ansatte på trygdekontor etc prøver å gjøre om på private avataler eetc fordi "det er jo ikek noe lurt for deg der der...", det er et ekspempel... Det er enda flere kvinner som vinner i retten.

←

Du, Mathias, kommer man opp i en ny livssituasjon så vil jeg si at det er enhver sitt eget ansvar og holde rede på situasjonen.... krav/rettigheter/regelverk osv. En kan ikke som mann komme og skylde på de ansatte på trygdekontoret.... at de villeder fedre.... den er litt for billig, synes jeg. Når det er sagt, så kan man heller ikke som kvinne har samme argument.... man må holde seg oppdatert selv. Og husk..... det er ikke en kamp om å vinne/tap.... en skal sørge for samarbeide for barnet og ikke sette seg i en vinn/tap situasjon.

hei

poenget er at det ikke er så lett og bruke disse rettighetene, mange fedre for ikke gjennomslag hos arbeidsgiver og ikke alle kvinner slipper til far, jeg ser heller ikke problemet med at de taper tiden siden 80 - 90 prosent av alle fedre bruker pappapermisjonenm, jeg syns det er bra at de har gjort det hvorfor skal alle mødre tvinges til og vere hjemme hele tiden, der er ikke kvinnene så opptatt av likestilling

hilsen

←

Du Tule, du Tule.....

Jeg gir ihvertfall fedre litt mer kreditt..... de må ville noe selv, de må gjennomføre noe selv.... det går det på.... ikke arbeidsgiver, ektefelle som nekter osv.. Det fikser fedre.... hvis de bare vil nok

[Gjest Turi]

de må ville noe selv, de må gjennomføre noe selv.... det går det på.... ikke arbeidsgiver, ektefelle som nekter osv.. Det fikser fedre.... hvis de bare vil nok

←

Hør hør!

[Far til 2]

Du Tule, du Tule.....

Jeg gir ihvertfall fedre litt mer kreditt..... de må ville noe selv, de må gjennomføre noe selv.... det går det på.... ikke arbeidsgiver, ektefelle som nekter osv.. Det fikser fedre.... hvis de bare vil nok

←

Du kommer nok til dette forumet noen månder for sent Jomfrua.

I en diskusjon som foregikk tidligere (du finner kansje tilbake) var det ganske sterk motstand mot at fedre skulle ta del i den permisjonen som KVINNER hadde fått.

Ikke uventet var det en del vikarierende argumentasjon, men like fullt sterk motstand mot at far skulle frata dem noe de (kvinnene) hadde opparbeidet seg (joda, det var også kvinner som mente at denne permisjonen burde deles). Det var altså ikke snakk om at "familien" eller barnet hadde opparbeidet seg en fordel. Det var KVINNEN ifølge noen av debatantene.

I hvilken grad tror du disse kvinner vil akseptere at far tar del i den fødseøspermisjonen ???

[Gjest Turi]

3 uker før og 6 uker etter fødsel er forbeholdt kvinner. 5 uker er forbeholdt menn. Resten er ikke mors eller fars permisjon, den kan deles som det enkelte par mener best.

Om mor er en tyrann kan hun kanskje true far til å ikke ta noe. Men om far virkelig vil, og man fremdeles er sammen, kan man dele på dette.

MEN ER det nå virkelig så mange menn som vil?

Være alene i ukesvis med en 7-8 uker gammel baby? i don't think so. For å være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å slippe de første ukene der selv jeg - de er utrolig slitsomme.

Når poden så er 6 måneder og ting er på plass, DA skjønner jeg godt at begge gjerne vil være hjemme, og DA kommer kanskje noen (ikke mange?) fedre og vil ta "sin del av jobben". Så en utslitt mor skal ut i jobb mens far skal kose hjemme. Ikke merkelig at noen kvinner reagerer på det kanskje?

[Gjest Gjest]

Du, Mathias, kommer man opp i en ny livssituasjon så vil jeg si at det er enhver sitt eget ansvar og holde rede på situasjonen.... krav/rettigheter/regelverk osv. En kan ikke som mann komme og skylde på de ansatte på trygdekontoret.... at de villeder fedre.... den er litt for billig, synes jeg. Når det er sagt, så kan man heller ikke som kvinne har samme argument.... man må holde seg oppdatert selv. Og husk..... det er ikke en kamp om å vinne/tap.... en skal sørge for samarbeide for barnet og ikke sette seg i en vinn/tap situasjon.

Du Tule, du Tule.....

Jeg gir ihvertfall fedre litt mer kreditt..... de må ville noe selv, de må gjennomføre noe selv.... det går det på.... ikke arbeidsgiver, ektefelle som nekter osv.. Det fikser fedre.... hvis de bare vil nok

←

hei

jeg er enig men en del arbeidsgivere er ikke like enkle, dessuten så er det innført en måneds farspermisjon og 80 prosent av de mannlige foreldrene bruker den så vorfor er det et problem

va med de mødrene som sendre barna i barnehagen når de er et halvt år fordi de ikke gidder og vere hjemme lenger og ikke "gidder di derre ammegreiene" va om fedre har litt og slå i bordet med der

hilsen

[Gjest Tule ikke i logg]

3 uker før og 6 uker etter fødsel er forbeholdt kvinner. 5 uker er forbeholdt menn. Resten er ikke mors eller fars permisjon, den kan deles som det enkelte par mener best.

Om mor er en tyrann kan hun kanskje true far til å ikke ta noe. Men om far virkelig vil, og man fremdeles er sammen, kan man dele på dette.

MEN ER det nå virkelig så mange menn som vil?

Være alene i ukesvis med en 7-8 uker gammel baby? i don't think so. For å være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å slippe de første ukene der selv jeg - de er utrolig slitsomme.

Når poden så er 6 måneder og ting er på plass, DA skjønner jeg godt at begge gjerne vil være hjemme, og DA kommer kanskje noen (ikke mange?) fedre og vil ta "sin del av jobben". Så en utslitt mor skal ut i jobb mens far skal kose hjemme. Ikke merkelig at noen kvinner reagerer på det kanskje?

←

hei

for det første så er det vel fire uker som er forebeholdt far, når det gjelder det andre syns jeg og det er rart, jeg syns det blir feil at en mor må bruke av permisjonen før hun skal føde, den er jo gitt for at foreldrene skal ta seg av barnet, jeg syns det er bedre og tilstå kvinner rett til sykemelding fra da de ikke er i stand til og gå på job i svangerskapet, ingen vet helt sikkert når banret kommer derfor blir det vanskelig og beregne de ukene

det siste blir helt usakelig

hvis det er så slitsomt og vere hjemme så er det vel ikke akkurat at far koser seg hjemme heller, det er vel like slitsomt for han, og om natten så er det vel like slitsomt for begge med skriking og lignende

jeg kan godt skjønne at noen kvinner vil ha en miljøforandring når de har got hjemme i seks måneder i bleiskift og drit jeg syns flere fedre burde ta sitt ansvar

og vis det er så lett og bruke rettighetene vorfor er det da sa mange fedre som vil ha mer permisjon

det er også bra for barnet og ha mer kontakt med begge foreldre tidlig

vis ser og at flere menn stiller opp når de har hat permisjon før

jeg hører også noen kvinner si at vorfor skal vi gå hjemme i et år etter og ha got med barnet i ni måneder

selvsakt bør mor ha den første delen det er jo da barnet bør ammes men senere så kan man jo diskutere det

jeg skjønner at overgangen kan vere stor for noe kvinner men her kan man gjøre noe her jeg er så er det kvinner som er ute i permisjon som er innom og jobber litt innimellom for og følge med og gjerne også har med seg ungen det går og an, jeg tror overgangen blir mindre da

jeg syns vi bør sende utfordringen til arbeidsgiveren og, vi bør ha fleksible ordninger der man kan legge til rette for at foreldre kan ta ut permisjon som det passer dem men vi må og sende et signal til far om at de og må ta ansvar

samtidig må vi sørge for gode ordninger som lager gode overganger for foreldre og barn

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

hmmmm, Tule

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Du kommer nok til dette forumet noen månder for sent Jomfrua.

I en diskusjon som foregikk tidligere (du finner kansje tilbake) var det ganske sterk motstand mot at fedre skulle ta del i den permisjonen som KVINNER hadde fått.

Ikke uventet var det en del vikarierende argumentasjon, men like fullt sterk motstand mot at far skulle frata dem noe de (kvinnene) hadde opparbeidet seg (joda, det var også kvinner som mente at denne permisjonen burde deles). Det var altså ikke snakk om at "familien" eller barnet hadde opparbeidet seg en fordel. Det var KVINNEN ifølge noen av debatantene.

I hvilken grad tror du disse kvinner vil akseptere at far tar del i den fødseøspermisjonen ???

←

Neida, Far til 2.... kom nok ikke for sent

Har mer enn nok med deg og hva en eller annen gammel tante sa en gang, hva et affo-medlem har sagt noen år tilbake, hva din "svake" x innrømmet....... og alt dette som som blir til sannhet om kvinner. Synes det holder jeg

[Gjest Gjest]

3 uker før og 6 uker etter fødsel er forbeholdt kvinner. 5 uker er forbeholdt menn. Resten er ikke mors eller fars permisjon, den kan deles som det enkelte par mener best.

Om mor er en tyrann kan hun kanskje true far til å ikke ta noe. Men om far virkelig vil, og man fremdeles er sammen, kan man dele på dette.

MEN ER det nå virkelig så mange menn som vil?

Være alene i ukesvis med en 7-8 uker gammel baby? i don't think so. For å være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å slippe de første ukene der selv jeg - de er utrolig slitsomme.

Når poden så er 6 måneder og ting er på plass, DA skjønner jeg godt at begge gjerne vil være hjemme, og DA kommer kanskje noen (ikke mange?) fedre og vil ta "sin del av jobben". Så en utslitt mor skal ut i jobb mens far skal kose hjemme. Ikke merkelig at noen kvinner reagerer på det kanskje?

←

Jeg er enig med deg i at det å forbeholde tid for barn og far FØR barnet er 6 mnd ikke er ønskelig ettersom dette er den typiske ammeperioden.

Mht hva som er slitsomt de 6 første måndene kan vi menn av naturlige årsaker ikke si noe om. Men faktum er at det èr menn son stiller opp i denne perioden. Det varierer sikkert hvor mye de stiller opp, men jeg er rimlig sikker på at det går den riktige veien for flertallet.

[Tule]

hei

jeg vil si at vi ikke bare kan se på fars deltakelse før bruddet heller

når vi ser på den dagblad artikkelen så ser vi at en forelder tjener stort på og ha omsorgen for barna alene etter et brudd, ser vi på noen som har to barn så ser vi at det står om 70000 - 80000 i året i overgangstøtte og ekstra barnetrygd og at de kan skatte i skatteklasse 2!

den andre må bare betale bidrag

dersom man velger delt omsorg so mister man disse støttene og baren en kan skatte i skatteklasse to skjønner noen litt mer da

det er bra at det nå ser ut til og kunne bli nermere et politisk flertall for og gi disse støttene til begge etter et brudd i yhvertfall trygden

vi må huske på at barnetrygden opprinnelig ble gitt for og kompansere for skattetrykket på forsørgere fordi di hadde mindre igjen etter skatt en de som ikke hadde barn

det er ikke noe rart det blir konflilkter da

sjeg syns det er på tide at disse reglene endres

vi ser og av forskning at de barna som bor hos begge etter et brudd er de som ahr det best og klarer seg best

vi må og huske på at begge foreldre har om trent like store utgifter de må ha nytt hjem begge og de må ta hensyn og skaffe plass til barna selv om den ene bare skal ha samver det vil si at de må ha like mye hus vis de er enslige så er det dyrt

støtte til forsørgere burde ikke blie gitt etter hvem barna bor hos men etter vorvidt di var enslige

jeg syns og det vil vere riktig og innføre automatisk delt omsorg ved brudd og at det må vere utgangspunktet med at det er ordninger for og finne ordninger for dem som ikke får det til

jeg syns det er bra at foreningen to foreldre jobber for noen av disse målene

og jomfrua jeg syns den holdningen din i det siste inlegget er dum gidder man ikke og kommentere kan man la vere og svare

hilsen

[Mathias]

Du, Mathias, kommer man opp i en ny livssituasjon så vil jeg si at det er enhver sitt eget ansvar og holde rede på situasjonen.... krav/rettigheter/regelverk osv. En kan ikke som mann komme og skylde på de ansatte på trygdekontoret.... at de villeder fedre.... den er litt for billig, synes jeg. Når det er sagt, så kan man heller ikke som kvinne har samme argument.... man må holde seg oppdatert selv. Og husk..... det er ikke en kamp om å vinne/tap.... en skal sørge for samarbeide for barnet og ikke sette seg i en vinn/tap situasjon.

Du Tule, du Tule.....

Jeg gir ihvertfall fedre litt mer kreditt..... de må ville noe selv, de må gjennomføre noe selv.... det går det på.... ikke arbeidsgiver, ektefelle som nekter osv.. Det fikser fedre.... hvis de bare vil nok

←

Les hva jeg skriver da..... Jeg har flere ekspempler på at de der råder kvinnen til å ikke gjennomføre den private avtalen, den som er til beste for begge parter og barnet; fordi kvinnen _kan_ få mer penger SLV om hun tar standardavtalen..... Til og med kvinnene har reagert på det...

[Gjest Turi]

Feil - for barn født etter 1. juli er fedrekvoten på 5 uker. Total permisjon er 43 uker med full lønn eller 53 med 80% lønn.

Og jeg mener at menn som ikke tar ansvar før brudd ikke kan forvente å få det "gratis" etter bruddet, selv om de selvsagt skal ha samvær.

Og jeg tror folk som er i likestilte forhold, der mannen tar mer enn de pålagte 5 uker, ikke jobber 12 timers dager i småbarnsperioden mv, er mer likestilte i omsorgsdeling etter brudd også. Og om det blir regelen at man er likestilte i forhold til omsorg I forholdet, blir kanskje barnefordelingen ETTER bruddet enklere også. Er man likestilt, alltid har vært det, er sannsynligvis moren (og faren) innstilt på å være det etter bruddet også.