Gå til innhold

En litt artig forskjell på menn og kvinner


Gjest vanSteike

Anbefalte innlegg

Trolltunge
38 minutter siden, herzeleid skrev:

 

Jeg lurer litt på hvor reellt dette egentlig er? Jeg kan ikke komme på å ha sett noen eksempler der noen har kalt noen med 5 partnere for løse.

Alt slikt foregår ikke kun på KG, dessverre. Dette refererer til real live opplevelser av dette. 

Min heldigvis eneste personlige opplevelse med denne problemstillingen i RL var en mann som hadde store problemer med at jeg hadde hatt 2 før ham. 2! Begge deler forhold. 

Dette er noe vi kvinner må forholde oss til i virkeligheten også, og ene årsaken til at vi anser slike holdninger som røde flagg er ikke dette med antallet i seg selv, men det at vi selv og venninner har erfart at det er andre problemer bak å ha slike holdninger. 

Min erfaring med overnevnte var at det egentlige problemet bak var sykelig sjalusi og kontrolltrang. Denne besettelsen på min fortid var bare et symptom. Det er ofte det. 

Endret av Trolltunge
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
42 minutter siden, herzeleid skrev:

Jeg lurer litt på hvor reellt dette egentlig er? Jeg kan ikke komme på å ha sett noen eksempler der noen har kalt noen med 5 partnere for løse.

En fyr på KG fjor som hadde hatt to kjærester før. Han takla ikke at nydama hadde hatt tre kjærester og en ons eller hva det var. Han lagde flere tråder om hvor sjokkert han blei, og ikke minst SÅRA. 

Anonymkode: faeb6...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trolltunge
På 6.11.2020 den 18.24, herzeleid skrev:

Men her snakker dere vel om noe relativt sjeldent og noe helt annet enn det vi snakker om i denne tråden?

Jeg svarte ikke umiddelbart på dette, fordi jeg ikke var helt sikker på hva jeg skulle svare, forståelig og uten å virke ufin. 

Det er ikke mer sjeldent enn at svært mange av mine venninner og bekjente har samme erfaring, og dette med å være bevisst på å fange opp og anse det at menn er opptatt av vår fortid og hvor mange vi har hatt sex med som rødt flagg er noe mange av oss kvinner har fokus på fordi vi ikke bare selv, men også gjennom andre kvinner, over år har fått jevnlige bekreftelser på at man bør være oppmerksom på. Akkurat fordi den ene etter den andre som tok sjansen på at dette var en akseptabel holdning, bare en preferanse som andre preferanser, fikk dårlige erfaringer med at bak den "preferansen" var det ofte noe som ble svært vanskelig å leve med og forholde seg til. En veldig usikkerhet, som ble tung å veie opp for i forhold til å bekrefte og forsøke å bygge opp.

Det vet sikkert menn også, at treffer dere en kvinne som sliter forferdelig med seg selv og sitt selvbilde er det tungt å være partneren som forsøker å bygge opp, for alt bare renner gjennom liksom. Du kan gi komplimenter stadig, vise at du bryr deg og synes at vedkommende er bra, men etterhvert blir det forferdelig slitsomt at ingenting nytter. Det blir også vanskelig å ta opp ting som ikke fungerer, fordi veldig sårbare og usikre mennesker fort tar alt som kritikk. Man kommer etterhvert i en minus selv, på å alltid skulle støtte og bygge opp, men mottar lite forståelse og oppbygging selv. 

Sjalusi og kontrolltrang kommer nok ofte også av usikkerhet, men kan ta slikt til enda mer ubehagelig og til og med ufint nivå. Restriksjoner, anklager, den usikre vil sette regler og krav som begrenser liv og lykke, og noen blir også dominerende sjefete og ufin for å "sette på plass" og "markere seg". 

Man forsøker å tilpasse seg og forstå, gi den andre mulighet til å stole på og bygge opp tillit, men slike problemer er i liten grad noe en partner kan klare å veie opp for. Det hjelper lite uten at personen selv tar tak i sine utfordringer. Det er veldig mange som har slike utfordringer som verken vil eller klarer å ta tak i det selv. 

Må anmerke at dette gjelder kvinner med slike utfordringer også. 

Så er det noen ulikheter mellom menn og kvinner. Det er ikke til å komme forbi, selv om man mener at kjønn skal ha like rettigheter. 

Menn er oftest fysisk sterkere enn kvinner (går jeg ikke mer inn på her enn at det er en maktfaktor, om menn har det i seg å bruke det ufint), og vi må fremdeles forholde oss til at det er litt ulike forventninger til oss, som vi både kjenner på og formes av. 

Det er fremdeles hakket lettere for kvinner å kunne dele med noen at vi synes ting er vanskelig, og at vi sliter med noe, og få forståelse og støtte. Menn føler nok mer på at de må være sterke, tie og takle. Vi kvinner har en stor fordel i dette. 

Samtidig har vi kvinner et krav om at vi skal, i noe større grad enn det kreves av menn, være omsorgsfulle og forståelsesfulle. 

De to tingene henger nok mye sammen. I det at vi kvinner har mer rett til å dele våre utfordringer lære vi også, og det kreves av oss, at vi (som vi selv kan gå til andre med vårt) må ha omsorg og forståelse når andre trenger oss. Kvinner som sliter på andre ved å kreve forståelse og støtte for sitt, men ikke stiller tilsvarende opp tilbake, de er vi kvinner ganske brutale med. Vi vil ikke ha dem i vennekrets, og slike kvinnelige kolleger, mødre og søstre utelukker vi også, og begrenser omgang med. Vi er heller ikke helt nådige med kvinner som ikke er flink til å dele sine utfordringer, for de blir vi litt skeptiske til. 

Med andre ord, vi kvinner drilles ganske omfattende og til og med ganske brutalt i både å dele ting og det å vise omsorg og forståelse, mens veldig mange menn tier, tåler og bærer mye alene.

Avvik angående dette finnes selvsagt angående begge kjønn, men likestilling opp, ned og i mente, det er /oppleves fremdeles som at det er litt ulike forventninger og krav til å være kvinne vs å være mann. 

Du spør om ikke det jeg nevnte er noe relativt sjeldent, og det er det dessverre ikke. Veldig mange menn sliter veldig med ulikt, og på grunn av det jeg nevner over, at veldig mange menn føler at de må bære, tie, tåle og takle ting selv, for det gjør en MANN, så har ikke mange menn samme mulighet til å lufte ting og få veid, vurdert og balansert det de synes er utfordrende på samme måte som vi kvinner ofte får, gjennom SERIØSE samtaler med andre. 

Satt litt på spissen er vi kvinner litt uspiselige for andre kvinner dersom vi ikke erkjenner at vi opplever noe som utfordrende (da er vi kalde, tankeløse, uvitende og mangler dybde), mens menn ikke er skikkelige menn om de innrømmer at de sliter med ulikt.

Det gjør at menns "løsning" på ting de sliter med ofte er å ikke innrømme hva de synes er vanskelig, men istedenfor lage seg forklaringer og forenklinger som de kan skyve de egentlige utfordringene under og bak. 

Så møter "forpliktet til å dele, forstå og vise omsorg" - kvinner "forpliktet til å tie, tåle, takle og tilsynelatende ikke ha utfordringer" - menn, og vi kvinner brenner oss jevnlig på at vår inneforståtte plikt til å forstå og vise omsorg blir dratt svært langt av menn som har problemer de ikke vil/klarer å vedkjenne seg. Det opplever vi kvinner etter tur at blir så tungt og vanskelig, i det at vi forstår det egentlige problemet ganske fort (vi har jo øvd oss på hverandre), men det benektes. Dette vet vi kvinner etterhvert (egne og andres erfaringer) at kan bli så vanskelig og krevende at vi lærer oss å frykte tegn på at menn har "ingen utfordringer" som kan bli svært utfordrende for oss som må forstå og ha omsorg for noe som "ikke finnes". 

Det er relativt vanlig ja at folk har ulikt de synes er litt vanskelig. Menneskelig! Det er også relativt vanlig at menn som har problemer med usikkerhet og sjalusi gjemmer det under og bak akkurat holdninger og krav som denne tråden har fokus på. Derfor blir slike holdninger ofte røde flagg for kvinner når de selv eller nær krets har brent seg på slikt. Vi vet at vi da fort kan ende opp med å måtte forstå, ha omsorg for og forsøke å fikse noe som vi må stå plantet oppi, men som aldri erkjennes. 

Det er ikke egentlig "preferansen" vi frykter (selv om den kan provosere til tider, dersom menn kan, kvinner kan ikke vektes sterkt), men det som ligger under og bak slikt. Veldig ofte. 

Da er det mulig at vi ser rødt ovenfor flere enn dem vi egentlig burde gjøre det ovenfor, når vi først har forstått hva slikt kan koste oss av fortvilelse og innsats som uansett aldri vil løse dette (det er ganske så umulig å fikse ting som "ikke finnes"), så det er ikke for å være slemme vi reagerer på slikt. Vi har faktisk ganske gode grunner for å frykte hva som ligger under og bak dette synet. 

Menn som min eks og menn med diverse andre utfordringer er ikke relativt sjeldne nei. Det er nok like vanlig at menn har diverse utfordringer med ulikt som at vi kvinner har det. De fleste mennesker har jo ting de synes er vondt og vanskelig. Det er vanlig. Normalt. Menneskelig. 

Jeg synes det er forferdelig synd at menn ikke "har lov til" (føler det iallefall) å ha problemer med ulikt, og at mange menn ikke kan /klarer å snakke med noen (seriøst!) om ting de sliter med. 

Jeg får høre i ulike versjoner at jeg ikke forstår menn, og er helt blåst i ulike varianter når jeg prøver å få bedre dialog rundt dette med kvinner og menn. 

Jeg vil påstå det motsatte. Jeg er inderlig og sørgelig klar over at jeg ikke kan fikse en mann som har utfordringer. Det har jeg forsøkt, og slitt meg ut på jeg også, til å frykte mer av dette. Jeg er likevel ikke uten forståelse for hvorfor dette er utfordrende for menn. Jeg er til og med enig i at det er menn som sliter mest på grunn av overnevnte ulikheter mellom kvinner og menn, og jeg kan til og med være ganske enig i at vi kvinner kan være fæle. Mot hverandre og mot menn. 

Jeg synes vi kvinner generelt er heldigere i det at vi deler og prater, der mange menn føler de må tie og mestre selv, selv om også en del kvinner faller utenfor på grunn av at de ikke lever opp til å mestre kravene vi har til hverandre. 

Jeg føler virkelig at jeg både forstår og prøver å forstå menns utfordringer med dette. Som mor til sønner er jeg også opptatt av å lære dem at de er tøffe om de snakker om det som er vanskelig, og at de ikke må tie, tåle og takle alene. Jeg tror også at det pågår en utvikling angående dette, men vi har en vei å gå før menn flest kan føle at det å be om råd, hjelp og støtte er helt ok. 

For vi kvinner kan faktisk takle at dere har utfordringer med ulikt. Det er vi vant til at folk har. Det vanskelige for oss i dette er at vi ikke kan bidra til å hjelpe angående alt som fornektes. 

Det har mange av oss forsøkt oss på. Det vet vi at vi ikke klarer, og derfor vil vi helst unngå å havne i det igjen. 

Endret av Trolltunge
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

In the words of Astrid S:

If I slept with a hundred guys, you'd think it's a crime

The less I wear, the more you critisize.

I'm just a thing, ain't I?

My lips are a little bit more red, but they dont take away what's being said

You do you, you dont do me

Anonymkode: faeb6...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kragebein

Tråden er ryddet for latterliggjøring, nedsettende innlegg, brukerangrep, brukerdebatt, avsporinger og samtlige svar til dette.

Kragebein, adm

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...