Noen her som har vendt seg til støy og inntrykk?

[AnonymBruker]

Har alltid likt å være alene, med lite folk. 

Paradoksalt fant jeg meg en mann med barn som jeg fikk barn med. 

Min mann liker å ha gjennomtrekk av folk i tid og utide. Og jeg merker jo jeg syns det er koselig til tider når kompisene hans bare plutselig renner inn døra å rett i kjøleskapet. Og det er god stemning og mye latter.

Når tenåringen hans faktisk velger å sitte en hel kveld med meg i stua å ser på program vi liker. Da blir jeg skikkelig rørt, og koser meg. 

Når tenåringen har med venner hjem, så er de alltid velkommen til å være med oss i stua. Noe de ofte vil

Men..Jeg blir helt ødelagt etter noen sånne dager. Blir helt ubrukelig utslitt.

Noen som kjenner igjen, og har tilvendt seg folk og lyder? 

Anonymkode: 62f02...9de

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen. Har tre barn, alle ADHD... Er selv enebarn.

Min løsning ble å lage meg et lite kontorhjøne på soverommet vårt. Der trekker jeg meg tilbake og «jobber» når jeg føler behov for det. Med rolig musikk på øra. Bruker også skogen til å gå tur i. Da kan jeg sitte lenge på en stubbe å kjenne på ro.

Anonymkode: e1172...f59