Gå til innhold

Usikker av å lese om hvor vanskelig å holde ny vekt..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aha! Tusen takk for god forklaring. Jeg har slitt litt med å si nei når jeg er på kaffebesøk. Jeg føler jeg "må" ta av det de serverer. Men jeg kan jo selvfølgelig begrense inntaket. Eller si det som det er. En ting jeg har gjort er å ha med meg frukt e.l. selv til alle sammen. Men likevel får jeg dårlig samvittighet overfor vertskapet om jeg ikke tar av kaka de har bakt f.eks.. Men én ting som har hjulpet meg litt er å takke nei til i alle fall alt "unødvendig" som jeg ikke synes er skikkelig godt. Så kan jeg heller "spare" de kaloriene til noe jeg virkelig elsker.. Men føler man må ta "noe" på kaffebesøk.. Funker kanskje å bare ta bittelitt da? 

Hva gjør du i kollegers bursdager f.eks. da? Tar et lite kakestykke? 

Kjenner meg veldig igjen i det å skulle være flink heeele tida ja. Det funket ikke for meg heller. Men har også behov for å dele inn litt. Spiser du noe ekstra/usunt på lørdager, eller hva gjør du da? 

Anonymkode: dc34a...35e

Det er veldig viktig at man spør seg selv hva man virkelig . Hvor viktig er det at jeg spiser det kakestykket, hvor mye sårer jeg egentlig vertskapet? Sannheten er at jeg ikke sårer dem i det hele tatt! Jeg skylder ingen verken noen forklaring eller unnskyldning, alle er, eller bør være, mest opptatt av det som er på deres egen tallerken :PHelt enig i at prioriteringer har fått en ny betydning - nå som jeg ikke føler forpliktelse til å spise noe jeg ikke vil, men frihet til å spise det jeg vil, har jeg så mange flere muligheter, og da må ofte en streng prioritering til. Vanligvis blir strategien "hva har jeg aller mest lyst på av det som tilbys her?", eller "litt av alt!", men heller ikke noe problem å tenke "ok, det får bli neste gang". Tidligere ville jeg ha følt meg både skuffet over at jeg ikke hadde fått i meg mer, og skuffet over meg selv som hadde spist altfor mye, og spist litt ekstra når jeg kom hjem. Nå føler jeg meg verken snytt eller stolt, og det er utrolig befriende!

Nå er jeg ikke i jobb lenger... men det samme prinsippet gjelder: Så hyppige/intense feiringer at det ikke går utover helsa. Jeg prøvde lenge å innføre "lørdagsgodt", men det gikk litt over styr, litt for lett å tenke "litt ekstra siden det er lørdag", og "lørdag hele uka". Nå tenker jeg at lørdagsgodt er noe som passer bedre for barn. Istedet har jeg favorittmaten min til alle måltider, noe som også krever en streng prioritering - en overraskende vri med denne omleggingen er hvor godt helt vanlig mat smaker, og dermed hvor mange favorittretter jeg har :sjokkert:

Anonymkode: 9d89f...2af

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig viktig at man spør seg selv hva man virkelig . Hvor viktig er det at jeg spiser det kakestykket, hvor mye sårer jeg egentlig vertskapet? Sannheten er at jeg ikke sårer dem i det hele tatt! Jeg skylder ingen verken noen forklaring eller unnskyldning, alle er, eller bør være, mest opptatt av det som er på deres egen tallerken :PHelt enig i at prioriteringer har fått en ny betydning - nå som jeg ikke føler forpliktelse til å spise noe jeg ikke vil, men frihet til å spise det jeg vil, har jeg så mange flere muligheter, og da må ofte en streng prioritering til. Vanligvis blir strategien "hva har jeg aller mest lyst på av det som tilbys her?", eller "litt av alt!", men heller ikke noe problem å tenke "ok, det får bli neste gang". Tidligere ville jeg ha følt meg både skuffet over at jeg ikke hadde fått i meg mer, og skuffet over meg selv som hadde spist altfor mye, og spist litt ekstra når jeg kom hjem. Nå føler jeg meg verken snytt eller stolt, og det er utrolig befriende!

Nå er jeg ikke i jobb lenger... men det samme prinsippet gjelder: Så hyppige/intense feiringer at det ikke går utover helsa. Jeg prøvde lenge å innføre "lørdagsgodt", men det gikk litt over styr, litt for lett å tenke "litt ekstra siden det er lørdag", og "lørdag hele uka". Nå tenker jeg at lørdagsgodt er noe som passer bedre for barn. Istedet har jeg favorittmaten min til alle måltider, noe som også krever en streng prioritering - en overraskende vri med denne omleggingen er hvor godt helt vanlig mat smaker, og dermed hvor mange favorittretter jeg har :sjokkert:

Anonymkode: 9d89f...2af

Skjønner hva du mener. ☺️ Men jeg føler det ikke stemmer helt.. Det med at ingen blir såret/synes det er merkelig. Jeg vet jo med meg selv at om jeg har bakt kake/boller etc. og så vil ikke besøket en gang smake, så føler jeg meg veldig dum.. Prøver å ha litt frukt e.l. i tillegg, men det er jo ikke alle som bruker det.. Mener du seriøst at du drar på kaffe til noen og takker nei til alt de har? Jeg har noen naboer som alltid har bare usunt på bordet til kaffen. Jeg føler ikke jeg kan si nei til alt. Men jeg kan jo selvfølgelig moderere meg. Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har gått ned nesten 40 kilo, og i starten endret jeg en og en vane. Først så var det å spise alle måltider istedet for å overspise på kvelden fordi jeg kanskje bare hadde spist 1-2 måltider på dagen. 

Så parkerte jeg lenger unna butikken, tok trappene istedet for heisen og litt sånne ting. 

Men jeg hadde også en regel om at jeg skal ikke kvie meg til bursdagsselskap eller restaurantbesøk, jeg kan spise et kakestykke i bursdager og jeg kan spise det jeg ønsker ved restaurantbesøk. Men i mindre mengder. Jeg spiser heller en bit av en kake jeg liker, enn å spise to av en lavkalorikake som jeg egentlig ikke liker feks. Jeg spiser pizza på restaurant hvis jeg har lyst på det, istedet for å knaske en salat jeg ikke har lyst på. Men stopper da jeg ikke er sulten noe mer. For min del handler det om livskvalitet. 

Det viktigste jeg har gjort for min del er å innarbeide vaner jeg kan leve med.

Nå har jeg gått opp igjen noen kilo da jeg ble syk, måtte gjennom en operasjon og gjorde lite annet enn å ligge på sofaen og tusle rundt i huset en måneds tid. Og da tok det enda en måned før jeg kunne feks begynne på en liten gåtur. Og da gikk jeg i trøstespising fella, som er en av grunnen til at jeg var overvektig. Jeg kan fint holde vaner i en vanlig hverdag uten at jeg tenker noe over det, men ser at i sånne spesielle tilfeller så sklir jeg ut. Så det er jo da noe jeg må jobbe med. Håper selvfølgelig ikke dette skjer flere ganger da.. 

Anonymkode: bb5de...e64

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

☺️Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

I min omgangskrets er heldigvis kaker en sjelden problemstilling. Jeg spiser alltid litt hos besteforeldre fordi da er jeg ofte eneste gjest, men kan si nei takk til mer enn ett stykke fordi de skjønner det med vekta. I store selskap og på jobb er det uproblematisk å si nei. Ikke gjør noe stort nummer ut av det, så er det ingen som tenker over det. Hvis noen har bakt og vi er få på besøk tar jeg litt og lever godt med det. Det er ikke en hvetebolle med 300 kcal som velter ukebudsjettet mitt liksom. 

Jeg planlegger for utskeielser hver uke og bestemmer meg for hva jeg ønsker å prioritere. Det er rom for et restaurantbesøk med et par glass vin dersom reisten av uka er bra, men det er ikke rom for tredagershelg. 

Anonymkode: 95aa2...172

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tar i mot det kakestykket, men jeg forsyner meg ikke flere ganger. Kan jeg ta selv, tar jeg et lite stykke. Jeg ser helhetlig på det - har det vært en litt utskeiende helg eller en tilfeldig dag, strammer jeg litt mer resten av uka. 

Men selv når jeg skeier ut tenker jeg at jeg ikke trenger å dra den heeeelt ut. Feks selv om jeg går ut og spiser og drikker en haug øl med venner (og overstiger planlagt kaloribudsjett), så trenger jeg ikke i tillegg kjøpe dessert etter middagen og kebab på veien hjem. 

 

Anonymkode: 98073...dd2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
addict
På 19.10.2020 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener. ☺️ Men jeg føler det ikke stemmer helt.. Det med at ingen blir såret/synes det er merkelig. Jeg vet jo med meg selv at om jeg har bakt kake/boller etc. og så vil ikke besøket en gang smake, så føler jeg meg veldig dum.. Prøver å ha litt frukt e.l. i tillegg, men det er jo ikke alle som bruker det.. Mener du seriøst at du drar på kaffe til noen og takker nei til alt de har? Jeg har noen naboer som alltid har bare usunt på bordet til kaffen. Jeg føler ikke jeg kan si nei til alt. Men jeg kan jo selvfølgelig moderere meg. Jeg lurer bare virkelig på hva andre gjør i slike situasjoner.. Sier nei takk til alt?? 

Anonymkode: dc34a...35e

Du kan si ifra allerede ved invitasjon. Takk det blir hyggelig, men ikke lag noe / jeg tar med noe å bite i. Må holde meg i skinnet til lørdag vetu hehehe blunk blunk osv. 

 

Veldig enkelt å unngå at folk sliter for besøket ved å snakkes på forhånd. 

 

Og helt ærlig, hvor ofte er man i kaffebesøk hvor man får servert kaker? Null problem å ta et stykke. Jeg har forsynt meg ved så og si alle anledninger på jobb, i bursdag ect. Har også kost meg på lørdager. Har likevel gått ned 30 kilo. Alt med måte. Det er ikke det som er grunnen til at du er overvektig 😊

Endret av addict
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
På 17.10.2020 den 10.37, AnonymBruker skrev:

man kan spise hva man vil så lenge man holder innafør kaloriene man trenger.

Før treningsnarkomanene kommer:

Dette er vitenskapelig bevist.

Forskjellen her er:


Om du spiser usunn mat, men holder deg innafør den kalori grensa du kan gå, så går du ned, men det tar lengre tid. 
Sunn mat innaføre kalori grensa: Du går ned fortere, kanskje er bedre form.


Folk som tyner seg selv med og holde seg på 100% sunn mat går bare lei ettervært.

Spis det du vil, men hold deg innafor kalorigrensa di :)

Anonymkode: 44c86...a2b

Dette er jo hardbarka tull. Du som er opptatt av ting som er vitenskapelig bevist bør legge ved kilder, for det her stemmer ikke på en flekk. Alt i innlegget ditt er tull om man setter det på spissen. Finnes mange som spiser bare sunt og klarer seg med det, er ikke alle som MÅ spise godteri og junk. 

Anonymkode: 832cc...1eb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 4 måneder senere...
AnonymBruker

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Så flink du er! 😄 Heia deg

Anonymkode: c6089...5bd

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Albbas
1 hour ago, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Du kan jo uansett spise MINST like mange kalorier som du gjør nå, uten å bli bli særlig tyngre enn du er nå. Så det er jo bra! Du har fått en helsemessig kjempefordel allerede! Sannsynligvis kan du gå ned mer uten å måtte spise "ingenting", men så lenge du føler at dagens kosthold er noe du kan leve med har du jo kommet langt!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her.

Jeg måtte inn og se når jeg skrev dette her, for plutselig kjørte jeg meg litt ned i slike tanker igjen - og måtte se hva folk svarte sist 😂

 

4 måneder har gått, og jeg har gått ned fra over 90 kg til 77. Ikke i mål enda, men er superfornøyd. Nesten mest med at jeg kjenner at slik jeg spiser nå, det kan jeg gjøre resten av livet 😅

Men, datt litt ned i kjelleren motivasjonsmessig av å lese en artikkel om noen forskere som ikke anbefalte vektnedgang i det hele tatt. Min frykt er jo at jeg vil kunne spise så få kalorier til slutt, at det ikke er gjennomførbart.

 

Akkurat det tenkte jeg når jeg oppretta denne tråden, men jeg ser jo nå etter 15 kg ned - så er det ingen problem med mengde mat på noe vis.. 🤷‍♀️ lite håp om at det vil fortsette 🤞

Anonymkode: ce74c...fa3

Dette klarer du! Hvis du går ned litt for mye og ikke klarer å opprettholde det kan du jo finne en gylden middelvei 😊 Er ikke enten 60 eller 100 kilo😉

Anonymkode: 70430...de7

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...