Jump to content
AnonymBruker

Når begynner egentlig det koselige og fine familielivet?

Recommended Posts

AnonymBruker

mitt motto har alltid vært at en familie hjelper hverandre igjennom dagen. Får du ikke hjelp av familien din kan du ikke kalle det familie.
så vi deler på oppgavene fra de kan gå... haha..

men seriøst, jeg ble ikke mamma for å slave for mann og barn. De deltar på alt og jeg kritiserer dem ikke for jobben de gjør. 
matpakke kan de smøre selv mens jeg smører min. Trening kan de fint dra på selv(så sant de faktisk kan gå eller sykle ditt), venner kan de fint ordne med selv, Lekser kan de gjøre mens jeg lager mat, og rett som det er så finner jeg kleshaugen brettet. Nå som de er påpasselige med hvordan klærne skal vaskes så skjer det at de tar på seg klesvasken også. (Hvilket de har kunnet siden 6årsalderen når far sa at funnet løse penger er vaskedamas sine. Han har aldri hatt så rene arbeidsbukser som den første våren) Oppvasken har de tatt siden de var 2 år.

sex da.. 5 minutter er bedre enn 0 minutter? Vi har stort sett sex alle andre dager enn når tante rød er på besøk. Og selv da hender det at det blir noe på han i andre former. Kan hende vi var slitne, men guuud så godt å kunne avslutte dagen på en så god måte.

så kvitt deg med Flere av oppgavene! Ikke ta alt på deg selv, legg gode grunnfundamenter for dine barn. 

Anonymkode: 590c7...1e3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Dankert

Det koselige og fine familielivet varer bare i korte øyeblikk. I snitt 15 minutter i uken. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det bedret seg fra han var 3-4 år. Mye handlet om endring i rutiner. Gikk ned til 90 % arbeidstid, overlot til pappaen å pakke bag de dager han leverer, lærte ungen at han innimellom må vente og at alt ikke må skje umiddelbart. Kjenner igjen det du skriver om trøbbel med matbordet, men vi har faktisk endt med heller å tilpasse (f.eks at han har fiskekake i stedet for kjøttdeig i tacoen, og kan velge hvilke tre ekstra ting han vil ha i). Synes det har handlet mye om å planlegge bedre enn vi har pleid, tenke at vi velger kamper med omhu, men at vi samtidig ikke gir så mange valgmuligheter. Ingenting er perfekt her heller, men synes det hjalp mye da vi la om på rutinene, og nå har vi i alle fall flere gode enn stressende dager. Også jobber vi med å ha et minimum av de dårlige.. Tenker også at det er i orden å senke kravene litt innimellom, spesielt etter å ha snakket med en mor som synes det var krise da flagget ikke var strøket til 17. mai. Tror vi mødre stiller altfor strenge krav til oss selv, også tror jeg at vi bruker ekstremt mye kapasitet på å være administratorer i hjemmet. Det er utrolig slitsomt å «lære opp» pappaene i det som har med organisering å gjøre, men jeg opplever at det lønner seg på sikt. Masse lykke til, kjenner godt følelsen! 

Anonymkode: 670ed...714

Takk for fint innspill! 😊 

Jeg synes det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne på en måte, for å få en bedre hverdag. Så det er kjempe fint med konkrete tips og påminnelse om å både jobbe med det mentale og det å organisere gjøremål annerledes. 

Takk til alle dere andre som svarer også! 😊 Jeg følger fortsatt tråden og leser alle svar. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tesss

Kanskje ikke helt hva du mener, men hva med å strukturere hverdagen litt annerledes, hva med å innføre sofatid rett etter jobb, hvor barna leker stille på rommene sine? (Kan jo ta litt tid i begynnelsen så klart) og heller lage en senere middag? Her i huset fordrar vi ikke middag kl 16-17 😅 Vi spiser alltid sent. Kanskje det kan lette på trykket ihvertfall. Forbud mot at barna tar med seg venner hjem f.eks tirsdag/torsdag så kan de heller dra ut? Jeg vet ikke, sikkert lettere sagt en gjort, men jeg tror vi skal forsøke noe sånt som det her når gutten blir eldre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, Tesss skrev:

Kanskje ikke helt hva du mener, men hva med å strukturere hverdagen litt annerledes, hva med å innføre sofatid rett etter jobb, hvor barna leker stille på rommene sine? (Kan jo ta litt tid i begynnelsen så klart) og heller lage en senere middag? Her i huset fordrar vi ikke middag kl 16-17 😅 Vi spiser alltid sent. Kanskje det kan lette på trykket ihvertfall. Forbud mot at barna tar med seg venner hjem f.eks tirsdag/torsdag så kan de heller dra ut? Jeg vet ikke, sikkert lettere sagt en gjort, men jeg tror vi skal forsøke noe sånt som det her når gutten blir eldre. 

Takk for innspill, dette er absolutt et godt tips! 😃 Er interessert i alt som kan avhjelpe en presset hverdag 😅

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
11 timer siden, Ann Mo skrev:

Tullete negative kommentarer som endel gir til innlegget her. Sannsynligvis kommer de fra brukere som har kaotiske barn, og føler et behov for å trykke ned forfatteren her da dette går rett på EGO og stolthet/sårbarheten deres. Det blir viktigere enn å akseptere at andre må få lov å være gode foreldre på den måte de ønsker.

Jeg kjenner meg igjen i forfatteren her. Og jeg har veldig trygge, elskelige barn. De er nå blitt ganske store, og uttrykker at de kommer til å ha samme oppdragelse til sine barn.d De har vært sjokkerte over hvordan andre foreldre lar barna bestemme i andre hjem, og hvor frekke og kaotiske barna blir av dette. Og de er takknemlige for de verktøy og kjærlighet de har mottatt igjennom oppveksten, som har vært med kjærlig og streng (det vil si snill) forelder. 

Kritikerne her i tråden klarer ikke å se at trygge fine grenser er godt for barn. Og de klarer ikke å se verdien i at foreldre lærer barna å justere seg selv (regulere følelsene sine). men det er jo dette vi foreldre er her for, blant annet. Det å lære barna å bli fungerende mennesker som får det fint i grupper og relasjoner - også utenfor familien sin. Da får de det godt både som barn, og når de blir voksne.

Kritikerne klarer heller ikke å se det at et slikt familieliv også gir mye rom for hygge og samtaler sammen. Det gir barna tid til å bli sett (og lære seg å få oppmerksomhet via gunstige metoder), fordi det er stillhet og ro og glede nok i familien til å ha tid sammen for hygge. 

Kritikwrne klarer heller ikke å se at selv om man er streng, så betyr ikke det sint. Foreldre som gir barna sine trygge faste grenser, slipper å vise sinne og frustrasjon for at barna skal høre etter de. Mens til kontrast - så er det i hjemmene hvor barna ikke får strenge (faste, konsekvente) grenser at barna opplever følelsesmessig kaos, vanskeligheter med opprørthet og å klare å roe seg ned, og også frustrerte foreldre med manglende overskudd, sinne og ikke like mye tid til kvalitetstid sammen barna. 

I tillegg klarer ikke kritikerne å se at disse bar a kan få mye mere kjærlighet og vennlig oppmerksomhet, enn barna i kontrasthjemmet til dette. Mye mer positiv kjærlig tilbakemelding enn andre barn. Som lever i kontrasthjem til det her. 

Skivebom. Innlegget du siterer blir kritisert fordi forfatteren framstår hissig og aggressiv og lite varm.

Anonymkode: dad40...6d7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
På 19.10.2020 den 11.33, AnonymBruker skrev:

Det var ikke meg du opprinnelig siterte, bare for å gjøre oppmerksom på det. Hvorfor synes du folk burde "vaske dassen" sin selv? Plager det deg veldig at mange velger å outsource slike tjenester? Blir du like provosert over de som handler på Kolonial og får handlevarer kjørt hjem, eller de som har robotstøvsuger? 

Høres skrekkelig ut å ha en så asketisk holdning til livet, at alt som kan gjøre hverdagen enklere er fy og skam fordi man "burde" utføre disse oppgavene selv med en sterk pliktfølelse. Glad jeg ikke er som deg🤷‍♀️

Anonymkode: f716a...86d

Grunnen til at vi er mange som ler av konseptet vaskehjelp, er jo at dette brukes av folk som omtrent ikke klarer å sette brukte kopper inn i oppvaskmaskinen eller bære ut søppelposen. Det koster enormt mye å leie inn folk til å gjøre slike småting og hvis man ikke rydder på forhånd før renholderne kommer blir det jo heller ikke vasket skikkelig.
Å ha et hus som blir ryddet og vasket av vaskehjelp 1 gang per uke eller annenhver, men som resten av tiden flyter av rot og dritt fremstår bare som penger kastet ut vinduet.
Som en annen skriver her etter å ha prøvd 3 ulike byråer, så ble de aldri fornøyd med kvaliteten på renholdet. Mitt inntrykk er også at mange utfører en dårlig jobb. Men siden kundene ofte er folk som hater og vaske og ikke evner å se hvor skittent det egentlig er, så kan byråene bare le hele veien til banken.
Har en bekjent som bruker vaskehjelp for å slippe alt som heter rydding og renhold, selv om hun har gått ned til 80% stilling. Har aldri sett et så rotete hus, og ingen av ungene er opplært til å rydde etter seg, selv om de er i skolealder. Det flyter med hybelkaniner og hundehår i krokene selv etter at vaskehjelpen har vært der. Helt latterlig å kaste bort penger på sånt for å slippe noe som kan gjøres på under 1 time i uken. 

Anonymkode: da521...7c8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at vi er mange som ler av konseptet vaskehjelp, er jo at dette brukes av folk som omtrent ikke klarer å sette brukte kopper inn i oppvaskmaskinen eller bære ut søppelposen. Det koster enormt mye å leie inn folk til å gjøre slike småting og hvis man ikke rydder på forhånd før renholderne kommer blir det jo heller ikke vasket skikkelig.
Å ha et hus som blir ryddet og vasket av vaskehjelp 1 gang per uke eller annenhver, men som resten av tiden flyter av rot og dritt fremstår bare som penger kastet ut vinduet.
Som en annen skriver her etter å ha prøvd 3 ulike byråer, så ble de aldri fornøyd med kvaliteten på renholdet. Mitt inntrykk er også at mange utfører en dårlig jobb. Men siden kundene ofte er folk som hater og vaske og ikke evner å se hvor skittent det egentlig er, så kan byråene bare le hele veien til banken.
Har en bekjent som bruker vaskehjelp for å slippe alt som heter rydding og renhold, selv om hun har gått ned til 80% stilling. Har aldri sett et så rotete hus, og ingen av ungene er opplært til å rydde etter seg, selv om de er i skolealder. Det flyter med hybelkaniner og hundehår i krokene selv etter at vaskehjelpen har vært der. Helt latterlig å kaste bort penger på sånt for å slippe noe som kan gjøres på under 1 time i uken. 

Anonymkode: da521...7c8

For en generalisering, dette er jo bare tull 🙈 

Vi har hatt vaskehjelp i flere omganger, og selvsagt rydder vi i mellomtiden og holder det ordentlig ryddig og rent! Vi har jo selvsagt alt det andre likevel som må gjøres i hverdagen, og det er klart at barna lærer dette. 

Annenhver uke kommer vaskebyrået og støvsuger, vasker gulv og lister, bad og kjøkken osv skikkelig. Da blir det skikkelig rent regelmessig, mens vi holder orden og holder det ved like i mellomtiden. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ann Mo
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skivebom. Innlegget du siterer blir kritisert fordi forfatteren framstår hissig og aggressiv og lite varm.

Anonymkode: dad40...6d7

Jeg leser ikke dette fra forfatteren. 

Det er fullt mulig å være streng (faste, konsekvente regler) og samtidig være svært kjærlig. Og det å ha slike strenge regler vil kunne gi et mye mer harmonisk familieliv og harmoniske barn som blir både godt oppdratt med gode ferdigheter og som har mere koselig tid med foreldrene sine. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 16.10.2020 den 7.25, AnonymBruker skrev:

Blir mest overrasket over all kjøringen folk snakker om. Bor alle sånn til at man må kjøre overalt? Eller tenker man at ungene ikke kan gå/sykle/ta bussen? 

Anonymkode: b39f4...7da

Er ikke alle steder det går buss, evt er treningshall en times busstur unna, mens kjøring tar 20 min... Folk bor i distriktene, mann! 
Skulle barna mine GÅTT til håndballtrening (ei mil) så vet jeg ikke hvor lang tid det hadde tatt 😆

Anonymkode: 25100...59b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en generalisering, dette er jo bare tull 🙈 

Vi har hatt vaskehjelp i flere omganger, og selvsagt rydder vi i mellomtiden og holder det ordentlig ryddig og rent! Vi har jo selvsagt alt det andre likevel som må gjøres i hverdagen, og det er klart at barna lærer dette. 

Annenhver uke kommer vaskebyrået og støvsuger, vasker gulv og lister, bad og kjøkken osv skikkelig. Da blir det skikkelig rent regelmessig, mens vi holder orden og holder det ved like i mellomtiden. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Er flere i tråden her som sier de ikke gidder å rydde engang. Er de vi sikter til. Det begynner å bli slapt når folk ikke gidder gjøre slik småting selv.

Anonymkode: da521...7c8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke alle steder det går buss, evt er treningshall en times busstur unna, mens kjøring tar 20 min... Folk bor i distriktene, mann! 
Skulle barna mine GÅTT til håndballtrening (ei mil) så vet jeg ikke hvor lang tid det hadde tatt 😆

Anonymkode: 25100...59b

Og selv om man bor i en by, er det ikke sikkert det er tilrådelig eller mulig å la ungene gå/sykle/ta buss...

Jeg bor i Bergen, og her er busstilbudet helt fullstendig rævva. Det er håpløst å ta buss annet enn i retning til/fra sentrum, og det hjelper lite når idrettsbanen ligger på tvers av bydelen - der går det ikke en  eneste buss.. Og utenom rushet går bussen gjerne maks hver halvtime - enkelte ruter bare en gang i timen, så selv aktiviteter som ligger i aksen hjem/sentrum er det gjerne håpløst å belage seg på å busse. 

Jeg vil ikke at ungene mine skal bruke absolutt hele ettermiddagen og kvelden på en times trening - fordi de bruker to-tre timer på bussing frem og tilbake..

Jeg hadde ikke turt sende ungene mine på sykkel til idrettsbanen her vi bor heller, for det er ikke sykkelsti, og det er mye trafikk. Når de blir større, men ikke når de er 7-8 år gamle. 

Og så har man det at det ofte er glatt eller høljregn, og igjen det at det ikke er så stas å bruke 30-40 min å gå til trening, spesielt ikke i drittvær og mørke. 

Og små barn sender man gjerne uansett ikke alene ut i tett trafikk.. 

Bor man 5 min unna idrettsbanen er det en ting, men det er det langt ifra alle som gjør. 

 

Anonymkode: f448c...ef7

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 15.10.2020 den 17.58, AnonymBruker skrev:

Vi har fått to fine barn som nå er blitt 5 og 8 år. Vi hadde da gledet oss veldig til å stifte familie en stund, og var veldig klare. 

Saken er bare at det har fremdeles ikke blitt så mye av det som vi hadde sett for oss og gledet oss til. Vi er selvsagt kjempe glad i barna og vi har det fint sammen, MEN det er jo så mye stress, krangling og logistikk hele tiden!

Hverdagen tar jo fullstendig overhånd med alt som må gjøres, for det første. Det er et evig stress og kav. 

Vi syntes småbarnsfasen var temmelig slitsom begge ganger, og så frem til at barna skulle bli større, slik de er blitt nå. Men nå er jo livet bare enda mer mas, med lekser på eldste, fritidsaktiviteter og vennebesøk. Vi setter pris på å gjøre ting sammen som familie, men nå den siste tiden har alt dreid seg om å leke med venner hvert ledige minutt. Et evig mas om å få gå på besøk hos noen/få besøk. 

Ellers er det evige diskusjoner om å rydde opp etter seg, dusje, legge seg om kvelden, de liker ikke middagen, de vil se mer på TV... Vi har tydelige rammer og grenser, men likevel skal alt diskuteres og mases om. 

Mannen og jeg er skikkelige slitne i hverdagen og har ikke noe kvalitetstid sammen lenger. Lite sex. Alt bare drukner i hverdagens gjøremål og konstante oppfølging av barn. Opplever ikke at vi var urealistiske før vi fikk barn, men hadde heller ikke sett for oss dette. Føler vi har gitt helt avkall på vært eget liv, og synes det er vanskelig. 

Når føler dere andre at det ble lettere og hyggeligere å være en familie? Ble det slik dere hadde sett for dere? Og hva gjorde dere for å trives best mulig med familielivet med bhg barn/småskole barn? 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Synes livet som alenemamma og et barn er helt fantastisk. 

Anonymkode: dc474...aab

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Ann Mo
På 15.10.2020 den 17.58, AnonymBruker skrev:

Vi har fått to fine barn som nå er blitt 5 og 8 år. Vi hadde da gledet oss veldig til å stifte familie en stund, og var veldig klare. 

Saken er bare at det har fremdeles ikke blitt så mye av det som vi hadde sett for oss og gledet oss til. Vi er selvsagt kjempe glad i barna og vi har det fint sammen, MEN det er jo så mye stress, krangling og logistikk hele tiden!

Hverdagen tar jo fullstendig overhånd med alt som må gjøres, for det første. Det er et evig stress og kav. 

Vi syntes småbarnsfasen var temmelig slitsom begge ganger, og så frem til at barna skulle bli større, slik de er blitt nå. Men nå er jo livet bare enda mer mas, med lekser på eldste, fritidsaktiviteter og vennebesøk. Vi setter pris på å gjøre ting sammen som familie, men nå den siste tiden har alt dreid seg om å leke med venner hvert ledige minutt. Et evig mas om å få gå på besøk hos noen/få besøk. 

Ellers er det evige diskusjoner om å rydde opp etter seg, dusje, legge seg om kvelden, de liker ikke middagen, de vil se mer på TV... Vi har tydelige rammer og grenser, men likevel skal alt diskuteres og mases om. 

Mannen og jeg er skikkelige slitne i hverdagen og har ikke noe kvalitetstid sammen lenger. Lite sex. Alt bare drukner i hverdagens gjøremål og konstante oppfølging av barn. Opplever ikke at vi var urealistiske før vi fikk barn, men hadde heller ikke sett for oss dette. Føler vi har gitt helt avkall på vært eget liv, og synes det er vanskelig. 

Når føler dere andre at det ble lettere og hyggeligere å være en familie? Ble det slik dere hadde sett for dere? Og hva gjorde dere for å trives best mulig med familielivet med bhg barn/småskole barn? 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Forresten. Jeg var 100 % alene med mine to barn fra de var litt yngre enn dine, opp til ferdig barndom. 

Det var en deilig barndom med utrolig søte, nydelige, herlige barn. 

Men de har alltid kunne laget brødmat til seg selv og deltatt i husarbeid. Fra før alderen der. Og de har vært snille med hverandre, fordi jeg har ikke tillatt krangling. De har et fantastisk flott søskenforhold og de er så kjærlige med meg også. Og de har kjempeflotte relasjoner med både venner og voksne. Selvstendige, med godt selvbilde. Og en ressurs i hjemmet. Og gode resultater på skole.

Hovedfokus har vært positiv oppmerksomhet for det jeg har ønsket barna skulle vokse seg sterkere på (slik som også kommentert av forfatteren jeg siterte), i tillegg til grensesetting med konsekvenser.  
 

 

Tillegg:

Mine barn har aldri fått lov å mase. 
 

Edited by Ann Mo

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...