Når vi overser egen familie

[Far til 2]

De fleste av oss har opplevd en god barndom med omsorgsfulle foreldre rundt oss. Dette forsøker vi nå å vidreføre og evt forbedre ytterligere for egne barn.

Men er vi like flinke til å sette fokus på våre egne foreldre når de blir eldre ?

For meg synes det som om mange eldre får lite igjen for den energien de la ned for å tilby sine barn en best mulig oppvekst. På lik linje med de fleste andre av de som er inne på dette forumet forsøkte de, kansje med begrensede midler, å gjøre hverdagen lettere når vi kom stormende inn med blod på kneet eller snørra hengende helt ned på haka.

Nå er disse foreldrene glemt. Nå ønsker vi dem ikke lenger i nærheten ettersom de opptar for mye av vår tid. Vi har ikke engang økonomi til å gi dem et minimum av et verdig liv på sine eldre dager.

Jeg skulle ønske at vi var nesten like flinke til å fokusere på de eldre som på barna. Ingen av gruppene har noen til å tale egen sak. Derfor snaker vi foreldre på vegne av barna eller det vi tror er på vegne av barna.

Men ingen taler de eldres sak.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=106275

[Gjest utakknemlig barn?]

Det kommer an på foreldrene og hvordan barndommen var, hvis ikke ungene får den omsorgen de trenger når de er barn så kan ikke foreldrene vente å bli tatt vare på når de blir gamle heller.

Selvfølgelig hadde det vært ønskelig om alle levde sammen i fred og fordraglighet livet gjennom, og noen gjør nok det mens andre har det best med minimal kontakt.

I en alder av 40 så har jeg foreldre som så vidt har nådd pensjonsalderen og som er spreke og klarer seg selv. Jeg bor også langt unna og trives med det, jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke kan tenke meg å flytte 70 mil nordover igjen for å ta vare på mine foreldre. Kynisk, ja - men de har et annet barn de har bedre kontakt med og som de er mer fornøyd med, og som jeg vet kommer til å ta vare på dem. Jeg kan alltids bidra med penger til det som måtte behøves av evt. hjelpemidler.

Jeg hadde derimot en gammel tante som tok vare på meg som barn, og som la ned betydelig mere energi i sin omsorg for meg enn mine foreldre gjorde. Hun tok jeg godt vare på og stilte opp for da hun trengte det.

[Gjest Milah]

Ja, det er trist at det er slik. Men dagens samfunn er på mange måte lagt opp slik at det nesten er umulig å pleie foreldrene sine i den grad det ofte er nødvendig!

[sixx]

Det kommer an på foreldrene og hvordan barndommen var, hvis ikke ungene får den omsorgen de trenger når de er barn så kan ikke foreldrene vente å bli tatt vare på når de blir gamle heller.

Akkurat de ordene er det nok mange som bør merke seg før de "skriker opp" om gamle mennesker som sitter alene....noen ganger kan det faktisk være veldig gode grunner til det.

[Gjest Gjest]

Ikke f*** om jeg kommer til å løfte en finger for mine såkalte foreldre når de blir gamle..

Da kan de få velte seg i konsekvensene av sine handlinger..

Du kan ikke kreve, rakke ned på osv osv et barn hele livet (nå også selv om jeg er voksen og unngår dem) og så forvente hjelp bare fordi du er blitt gammel.

[sixx]

Ikke f*** om jeg kommer til å løfte en finger for mine såkalte foreldre når de blir gamle..

Da kan de få velte seg i konsekvensene av sine handlinger..

Du kan ikke kreve, rakke ned på osv osv et barn hele livet (nå også selv om jeg er voksen og unngår dem) og så forvente hjelp bare fordi du er blitt gammel.

←

Lykke til videre...jeg vet den beslutningen har kostet mye.

[Gjest Gjest]

  Lykke til videre...jeg vet den beslutningen har kostet mye.

←

Tusen takk for den klemmen!!

Jeg regner med å få både blikk, kommentarer og snakking bak ryggen min når den tid kommer.. Men så lenge min samvittighet er ren, så..

til deg også (for den fra deg varmet så veldig...)

[Far til 2]

Jeg ser utifra svarene at svært få ønsker å bedre situasjonen for sine foreldre eller besteforeldre på eget initativ. Men problemstillingen jeg tok opp var mer et spørsmål om vi skal akseptere at heller ikke myndighetene tar sin del av ansvaret.

At flertallet av de som har svart er av den formening at foreldrene får seile sin egen sjø bekrefter vel bare den holdningen som synes å være gjennomgående for flere i samfunnet. Det meste skal dreie seg om oss selv, vår personlige økonomi, våre personlige rettigheter, etc, etc. Å være kritisk til systemet er tydligvis ikke ønskelig såfremt vi selv får det vi ønsker, uten å ta hensyn til andre. Men i denne spesifikke saken synes det som om det er en voksen dame som ønsker å bedre situasjonen for sin gamle mor. Men kommunen nekter å gjøre noe fordi det kansje koster noen hundrelapper ekstra i uka.

Når vi har et samfunn der vi personlig ikke har mulighet til ivareta våre foreldre eller besteforeldre bør vi i det minste ha et system som kan gi dem et minimum av verdighet på sine siste dager. Når vi opplever at kommunale myndigheter nekter å la personalet overbevise demente personer om et minimum av personlig renhold, eller når kommunen kritiserer de ansatt som roper et varsku om situasjonen synes det som om de forsøker å sette munnbind på de som ser galskapen på nært hold.

[sixx]

Jeg ser utifra svarene at svært få ønsker å bedre situasjonen for sine foreldre eller besteforeldre på eget initativ. Men problemstillingen jeg tok opp var mer et spørsmål om vi skal akseptere at heller ikke myndighetene tar sin del av ansvaret.

At flertallet av de som har svart er av den formening at foreldrene får seile sin egen sjø bekrefter vel bare den holdningen som synes å være gjennomgående for flere i samfunnet. Det meste skal dreie seg om oss selv, vår personlige økonomi, våre personlige rettigheter, etc, etc.

Makan til arrogant tolkning av de svarene som er gitt her. Det forundrer meg stort at de kommer fra et menneske som selv ber om stor forståelse for egne valg.

Empati er en fin bil.

(Pokker...så ble jeg provosert i dag også)....uff

[Gjest Gjest]

Syndes det hørest ut som en bra ide om folk var litt mer avhengig av barna sine når de ble gamle, jeg.. Det ville kanskje få enkelte til å tenke seg litt mer om på hvordan de behandlet barna sine før den tid..

Min tante (som er et herlig menneske) kommer jeg med glede til å ta meg av når hun trenger det, men de som ikke fortjener det fortjener det ikke.. Og da gidder ikke jeg å synes at samfunnet skal ordne det heller..

[Far til 2]

Makan til arrogant tolkning av de svarene som er gitt her.  Det forundrer meg stort at de kommer fra et menneske som selv ber om stor forståelse for egne valg.

Empati er en fin bil.

(Pokker...så ble jeg provosert i dag også)....uff

←

Hvorfor det ?

Kort sammendrag av svarene er som følger:

"Ikke f*** om jeg kommer til å løfte en finger for mine såkalte foreldre når de blir gamle.."

"....noen ganger kan det faktisk være veldig gode grunner til det."

At det finnes de som reagerer på at de selv har fått en dårlig oppvekst har jeg forståelse for. Men om de forstod mitt innlegg riktig i utgangspunktet har jeg liten forståelse for at de ikke ser behovet for at andre gir foreldre og besteforeldre nødvendig oppfølging.

Egne valg som medfører at en ikke kan følge opp foreldre/besteforeldre på en god måte betyr ikke at en ikke har empati for den andre personen. Men om en støtter en rådmann eller andre personer som ikke gjør det som burde vært en lovpålagt plikt mener jeg det er mangel på empati.

Isteden utnytter rådmann (i dette tilfellet) et dårlig lovverk, noe som medfører at den gamle damen ikke får gjennomført personlig renhold. På den andre siden kritiserer han en kommunalt ansatt som forsøker å ta ansvar og bedre situasjonen for den gamle damen. For det 3.dje synes det som han har oversett alle tidligere "alarmer" i denne saken.

Slike mennesker får i Norge godt betalt for sine løsninger.

[sixx]

Hvorfor det ?

Pga. ditt "sammendrag" av innholdet i svarene her.

Hva som er hovedmålet/meningen med ditt hovedinnlegg er for meg underordnet i mitt svar....det jeg reagerer kraftig på er den sleivete måten du omtalte dette på i det sitatet jeg gjorde. Det kan se ut som om du ikke har noen forståelse/aning om hvilke vurderinger som ligger til grunn for en slik beslutning.

[Gjest Bellatrix]

Ja, vi må ta vare på foreldrene våre når de blir eldre. Men som du ser, Far til 2, så er det ikke alle som har hatt en god oppvekst. Hvis respekt for at de vil videre i livet.

Selv bor jeg langt unna mine foreldre, men vil gjøre det jeg kan for at de skal få det bra likevel.

[Lillesøster]

Synes det var en fint innlegg, Far til 2. :TooHappy:

[:-) anna]

Det er jo slett ikke så enkelt alltid.

Jeg har en svigerfar som bor noen timers kjøretur fra alle de tre barna sine. Han valgte å flytte tilbake til hjemstedet sitt etter at han ble enkemann. (Da var alle barna etablerte med familie) Nå er han gammel og trenger mye hjelp, og ingen av barna bor nært nok til å kunne stikke innom hverken på daglig eller ukentlig basis.

For oss er det vondt å ikke kunne fysisk sørge for at han får noen verdige siste år. Det handler ikke bare om den daglige omsorgen... at han får mat og stell. Det sørger hjemmehjelpene for. Men også å sørge for at han får gode stunder. Samtaler, når han er klar nok til at samtaler betyr noe. Frisk luft og sosial omgang. Slik det er nå isolerer han seg fordi han er redd for at det skal "glippe" i samtaler med andre. Og han er redd for å falle på gata og skade seg.

Bare en sånn ting som å ta ham med på grava til svigermor, når han måtte ønske det.

Han har flotte hjemmehjelper, blide, flinke og hyggelige... men de har ikke tid til mer enn det mest nødvendige. Og vi kan ikke annet enn å håpe at de tar seg tid til å snakke med ham, mye nok og lenge nok til å merke det om tilstanden hans (tiltagende demens) forverrer seg mye.

Det er i alle fall ikke bare enkelt... og snart er det mine foreldre på andre siden av landet som er gamle og trenger hjelp.

[jubajuba]

Jeg bor dessverre alt for langt unna mine foreldre til at jeg kan være dem til daglig hjelp og daglig gi dem omsorg. Jeg har vært veldig heldig og fikk vokse opp i et flott hjem med mange mennesker og stor omsorg. Mine foreldre hadde hos seg boende opptil flere eldre mennesker, som nok var mer til bry enn til nytte, men som ble tatt vare på etter beste evne. Det var nærmest en selvfølge den gangen, man tok vare på de eldre som ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Men dengang som nå ble de behandlet litt etter det de fortjente. De som hadde behandlet sine barn og øvrige familie dårlig klarte seg dårligere, og ingen ønsket å ha dem boende hos seg. Jeg kan godt forstå de hvis foreldre ikke har gitt sine barn en god oppvekst og som i dag ikke ønsker å stille opp for sine foreldre. Man høster det man sår.

Heldigvis for mine foreldre og for meg bor flere av mine søsken ganske nærme mine foreldre. I allefall slik at de kan besøke dem jevnt og se til at de har det bra.

For meg er det viktig å vite at de har det bra. At de klarer seg hjemme, men at de også ser det som en mulighet å flytte til et pleiehjem om det skulle bli aktuelt. I såfall har jeg bare et ønske, at de må få bo sammen.

De fleste, om ikke alle, av våre gamle fortjener en god alderdom.

[Gjest Embla s]

Jeg er enig i at vi skylder foreldrene våre å ta vare på de når de blir gamle. Det handler om medmenneskelighet. Men jeg er ikke helt enig i Far til 2s bilde av vår foreldregenerasjon som han omtaler som fattige og stakkarslige med ingen til å tale sin sak. 68'generasjonen vil nok helt sikkert være i stand til å tale sin sak slik de har gjort det hele veien. Det har vel heller aldri vært noen med så god råd som denne generasjonen?

Jeg ser på det som en selvfølge å hjelpe mine foreldre med det de måtte trenge, både paktisk og sosialt.

[Fam]

Tusen takk for den klemmen!!

Jeg regner med å få både blikk, kommentarer og snakking bak ryggen min når den tid kommer.. Men så lenge min samvittighet er ren, så..

  til deg også (for den fra deg varmet så veldig...)

←

En god klem skal du få fra meg også

Ja..du kan desverre regne med reaksjoner når den tid kommer. Ikke aller minst kommentarer..fra de som ikke fatter hva det dreier seg om....

[Emma3]

til alle deke som ikkje har hatt ein fin barndom. Forstår då at deke ikkje vil pleie eller hjelpe dekas foreldre.

Både eg og min kjære har hatt ein fin barndom, og skal virkelig ta oss av våre foreldre når den tid kjem. I mellomtida, vil vi også prøve å pris på dei. Vi har f.eks. flytta til bygda for at jenta vår, og våre foreldre kan få bedre kontakt og vere meir sammen. Ser at det har gleda dei alle 4.

Det viktige er vel å ta vare på kvarandre heile tida, ikkje berre i kriser ol.