Er jeg virkelig helt på trynet som ikke vil ha ungen inn i sengen min?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 1 år. Han står opp selv om natta (ligger i juniorseng fordi han stadig klatret ut av sprinkelsengen), og kommer inn til meg. Når dette skjer bærer jeg han inn igjen på rommet sitt og legge meg med han. Han får all tryggheten, kjærligheten og kosen han trenger - men på sitt eget rom. Han våkner stort sett i 03-tiden og vi sover sammen resten av natten. Jeg fortalte dette til noen venninner med barn for temaet var oppe, og de så på meg som om jeg var et monster som ikke tok ungen opp i senga til meg 😅 

Jeg tenker som så at i min seng sover voksne, den er min, mitt rom er privat. Jeg har selvsagt aldri sagt noe på at barnet kommer inn, og det er en selvfølge at han får kosen og tryggheten han trenger om natta - men han skal være på sitt rom om natten. Jeg kan også være der, men jeg er litt opptatt av å vise han at om natten skal han være på sitt eget rom. Men kosen og tryggheten får han selvfølgelig! Men på eget rom. Jeg vil ikke ha noen 5/6-åring som hopper opp i min seng av gammel vane. At han kommer inn og henter meg når/hvis han trenger meg er SELVSAGT helt greit og velkomment, men vi går stille inn igjen på hans rom. 

Er det så grusomt?

Anonymkode: 8534f...fcc

[AnonymBrukern]

Synes det er helt greit. Man bør ikke vende barn til å sove på foreldrenes rom. Man bør heller lære de til å være trygge på eget rom, men at de kan komme å hente hvis de blir redde. Da går man på rommet til barnet sammen

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke grusomt, tenker at du sparer deg selv for mye mas senere - og får en selvstendig unge som skjønner at rommet hans er hans og at det er trygt og fint å sove der. Kjipt å skulle begynne å "trene" på å sove på eget rom flere år inn.. Som du sier, gutten får kosen og tryggheten han ønsker, du sover jo der noen timer. Jeg er gravid og ønsker å gjøre noe lignende med mine, synes du har fått til en god løsning som sikkert settes pris på av evt far som også får ha sengen i fred:)

Anonymkode: d6fd2...75e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart. Men du er ikke grusom. 

Anonymkode: 36f08...608

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 1 år. Han står opp selv om natta (ligger i juniorseng fordi han stadig klatret ut av sprinkelsengen), og kommer inn til meg. Når dette skjer bærer jeg han inn igjen på rommet sitt og legge meg med han. Han får all tryggheten, kjærligheten og kosen han trenger - men på sitt eget rom. Han våkner stort sett i 03-tiden og vi sover sammen resten av natten. Jeg fortalte dette til noen venninner med barn for temaet var oppe, og de så på meg som om jeg var et monster som ikke tok ungen opp i senga til meg 😅 

Jeg tenker som så at i min seng sover voksne, den er min, mitt rom er privat. Jeg har selvsagt aldri sagt noe på at barnet kommer inn, og det er en selvfølge at han får kosen og tryggheten han trenger om natta - men han skal være på sitt rom om natten. Jeg kan også være der, men jeg er litt opptatt av å vise han at om natten skal han være på sitt eget rom. Men kosen og tryggheten får han selvfølgelig! Men på eget rom. Jeg vil ikke ha noen 5/6-åring som hopper opp i min seng av gammel vane. At han kommer inn og henter meg når/hvis han trenger meg er SELVSAGT helt greit og velkomment, men vi går stille inn igjen på hans rom. 

Er det så grusomt?

Anonymkode: 8534f...fcc

Jeg synes akkurat det uthevede er sært, men grusom er du ikke.

Anonymkode: 76563...530

[AnonymBruker]

Syns det er helt rett at du bærer ham inn på eget rom, men ikke at du blir værende sammen med ham. Legg ham på plass helt til han sovner. 

Anonymkode: 30bc5...0d6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er rart. Men du er ikke grusom. 

Anonymkode: 36f08...608

Hvorfor? Spør av nysgjerrighet.

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes akkurat det uthevede er sært, men grusom er du ikke.

Anonymkode: 76563...530

Samme som over, hvorfor? Altså han får lov å komme inn på rommet mitt, men synes det er greit at jeg som en voksen har et sted som er «mitt»  

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er helt rett at du bærer ham inn på eget rom, men ikke at du blir værende sammen med ham. Legg ham på plass helt til han sovner. 

Anonymkode: 30bc5...0d6

Ja vet det, men han er så liten ennå og jeg har akkurat begynt å jobbe igjen. Etter jeg begynte å jobbe er han blitt så kosesyk både dag og natt, så jeg tenker han trenger nærheten. Ønsker å gi han den  Hvis jeg går inn igjen til meg selv våkner han hver time resten av natten, i motsetning til hvis jeg legger meg der - da sover vi begge til 7. Og så er det jo deilig å få litt kos av en ellers hektisk og utforskende unge 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 8534f...fcc

[AnonymBruker]

Synes det er rart at en ettåring har juniorseng.

Og at rommet er ditt og «privat»😂

Anonymkode: cacdd...b95

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes det er rart at en ettåring har juniorseng.

Og at rommet er ditt og «privat»😂

Anonymkode: cacdd...b95

Som sagt er det fordi han stadig klatret og falt ut av sprinkelsenga. 

Med privat mener jeg at han ikke får sove der. Det er «mitt» 😛 Som sagt er jeg redd det skal bli en uvane å sove i min seng - har både venner og familie med barn i skolealder som kommer og sover med dem av gammel vane. Ønsker at han skal være inne på rommet sitt når han begynner å sove natten gjennom. 

Anonymkode: 8534f...fcc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Spør av nysgjerrighet.

Samme som over, hvorfor? Altså han får lov å komme inn på rommet mitt, men synes det er greit at jeg som en voksen har et sted som er «mitt»  

Ja vet det, men han er så liten ennå og jeg har akkurat begynt å jobbe igjen. Etter jeg begynte å jobbe er han blitt så kosesyk både dag og natt, så jeg tenker han trenger nærheten. Ønsker å gi han den  Hvis jeg går inn igjen til meg selv våkner han hver time resten av natten, i motsetning til hvis jeg legger meg der - da sover vi begge til 7. Og så er det jo deilig å få litt kos av en ellers hektisk og utforskende unge 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 8534f...fcc

Bra du starter tidlig. Så kan du avvende ham gradvis, og slipper tull når han blir større  

Anonymkode: 30bc5...0d6

[AnonymBruker]

Jeg synes det hørtes fint ut jeg. Det spiller jo ingen rolle hvor du gir omsorgen så lenge du gir ham den omsorgen han trenger. Hadde reagert mer om du bare bar ham tilbake til sitt rom før du gikk og la deg alene igjen.

Anonymkode: 3b962...898

[Ulrikke]

Jeg valgte annerledes fordi jeg ikke orket å gå ut av senga om natta og "bytte seng". Men det er jo ene og alene "latskap" fra min side!

Synes løsningen din høres helt super ut. Jeg føler ikke at senga mi er privat på den måten, men jeg kjøper glatt at det blir enklere å få ham til å sove på rommet sitt etter hvert når du gjør det på denne måten! Grusom er du absolutt ikke, han får jo nærhet og trygghet - hvor det skjer spiller sannsynligvis ingen rolle for ham!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulrikke skrev:

Jeg valgte annerledes fordi jeg ikke orket å gå ut av senga om natta og "bytte seng". Men det er jo ene og alene "latskap" fra min side!

Synes løsningen din høres helt super ut. Jeg føler ikke at senga mi er privat på den måten, men jeg kjøper glatt at det blir enklere å få ham til å sove på rommet sitt etter hvert når du gjør det på denne måten! Grusom er du absolutt ikke, han får jo nærhet og trygghet - hvor det skjer spiller sannsynligvis ingen rolle for ham!

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det hørtes fint ut jeg. Det spiller jo ingen rolle hvor du gir omsorgen så lenge du gir ham den omsorgen han trenger. Hadde reagert mer om du bare bar ham tilbake til sitt rom før du gikk og la deg alene igjen.

Anonymkode: 3b962...898

Ja det er akkurat dette jeg tenker - han får jo akkurat den samme tryggheten, nærheten og kosen, bare det skjer i hans egen seng og ikke min. 

Anonymkode: 8534f...fcc

[AnonymBruker]

Har alltid hatt barna oppe i sengen vår. Tror datteren min sov der stort sett hver natt til hun var 4 år. Enda liker hun å ligge i sengen vår. Nå er hun 10. Har vært helt naturlig for meg å ha barna mine helt nærme, har alltid sovet bedre med de i sengen. Husker jeg diskuterte mye med helsesykepleier som mente det var såå viktig må ha barna i egen seng. Du gjør selvfølgelig det du mener fungerer best for deg, men forstår kanskje ikke helt argumentasjonen for hvorfor. 

Anonymkode: 42745...bc7

[AnonymBruker]

Du er ikke grusom, folk er ulike, foreldre er ulike. Jeg syns personlig at det er helt topp å samsove med barna. Men jeg har forståelse for at det ikke er noe for alle. 

Anonymkode: e7677...fd5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har alltid hatt barna oppe i sengen vår. Tror datteren min sov der stort sett hver natt til hun var 4 år. Enda liker hun å ligge i sengen vår. Nå er hun 10. Har vært helt naturlig for meg å ha barna mine helt nærme, har alltid sovet bedre med de i sengen. Husker jeg diskuterte mye med helsesykepleier som mente det var såå viktig må ha barna i egen seng. Du gjør selvfølgelig det du mener fungerer best for deg, men forstår kanskje ikke helt argumentasjonen for hvorfor. 

Anonymkode: 42745...bc7

Men når hun er 10 år er det jo mer en vane enn et behov? Det er det jeg ønsker å unngå. Ikke fordi jeg nekter å samsove, jeg gjør det jo gladelig på hans rom. Men jeg vil ikke ha store barn som kommer inn til meg bare av vane. En gang i blant pga mareritt feks er helt greit, men at han skal sove med meg av gammel vane orker jeg ikke. Sover elendig ved samsoving, men gjør det for ungens del en stund til. Men ti år slik kommer jeg ikke til å takle 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 8534f...fcc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når hun er 10 år er det jo mer en vane enn et behov? Det er det jeg ønsker å unngå. Ikke fordi jeg nekter å samsove, jeg gjør det jo gladelig på hans rom. Men jeg vil ikke ha store barn som kommer inn til meg bare av vane. En gang i blant pga mareritt feks er helt greit, men at han skal sove med meg av gammel vane orker jeg ikke. Sover elendig ved samsoving, men gjør det for ungens del en stund til. Men ti år slik kommer jeg ikke til å takle 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 8534f...fcc

Hun pleier som regel ikke å komme over i vår seng hvis hun våkner på natten. Men hvis hun får grønt lys ved anledning så fryder hun seg. Må også nevne at min mann hater å ha barna i sengen. Har hatt noen diskusjoner kan du si. Han har bært mange sovende barn over i sine egne senger. 

Anonymkode: 42745...bc7

[AnonymBruker]

Men det kan vel likevel bli en vane at du må sove sammen med han i hans seng- så jeg ser ikke helt gevinsten? 
De fleste synes vel at det er mer behagelig med liten unge i en dobbeltseng enn å ligge i en trang juniorseng med en unge- så derfor synes vel de fleste det er bedre å bli værende i foreldrenes seng.

Anonymkode: d4963...99a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at du hele tiden skal påpeke at du er voksen og at senga di er bare din, privat, at ungen absolutt ikke skal få sove der osv. Men det er min mening. 

Anonymkode: 5f815...45b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 1 år. Han står opp selv om natta (ligger i juniorseng fordi han stadig klatret ut av sprinkelsengen), og kommer inn til meg. Når dette skjer bærer jeg han inn igjen på rommet sitt og legge meg med han. Han får all tryggheten, kjærligheten og kosen han trenger - men på sitt eget rom. Han våkner stort sett i 03-tiden og vi sover sammen resten av natten. Jeg fortalte dette til noen venninner med barn for temaet var oppe, og de så på meg som om jeg var et monster som ikke tok ungen opp i senga til meg 😅 

Jeg tenker som så at i min seng sover voksne, den er min, mitt rom er privat. Jeg har selvsagt aldri sagt noe på at barnet kommer inn, og det er en selvfølge at han får kosen og tryggheten han trenger om natta - men han skal være på sitt rom om natten. Jeg kan også være der, men jeg er litt opptatt av å vise han at om natten skal han være på sitt eget rom. Men kosen og tryggheten får han selvfølgelig! Men på eget rom. Jeg vil ikke ha noen 5/6-åring som hopper opp i min seng av gammel vane. At han kommer inn og henter meg når/hvis han trenger meg er SELVSAGT helt greit og velkomment, men vi går stille inn igjen på hans rom. 

Er det så grusomt?

Anonymkode: 8534f...fcc

Du er da underlig.. 

Poenget med å la barna sove på eget rom bør være at de skal bli vant med å sove alene, ikke at de ikke er velkommen på rommet ditt. Om barnet våknet ville jeg lagt meg inntil det litt og så gått til min egen seng for å sove. Når du sover med barnet halve natten så lærer det IKKE å sove alene. Jeg ville heller ikke hatt det slik at rommet mitt var forbudt for barna. Dvs et sted i huset der de ikke er velkomne. Det virker ikke særlig hyggelig. Selvsagt er de velkomne om de vil ha kos, men skal det soves så er det egen seng. Med mindre de er syke. Da sover de hos meg så jeg kan passe på. 

Anonymkode: 5c859...085