10 åring vil samsove

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til verdens beste barn + vi har et felles barn. Jeg elsker alle 3 like høyt og behandler dem likt, like grenser og genuin kjærlighet for alle 3. 10 åringen maser konstant om å sove med oss i sengen, flere ganger om dagen til tross for at vi har forklart at hen skal sove i egen seng og hvorfor, på en enkel og tydelig måte. Men det nytter ikke, og jeg begynner å bli ganske utslitt av det konstante maset om det. Og jeg er en mild person, og når både jeg og far forklarer dette får jeg tilbake at jeg er slem, og jeg blir kritisert hele dagen (noe jeg tror er for å prøve å få meg til å få dårlig samvittighet). Barnet har vokst på å bli kjent med meg, barnet var før veldig usikker men har nå blitt mye sikrere i seg selv (er det mange som mener). Men daglig er det også spørsmål om jeg er glad i hen, om jeg er mer glad i søsken eller hen etc, om å sitte på fanget, om å få kos etc. 
vi trenger sårt noen råd til hvordan vi skal gå frem for å trygge barnet og får å få barnet til å forstå at hen skal sove i egen seng uten at jeg er slem.  Moren til barnet er ganske kald og viser lite kjærlighet, så når jeg kommer inn i bilder og er en kjærlig voksen person som setter grenser, er dette kanskje utfordrende for barnet.

Anonymkode: be444...55c

[jabx]

La barnet sove med dere. Barnet vil da bli tryggere, og også vite at det kan søke trygghet hos dere ved behov.

[Ginny]

Høres ut som om ungen trenger trygghet og bekreftelse. Hva om dere lar h*n sove med dere en stund til det roer seg, og så kan dere gradvis flytte over i egen seng når det føles tryggere?

[AnonymBrukern]

Jeg hadde ikke latt stebarn sove med meg i senga, spesielt ikke en 10 åring. Hadde den vært 3 år går det greit. Dere kan jo evt bli med barnet på rommet til den sovner også flytte den over i sin egen seng. Synes det er veldig dumt å vende et så «stort» barn til å sove i senga med foreldre. Sover de andre barna i egen seng? 

Endret 6. oktober 2020 av AnonymBrukern

[AnonymBruker]

Barnet har kjent meg i noen år nå, og vi har alle sammen bodd sammen en god stund. Det er først nå nylig at dette med soving har kommet opp. 
Hen krever også en del oppmerksomhet så det eldste søskenet blir totalt tilside satt og stenger seg inne på sitt eget rom. I tillegg kommer det kommentarer hver gang en av søskenene (eldste eller yngste) får en klem eller oppmerksomhet. 

Anonymkode: be444...55c

[AnonymBruker]

Kanskje det vil hjelpe å gjøre andre ting for å vise at barnet er elsket? Snakk med en psykolog om hva som er best for barnet.

Anonymkode: 9efa7...4db

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ginny skrev:

Høres ut som om ungen trenger trygghet og bekreftelse. Hva om dere lar h*n sove med dere en stund til det roer seg, og så kan dere gradvis flytte over i egen seng når det føles tryggere?

Den oppmerksomheten er det bedre å gi på dagtid. Samsoving med et så stort barn er bare ekkelt.

Anonymkode: 0d716...5c1

[Ginny]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den oppmerksomheten er det bedre å gi på dagtid. Samsoving med et så stort barn er bare ekkelt.

Anonymkode: 0d716...5c1

Enn om ungen er redd da? 
Jeg syns ikke det er ekkelt å samsove med en 10-åring, særlig ikke hvis 10-åringen er redd eller sliter med å sove alene. 
 

Det går jo an at en av dem sover med 10-åringen på 10-åringens rom, eventuelt på madrass på gulvet hvis det bare er enkeltseng. Eller madrass på gulvet på foreldrenes soverom. Mange muligheter 😊

[Gjest BethD]

Samsoving med så store barn er uaktuelt. 
men hen trenger nok bekreftelse, kos og kjærlighet. Gi det men ikke venn barnet til å samsove såpass gammelt. 
madrass på gulvet? Eventuelt en voksen på Madrass på rommet til barnet til perioden er over. 

[AnonymBruker]

12-åringen vår kommer av og til og legger seg hos oss om hun ikke får sove, skjer kanskje 1x hver 2. mnd.

Barna (12&8) får også sove i vår seng dersom en av oss er bortreist.

De ville sovet der hver kveld dersom de fikk lov.

Problemet er ikke at de ikke kan få sove der, men i tillegg til praktiske problemer (trangt med 4 såpass store personer i en 180seng) så må regelen være at de skal sove i egen seng - egentlig uten at det finnes noe mer grunn enn at "dette er min seng og dette er din".

Om man lar de sove der for ofte legger man egentlig opp til problemer med å få dem til å sove for ofte i egen seng.

Anonymkode: 6d248...bbb

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke begynt med. Jeg hadde gitt barnet mye kjærlighet og oppmerksomhet på dagtid, og trygget det på at det er like elsket som de andre. Kanskje viet  litt ekstra oppmerksomhet til dette barnet en stund. Men, hadde sagt tydelig nei til samsoving.

Anonymkode: ef6f9...91c

[AnonymBruker]

4 timer siden, Ginny skrev:

Enn om ungen er redd da? 
Jeg syns ikke det er ekkelt å samsove med en 10-åring, særlig ikke hvis 10-åringen er redd eller sliter med å sove alene. 
 

Det går jo an at en av dem sover med 10-åringen på 10-åringens rom, eventuelt på madrass på gulvet hvis det bare er enkeltseng. Eller madrass på gulvet på foreldrenes soverom. Mange muligheter 😊

Da får man ikke ungen ut av rommet. Denne dullingen ødelegger i hvert fall barnets mulighet til å bli trygg på eget rom.

Hadde aldri akseptert å ha en så stor unge i senga. De bør sove på eget rom, så tidlig som mulig. 

Anonymkode: 0d716...5c1

[jabx]

4 timer siden, AnonymBrukern skrev:

Jeg hadde ikke latt stebarn sove med meg i senga, spesielt ikke en 10 åring. Hadde den vært 3 år går det greit. Dere kan jo evt bli med barnet på rommet til den sovner også flytte den over i sin egen seng. Synes det er veldig dumt å vende et så «stort» barn til å sove i senga med foreldre. Sover de andre barna i egen seng? 

En 10-åring kan også ha behov for ekstra trygghet i perioder. Å avvise et barn som trenger ekstra trygghet skaper bare større utrygghet.

[jabx]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den oppmerksomheten er det bedre å gi på dagtid. Samsoving med et så stort barn er bare ekkelt.

Anonymkode: 0d716...5c1

Nei.

Det er du som er ekkel da, fordi tankene dine er skitne.

[jabx]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får man ikke ungen ut av rommet. Denne dullingen ødelegger i hvert fall barnets mulighet til å bli trygg på eget rom.

Hadde aldri akseptert å ha en så stor unge i senga. De bør sove på eget rom, så tidlig som mulig. 

Anonymkode: 0d716...5c1

Helt feil. Det du kaller "dulling" er i realiteten å gi barnet trygghet, som er det forskningen viser gjør barnet tryggere.

Hvis barnet vet at det kan søke foreldrenes trygghet når som helst så vil barnet også bli tryggere i andre situasjoner. Dette lønner seg over tid, mens det å frata barnet trygghet tilsynelatende gir "gevinst" med en gang men gir mindre trygghet over tid.

Tror du barnet hadde hatt behov for å sove i senga deres hvis moren hadde vært varm og trygg? Nei, moren har vært avvisende og har gjort barnet utrygt. Du ønsker å fortsette det moren startet på.

Endret 6. oktober 2020 av jabx

[AnonymBrukern]

Akkurat nå, jabx skrev:

En 10-åring kan også ha behov for ekstra trygghet i perioder. Å avvise et barn som trenger ekstra trygghet skaper bare større utrygghet.

Man avviser ikke et barn bare fordi det ikke får ligge i vår seng med oss. Da kan en være med barnet i sitt eget rom til den sovner også gå ut igjen. Utrolig dumt å vende en 10 åring til å sove i senga ikke bare med forelder men steforelder🙄 det hadde jeg aldri godtatt

[AnonymBruker]

Ts her.
Barnet er trygt i eget rom. 
jeg tror det er en enorm usikkerhet der fordi mor er ganske kald og kalkulert i forhold til meg. Han prøver bare å finne sin plass, og far har nok dullet mye med han kanskje. For meg er det unaturlig å ha en 10 åring i sengen. Jeg har slitt med søvn i veldig mange år og jeg trenger å sove alene uten barn. Baby gikk tidlig over i egen seng også og hen sover gjennom hele natten i egen seng. Det er bra for alle parter å sove i sine egne senger.

Anonymkode: be444...55c

[jabx]

Akkurat nå, AnonymBrukern skrev:

Man avviser ikke et barn bare fordi det ikke får ligge i vår seng med oss. Da kan en være med barnet i sitt eget rom til den sovner også gå ut igjen. Utrolig dumt å vende en 10 åring til å sove i senga ikke bare med forelder men steforelder🙄 det hadde jeg aldri godtatt

Det er utrolig dumt å venne et barn til at de ikke kan søke trygghet hos sine trygghetspersoner.

En 10-åring som får sove hos trygghetspersonene sine ved behov vil ikke venne seg til å sove i senga med dem, men vil venne seg til at trygghetspersonene er der og gir trygghet, noe som gir større mulighet for barnets egen utvikling og utfoldelse.

[jabx]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.
Barnet er trygt i eget rom. 
jeg tror det er en enorm usikkerhet der fordi mor er ganske kald og kalkulert i forhold til meg. Han prøver bare å finne sin plass, og far har nok dullet mye med han kanskje. For meg er det unaturlig å ha en 10 åring i sengen. Jeg har slitt med søvn i veldig mange år og jeg trenger å sove alene uten barn. Baby gikk tidlig over i egen seng også og hen sover gjennom hele natten i egen seng. Det er bra for alle parter å sove i sine egne senger.

Anonymkode: be444...55c

Hvorfor tror du problemet er at far har "dullet" og ikke at moren ikke har gitt barnet tryggheten det trenger?

[AnonymBrukern]

3 minutter siden, jabx skrev:

Det er utrolig dumt å venne et barn til at de ikke kan søke trygghet hos sine trygghetspersoner.

En 10-åring som får sove hos trygghetspersonene sine ved behov vil ikke venne seg til å sove i senga med dem, men vil venne seg til at trygghetspersonene er der og gir trygghet, noe som gir større mulighet for barnets egen utvikling og utfoldelse.

Så den eneste måten å gi et barn trygghet på er å ha den i senga. Det er feil. Man må lære barnet at det er trygt å sove alene, ikke godta og vende den til at det er skummelt. Derfor kommer jeg aaaaldri til å bli sammen med en som har barn fra før av. Hvis far da vil gå ut å og sove med barnet eller annet er det greit, men skal ikke ha tiåringer i senga med meg. Som sagt småbarn er greit, men en 5 klassing er bare tull

Endret 6. oktober 2020 av AnonymBrukern