Barn som ikke sovner alene, når gikk det over?

[AnonymBruker]

Dette er ikke et "desperat" rop om hjelp, synes situasjonen i dag er helt fin. Men lurer likefullt på om vi kan regne med at den går over av seg selv, spesielt med tanke på at vi vurderer å få en lillesøsken til neste år. 

Datteren vår er 15 mnd og sover på eget rom i 90x200 seng. Vi byttet ut sprinkelsengen for en stund tilbake, fordi hun bare hyler i den. I storesenga kan vi bare legge oss ned, hun baser litt rundt men sovner innen 30 min. Vi kan ikke gå ut før hun har sovnet, og vi må ligge i senga – ikke sitte ved siden av. Hun sovner ikke inntil oss stort sett, men på andre enden. Hun våkner på natta rundt 3-4, og da kommer en av oss inn og legger seg sammen med henne. Da sover hun fint til 7. 

Som sagt, dette funker topp nå – og vi er sikkert ikke eneste som har hatt det lignende. Når gikk det over for dere? Om det noen gang gjorde det? 😄 

Anonymkode: 05e0f...e0b

[AnonymBruker]

Minste er syv og vi sitter enda på sengekanten hver kveld. I tillegg kommer han inn til oss midt på natta. Vi gidder ikke ta den kampen fordi det funker helt fint. Det tar ikke lang tid før han sovner, og ingen av oss våkner av at han legger seg i senga vår. 
 

Når det går utover deres nattesøvn kan dere vurdere å gjøre noe med det, men jeg hadde ikke stresset med det enda. 

Anonymkode: c0012...46c

[AnonymBruker]

Min er 3,5 og det har ikke gått over enda 🤣 har det faktisk veldig likt det du beskriver. 

Vi har ikke orket å ta den kampen. Vi prøvde oss en stund tilbake, men i helgene er vi nesten alltid på hytta eller overnatter hos besteforeldrene, og der sover han med oss. Så da starter kampen på nytt hver mandag. Så lenge det ikke går utover nattesøvnen vår, så er får det bare være. (Også synes jeg den stunden på sengekanten på kvelden er ganske koselig og, hvis jeg er helt ærlig 😂)

Anonymkode: 5cdfb...55a

[AnonymBruker]

Eldste er 3 år og trenger fremdeles at en av oss er på rommet til han har sovnet. Ikke noe problem for oss selv om vi har baby. Vi er nesten alltid hjemme om kvelden begge to, så vi legger et barn hver. Noen få ganger har mannen jobbet kveld, da har det gått fint det også. Da har jeg lagt lillesøster først og storebror etterpå. 

Anonymkode: fc165...4bb

[AnonymBruker]

Har en 3,5-åring. Vi sitter på rommet til hun sovner hver kveld og hun havner stort sett i vår seng i løpet av natten. Med unntak av at leggingen kan ta litt lang tid innimellom synes jeg dette fungerer helt fint. Har en 5-åring som har sovnet selv fra han var ca. 2-år. De er veldig forskjellige og har ulike behov.

Anonymkode: 417d2...0d8

[AnonymBruker]

Åå jeg trodde jeg måtte stresse. Vi får baby i mars og jenta vår er også 3,5. Jg har fått høre av samtlige familiemedlemmer at jeg må sette ned foten. Det stresser meg litt, for noen ganger sovner hun alene, men andre ganger ikke. 

Det er ikke vanskelig å bare sitte der de fem minuttene hun virkelig trenger.. Kan kanskje kombinere det med amming senere.. 

Anonymkode: 59939...40d

[AnonymBruker]

Jeg sitter ikke på rommet til barna sover. Det har jeg ikke gjort siden ungene ble flyttet på eget rom, eldste som 1,5 år gammel, og yngste 11 måneder. Men det er fordi det er viktig for meg, jeg trenger den tiden på kvelden etter at barna har lagt seg, og jeg har virkelig ikke lyst, og ikke tid, til å sitte på rommet til ungene til de sovner. Det ville absolutt ikke funket for meg, men hvis det funker for dere, så har jo ingen andre noe å si. Tror mange foreldrene tar det som en liten unnskyldning til å ha tid til ro, og slappe litt av, uten husarbeid eller jobbe inn arbeidstimer remote, og uten dårlig samvittighet fordi sånn er det bare, og nå må de sitte der. 

Mine unger får lov å ha leselys på, og sitte på senga og blad i bøkene, før de sovner. De kan ikke lese ennå, så det blir bare å se på bildene. De har også svak nattlys som er alltid på. Og de finner ofte unnskyldinger for å komme ut fordi det er noe «krise» som må løses, før de kan sove, det er gjerne en fase, som går over etterhvert. Slik som yngste som kom nylig ut med kaninleke, som hadde visst vondt, og kunne ikke sove, og måtte få plaster. 😂 Slikt skjer av og til fortsatt nå, når hun er tre år gammel. 

Poenga er, hvis det er viktig for deg, tar du kampen og står i det i en periode. Periode der du må gå inn og ut av rommet utallige ganger på en kveld, i noen uker. Er det ikke viktig for deg, og det funker slik det er nå - ingen andre har noe med det å gjøre. 

Anonymkode: 6774e...ba7

[AnonymBruker]

Har en på to og ei på fire. Han minste sover med oss slik enda. Og hun på fire gjorde det frem til hun var 3,5. Da sov en voksen og ett barn på hvert sitt rom 😂 vi synes det er og var helt uproblematisk, men fått mange kommentarer på det fra familie og venner..... men så lenge det fungerer så hvorfor ikke?! 

Anonymkode: 9c982...1b7

[AnonymBruker]

Vår på 2,5 trenger fremdeles at vi sitter hos ham til han sovner. Vi har prøvd ta den "kampen" flere ganger, men det har blitt så mye styr at vi har slått det fra oss som ikke verdt alt bryet. 

Men nå virker han mer klar for det. Så nå kan jeg si "mamma skal bare på do, kommer tilbake om et øyeblikk", og så gå ut, være ute av rommet noen minutter, og komme inn igjen, uten at han kaver seg opp. Så tenker jobbe det til lengre/flere sånne ut-av-rommet-pauser, til han klarer sovne mens jeg er ute av rommet. 

Anonymkode: 3c9cb...6a7

[Cer3s]

Mini på snart 2 er sånn enda. Prøvd det meste men gidder ikke stresse med det ❤️ han kan sove ganske mange timer alene men våkner på natta og er lei seg hvis jeg ikke ligger ved siden av. Tenkte at pappaen skal sove i egen seng ved siden av han fremover siden lillesøster kommer om noen uker 😁

[AnonymBruker]

Absolutt ingen hast om det er en ordning som funker for dere. 

Våre har likt å ha oss på rommet ved innsovning frem til de begynte å lese bøker selv på kvelden, sånn rundt 7 år. Det har vært perioder i barnehagen de ikke har trengt oss så mye, men så har de trengt oss igjen ved skolestart. 

Har aldri likevel vært noe problem å legge tre barn alene, så det har ikke vært noe bal-og det er jo det viktigste, at hverdagen fungerer for dere. (Ofte har mine også valgt å sove sammen, noe som jo har lettet leggelogistikken hvis jeg er alene med ungene)

Anonymkode: bbfc3...05d

[AnonymBruker]

Jentungen var ca 16 mndr, første gang vi kunne gå ut av rommet hennes mens hun fremdeles var våken. Vi legger henne i sengen, prater litt om dagen, synger en sang, sier natta og går ut. Hun sovner av seg selv ila 20 min ca. Prater litt for seg selv 😊

Plutselig var hun moden for at vi kunne gå ut. Hun har hatt en av oss på rommet sitt frem til hun sovnet hele sitt liv. Fra hun var ett år har vi jobbet med at hun skulle sovne i sengen sin, med minst mulig berøring (tok kosen i stolen på rommet hennes før vi la henne ned). Så har gradvis vent henne til at vi sitter i stolen, og så etter hvert gått ut av rommet.

Vi aldri har latt henne gråte. Hver gang hun har begynt å gråte når vi forsøkte å gå lenger vekk fra henne/ gå ut av rommet, har vi gått tilbake. Det har vært viktig for oss! Og nå er vi utrolig glade for at legging (etter stell osv) som regel bare tar 10 min (er jo alltids unntak  ), og ikke én time+, som det gjorde en lang stund. Vi syns hvertfall det har vært verdt det "å jobbe mot" at hun skulle sovne på egenhånd. Tryggingen tok tid, men nå er vi veldig glad for at vi har gjennomført det, på det vi opplever som en god måte.

Anonymkode: 74db6...e71

[AnonymBruker]

Har blitt bedre nå som hun er sju år...

Anonymkode: 024d1...e41