Tenåring føler seg kastet ut

[Gjest Persille ii]

Jeg lever i en situasjon med dine og mine barn. Vi har tre tenåringer boende hos oss og en som er her jevnlig. Ferien er litt av et puslespill og vi voksne har nå fått til to uker uten barn. Dette til tross for at samboers eks ikke syntes det var viktig å bestemme når og hvor ungene skulle være i sommerferien.

17-åringen føler at hun faktisk blir kastet ut hjemmefra da hun må dra til moren sin i 14 dager. Hun var der tidligere i sommer i en uke og det var greit da de voksne var på ferie og hun var alene hjemme med søsken. Moren bor like i nærheten så det er ikke snakk om bytte av nærmiljø.

Jeg merker at faren føler seg litt ille til mote og at han har dårlig samvittighet. Jeg er litt delt her. Trenger veldig litt tid uten barn. I fjor sommer ble det ingenting. Mine to aksepterer å dra til faren sin. Eldstemann er ikke overbegeistret, men føler seg ikke kastet ut hjemmefra.

Hva gjør vi i en slik situasjon? Sier at det er greit at 17-åringen blir hjemme de her to ukene? (Moren bryr seg ikke for hun sier at ungene er voksne og gjør som de vil)

Og blir 17-åringen hjemme så må min datter få det samme tilbudet.

[Gjest Tidligere tenåring]

Jeg skjønner litt at h*n føler seg kastet ut. Jeg var hjemme alene mens foreldrene mine dro på ferie fra jeg var 14 (med naboer som sikkert holdt litt øye med at jeg ikke dro huset fullt av folk på nettene og sånt). Det er litt kjipt å være gammel nok til å flytte hjemmefra, men så stoler ikke foreldrene nok på en til at en får lov til å være alene hjemme hos dem, engang.

[Superlammet]

Jeg ville ikke latt 17-åringen vært alene hjemme, spesielt ikke når det da blir "Skal hun skal jeg!"-tendsenser i heimen. Stå på deres, send barna til foreldrene, nyt ferien.

[LilleBille]

Hadde jeg hatt en 17-årig jente ville jeg ikke latt henne "trumfe" gjennom være alene i 2 uker. Skjønner jo godt at det selvfølgelig ville være deilig for henne..

Nei send henne til moren - og nyt ferien deres.

[Gjest gjesta]

Nå skal vi faktisk være hjemme mesteparten av tiden. Blir borte bare 3 dager. Det blir den eneste ferien i år.

[Gjest Gjesta]

Dette var en vanskelig problemstilling.

Hadde reist bort hele perioden så føler jeg at dere kunne tatt en beslutning om at 17-åringen skulle være hos sin mor. Men så lenge dere er hjemme og 17-åringen ikke er velkommen...... da blir det liksom litt annerledes, føler jeg. Det blir på en måte og utelukke ungen fra settingen selv om dere er der.... dere er tilgjengelige men hun er ikke ønsket på en måte.

Jeg ville nok heller vurdert og finne på noe annet enn å være hjemme slik at det ikke fremkaller bare såre følelser men også at det er et godt argument for at ting er som de er. Lykke til!

[LilleBille]

Jeg trodde dere skulle reise vekk - og svarte ut fra det.

Enig at saken er litt anderledes når dere skal være hjemme. Da er det ikke noe rart at jenta føler seg kastet ut.

Ikke det at ferie hjemme ikke er ferie - men det å gi signaler om at vi ikke vil ha deg hjemme - for vi skal kose oss alene - det synes jeg er lite hyggelig - og jeg forstår at jenta protesterer.

Det vil jo fort kunne tolkes som at dere ikke vil ha henne der .. og kunne skape en lite hyggelig stemning på sikt.

[Gjest Milah]

Hvis hun vil være hos faren, synes jeg det blir for dumt at hun ikke får lov til det, når dere alikevel skal være hjemme.. Skjønner at dere trenger tid alene, men om hun vil tilbringe noen dager hos dere i løpet av denne 2-ukersperioden ser jeg ikke problemet med det.

[Gjest Lille Solstråle]

Hvis jeg som 17-åring hadde fått beskjed om at jeg ikke var ønsket hjemme fordi foreldrene mine trengte tid for seg selv, hadde jeg blitt ganske lei meg. Det hadde vært noe helt annet dersom de dro avgårde, men å bli kastet ut av hjemmet er noe ganske annet.

[Caramba]

Jeg hadde heller ikke likt å bli sendt hjemmefra som 17 åring bare fordi det ikke passet mine foreldre å ha meg der. Jeg ser heller ikke hvorfor hun ikke kan være alene hjemme de tre dagene dere er bortreist? En 17. åring er da nesten myndig? Da jeg var 17 så hadde jeg bodd på hybel alene i ett år, og hadde nok blitt rimelig fornærmet hvis mine foreldre mente jeg trengte barnevakt. Jeg var dessuten alltid hjemme alene og hadde sommerjobb i slutten tenårene, mens foreldrene mine var på feire.

Skjønner jo at det blir litt annerledes når det ikke er ditt barn, men husk at det er hennes hjem også.

[Gjest gjest1]

Hva med å inngå kompromiss da. En 17 åring er jo faktisk snart myndig. Hun kan få være alene hjemme de tre dagene og bo hos moren resten av tiden.

Da viser dere at dere stoler på henne samtidig at dere holder på å få litt alene tid. En 17 åring bør jo skjønne at foreldre trenger å være litt alene også mener jeg....

Håper det ordner seg

Endret 25. juli 2005 av Niko

[Gjest Violetta]

Skjønner ikke 17-åringen at dere som er voksne trenger litt kjærestetid om dere forklarer henne det? Kanskje dere kan i hvert fall få en uke sammen da, og at hun da bor hos sin mor.

Jeg tror cluet her er å sette seg ned på hennes nivå, vise at du skjønner henne, men appellere til hennes forståelse for at dere også er kjærester selv om dere er voksne, og trenger tid for dere selv.

[Superlammet]

Siden dere ikke skal være bortreist blir problemstillingen noe anderledes. Men jeg likte Niko sitt forslag.

eller dere kan la henne være hjemme og være skikkelig "klissete" hele tiden. Tror neppe en 17-åring ville følt seg bekvemt med å være hjemme da

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er viktig her og vite hvorfor 17-åringen vil være hos dere og ikke hos mor .... ikke bare stå på rettigheter og egne behov.

Jeg for min del hadde ikke krevd at en 17-åring flytter ut to uker fordi jeg vil ha tid alene hvis 17-åringen selv ikke vil. Prøv heller og reis bort og argumenter med det.... det er forståelig.... det er vanskelig og sårende å få den i trynet at vi er her men vi vil ikke ha deg her.

[Far til 2]

Dette var en vanskelig problemstilling.

Hadde reist bort hele perioden så føler jeg at dere kunne tatt en beslutning om at 17-åringen skulle være hos sin mor. Men så lenge dere er hjemme og 17-åringen ikke er velkommen...... da blir det liksom litt annerledes, føler jeg. Det blir på en måte og utelukke ungen fra settingen selv om dere er der.... dere er tilgjengelige men hun er ikke ønsket på en måte.

Jeg ville nok heller vurdert og finne på noe annet enn å være hjemme slik at det ikke fremkaller bare såre følelser men også at det er et godt argument for at ting er som de er. Lykke til!

←

Enig.

Å være 17 år og uønsket hjemme sammen med sin egen pappa må være tungt.

Jeg forstår at det er ønskelig med en "barnefri" ferie, men det spørs vel om dere ikke skulle valgt en litt annen løsning enn å bli hjemme, med farens datter sendt over til mor. Kansje litt mer kommunikasjon mht når og hvordan ferien skal legges opp hadde vært en fordel. Men heller ikke det er lett om noen av partene motsetter seg en slik samtale.

[Pleier]

Det er her snakk om en 17 åring, som vil være hjemme. Og som vanlige 17 åringer så vil hun nok ikke sitte hjemme med stemor og pappa, men heller rave ute med venner. Og det er vel der hun har vennene sine?

[Cata]

Jeg skjønner dere gjerne vil ha barnefri, men jeg skjønner også at 17-åringen føler seg kastet ut når dere likevel skal være hjemme. Det er jo hennes hjem også. Det ville nok føltes mindre sårt om dere skulle reist bort og hun måtte være hos moren i den perioden.

[mockinbird]

Jeg hadde heller ikke likt å bli sendt hjemmefra som 17 åring bare fordi det ikke passet mine foreldre å ha meg der. Jeg ser heller ikke hvorfor hun ikke kan være alene hjemme de tre dagene dere er bortreist? En 17. åring er da nesten myndig? Da jeg var 17 så hadde jeg bodd på hybel alene i ett år, og hadde nok blitt rimelig fornærmet hvis mine foreldre mente jeg trengte barnevakt. Jeg var dessuten alltid hjemme alene og hadde sommerjobb i slutten tenårene, mens foreldrene mine var på feire.

Skjønner jo at det blir litt annerledes når det ikke er ditt barn, men husk at det er hennes hjem også.

←

Må si meg enig med denne. Dessuten... Hvis dere bare hadde felles barn, hvor skulle dere da ha sendt tenåringene når dere følte for litt voksentid?

Men, nå er ikke jeg så veldig helt enig i denne "nå må barna til eksen for vi trenger tid for oss selv" tankegangen heller da...

[Gjest Gjesta]

Hvis det er slik at dere bor i nærheten av hverandre, og dere skal være hjemme hele tiden....... Du kan ikke forvente at søttenåringen ikke skal komme hjemom der h*n bor fast.

En søttenåring har egen nøkkel og kan fritt, ihvertfall burde fritt få reise mellom to hjem når mor og far er skilt.

En annen ting er å si at h*n ikke får være med dere to på ferie. For egenferie uten barn trenger man, så lenge moren er hjemme og tenåringen kan være der. Men å nekte å låse opp kan du ikke gjøre. Ærlig talt.

Life `s a bitch, sånn er det å ha barn / finne seg mann med barn fra før.

[Spirito]

Man kan da ikke si til en 17-åring at hun ikke er velkommen hjemme?!

Har man fått barn får man ta ansvaret for dem også.