Samboer som ikke vil være sosial

[AnonymBruker]

Jeg gir opp!!! Føler at jeg råtner av dette livet... Jeg og samboer er så forskjellige! Dette har vært et samtaleemne flere ganger, sist gang før sommeren.. der jeg tok opp følgende (for sikkert tredje gang på 2 år): «Hvordan syns du det går med oss.. vi er jo veldig forskjellige, vi liker å leve livet forskjellig.. jeg merker at jeg savner en samboer hvor vi opplever litt sammen.. jeg syns det er dumt at du stiller deg så vanskelig til at vi inviterer/blir invitert bort på besøk, både til venner og familie.. Med mindre det er din familie, da virker det som det er helt ok, eller bare dine venner.. men du er ikke så interessert i å skape et felles sosialt liv.. Kanskje du hadde passet bedre sammen med en dame som elsker å sitte i armkroken din hele helgen å se på TV..» for dette er hans drømmehelg, hver helg!! Å jeg er så lei.. Etter denne samtalen tok han swg sammen, men nå er det påann igjen.. fikk først grønt lys til å invitere litt venner på spillkveld her til helgen, men nå er det bare sure miner.. Nå har vi hatt to dørgende kjedelige TV helger, så nå vil jeg ha litt liv i heimen! Jeg klarer fint å ha et sosialt liv uten han, men er det ikke vanvittig kjedelig at det skal være så vanskelig å ha et sosialt liv sammen i tillegg? Jeg var nummere fra å gå før sommeren, nå kjenner jeg det råtner innvendig igjen.. han er så kjedelig!! Å hver gang jeg tar initiativ kommer de lateste unnskyldninger! Savner en livlig mann som savner at der skjer litt!! 
Er håp, eller er det beste å slippe bomba å gå?

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

Dere høres ut til å være veldig ulike som personer, og dessuten virker du til å være ekstremt lei av ham. Dette virker dødfødt. Kom deg unna før du blir gravid, og finn deg en partner som har mer av de samme verdiene som deg.

Anonymkode: 24a3c...52c

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om dere er for ulike til at dette kan fungere i lengden.

Jeg var i et lignende forhold for mange år siden, bare at jeg var i din samboers sted. Min eks var supersosial, ønsket å tromme sammen til fest hver helg, ha store familieselskaper, dra på hytta så mange helger som mulig osv. Det slet meg fullstendig ut, og jeg ble på grensen til utbrent av hele forholdet. Jeg valgte å avslutte, og ba ham be en felles bekjent av oss på date - fordi jeg visste at de var en mye bedre sosial match. De er nå gift

Jeg er nå i et forhold med en som er mye mer lik meg. Vi er sosiale noen ganger, men har også nydelig kvalitetstid foran tv'en med god mat og armkrok. Det er for meg helt herlig, og endelig har jeg funnet en som er min match.

Anonymkode: 33b0c...77c

[AnonymBruker]

Men han synes det er greit å være med sine venner og sin familie? Er han kanskje ikke SÅ begeistret for dine venner?

Anonymkode: 73055...f8e

[Repus Asserts]

Virker som du har et mye større behov for sosialt samvær enn han har. Dette er ikke noe som kommer seg med tiden,man er enten sånn eller slik. Han blir sikkert sliten av å være sosial og trives i eget selskap. Mine favoritthelger er også lite spennende-hjemme,hjemme,hjemme. Jeg trenger bare et par «lufteturer» i året egentlig, og synes alltid det er kjekt med mine venninner. Blir ekstra sliten om det er andre jeg ikke føler meg like komfortabel med. Jeg er introvert,er han også det kanskje?

[AnonymBruker]

Stakkars mannen din..

Han lar deg leve livet som du vil, men du unner jo ikke han det samme. Han er ikke "Kjedelig" kun fordi han ikke vil det samme som deg, han syntes jo sikkert at å være sosial og å ha slitsomme besøk etc er kjedelig. Det er helt greit å være introvert og avsosial, og du skal ikke prøve å endre noen. Man kan ha et like bra liv som avsosial som sosial, og man har forskjellige behov. Noen har "maur i ræva" og må ha folk rundt seg hele tiden, andre er mer selvstendige og rolige og foretrekker å ta det med ro i helgene.

Du kan jo være sosial ute, og han kan lade opp inne - men ikke press på han et liv han ikke ønsker.

Gå ifra hverandre om dere er for forskjellige.

Anonymkode: c0559...2bb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men han synes det er greit å være med sine venner og sin familie? Er han kanskje ikke SÅ begeistret for dine venner?

Anonymkode: 73055...f8e

Ikke godt å si, han har knapt møtt dem, det er han ikke interessert i. Jeg derimot er veldig imøtekommen mot hans kamerater. Vil gjerne invitere hans kamerater med samboer hit på middag feks, prøver å oppfordre til det, som en avveksling fra TV innimellom, men ingenting skjer. De vi/jeg bruker å invitere er felles venner som begge kjente og var sosiale med før vi ble et par.

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Stakkars mannen din..

Han lar deg leve livet som du vil, men du unner jo ikke han det samme. Han er ikke "Kjedelig" kun fordi han ikke vil det samme som deg, han syntes jo sikkert at å være sosial og å ha slitsomme besøk etc er kjedelig. Det er helt greit å være introvert og avsosial, og du skal ikke prøve å endre noen. Man kan ha et like bra liv som avsosial som sosial, og man har forskjellige behov. Noen har "maur i ræva" og må ha folk rundt seg hele tiden, andre er mer selvstendige og rolige og foretrekker å ta det med ro i helgene.

Du kan jo være sosial ute, og han kan lade opp inne - men ikke press på han et liv han ikke ønsker.

Gå ifra hverandre om dere er for forskjellige.

Anonymkode: c0559...2bb

Helt enig, var dette jeg og prøvde å få han til å forstå sist vi snakket om det. Da var han ikke enig, for han var jammen ikke asosial nei, en kveld med venner innimellom kunne vi gjerne ha! Men, det viser seg nok en gang, at han ikke er ærlig med meg. 

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

Det første du skal slutte med er å tro dine verdier er bedre enn hans. Det er ingenting galt med å være «kjedelig» og å trives hjemme/sammen med egen familie/venner man har valgt selv og kommer godt overens med.

Dere er bare forskjellige.

La ham gå slik at han kan finne noen som er mer lik ham, og som kan være glad i ham som han er. Du forakter ham jo.

Anonymkode: 05189...d7b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Repus Asserts skrev:

Virker som du har et mye større behov for sosialt samvær enn han har. Dette er ikke noe som kommer seg med tiden,man er enten sånn eller slik. Han blir sikkert sliten av å være sosial og trives i eget selskap. Mine favoritthelger er også lite spennende-hjemme,hjemme,hjemme. Jeg trenger bare et par «lufteturer» i året egentlig, og synes alltid det er kjekt med mine venninner. Blir ekstra sliten om det er andre jeg ikke føler meg like komfortabel med. Jeg er introvert,er han også det kanskje?

Samme. Elsker å reise med kona, oppleve ting og å gå fjellturer/campe med henne, men holder å være sosial med venner ellers et par ganger i året for min del. Er introvert og har ikke behov for bekreftelse og sosial omgang hele tiden. Greit med nær familie litt oftere, men folk jeg ikke er på bølgelengde med er stressende og slitsomt, vil heller se maling tørke. For meg er det kjedelig med fest, smalltalk og middager med andre folk - men for andre er jo dette kjempegøy - så folk er forskjellig og det må respekteres.

Anonymkode: c0559...2bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig, var dette jeg og prøvde å få han til å forstå sist vi snakket om det. Da var han ikke enig, for han var jammen ikke asosial nei, en kveld med venner innimellom kunne vi gjerne ha! Men, det viser seg nok en gang, at han ikke er ærlig med meg. 

Anonymkode: 96080...75e

Det er jo ikke rart han ikke er ærlig slik du snakker om og til ham. Igjen, la den stakkars mannen få gå.

Anonymkode: 05189...d7b

[Lønnesirup01]

Min erfaring er at dersom man skal være sosiale som par, så er det en del ting som skal klaffe.

Det er selvsagt viktig at man kommer overens med sine respektive familier som par. Jeg kommer godt overens med kjærestens foreldre, og han med mine. Likevel har vi begge en underliggende forståelse av at ens egne foreldre er og blir den andres "svigerforeldre" og at vi ikke presser på der mer enn det obligatoriske.

Når det gjelder venner har vi en del samvær hver for oss. Han har noen guttekvelder, og jeg noen venninnekvelder. Vi treffer noen venner som par, men det skal jo litt til at kona til hans kamerat er en full klaff for meg, eller kjæresten til min venninne er en full klaff for ham. Gode parvenner er det ikke så mange av.

Selv disse treffene er ikke veldig hyppige. To voksne mennesker i full jobb, med familie, litt trening og diverse. Kjæresten er en veldig sosial fyr, men også han vil veldig ofte slappe av sammen med bare meg. Det er jo en del av å være et par - at man også er bestevenner, og ikke trenger "påfyll" utenfra hele tiden. Vi kan sitte en kveld og dele et godt måltid og en flaske rødvin og skravle i fire-fem timer.

Så spørsmålet tenker jeg også er: hvor godt trives dere i "bare" hverandres selskap?

[AnonymBruker]

Ja, mulig jeg er sær. Jeg blir så sliten av TV/Xboks som durer fra morgen til kveld.. syns det er mye hyggeligere å gå en tur, ta et glass vin/prate godt sammen/spille brettspill med er par gode venner av oss.. Jeg ser ikke ned på hans verdier, blir bare skuffet når han har lovet meg litt mer av dette, uten at det skjer. Jeg har prøvd å «sette han fri», men han vil ikke. 
jeg skjønner at vi er forskjellige, og at introvertene syns jeg høres slitsom ut. Jeg og liker å slappe av. Men TV fra morgen til kveld, hver helg, jeg skulle ønske jeg orker det, men jeg så lei, og syns også det er vanskelig at det er slik han ønsker ALLE sine helger 😕

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mulig jeg er sær. Jeg blir så sliten av TV/Xboks som durer fra morgen til kveld.. syns det er mye hyggeligere å gå en tur, ta et glass vin/prate godt sammen/spille brettspill med er par gode venner av oss.. Jeg ser ikke ned på hans verdier, blir bare skuffet når han har lovet meg litt mer av dette, uten at det skjer. Jeg har prøvd å «sette han fri», men han vil ikke. 
jeg skjønner at vi er forskjellige, og at introvertene syns jeg høres slitsom ut. Jeg og liker å slappe av. Men TV fra morgen til kveld, hver helg, jeg skulle ønske jeg orker det, men jeg så lei, og syns også det er vanskelig at det er slik han ønsker ALLE sine helger 😕

Anonymkode: 96080...75e

Hvor lenge har dete bodd ilag da? Man trenger jo ikke henge 24/7 i helga. Kan ikke du gjøre det du vil på formiddagen, så kan dere kose dere på kvelden f.eks?

Anonymkode: c0559...2bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lønnesirup01 skrev:

Min erfaring er at dersom man skal være sosiale som par, så er det en del ting som skal klaffe.

Det er selvsagt viktig at man kommer overens med sine respektive familier som par. Jeg kommer godt overens med kjærestens foreldre, og han med mine. Likevel har vi begge en underliggende forståelse av at ens egne foreldre er og blir den andres "svigerforeldre" og at vi ikke presser på der mer enn det obligatoriske.

Når det gjelder venner har vi en del samvær hver for oss. Han har noen guttekvelder, og jeg noen venninnekvelder. Vi treffer noen venner som par, men det skal jo litt til at kona til hans kamerat er en full klaff for meg, eller kjæresten til min venninne er en full klaff for ham. Gode parvenner er det ikke så mange av.

Selv disse treffene er ikke veldig hyppige. To voksne mennesker i full jobb, med familie, litt trening og diverse. Kjæresten er en veldig sosial fyr, men også han vil veldig ofte slappe av sammen med bare meg. Det er jo en del av å være et par - at man også er bestevenner, og ikke trenger "påfyll" utenfra hele tiden. Vi kan sitte en kveld og dele et godt måltid og en flaske rødvin og skravle i fire-fem timer.

Så spørsmålet tenker jeg også er: hvor godt trives dere i "bare" hverandres selskap?

 Jeg trives syns det er så hyggelig de gangene jeg får han med på en luftetur/at vi snakker sammen uten TV på, men det er desverre ikke så ofte han orker dette..

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mulig jeg er sær. Jeg blir så sliten av TV/Xboks som durer fra morgen til kveld.. syns det er mye hyggeligere å gå en tur, ta et glass vin/prate godt sammen/spille brettspill med er par gode venner av oss.. Jeg ser ikke ned på hans verdier, blir bare skuffet når han har lovet meg litt mer av dette, uten at det skjer. Jeg har prøvd å «sette han fri», men han vil ikke. 
jeg skjønner at vi er forskjellige, og at introvertene syns jeg høres slitsom ut. Jeg og liker å slappe av. Men TV fra morgen til kveld, hver helg, jeg skulle ønske jeg orker det, men jeg så lei, og syns også det er vanskelig at det er slik han ønsker ALLE sine helger 😕

Anonymkode: 96080...75e

Dere kan vel gjøre andre ting enn å se tv? 

Anonymkode: 18c87...890

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan vel gjøre andre ting enn å se tv? 

Anonymkode: 18c87...890

Det syns jeg og. Tro meg jeg prøver å få han med. Men han vil slappe av, hele helgen, foran tv’n. Helt til jeg sier fra at jeg ikke orker mer, da tar han seg sammen slik at vi får en fin balanse , også er det plutselig påan igjen med tvslaveri og latskap.

Anonymkode: 96080...75e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det syns jeg og. Tro meg jeg prøver å få han med. Men han vil slappe av, hele helgen, foran tv’n. Helt til jeg sier fra at jeg ikke orker mer, da tar han seg sammen slik at vi får en fin balanse , også er det plutselig påan igjen med tvslaveri og latskap.

Anonymkode: 96080...75e

Men kjære deg, bare gå!

Anonymkode: 05189...d7b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det syns jeg og. Tro meg jeg prøver å få han med. Men han vil slappe av, hele helgen, foran tv’n. Helt til jeg sier fra at jeg ikke orker mer, da tar han seg sammen slik at vi får en fin balanse , også er det plutselig påan igjen med tvslaveri og latskap.

Anonymkode: 96080...75e

Du virker ikke som en særlig bra person når du beskriver det som "tvslaveri og latskap". Man er ikke lat kun fordi man trenger å lage opp i helgen og man liker det man gjør. Er jo du som har problemet her = du dømmer hans valg og er ikke fornøyd. Da må du enten gå eller godta at ditt syn på hva som er gøy, er kjedelig i hans øyne, og visa versa.

Anonymkode: c0559...2bb

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med forrige samboer på grunn av akkurat din problemstilling. Det funket rett og slett ikke.

Anonymkode: d8d67...c08