Han har vært voldelig i noen år. I dag fikk han diagnosen. Bør det endre på noe?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Trolltunge skrev:

Vittig, jeg diskuterte akkurat dette mer privat. 

Nei, diagnosen bør faktisk ikke bety noe som helst i forhold til å gi ham en ny sjanse. Han er som han er, har gjort det han har gjort, det som er ødelagt er ødelagt. 

Det er dessuten ikke mulig å bli frisk, så denne diagnosen sier dessuten at det trolig vil bli mer av det som har vært ødeleggende og svært vanskelig. 

Det var ikke greit sagt av din venninne synes jeg. Jeg sliter faktisk litt med å skjønne hvilket motiv en venninne kan ha for å si noe slikt. Jeg tar det egentlig som selvfølgelig at mine venninner først og fremst er opptatt av hva som er best for meg og mine barn, selv om de også skulle ha medfølelse og sympati for min partner. Ja at de er kloke og såpass opptatt av ve og vel for meg og barna at de hadde frarådet å gå tilbake til en slik mann, selv om de var akkurat like nær venn med ham. 

Vet hun ikke hva du og barna har vært gjennom? Om hun vet det er rådet hennes en slags kognitiv svikt. Ingen med vettet i behold råder en mor til å utsette seg selv og barna for mer vold. 

Venninen min sa noe uklokt til meg, helt enig, Jeg tror motivet hennes er at hun alltid har brydd seg mye om og vært glad i min mann, og han går rundt og sier til alle at han snart skal hjem igjen, og når hun vet han vil det, så håper hun vel at nå kan dette forklares og dermed kan jeg tilgi og ta han tilbake. 

Jeg og stusser veldig på at bipolaritet skulle rettferdiggjøre volden? Har flere venner som er bipolare, og som du sier, ingen av dem er voldelige. Stusser så på dette.... Og jo, min venninne vet om alt sammen, tror jeg må ha litt avstand til henne nå. slike utspill er ikke sunt. TS

Anonymkode: 4dade...37f

[AnonymBruker]

Fant dette nå: Om diagnoser og vold. Fant det på denne siden: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/prosjekter/vold-ved-alvorlige-psykiske-lidelser/

Psykoselidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, rammer omtrent 3 % av verdens befolkning.

Psykose er en risikofaktor både når det gjelder å begå vold1 og å bli rammet av vold². Komplekse utenforliggende faktorer som for eksempel rusmisbruk, lav sosio-økonomisk status, overgrep og/eller omsorgssvikt i barndommen er med på å øke risikoen for vold, men er også risikofaktorer for psykoselidelse^{3, 4}.

Forbindelsen mellom psykose og vold vedvarer selv etter at det er kontrollert for slike utenforliggende faktorer^{1, 3}, noe som betyr at miljøet alene trolig ikke kan forklare den økte risikoen for vold ved psykose.

På tross av at noen psykosesymptomer, som for eksempel vrangforestillinger, er forbundet med økt risiko for å utøve vold^{5, 6} er det viktig å understreke at de aller fleste personer med en psykoselidelse ikke utøver vold.

Anonymkode: 4dade...37f

[Trolltunge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Venninen min sa noe uklokt til meg, helt enig, Jeg tror motivet hennes er at hun alltid har brydd seg mye om og vært glad i min mann, og han går rundt og sier til alle at han snart skal hjem igjen, og når hun vet han vil det, så håper hun vel at nå kan dette forklares og dermed kan jeg tilgi og ta han tilbake. 

Jeg og stusser veldig på at bipolaritet skulle rettferdiggjøre volden? Har flere venner som er bipolare, og som du sier, ingen av dem er voldelige. Stusser så på dette.... Og jo, min venninne vet om alt sammen, tror jeg må ha litt avstand til henne nå. slike utspill er ikke sunt. TS

Anonymkode: 4dade...37f

Ja jeg tror det er best at du litt avstand fra henne om det kan komme mer av slikt og du ikke klarer å si (eller ikke tror at hun vil ta til seg) at det du først og fremst må prioritere er å sørge for at du og barna ikke utsettes for mer. 

Situasjonen er trist ja, også for ham, men ditt ansvar og viktigste fokus er å verne barna. Du har faktisk ikke mulighet til å prioritere ham eller tenke at det er så synd på ham. Med en forelder som ikke fungerer bra er barna ekstra avhengig av at du ikke går til grunne. Å verne deg selv er derfor vesentlig i å verne barna fremover også. 

Hun får ta seg litt av ham hun da! Gi råd, støtte, trøst og være en god venn for ham i en tøff situasjon. 

Du kan ikke. 

 

[AnonymBruker]

Du må for faen ikke finne på å ta ham tilbake. 

Anonymkode: a7349...0de

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, tror det som tidligere het psykopati,  nå heter dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse. Tror jeg hvertfall ...er ikke helt sikker.  

Hvorfor tenker du at han har hatt noen psykoser? Pga volden? Jeg har ikke klart  å se hvor psykosene har vært (med mindre du sikter til volden)....men mulig du har rett altså. Når jeg tenker meg om har det jo skjedd fryktelig mye rart, som at han finner på en fantasi og tror det er virkeligheten. Som at han kan lese noe, og totalt forvrenge det til å handle om han eller lese det på en helt annen måte enn det er skrevet. Som da han kjeftet ut min bror som han møtte tilfeldig på butikken. Helt uten grunn fikk han bare en hel masse kjeft. Som da han gikk rundt i sommer og sa til alle at han snart skulle flytte hjem igjen fordi kona hans (meg altså) savnet han dypt og inderlig. DET siste der var beintøft for meg, for folk som vet, må jo trodd jeg har tiltet helt. Jeg ville jo aldri i livet la han få flytte inn igjen. 

Det ER en hel del merkelige ting han har sagt og gjort, og kanskje kan det være psykoser rett og slett? det har jeg aldri tenkt på. Man kan man komme seg ut av psykoser på "egenhånd"? for det svinger jo som bare det hos han. En dag er han snill en annen dag helt grusom. 

Er det vanlig at bipolare har tilleggsdiagnoser? Og det er jo her jeg tenker på narsisime blant annet. 

Det skal nevnes at faren hans var bipolar og mor kronisk deprimert. 

Jeg takker for alle som har svart meg og er enige med meg i at venninnen min er ute og kjøre. Jeg vil jo ikke ta han tilbake, det er galskap. Men fikk et snev av tvil og nesten skyldfølelse når hun sa jeg burde ta han tilbake nå som en diagnose forklarer volden,,,,,Hm. 

TS

Anonymkode: 4dade...37f

Nei, bipolar lidelse forklarer ikke volden. Ikke ta ham tilbake. Han er voldelig uavhengig av hva slags psykiske lidelser han måtte ha.

Anonymkode: a613e...7e1

[AnonymBruker]

Fy faen for noe idiotisk!!!! Utsette barna sine for vold!!! Hva tenker du med? 

Anonymkode: 07709...a07

[PM75]

Det er dessverre vanlig for voldsofre å legge ansvaret på seg selv for alt det grusomme man blir utsatt for. Øv deg på å tenke & si høyt at hans handlinger er hans ansvar, og du & barna har rett på å leve et godt liv uten vold og mishandling - det vil si er liv uten han.  Ikke ta han tilbake, er du snill. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Var gift 15 år. Etter ca 7 år skjedde det mange voldsomme ting rundt oss på en gang. Dette må ha utløst noe hos han for jeg begynte bli redd han. Det kom et voldsomt sinne i tide og utide. 

Så roet det seg litt..helt til en ny stressende periode utløste igjen dette sinnet. Det var da alt begynte for fullt. Ca 5 år siden. 

Det ble en slags syklus. Sint som etterhvert gikk over i vold, både psykisk og fysisk mot meg og barna....så en god periode der hah var "seg selv" dvs snill og god...før det smalt igjen. Vi visste aldri hvor vi hadde han og vi var redde for han. Det var brutale ting som ble sagt, det var kontrollering, manipulering, fysisk vold om vi ikke adlød han. 

Dette varte helt til jeg klarte signalisere at vi trengte hjelp. Da grep noen fagpersoner inn (jeg hadde ikke klart å gå alene pga trusler). Så begynte ballen å rulle. Politiet ble blandet inn og lang historie kort ; det er rettsak om to uker. Han er tiltalt for vold. 

Han har de siste ukene blitt utredet for psyken. Jeg har ment han har narsissistiske og delvis psykopatiske trekk. 

Men i dag ble diagnosen satt. Bipolar. 

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Anonymkode: 4dade...37f

Det ene utelukker ikke det andre. Han kan både ha bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse. Jeg kjenner flere som har bipolar lidelse, de er ikke voldelige. Når det er sagt, dere har barn. Du kan fremdeles være en støttende person som er glad i ham, uten at dere bor sammen og er gift.

Anonymkode: 68d6a...75f

[AnonymBruker]

Du har ansvar for å skjerme deg og barna for vold, og frykten for at det skal skje igjen. Det betyr å flytte fra han. De må gjerne finne grunner til volden, men det forsvarer ikke volden. Det gjør ikke volden mindre skadelig, og det forhindrer ikke volden i å skje igjen, og det tar ikke bort frykten for at det kan skje igjen. Jeg skjønner at man kan synes synd på en som har fått en diagnose. Men løsningen er ikke å gå inn i løvens gap!

Anonymkode: d4ed6...f5e

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var gift 15 år. Etter ca 7 år skjedde det mange voldsomme ting rundt oss på en gang. Dette må ha utløst noe hos han for jeg begynte bli redd han. Det kom et voldsomt sinne i tide og utide. 

Så roet det seg litt..helt til en ny stressende periode utløste igjen dette sinnet. Det var da alt begynte for fullt. Ca 5 år siden. 

Det ble en slags syklus. Sint som etterhvert gikk over i vold, både psykisk og fysisk mot meg og barna....så en god periode der hah var "seg selv" dvs snill og god...før det smalt igjen. Vi visste aldri hvor vi hadde han og vi var redde for han. Det var brutale ting som ble sagt, det var kontrollering, manipulering, fysisk vold om vi ikke adlød han. 

Dette varte helt til jeg klarte signalisere at vi trengte hjelp. Da grep noen fagpersoner inn (jeg hadde ikke klart å gå alene pga trusler). Så begynte ballen å rulle. Politiet ble blandet inn og lang historie kort ; det er rettsak om to uker. Han er tiltalt for vold. 

Han har de siste ukene blitt utredet for psyken. Jeg har ment han har narsissistiske og delvis psykopatiske trekk. 

Men i dag ble diagnosen satt. Bipolar. 

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Anonymkode: 4dade...37f

Nei jeg sier det ikke endrer noe. Er mange bipolare som slett ikke er voldelige. Er ingen unnskyldning for vold. 

[AnonymBruker]

Han har bipolar, som var årsaken til at han oppsøkte terapaut. De fant ut at han også var psykopat. Kansje kjæresten din er psykopat itillegg? Men manipulerte seg til bipolar for å slippe unna stempelet.

 

Anonymkode: 3297c...727

[Gjest Lotus20]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

Det har du ingen garanti for. Sykdommen utarter seg forskjellig og folk responderer forskjellig. Du har heller ingen garanti for at han faktisk tar medisinene heller.

Jeg er selv vokst opp med en mor med diagnosen. Hun ble svært voldelig i sine nedperioder. Det ble aldri bedre, heller verre, og hun var tidvis innlagt. 

[AnonymBruker]

En diagnose fører ikke til vold. Det er det selv personen velger selv. Du vurdere å ta tilbake en mann som skader sine egne barn. 

Du må jo være moren fra helvete som faktisk tenker sånn. Beklager for å være stygg, men du må våkne opp og se alvoret. Du skader barna dine for livet. Kanskje du allerede har gjort det siden du lot dem  leve med denne mannen så lenge. 

Anonymkode: ab972...263

[Sliten&kjørt52]

Ehh...

Du var sammen med en voldelig fyr, -du var redd for..?

-Og dere hadde unger..? ....

VURDERER Å TA HAN TILBAKE ..?

W.T.F.

GOOGLE Krisesenter..! ASAP.

(Edit: Jeg VET noe om dette... Mer en jeg liker å tenke på..! )

Noen må jo komme å "feie opp restene"..! -Jobbet med det noen år...

DITT ANNSVAR IMHO. ... Skjerpings..!  S e r i ø s t  !

Edit: S e l v f ø l g e l i e l e l i g  hadde jeg gått "All in" for å Nedkjempe noe(n) som trua Kjerringa,

-eller UNGA mine.... -.Halo...

a.

Endret 24. september 2020 av Sliten&kjørt52

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri blitt hos noen som har mishandlet barna. Uansett årsak og diagnoser. Ferdig snakket. 

Anonymkode: 8d537...153

[AnonymBruker]

Er bipolar og aldri slått noen. Det er ikke diagnosen som slår. Man er den man er med eller uten en diagnose. Men noe blir lettere med rett medisinering. Kan ikke tro vold og sinne skulle være av de tingene man mister. Selv er jeg aldri sint, med eller av medisiner. 

Anonymkode: 85c90...e6d

[Sliten&kjørt52]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bipolar og aldri slått noen.

Har vokst opp med bilpolar mor, -og storesøs.

Ikke det jeg pratet om, de var + er verdens snilleste, mener det. ...

-Men onde foreldre finns, og jeg sitter gjerne lenge inne, -tar ei kule -for å ha "skjermet" unga dems...

( Jeg hadde værdens beste Mamma&Pappa, -kunne ikke ha vert bedre 🙂 )

-Men alle hadde ikke det, -dessverre.  ...

a.

[Gjest Alterego666]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnet vold er min kjærlighet borte.

Her er svaret ditt.

Venninnem din som sier du MÅ ta ham tilbake er et nek. Du MÅ ingenting. Du trenger å ta livet til deg og barna tilbake.

[Iia]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var gift 15 år. Etter ca 7 år skjedde det mange voldsomme ting rundt oss på en gang. Dette må ha utløst noe hos han for jeg begynte bli redd han. Det kom et voldsomt sinne i tide og utide. 

Så roet det seg litt..helt til en ny stressende periode utløste igjen dette sinnet. Det var da alt begynte for fullt. Ca 5 år siden. 

Det ble en slags syklus. Sint som etterhvert gikk over i vold, både psykisk og fysisk mot meg og barna....så en god periode der hah var "seg selv" dvs snill og god...før det smalt igjen. Vi visste aldri hvor vi hadde han og vi var redde for han. Det var brutale ting som ble sagt, det var kontrollering, manipulering, fysisk vold om vi ikke adlød han. 

Dette varte helt til jeg klarte signalisere at vi trengte hjelp. Da grep noen fagpersoner inn (jeg hadde ikke klart å gå alene pga trusler). Så begynte ballen å rulle. Politiet ble blandet inn og lang historie kort ; det er rettsak om to uker. Han er tiltalt for vold. 

Han har de siste ukene blitt utredet for psyken. Jeg har ment han har narsissistiske og delvis psykopatiske trekk. 

Men i dag ble diagnosen satt. Bipolar. 

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Anonymkode: 4dade...37f

Du MÅ ikke ta ham tilbake. Ingen bestemmer det over deg. Han kan bli bedre med medisiner. Kanskje. Samtidig har det som har skjedd, skjedd. Og det har gjort noe med deg og endret følelsene du hadde. Jeg tenker også på barna. De er kanskje redde for ham, siden han har samvær med tilsyn? Da er det neppe godt å ha ham hjemme i det daglige. Barn skal føle seg trygge hjemme. Og selvom volden kanskje slutter, kan redselen og utryggheten sitte veldig i. Så om du tar ham tilbake, skal det være av ditt ønske og hvor hensynet til hva som er barnas beste være vurdert, mener jeg. Du behøver ikke ta ham tilbake grunnet diagnosen.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

Hva om medisiner ikke hjelper, hva om han er blitt feildiagnotisert? Hva om det er et spill for galleriet for å formilde straffen? 

En ting er å være bipolar, det er noe helt annet å være voldelig, att på til mot sone kjæreste. 

Skulle du vurdere å ta ham tilbake så vent hvertfall noen år til han er blitt noen lunde stabil, hvis han blir det. Er ikke alle medisiner hjelper på, og for noen så hjelper de kun i en kort periode før nye medisiner må prøves ut. 

Jeg vet om folk som har flyttet fra sine kjære i disse periodene fordi de ønsker å skjerme dem mot det ustabile det drar med seg. 

Anonymkode: 68460...10e