Han har vært voldelig i noen år. I dag fikk han diagnosen. Bør det endre på noe?

[Reveenka]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

Venninnen din kan gifte seg med han istedet. Det er nok en bedre løsning. 

Men helt seriøst. Nei, du skal ikke ta tilbake en mann fordi venninnen din vil det. En mann som har utsatt deg og barna deres for vold og som du ikke har følelser for. Eksmannen din får nå hjelp, han er ikke ditt ansvar. Og du burde droppe venninnen din.

[nocebo]

Nei. Bare nei. 

[FrøkenMånestråle]

Du kan jo ikke ta han tilbake, nå har han jo den beste unnskyldningen av alle. Han er jo syk stakkar, er ikke hans feil at han blir voldelig. Nei, slikt kan man ikke ta tilbake.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var gift 15 år. Etter ca 7 år skjedde det mange voldsomme ting rundt oss på en gang. Dette må ha utløst noe hos han for jeg begynte bli redd han. Det kom et voldsomt sinne i tide og utide. 

Så roet det seg litt..helt til en ny stressende periode utløste igjen dette sinnet. Det var da alt begynte for fullt. Ca 5 år siden. 

Det ble en slags syklus. Sint som etterhvert gikk over i vold, både psykisk og fysisk mot meg og barna....så en god periode der hah var "seg selv" dvs snill og god...før det smalt igjen. Vi visste aldri hvor vi hadde han og vi var redde for han. Det var brutale ting som ble sagt, det var kontrollering, manipulering, fysisk vold om vi ikke adlød han. 

Dette varte helt til jeg klarte signalisere at vi trengte hjelp. Da grep noen fagpersoner inn (jeg hadde ikke klart å gå alene pga trusler). Så begynte ballen å rulle. Politiet ble blandet inn og lang historie kort ; det er rettsak om to uker. Han er tiltalt for vold. 

Han har de siste ukene blitt utredet for psyken. Jeg har ment han har narsissistiske og delvis psykopatiske trekk. 

Men i dag ble diagnosen satt. Bipolar. 

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Anonymkode: 4dade...37f

Ingen blir forandret av å få en diagnose, diagnose er ingen medisin,enkelt og greit. Han kan bli bedre med medisin, men frisk blir han ikke......så det vil uansett være et sjansespill,en sjanse du faktisk ikke bør ta.

Anonymkode: 5846f...68a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt absurd. Man blir ikke utilregnelig selv om man er bipolar. Han er fortsatt fullt ut strafferettslig ansvarlig, og selvfølgelig også på alle andre måter.

Og du tar. ikke. tilbake. en mann som har utsatt deg og barna for vold. Ærlig talt. Da bør du i hvert fall sette bort ungene først. 

Anonymkode: 26798...62a

Noen bipolare kan være utilregnelig, psykopati finnes ikke lengre som en diagnose, så noen med psykopatiske trekk kan faktisk for en bipolar diagnose.

Anonymkode: 5846f...68a

[Fjaselina]

Nei, du MÅ ikkje ta han tilbake. Du må ingenting! Dersom du ikkje har lyst til å ta han tilbake, så er det fasiten. Psykisk sjukdom er ok som forklaring på kvifor han er voldelig, men det er ikkje nødvendigvis lettere å leve ilag med vedkomande uansett.

[Apis]

Vær den voksne og tenk på barna som må vokse opp i en berg og dalbane,  så vet du nok svaret selv

[AnonymBruker]

Medisiner er langt ifra noen garanti. Noen blir aldri helt symptomfri. Andre blir ikke bedre av medisiner. 

Jeg er selv bipolar, har aldri vært voldelig eller drevet med psykisk mishandling. Det er ikke noe som er "vanlig" for diagnosen i seg selv. Men han er sånn, så min konklusjon er Ikke ta han tilbake. 

 

Anonymkode: 464e4...d3d

[Gjest Calm]

At han får en diagnose unnskylder ikke de periodene hvor han ikke har vært dårlig, og ikke gjort noe for å bedre oppførselen sin. Det vil si å søke hjelp, og prøve å finne ut av hva dette er for noe. 

Du sier at kjærligheten er borte. Og det forstår jeg veldig godt. Du og barna dine har levd under forhold som dere absolutt ikke skal leve under. 

Greit å få et «svar» på hva som kan være årsaken til adferden. Men selv med medisinering så vil du gå på tå hev i lang lang tid. Det samme vil barna dine gjøre. I tillegg så sier du at han kun kan ha samvær med tilsyn med barna. Det sier noe om alvorlighetsgraden. 

Jeg ville ha brukt tiden fremover på å finne deg selv og bruke tid på barna. 

 

Endret 23. september 2020 av Calm

[AnonymBruker]

Nei, nei, og atter nei! Han skal ikke få deg tilbake! Ungene dine fortjener en voldsfri barndom, så om du går tilbake håper jeg at du blir meldt til barnevernet og at dere rett og slett mister omsorgen for barna!

Anonymkode: 97bee...84e

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

Hun er en elendig venninne. Skjønner hun ikke hva du og barna er blitt utsatt for? 

Anonymkode: b88ad...aa2

[AnonymBruker]

Bipolar er jo arvelig, det betyr ikke at man får det uansett om man har genene. Men sjansen for å få det er jo desto høyere av å leve i et miljø som du beskriver her. 

Så tenk på barna dine.. 

Anonymkode: 464e4...d3d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

1: Vold har egentlig ingenting med bipolar lidelse å gjøre. Det er ikke et symptom på sykdommen

2: Man blir ikke frisk fra bipolar lidelse

3: Psykopati, eller personlighetsforstyrrelse, er også en psykisk lidelse

Anonymkode: a613e...7e1

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke medisinering kunne gjøre han frisk da? Og dempe volden? 

Kjenner det gjorde vondt at hun venninna mi sa det til meg som har gått og sett frem til en skilsmisse....

Ts

Anonymkode: 4dade...37f

Nei. Snakker av erfaring, jeg var et barn med en mor med denne diagnosen. Ingenting hjalp. 

Anonymkode: 5e4c3...212

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var gift 15 år. Etter ca 7 år skjedde det mange voldsomme ting rundt oss på en gang. Dette må ha utløst noe hos han for jeg begynte bli redd han. Det kom et voldsomt sinne i tide og utide. 

Så roet det seg litt..helt til en ny stressende periode utløste igjen dette sinnet. Det var da alt begynte for fullt. Ca 5 år siden. 

Det ble en slags syklus. Sint som etterhvert gikk over i vold, både psykisk og fysisk mot meg og barna....så en god periode der hah var "seg selv" dvs snill og god...før det smalt igjen. Vi visste aldri hvor vi hadde han og vi var redde for han. Det var brutale ting som ble sagt, det var kontrollering, manipulering, fysisk vold om vi ikke adlød han. 

Dette varte helt til jeg klarte signalisere at vi trengte hjelp. Da grep noen fagpersoner inn (jeg hadde ikke klart å gå alene pga trusler). Så begynte ballen å rulle. Politiet ble blandet inn og lang historie kort ; det er rettsak om to uker. Han er tiltalt for vold. 

Han har de siste ukene blitt utredet for psyken. Jeg har ment han har narsissistiske og delvis psykopatiske trekk. 

Men i dag ble diagnosen satt. Bipolar. 

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Anonymkode: 4dade...37f

Det å være bipolar er langt bedre enn dine antagelser om narsissisme og psykopati. Han har tydeligvis hatt et par psykoser. En i psykose er ikke strafferettslig tilregnelig. Og det finnes medisiner som kan hjelpe. Men..  det er ikke nødvendigvis sånn at medisiner helt sikkert hjelper, og selv om han finner medisin som hjelper er det ikke sikkert det tar alt heller. Dette kan skje igjen og det beste både for deg og barna er å dra. Du skal ikke ofre liv og helse bare fordi han har en sykdom. 

Anonymkode: e0c27...2d4

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bør dette endre på noe ift vår relasjon? Er det nå slik at jeg "burde" vurdere ta han tilbake likevel da? (Vi er skilt om 2 mndr) Vil medisiner kunne hjelpe på denne volden?

Og er det slik at en evt dom bør formildnes siden det nå blir en diagnose?

Jeg er forvirret. Grunnet vold er min kjærlighet borte. Jeg har forakt for alt han har gjort mot oss. Han har samvær med tilsyn nå. 

Men én venninne sa til meg nettopp at "siden dette ikke er psykopati slik du har trodd, men en psykisk sykdom, så MÅ du jo ta han tilbake!"

Hva tenker dere? Endrer det noe?

Nei. Følelsene dine for han endrer seg ikke av en diagnose. Den kan forklare, men ikke unnskylde han. 
 

Venninna di tar så utrolig feil!

Anonymkode: f7bb2...b27

[Pia Sofia]

Selvfølgelig skal du skille deg fra en mann som du føler berettiget forakt for! I tillegg til at det er det verste du kan gjøre mot barna, hvis du blir, for de trenger trygghet og ro i sitt eget hjem! Uten far! Selv om han hadde blitt helt frisk (hvilket han ikke blir) har han ødelagt alle gode følelser, det er for sent. Jeg har heller ikke hørt at bipolare mennesker er voldelige, forresten. Kjenner flere og ingen har det problemet, tror jeg.

Hun venninna di er det minst kloke mennesket du kjenner!

Endret 23. september 2020 av Pia Sofia

[Trolltunge]

Vittig, jeg diskuterte akkurat dette mer privat. 

Nei, diagnosen bør faktisk ikke bety noe som helst i forhold til å gi ham en ny sjanse. Han er som han er, har gjort det han har gjort, det som er ødelagt er ødelagt. 

Det er dessuten ikke mulig å bli frisk, så denne diagnosen sier dessuten at det trolig vil bli mer av det som har vært ødeleggende og svært vanskelig. 

Det var ikke greit sagt av din venninne synes jeg. Jeg sliter faktisk litt med å skjønne hvilket motiv en venninne kan ha for å si noe slikt. Jeg tar det egentlig som selvfølgelig at mine venninner først og fremst er opptatt av hva som er best for meg og mine barn, selv om de også skulle ha medfølelse og sympati for min partner. Ja at de er kloke og såpass opptatt av ve og vel for meg og barna at de hadde frarådet å gå tilbake til en slik mann, selv om de var akkurat like nær venn med ham. 

Vet hun ikke hva du og barna har vært gjennom? Om hun vet det er rådet hennes en slags kognitiv svikt. Ingen med vettet i behold råder en mor til å utsette seg selv og barna for mer vold. 

Endret 23. september 2020 av Trolltunge

[Silva Pluvialis]

Du skal selvfølgelig IKKE ta han tilbake. Verken du eller barna fortjener å være utrygge, noe dere kommer til å bli om dere flytter sammen igjen. Og barn skal slippe å måtte bo med et menneske som har forårsaket de traumer.

 

 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen bipolare kan være utilregnelig, psykopati finnes ikke lengre som en diagnose, så noen med psykopatiske trekk kan faktisk for en bipolar diagnose.

Anonymkode: 5846f...68a

Jo, tror det som tidligere het psykopati,  nå heter dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse. Tror jeg hvertfall ...er ikke helt sikker.  

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å være bipolar er langt bedre enn dine antagelser om narsissisme og psykopati. Han har tydeligvis hatt et par psykoser. En i psykose er ikke strafferettslig tilregnelig. Og det finnes medisiner som kan hjelpe. Men..  det er ikke nødvendigvis sånn at medisiner helt sikkert hjelper, og selv om han finner medisin som hjelper er det ikke sikkert det tar alt heller. Dette kan skje igjen og det beste både for deg og barna er å dra. Du skal ikke ofre liv og helse bare fordi han har en sykdom. 

Anonymkode: e0c27...2d4

Hvorfor tenker du at han har hatt noen psykoser? Pga volden? Jeg har ikke klart  å se hvor psykosene har vært (med mindre du sikter til volden)....men mulig du har rett altså. Når jeg tenker meg om har det jo skjedd fryktelig mye rart, som at han finner på en fantasi og tror det er virkeligheten. Som at han kan lese noe, og totalt forvrenge det til å handle om han eller lese det på en helt annen måte enn det er skrevet. Som da han kjeftet ut min bror som han møtte tilfeldig på butikken. Helt uten grunn fikk han bare en hel masse kjeft. Som da han gikk rundt i sommer og sa til alle at han snart skulle flytte hjem igjen fordi kona hans (meg altså) savnet han dypt og inderlig. DET siste der var beintøft for meg, for folk som vet, må jo trodd jeg har tiltet helt. Jeg ville jo aldri i livet la han få flytte inn igjen. 

Det ER en hel del merkelige ting han har sagt og gjort, og kanskje kan det være psykoser rett og slett? det har jeg aldri tenkt på. Man kan man komme seg ut av psykoser på "egenhånd"? for det svinger jo som bare det hos han. En dag er han snill en annen dag helt grusom. 

Er det vanlig at bipolare har tilleggsdiagnoser? Og det er jo her jeg tenker på narsisime blant annet. 

Det skal nevnes at faren hans var bipolar og mor kronisk deprimert. 

Jeg takker for alle som har svart meg og er enige med meg i at venninnen min er ute og kjøre. Jeg vil jo ikke ta han tilbake, det er galskap. Men fikk et snev av tvil og nesten skyldfølelse når hun sa jeg burde ta han tilbake nå som en diagnose forklarer volden,,,,,Hm. 

TS

Anonymkode: 4dade...37f