Likes på fb av x, som plutselig er borte

[AnonymBruker]

56 minutter siden, MarieLo skrev:

Hvis du prøver å åpne horisonten litt da?

Hvis man ser for seg en tidsramme på 50 år. Hva er lettest da, å gå fra eller leve med det videre?

Jeg vet faktisk ikke.. føler at uansett hva jeg gjør så kommer jeg til å sitte alene. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[MarieLo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet faktisk ikke.. føler at uansett hva jeg gjør så kommer jeg til å sitte alene. 

Anonymkode: 7dd8f...049

Hva skal til for å vite da? Hvorfor vet du ikke?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av nysgjerrighet - om personen som gir sin ex likes og vet at sånt plager kjæresten (man bryr seg vel såpass om den man er sammen med og finner ut av hva den synes er ubehagelig osv. om man vil det skal fungere), og det som du sier "betyr absolutt ingenting", hvorfor gjøre det da?

Jeg for min del hadde ikke følt meg særlig verdsatt om min trygghet, glede osv skulle bli negativt påvirket av noe som ikke engang betyr noe for vedkommende. Viktige saker som har mening for en part burde selvsagt diskuteres, men ting som "absolutt ikke betyr noe"...? 

Anonymkode: 16b3e...a1d

Dette. 

 

Det er det det handler om, trygghet. Og det faktum at alle andre ikke betyr noe. Men så viser han da at det er feil.. det at han faktisk stadig gir oppmerksomhet til andre jenter, men ikke til meg. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[AnonymBruker]

1 time siden, Jdz skrev:

Du har et poeng her, men det er litt vanskelig å sette seg inn i situasjonen for min del. For min del skal det mer til for å gjøre meg usikker og jeg tror ikke jeg hadde kunnet være i et forhold med noen som var så usikker/hadde et så stort behov for kontroll. Jeg skal respektere at andre kanskje har et annet syn på det, men for meg høres hele opplegget bare veldig giftig ut...

Jeg er jo blitt usikker.. sjalu, og virker sikkert kontrollerende.. jeg har blitt en av de kjærestene man leser om og ler av, og tenker stakkars deg.   

Giftig er det absolutt.. jeg har jo selvinnsikt. Skjønner at ingenting av dette er bra. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri lykkes helt med å få tillit til en kjæreste som har brutt den. Jeg har forsøkt, men aldri kommet i mål. I forholdet gjorde det meg uvel, sjalu, usikker - og jeg følte meg liten. Uten kontroll og ja.. ensom. Etter å ha prøvd altfor lenge, gav jeg opp og gjorde det slutt.

For min del, var det den beste beslutningen. Etter kort tid, begynte jeg å føle meg som meg selv igjen. Nå er jeg gift på 5. året med en mann som aldri har brutt tilliten mellom oss, og jeg stoler helt og holdent på han. Det er klart, man vil aldri kjenne noen hundre prosent - alle kan overraske - men det kan jeg ikke tenke på til dagen dersom jeg vil være i et forhold. Jeg føler meg hverken sjalu, ensom eller usikker. Jeg føler meg trygg og elsket og unner alle den samme følelsen.

Du må finne ut hvor grensen din går, likes på FB eller ikke. Det kan virke som bagateller for noen, men når man ikke stoler helt på hverandre, er det nok til å gi den dårlige magefølelsen som ødelegger dagene dine.

Jeg unner deg trygghet og tillit!

Anonymkode: cd89f...ebe

Takk for fine ord. 

Leit du har opplevd det, men flott at du kom deg ut av det. 

Slik du beskriver forholdet til din mann, å føle seg trygg, elsket og verdsatt, det ønsker jeg så inderlig. Når jeg tenker meg om så har jeg vel egentlig aldri følt det slik med min samboer 🤔 

 

Alle kan overraske ja, ting skjer, slik er livet. Men den grunnleggende tilliten og tryggheten bør være der. Og det fortjener alle.  Den værste følelsen er å føle seg ensom, selv i et forhold. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[Faith_In_You]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet faktisk ikke.. føler at uansett hva jeg gjør så kommer jeg til å sitte alene. 

Anonymkode: 7dd8f...049

Å bli i et forhold fordi man er redd for å sitte alene er ganske egoistisk, da tar man null hensyn til den andre parten og tenker kun på seg selv. Og hvis man ikke er en som støtter og løfter opp andre, så drar man dem bare ned med seg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Faith_In_You skrev:

Å bli i et forhold fordi man er redd for å sitte alene er ganske egoistisk, da tar man null hensyn til den andre parten og tenker kun på seg selv. Og hvis man ikke er en som støtter og løfter opp andre, så drar man dem bare ned med seg.

Jeg er ikke redd for å sitte alene. Jeg klarer meg bedre alene merker jeg, jeg har det bedre når min samboer feks er borte på jobbreise, besøk osv. 

 

Om det er noen som tar hensyn i dette forholdet er det meg. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[Faith_In_You]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for å sitte alene. Jeg klarer meg bedre alene merker jeg, jeg har det bedre når min samboer feks er borte på jobbreise, besøk osv. 

 

Om det er noen som tar hensyn i dette forholdet er det meg. 

Anonymkode: 7dd8f...049

Uansett hva du gjør så blir du sittende alene skrev du, som om det var noe du var redd for og ville unngå for alt i verden.

Hva mente du med den kommentaren da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Faith_In_You skrev:

Uansett hva du gjør så blir du sittende alene skrev du, som om det var noe du var redd for og ville unngå for alt i verden.

Hva mente du med den kommentaren da?

At jeg føler uansett om jeg går, eller blir er jeg alene. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg er redd for det. 

Har tenkt at det beste for våre barn er å bli, vertfall til dei er store nok til å skjønne hvorfor mamma og pappa flytter fra hverandre. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om han nødvendigvis liker henne.. Vi har vært et par i 7 år, og det er minst 9 år siden det ble slutt mellom dei, så litt rart 🤔 

Dei er ikke venner på fb, derfor jeg synes det er ekstra merkelig. 

Jeg har i ingen ekser på min fb venneliste. 

Anonymkode: 7dd8f...049

Sikkert blitt blokkert da

Anonymkode: f6f16...e5b

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av forskjellige grunner må jeg ofte leke detektiv  i forholdet mitt 🕵🏻‍♀️ 

Samboer har gjentatte ganger brutt tilliten så der er ikke mye å gå på. ( Orker ikke diskusjon på hvorfor vi fortsatt er sammen ) 

For noen dager siden sjekket jeg fb siden til xn hans, fant et par bilder som han hadde trykt liker på. Det må ha skjedd siste året, for jeg har sjekket siden hennes før. 

Så sjekker jeg siden hennes igjen idag, og plutselig er det ingen liker fra han på bildene hennes. Skjønner ikke? Har han unliket da?

Anonymkode: 7dd8f...049

 

Hadde noe på gang med en kollega på jobben. Vi var venner på instagram fra vi ble kjent. Når vi var kun kolleger likte hun noen bilder av og til. Etterhvert som vi ble bedre kjent sluttet hun å like bilder og fjernet "likes".

Jeg har aldri likt noen av det hun legger ut.

Sier seg selv hvorfor...

Anonymkode: a3560...539

[Faith_In_You]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg føler uansett om jeg går, eller blir er jeg alene. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg er redd for det. 

Har tenkt at det beste for våre barn er å bli, vertfall til dei er store nok til å skjønne hvorfor mamma og pappa flytter fra hverandre. 

Anonymkode: 7dd8f...049

Så hvis du ikke ønsker å være alene, så bør du gå. Kun da har du muligheten til å ikke være alene lenger.

Og det er en veldig egoistisk tanke, du tenker ikke på barna i det hele tatt da. Det verste for barn er å vokse opp i et hjem uten kjærlighet, men hvor foreldrene holder ut og torturerer hverandre i stedet.

For da lærer barna at dette er det som er normalt.

Så da lurer jeg på, hvorfor tror du at et forhold bør være sånn, kjærlighetsløst og bare negativt?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Faith_In_You skrev:

Så hvis du ikke ønsker å være alene, så bør du gå. Kun da har du muligheten til å ikke være alene lenger.

Og det er en veldig egoistisk tanke, du tenker ikke på barna i det hele tatt da. Det verste for barn er å vokse opp i et hjem uten kjærlighet, men hvor foreldrene holder ut og torturerer hverandre i stedet.

For da lærer barna at dette er det som er normalt.

Så da lurer jeg på, hvorfor tror du at et forhold bør være sånn, kjærlighetsløst og bare negativt?

Hvor har jeg skrevet at det ikke er kjærlighet i hjemmet? Det kunne vært mer kjærlighet mellom oss foreldre, og til tider mindre diskusjoner. Men barn har ikke vondt av at foreldre viser følelser innenfor det normale følelses registeret ( altså ikke krangling osv ) 

MEN, jeg er faktisk enig altså. Når mine barn vokser opp og skal finne en partner så er det ikke slik jeg ønsker for de. 

Hvorfor jeg tror at det bør være sånn? Sikkert fordi jeg ikke har opplevd annet. Og bare har funnet personer som er utro? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 7dd8f...049

[Faith_In_You]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har jeg skrevet at det ikke er kjærlighet i hjemmet? Det kunne vært mer kjærlighet mellom oss foreldre, og til tider mindre diskusjoner. Men barn har ikke vondt av at foreldre viser følelser innenfor det normale følelses registeret ( altså ikke krangling osv ) 

MEN, jeg er faktisk enig altså. Når mine barn vokser opp og skal finne en partner så er det ikke slik jeg ønsker for de. 

Hvorfor jeg tror at det bør være sånn? Sikkert fordi jeg ikke har opplevd annet. Og bare har funnet personer som er utro? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 7dd8f...049

Du har ikke opplevd annet. Men kan du tenke deg til at det finnes noe bedre?

Bør du tro at du har oppskriften på et lykkelig liv for andre også da og kreve at andre følger denne oppskriften du har lært deg?

Og så bli sur og lage drama hvis de ikke følger oppskriften din?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hadde noe på gang med en kollega på jobben. Vi var venner på instagram fra vi ble kjent. Når vi var kun kolleger likte hun noen bilder av og til. Etterhvert som vi ble bedre kjent sluttet hun å like bilder og fjernet "likes".

Jeg har aldri likt noen av det hun legger ut.

Sier seg selv hvorfor...

Anonymkode: a3560...539

Så hun unliket bilder og sluttet å like fordi dere hadde et forhold? Dere var i forhold fra før eller? 

Anonymkode: 7dd8f...049

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Faith_In_You skrev:

Du har ikke opplevd annet. Men kan du tenke deg til at det finnes noe bedre?

Bør du tro at du har oppskriften på et lykkelig liv for andre også da og kreve at andre følger denne oppskriften du har lært deg?

Og så bli sur og lage drama hvis de ikke følger oppskriften din?

Har jeg blitt sur og laget drama? Har jeg krevd at andre skal følge «min oppskrift»? 

Nei. 

 

I starten av forholdet vårt snakket vi om hva vi ønsker, og hva vi forventer av hverandre som partnere. Vi var enige, trodde jeg.

Det eneste jeg har «krevd» etter tillitsbruddene er at enten kutter han ut det, ellers så får vi gå fra hverandre så får han gjøre som han vil. 

Når det blir snakket om ting, og man tror det er enighet så er det fryktelig skuffende at det skjer igjen. 

 

Jeg vet ikke om det finnes bedre, men om jeg blir alene så tror jeg at det er bedre enn noen partner. 

Anonymkode: 7dd8f...049

[AnonymBruker]

Tipper liksene er borte pga blokkering som en nevner: fra enten han eller henne. Henne antagelig. Hun gidder antagelig ikke være target for mindfucket i deres forhold. 

Anonymkode: bf9f1...34c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tror ikke han liker henne, men du stalker en ex fra nesten 10 år tilbake i tid?? Som han ikke engang er venn med på facebook?? Det vil jeg si er utrolig spesielt..... Hadde du enda trodd at han snek seg over til henne kunne jeg skjønt det litt bedre. Men dette høres ikke ut som et bra forhold i det hele tatt. Jeg hadde også en ex som likte et bilde plutselig men det fikk han lov til å fjerne med beskjed om å slutte å stalke meg! Og de gangene jeg har fått meldinger fra damene til exer ler jeg herfra til månen fordi de virkelig tror at jeg bryr meg katta om at mennene har nevnt meg, stalket facebookprofilen eller fremdeles har nummeret mitt på telefonen sin. Enten må du velge å stole på typen eller så får du kaste ham ut. Tvilen kommer til å spise seg opp og du kan risikere at han stikker fordi du er alt for kontrollerende selv om det bunner ut i usikkerhet . 

Anonymkode: 1f5b0...b05

Jeg har ikke stalket. I starten av forholdet sjekket jeg fb siden hennes, bare for å se hvem som var før meg. Et par måneder etter vi ble et par fikk han faktisk en sms fra henne, hvor hun etterspurte en gratulasjon på bursdagen sin. Samboer sa han ante ikke hvorfor hun plutselig sendte en mld. Jeg valgte å stole på han. 

Ikke tenkt på henne før nylig. Da det har skjedd ved et par anledninger at hennes venner har likt/kommenter på samboer fb side. Da ble jeg nyskjerrig igjen. Da la jeg merke til et par bilder han hadde likt ( som ikke var der første gangen ). Så sjekket jeg igjen igår, og likes var borte 🤷🏼‍♀️ 

Det er spesielt ja, jeg er jo klar over det.  Det spiser meg opp innvendig. Er ganske tom føler jeg. 

At han stikker tviler jeg sterkt på, han har aldri gitt uttrykk for å være misfornøyd med noe. Mest av alt tror jeg det handler om at jeg holder ting inni meg, tar ikke opp ting lengre, så 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 7dd8f...049

[MarieLo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper liksene er borte pga blokkering som en nevner: fra enten han eller henne. Henne antagelig. Hun gidder antagelig ikke være target for mindfucket i deres forhold. 

Anonymkode: bf9f1...34c

Tipper man blir rimelig lei av det på sikt ja.

Men det er bare mindfuck hvis man tror på noe av det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper liksene er borte pga blokkering som en nevner: fra enten han eller henne. Henne antagelig. Hun gidder antagelig ikke være target for mindfucket i deres forhold. 

Anonymkode: bf9f1...34c

Det kan være. 

Men skjønner ikke helt hvorfor hun skal blokkere han pga noen likes 🤷🏼‍♀️🥴

Anonymkode: 7dd8f...049