Typen og bestevenninnen min - Jeg har mistet all håp...

[Holar]

Vil bare gi deg en stor klem, TS.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nemlig ikke slik at det er lett å gjennomføre en graviditet og fødsel uten å få noen følelser for barnet i magen. Det er sikkert noen som klarer det, men for de aller, aller fleste, så er graviditeten en tilknytningsprosess, enten man planlegger at den skal være det, eller ikke. 

Anonymkode: 511ae...7e9

Og det vet jo disse menneskene som tyter om adopsjon også. Det er ganske tydelig at de egentlig gir dette rådet for å lure TS til å fullføre svanerskapet og ta barnet selv, fordi de er så mot abort, og det er jo veldig nedrig gjort. De gir til og med villedende råd, som sier at hun kan adoptere bort uten barnefars samtykke. Disse folkene skyr ingen midler, og er farlige. 

Synes også det er ganske utrolig at så mange er skråsikre på at hun vil greie å ta seg av barnet og samarbeide med bf. Vi har et barnevern av en grunn, det er mange som ikke greier å ta seg av barn der ute, det er mange ubrukelige samværsforeldre som ødelegger barna, uten at den med hvoedomsorgen kan gjøre en dritt, det er mange som sliter med å knytte seg til barna sine, spesielt når de avskyr den andre forelderen, og kanskje får svangerskapsdepresjon i tillegg, og det er folk som angrer resten av livet på at de fikk barn, eller at de fikk barn med feil partner, men smiler gjennom tennene og faker det så godt de kan. Ingen av oss vet hva ts bakgrunn og forutsetninger for foreldrerollen er, og da er det kjempefarlig  at folk sitter og overfører sine egne følelser på henne.

Det er bare ett menneske som kan bestemme dette, og det er deg TS: Jeg har opplevd samme svik som deg, og det eneste jeg tenkte der og da var at jeg er så glad dette skjedde før vi giftet oss og fikk barn. Og i etterkant har jeg aldri funnet noen ny partner som egner seg for barn, og nå er det for sent, men jeg priser meg likevel lykkelig hver gang jeg tenker på at jeg slapp å få det med han. Dør heller barnløs, enn å være fanget i det der. Det er vondt nå, men gjør det, hvis det er riktig for deg, ditt fremtidige jeg kommer til å takke deg for at du ikke hørte på noen fanatiske tullinger på internett. 

Anonymkode: ebcfa...229

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://bufdir.no/Adopsjon/Foreldre_som_vurderer_a_adoptere_bort_barnet_sitt_samtykkeadopsjon/

 

ikke gi råd på det du ikke vet. TS ikke lytt til råd på nett, finn noen å snakke med.

https://www.amathea.no/

Anonymkode: 1d40c...7bb

I linken din står det ikke at barnefar må skrive under. Det står bare: «Farskapssaken må være avgjort av NAV. Hvis far er ukjent, må NAV ha truffet vedtak om å henlegge farskapssaken før barnet kan adopteres. Hvis farskapet blir fastsatt, har også han rett til å si hva han mener om adopsjonen.» Å ha rett til å si hva en mener, er ikke det samme som å kunne forhindre noe. Det er mulig at du har rett i at barnefar også må skrive under, men det har du ikke dokumentert her. 

Anonymkode: 394b5...6d7

[AnonymBruker]

Herregud, så fælt! Føler virkelig med deg!

Når det gjelder dette:

Sitat

Det merkeligste er at jeg den kvelden satt i min parkerte bil i huttiheita og gråt alene i flere timer, nesten jeg besvimte. Etter det har jeg ikke felt en eneste tåre. Jeg har ikke hatt noe problem med å dra på jobb, og trene. Jeg er helt nummen... Kusina mi som jeg bor med syns det er utrolig skummelt hvor «normal» jeg virker til å være.

Livet mitt har rast helt sammen, jeg er knust, men samtidig klarer jeg ikke å reagere... 

Så tror jeg det er veldig vanlig. Jeg opplevde et brått og ekstremt tragisk dødsfall i nærmeste familie i fjor sommer. Grått totalt fire ganger, sist over et år siden. Jobber, trener, lever helt normalt. Men det er der. Tenker på det hele tiden, er nummen og rar, og reagerer ikke følelsesmessig på noe som helst. Tror vi har litt opplevelse fra film at man blir helt ødelagt og knekt og ikke klarer å gjøre noe, mens det er overlevelsesinstinkt å bare fortsette fra før, tviholde på rutinene, på det lille normale man har igjen. 

Så ikke bruk masse ekstra krefter på å bekymre deg for hvordan du reagerer. Alle følelser er lov, også det å bare fungere og holde seg gående. 

Anonymkode: 820cc...526

[Safiye]

Tråden er ryddet for personangrep, spekulasjoner og avsporinger.

- Safiye, mod

Endret 18. september 2020 av Safiye

[AnonymBruker]

Jeg gjør sikkert ingen noen tjeneste med å si dette, men jeg hadde tatt abort. Og jeg hadde ønsket at bf led under det. Virkelig led under det. 

Jeg er en ganske snill person, men når det gjelder svik som dette, ja, da er jeg ferdig. 

Anonymkode: 6d1e1...d13

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør sikkert ingen noen tjeneste med å si dette, men jeg hadde tatt abort. Og jeg hadde ønsket at bf led under det. Virkelig led under det. 

Jeg er en ganske snill person, men når det gjelder svik som dette, ja, da er jeg ferdig. 

Anonymkode: 6d1e1...d13

Jeg antar at du ikke har barn om du virkelig mener at du vil drepe ditt eget barn for å hevne deg - uansett hvor mye drittsekk noen måtte være. Det er ikke en beslutning som skal tas i raseri, det er snakk om et ufødt lite liv!! Og jeg er ikke mot abort altså, men å ta det fordi man er sinna og vil straffe noen er ekstremt egoistisk og korttenkt. At du er snill tviler jeg på, men lite reflektert er du iaf!

Har du overveid at TS kanskje kommer til å  aldri kommer over det ufødte barnet?

Anonymkode: d246e...999

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør sikkert ingen noen tjeneste med å si dette, men jeg hadde tatt abort. Og jeg hadde ønsket at bf led under det. Virkelig led under det. 

Jeg er en ganske snill person, men når det gjelder svik som dette, ja, da er jeg ferdig. 

Anonymkode: 6d1e1...d13

Jeg tror faktisk babyen vil lide enda mer enn bf ...

Anonymkode: 394b5...6d7

[AnonymBruker]

Med tanke på at du kanskje kan sitte der om to år på familievernskontoret fordi barnefar vil ha samvær med barnet hos seg og sin nye kjæreste (Ts sin gamle venninne), så hadde jeg nok tatt abort.

Det er fælt å si det, men her hadde jeg startet livet mitt på nytt. Og kudos til deg som ikke har besvart noe meldinger eller telefoner ts! 

Anonymkode: 29989...82e

[AnonymBruker]

Som mange har sagt, dette er bare hjerteløst, slemt og ekstremt egoistisk av samboer og venninne.. jeg lurer bare på; har ingen av dem prøvd å oppsøke deg ila den tiden som har gått? Hadde jeg bedratt kjæresten sånn så ville jeg blitt helt desperat etter å forklare meg, få snakket ut, ordne opp...

Støtter ellers alle råd du har fått om å oppsøke profesjonell hjelp - det der er jo nesten et traume, og livet snus opp ned på et blunk.. klem ❤️

Anonymkode: 07f9a...969

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som mange har sagt, dette er bare hjerteløst, slemt og ekstremt egoistisk av samboer og venninne.. jeg lurer bare på; har ingen av dem prøvd å oppsøke deg ila den tiden som har gått? Hadde jeg bedratt kjæresten sånn så ville jeg blitt helt desperat etter å forklare meg, få snakket ut, ordne opp...

Støtter ellers alle råd du har fått om å oppsøke profesjonell hjelp - det der er jo nesten et traume, og livet snus opp ned på et blunk.. klem ❤️

Anonymkode: 07f9a...969

Når man bedrar noen på den måten har man hverken respekt eller kjærlighet for partner, så det er ikke så rart han ikke har oppsøkt henne. Det er tydelig at han ikke bryr seg om henne. Grunnen til at du tror du ville ha gjort det, er fordi du ikke klarer sette deg inn i situasjonen, du kunne ikke gjort det samme som ham. Om du noen gang bedrar noen på denne måten, kan jeg love deg at det siste du tenker på er partner. Hadde han hatt samvittighet hadde dette aldri skjedd. Det er noe av den drøyeste form for utroskap. To av dem du holder mest kjær. En du planlegger en familie med. Kun tre år sammen. Dette er bare råttent gjort. 

Det er ikke 20 år, med 10 av dem dødt og misnøye. En fremmed. På et hotell. Det skjedde i hennes eget hjem med hennes bestevenninne. Vel, venninne har hun tydeligvis aldri vært. Bestevenninner eller venninner gjør ikke sånt. 

TS har skrevet at hun har ignorert alt av meldinger og tlfsamtaler. Forståelig nok. De fortjener ikke hennes oppmerksomhet. Fy for noen kvalme mennesker. Det er ikke nesten et traume. Det er et traume. Håper hun får støtte av familie og venner. 

Anonymkode: 89e97...22e

[velociraptor]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var vondt å lese 💔

Jeg tenker at det ekstremt viktig at du skiller på barnet og forholdet til samboer nå. Vet ikke hvor gammel du er, men vil tro at abort av et barn du har gledet deg til og identifisert som babyen din allerede er noe du fort kan komme til å angre på for resten av livet. Det er mange som sliter psykisk etter abort. Ja, samboeren din er en dritt og du skal gå fra ham og kvitte deg med «venninna», men skal du virkelig kvitte deg med babyen din bare for å hevne deg? Her må du være voksen og ikke ta forhastede konklusjoner - uansett hvor sint og lei deg du er. 

Og ja, det blir vanskelig å forholde deg til din samboer, men det går seg til. Dere skal bli foreldre, og da får man et ansvar for å oppføre seg voksent - og det klarer dere om dere ønsker det. 

Hvis du velger å beholde tenker jeg videre at barnet har rett på en far, og at du selvfølgelig skal skrive ham opp som pappa. Å nekte ham å se barnet sitt går aller mest utover barnet!

Anonymkode: d246e...999

Og dermed ødelegge sitt eget liv med å måtte ha kontakt med dette mennesket resten av livet. Ikke hør på disse hysteriske abortmotstanderene ts, vær så snill. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg antar at du ikke har barn om du virkelig mener at du vil drepe ditt eget barn for å hevne deg - uansett hvor mye drittsekk noen måtte være. Det er ikke en beslutning som skal tas i raseri, det er snakk om et ufødt lite liv!! Og jeg er ikke mot abort altså, men å ta det fordi man er sinna og vil straffe noen er ekstremt egoistisk og korttenkt. At du er snill tviler jeg på, men lite reflektert er du iaf!

Har du overveid at TS kanskje kommer til å  aldri kommer over det ufødte barnet?

Anonymkode: d246e...999

Jeg har barn, og jeg er uendelig glad jeg ikke har et barn med eksen min i tillegg.

Det er ikke å drepe sitt eget barn, det er å fjerne et foster som vil gi den utro eksen noe å kontrollere henne med resten av livet. De vil bli foreldre sammen hvis hun beholder. Det er ikke det samme som å beholde et barn etter et one night stand med en tilfeldig fyr i Australia som man aldri kommer til å møte igjen, og vite man skal oppdra det alene.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du og typen flyttet inn i liten søt leilighet, men på slutten av innlegget skriver du at du også bor sammen med kusinen din? 🤔 

Blir litt forvirret hvilken leilighet du kom inn i da du tok de på fersken? 

Anonymkode: f602b...830

Hun bor med henne nå. Det er vel ikke vanskelig å forstå! Les hele hovedinnlegget før du kommenterer. 

Anonymkode: 89e97...22e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, velociraptor skrev:

Og dermed ødelegge sitt eget liv med å måtte ha kontakt med dette mennesket resten av livet. Ikke hør på disse hysteriske abortmotstanderene ts, vær så snill. 

Jeg har barn, og jeg er uendelig glad jeg ikke har et barn med eksen min i tillegg.

Det er ikke å drepe sitt eget barn, det er å fjerne et foster som vil gi den utro eksen noe å kontrollere henne med resten av livet. De vil bli foreldre sammen hvis hun beholder. Det er ikke det samme som å beholde et barn etter et one night stand med en tilfeldig fyr i Australia som man aldri kommer til å møte igjen, og vite man skal oppdra det alene.

Jeg er ikke abortmotstander, men å bruke abort som hevn og for å straffe faren til barnet er uhørt. Man kan straffe med alt mulig, men ikke så det går utover et (ufødt) barn. Dessuten: om man har gledet seg til barn, er klar for barn og nettopp har vært verdens lykkeligste over vidunderet i magen tenker jeg man ikke skal ta en forhastet beslutning om abort fordi man er sint på noen. Dette må TS diskutere med noen - ellers kan hun angre resten av livet. Det er det mange som gjør. Da oppleves det som barnet som mangler eller barnet man drepte (for man tar jo faktisk livet av noe som blir til et barn etterhvert). Så her må TS ta en beslutning med fokus på barnet i magen, ikke med fokus på en idiot av en ex og en venninne som ikke var en venninne likevel. 

For TS er det nok ikke bare et foster/celleklump hun har i magen, hun skriver jo selv at det er hennes baby som hun har gledet seg til og som er en del av drømmen hennes om familie. Det er noe annet enn en uønsket graviditet, der abort selvfølgelig er innafor. Hvis TS lander på abort er selvfølgelig også helt Ok, men å ta beslutning om det akkurat i samme sekund som man ser kjæresten og venninna i full action på sofaen er ikke veldig lurt.

Anonymkode: d246e...999

[MarieLo]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke abortmotstander, men å bruke abort som hevn og for å straffe faren til barnet er uhørt. Man kan straffe med alt mulig, men ikke så det går utover et (ufødt) barn. Dessuten: om man har gledet seg til barn, er klar for barn og nettopp har vært verdens lykkeligste over vidunderet i magen tenker jeg man ikke skal ta en forhastet beslutning om abort fordi man er sint på noen. Dette må TS diskutere med noen - ellers kan hun angre resten av livet. Det er det mange som gjør. Da oppleves det som barnet som mangler eller barnet man drepte (for man tar jo faktisk livet av noe som blir til et barn etterhvert). Så her må TS ta en beslutning med fokus på barnet i magen, ikke med fokus på en idiot av en ex og en venninne som ikke var en venninne likevel. 

For TS er det nok ikke bare et foster/celleklump hun har i magen, hun skriver jo selv at det er hennes baby som hun har gledet seg til og som er en del av drømmen hennes om familie. Det er noe annet enn en uønsket graviditet, der abort selvfølgelig er innafor. Hvis TS lander på abort er selvfølgelig også helt Ok, men å ta beslutning om det akkurat i samme sekund som man ser kjæresten og venninna i full action på sofaen er ikke veldig lurt.

Anonymkode: d246e...999

Det er jo ikke for å straffe faren, det er for å unngå å bli straffet selv i senere tid.

[AnonymBruker]

TS her! Herregud så mange som har kommentert her, det forventet jeg ikke❤️
 

Jeg vil gjøre det ganske klart at det er uaktuelt for meg å føde babyen og ikke la barnefar være en del av livet til den lille. Han har kanskje såret meg, men han er fortsatt en utrolig fin fyr, og hadde vært en utrolig fin far. 

Jeg vil selvfølgelig ikke miste denne lille babyen. Jeg har alltid ønsket meg barn, men det var ikke sånn her jeg så for meg at jeg skulle starte en familie... Helt alene og splittet før det engang startet... Babyen gikk fra å være en glede til en byrde. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med barnefar etter at det som har skjedd, men med en baby så må jeg selvfølgelig det!

For dere som tenker at jeg skal straffe faren, absolutt ikke! Jeg er ikke en hevngjerrig person, og iallefall tar jeg ikke hevn med en uskyldig baby.

Idag dro jeg faktisk tilbake til leiligheten, og jeg møtte han... Jeg sa ikke særlig mye, han snakket nok for oss begge. Han fortalte at de har holdt på bak ryggen min i omtrent 3 mnd., så det vil si like før jeg ble gravid... Han fortalte at han ikke vil ha noe med henne å gjøre, at det bare var sex og ingen følelser. Han tryglet og ba, lovet å ta seg sammen og aldri såre meg igjen.

Er helt på villspor... 

Anonymkode: e256c...55c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her! Herregud så mange som har kommentert her, det forventet jeg ikke❤️
 

Jeg vil gjøre det ganske klart at det er uaktuelt for meg å føde babyen og ikke la barnefar være en del av livet til den lille. Han har kanskje såret meg, men han er fortsatt en utrolig fin fyr, og hadde vært en utrolig fin far. 

Jeg vil selvfølgelig ikke miste denne lille babyen. Jeg har alltid ønsket meg barn, men det var ikke sånn her jeg så for meg at jeg skulle starte en familie... Helt alene og splittet før det engang startet... Babyen gikk fra å være en glede til en byrde. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med barnefar etter at det som har skjedd, men med en baby så må jeg selvfølgelig det!

For dere som tenker at jeg skal straffe faren, absolutt ikke! Jeg er ikke en hevngjerrig person, og iallefall tar jeg ikke hevn med en uskyldig baby.

Idag dro jeg faktisk tilbake til leiligheten, og jeg møtte han... Jeg sa ikke særlig mye, han snakket nok for oss begge. Han fortalte at de har holdt på bak ryggen min i omtrent 3 mnd., så det vil si like før jeg ble gravid... Han fortalte at han ikke vil ha noe med henne å gjøre, at det bare var sex og ingen følelser. Han tryglet og ba, lovet å ta seg sammen og aldri såre meg igjen.

Er helt på villspor... 

Anonymkode: e256c...55c

Vil bare sende deg en varm og god klem! ❤️ Du må gjøre det som er rett for deg. Jeg håper så inderlig at du har god støtte rundt deg. 

Anonymkode: fa8b0...1b9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Idag dro jeg faktisk tilbake til leiligheten, og jeg møtte han... Jeg sa ikke særlig mye, han snakket nok for oss begge. Han fortalte at de har holdt på bak ryggen min i omtrent 3 mnd., så det vil si like før jeg ble gravid... Han fortalte at han ikke vil ha noe med henne å gjøre, at det bare var sex og ingen følelser. Han tryglet og ba, lovet å ta seg sammen og aldri såre meg igjen.

Anonymkode: e256c...55c

 

Anonymkode: 0e799...7e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MarieLo skrev:

Det er jo ikke for å straffe faren, det er for å unngå å bli straffet selv i senere tid.

Hvis det å skulle få til et samarbeid langt overgår det positive med å få et barn som man har lengtet etter og drømt om i årevis er det bare å kjøre på med abort. For meg ville det aldri vært det, og for alle andre mødre jeg kjenner ville det heller ikke vært det - til det er barna alt for viktige! Mitt poeng er egentlig bare at det kan få ganske omstendige psykiske konsekvenser å ta livet av en potensiell baby også gjennom å ta abort. Faren har glemt det etter en time, men ikke sikkert TS noen gang vil komme over det. Personlig tror jeg at jeg hver eneste dag ville ha lurt på hvordan det hadde gått om jeg hadde fått barnet, hvilken personlighet det hadde fått osv. Ville nok ganske fort ha angret på beslutningen.

Og det er jo ikke sikkert TS ikke kan samarbeide med faren på sikt. Mange går gjennom samlivsbrudd og får til samarbeid i etterkant - det går på at man ofrer egoet sitt for barna og svelger ett par kameler eller 1000. Er det verdt det? For meg ville svaret vært Aboslutt! For andre kanskje ikke, og da er abort riktig beslutning.

Anonymkode: d246e...999

[AnonymBruker]

Han er lei seg for at han ble tatt. De ville sikkert fortsatt ligget sammen etter du har født barnet også. 

Anonymkode: 0e799...7e6