Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 Populært innlegg #1 Del Skrevet 17. september 2020 Jeg er gravid, nesten 3 mnd. på vei. Både typen og bestevenninnen min har visst om dette helt siden jeg selv fant ut av det, og begge var utrolig glade for den lille babyen i magen min (selvfølgelig jeg også). Typen og jeg har vært sammen i 3 år, og i begynnelsen av dette året flyttet vi inn i en liten søt leilighet. Begge har også fast og god jobb som vi trives i. Alt jeg har drømt om siden jeg var 16 år, var endelig blitt livet mitt, og jeg var utrolig glad! Gleden min varte dessverre ikke ut året... På mandag kom jeg tidligere hjem fra jobb enn planlagt, fordi jeg følte meg dårlig. Synet som møtte meg hjemme i stua, kommer jeg aldri til å glemme, for der er typen og bestevenninna mi, og de har sex. De ble helt paniske, men rakk selvfølgelig ikke ta på seg klærne før jeg hadde sluppet alt i hendene og satt meg i bilen. Tror jeg kjørte i godt over 1 time, langt ut av byen, før jeg parkerte bilen og knakk sammen. Det er den verste smerten jeg noen gang har følt i hele mitt liv. Drømmelivet mitt raste sammen og ble snudd opp/ned. Det har snart gått en uke, og jeg har ignorert alle telefoner og meldinger som jeg har fått fra de. Jeg tror ikke jeg noen gang kan se de i øynene igjen... Jeg har også bestilt time for å ta abort, for jeg er redd jeg ikke klarer å ta vare på barnet som alenemor, og noe godt samarbeid med typen kommer jeg ikke til å klare... Jeg føler meg så forferdelig som skal fjerne den lille babyen i magen, men jeg ser ingen annen utvei... Det merkeligste er at jeg den kvelden satt i min parkerte bil i huttiheita og gråt alene i flere timer, nesten jeg besvimte. Etter det har jeg ikke felt en eneste tåre. Jeg har ikke hatt noe problem med å dra på jobb, og trene. Jeg er helt nummen... Kusina mi som jeg bor med syns det er utrolig skummelt hvor «normal» jeg virker til å være. Livet mitt har rast helt sammen, jeg er knust, men samtidig klarer jeg ikke å reagere... Anonymkode: e256c...55c 49 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #2 Del Skrevet 17. september 2020 Snakk med legen din? ❤️ Anonymkode: 13c66...310 19 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #3 Del Skrevet 17. september 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er gravid, nesten 3 mnd. på vei. Både typen og bestevenninnen min har visst om dette helt siden jeg selv fant ut av det, og begge var utrolig glade for den lille babyen i magen min (selvfølgelig jeg også). Typen og jeg har vært sammen i 3 år, og i begynnelsen av dette året flyttet vi inn i en liten søt leilighet. Begge har også fast og god jobb som vi trives i. Alt jeg har drømt om siden jeg var 16 år, var endelig blitt livet mitt, og jeg var utrolig glad! Gleden min varte dessverre ikke ut året... På mandag kom jeg tidligere hjem fra jobb enn planlagt, fordi jeg følte meg dårlig. Synet som møtte meg hjemme i stua, kommer jeg aldri til å glemme, for der er typen og bestevenninna mi, og de har sex. De ble helt paniske, men rakk selvfølgelig ikke ta på seg klærne før jeg hadde sluppet alt i hendene og satt meg i bilen. Tror jeg kjørte i godt over 1 time, langt ut av byen, før jeg parkerte bilen og knakk sammen. Det er den verste smerten jeg noen gang har følt i hele mitt liv. Drømmelivet mitt raste sammen og ble snudd opp/ned. Det har snart gått en uke, og jeg har ignorert alle telefoner og meldinger som jeg har fått fra de. Jeg tror ikke jeg noen gang kan se de i øynene igjen... Jeg har også bestilt time for å ta abort, for jeg er redd jeg ikke klarer å ta vare på barnet som alenemor, og noe godt samarbeid med typen kommer jeg ikke til å klare... Jeg føler meg så forferdelig som skal fjerne den lille babyen i magen, men jeg ser ingen annen utvei... Det merkeligste er at jeg den kvelden satt i min parkerte bil i huttiheita og gråt alene i flere timer, nesten jeg besvimte. Etter det har jeg ikke felt en eneste tåre. Jeg har ikke hatt noe problem med å dra på jobb, og trene. Jeg er helt nummen... Kusina mi som jeg bor med syns det er utrolig skummelt hvor «normal» jeg virker til å være. Livet mitt har rast helt sammen, jeg er knust, men samtidig klarer jeg ikke å reagere... Anonymkode: e256c...55c Kjenner følelsen, jeg var i sjokk 2 mnd før jeg knakk sammen ut av intet. Anonymkode: 04b4a...18b 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nerine_ Skrevet 17. september 2020 #4 Del Skrevet 17. september 2020 Ufattelig dårlig gjort av begge to. Men, jeg er sikker på at du klarer å ta vare på barnet ditt, og samarbeide om barnet med barnefar på sikt. 30 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest 24/7SylviaPlath Skrevet 17. september 2020 #5 Del Skrevet 17. september 2020 For en forferdelig opplevelse! Dette er jo et traume og noe som sikkert preger deg en stund. Jeg hadde garantert tatt abort selv, selv om jeg også tror du hadde klart å gjøre en god jobb med babyen Du må iaf ikke ha dårlig samvittighet for det - sett deg selv først. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 Populært innlegg #6 Del Skrevet 17. september 2020 Ta abort. Få de ut av livene dine. Óg du, det blir bedre! Jeg lover deg! Anonymkode: 2b289...931 150 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #7 Del Skrevet 17. september 2020 Åh, fy faen for et svik 😥 Jeg håper likevel du tenker deg nøye om så du ikke gjør noe du vil angre på senere. Sier ikke at abort ikke er riktig for deg, men ikke ta noen forhastede avgjørelser. Snakk med foreldrene dine, ei annen venninne? Og de to illojale stygge ekle menneskene som har sveket deg fortjener virkelig ingenting godt. Hadde i allefall ikke lagt skjul på hva de har gjort om noen spør. Du fortjener noe bedre, og mest sannsynlig vil både du og babyen din få det! Anonymkode: 3b97b...e95 19 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #8 Del Skrevet 17. september 2020 Jeg vet ikke om jeg hadde tatt abort eller ikke, men jeg har full forståelse hvis du gjør det. Denne situasjonen er jo bare grusom, både mannen og bestevenninnen. Jeg kjenner jeg tenker så mye stygt om de nå, og jeg hadde aldri klart å sett på de igjen hvis dette hadde skjedd meg. God klem til deg ❤️ Anonymkode: 4ec99...978 17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #9 Del Skrevet 17. september 2020 Du skal få sørge på måten som er naturlig for deg. At du føler deg nummen, og at du fungerer greit nok i hverdagen er verken unormalt eller rart. Vi takler vanskelige utfordringer på hver vår måte. Kvitt deg med både typen og venninna. Angående barnet så må du gjøre det du selv føler er best. Om det er abort eller ikke er ditt valg, og ikke la noen fortelle deg hva du bør gjøre. Det er ditt liv og din kropp. Anonymkode: d2f18...7b6 35 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tussi84 Skrevet 17. september 2020 #10 Del Skrevet 17. september 2020 Du er i sjokk. Derfor reagerer du ikke omtrent. Du har også bestemt deg for å ta abort på en måte fordi du er i en tilstand nå hvor du ikke helt klarer å tenke rasjonelt. I en slik tilstand kan man derfor ta valg som egentlig er lite gjennomtenkte. Før du tar abort synes jeg derfor du skal snakke med lege for å sortere ut følesene dine rundt dette med å ta abort eller ikke. At eksen din har vært utro med bestevenninna di betyr ikke automatisk at han blir umulig å samarbeide med i fremtiden eller at han er en grusom far. Du tenker derimot de tankene nå uansett fordi du er knust pga hva han gjorde mot deg. Du er rett og slett rasende forbanna. De fleste klarer seg godt som alene mødre også. I tillegg til vanlig inntekt får man barnebidrag fra far, og barnetrygd for et ekstra barn. Det er ikke noe i veien for at du ikke skal klare dette her alene. Så snakk med legen ts, og rådføre deg. Det ville vært veldig synd om du tok abort bare fordi du nå midlertidig er sint og i en sjokk fase. Sjokket og sinnet kommer nemlig til å gå over.. 19 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Flamme Skrevet 17. september 2020 #11 Del Skrevet 17. september 2020 Fyfaen ❤ 21 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #12 Del Skrevet 17. september 2020 Jeg tror det er helt greit å være nummen nå. Du får forsøke fordøye det litt og litt så det ikke blir for mye å ta innover seg. Anonymkode: 561ad...b7a 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SmithID Skrevet 17. september 2020 #13 Del Skrevet 17. september 2020 Snakk med lege eller jordmor/helsepersonell snarest. Å ta en slik avgjørelse når du er midt i sjokket er det spesielt viktig at du får snakket med noen, slik at du er forberedt på de mange reaksjonene du kan oppleve av den ene eller den andre avgjørelsen. 19 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silva Pluvialis Skrevet 17. september 2020 #14 Del Skrevet 17. september 2020 Det er helt naturlig at du både føler deg trist, sint, sviktet og nummen. Det er normale reaksjoner på unormale hendelser. Du har blitt sviktet på det groveste av de aller nærmeste. Må være helt forferdelig. Jeg tenker også, samtidig, at du ikke bør ta noen forhastede konklusjoner. Du er i sjokk og da tenker man ikke klart. La sjokket roe seg ned og tenk godt gjennom hva du ønsker å gjøre videre. Ikke gjør noe du angrer på. 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #15 Del Skrevet 17. september 2020 Å kjære deg... 😢 Dobbelt svik, som du også måtte oppdage på verst tenkelige måte. Jeg opplevde selv noe lignende, men mildere, mellom lillesøster og en (nå) eks. Har du noen å snakke med? Profesjonell hjelp kan være lurt akkurat nå. Snakk med fastlegen din. Abort er helt opp til deg, det er ingenting riktig eller galt her, det er kun hva du vil som har noe å si. ❤️ Anonymkode: d3c6a...5cb 15 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 Populært innlegg #16 Del Skrevet 17. september 2020 Jeg har ikke lyst til å ha typen i livet mitt, og vil langt mindre samarbeide med han. Med et barn må jeg det... Jeg vil bare videre med livet mitt! Samtidig klarer jeg ikke la være å tenke på hvor nydelig babyen hadde blitt, og hvor mye kjærlighet jeg var klar til å gi til han/hun. Jeg er snart 3 mnd. på vei, jeg har ikke tid til å tenke, jeg må ta abort før det er for sent... Jeg føler jeg ikke har noe valg. Ikke vil jeg snakke om det med noen heller, men jeg burde vel... Det er så tungt at jeg ikke klarer å fysisk få ut følelsene mine, verken det triste eller sinnet... Jeg fungerer helt normalt, selvom jeg føler meg knust. Gir det mening? Anonymkode: e256c...55c 62 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg got2go Skrevet 17. september 2020 Populært innlegg #17 Del Skrevet 17. september 2020 Helt normal reaksjon. Ta abort og gå videre i livet. 50 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
velociraptor Skrevet 17. september 2020 #18 Del Skrevet 17. september 2020 Herregud, stakkars deg! Jeg hadde også tatt abort i din situasjon, hvis ikke må du jo forholde deg til den utro drittsekken resten av livet. Stor klem og gode tanker til deg 💕 41 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
WonderWomaan Skrevet 17. september 2020 #19 Del Skrevet 17. september 2020 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er gravid, nesten 3 mnd. på vei. Både typen og bestevenninnen min har visst om dette helt siden jeg selv fant ut av det, og begge var utrolig glade for den lille babyen i magen min (selvfølgelig jeg også). Typen og jeg har vært sammen i 3 år, og i begynnelsen av dette året flyttet vi inn i en liten søt leilighet. Begge har også fast og god jobb som vi trives i. Alt jeg har drømt om siden jeg var 16 år, var endelig blitt livet mitt, og jeg var utrolig glad! Gleden min varte dessverre ikke ut året... På mandag kom jeg tidligere hjem fra jobb enn planlagt, fordi jeg følte meg dårlig. Synet som møtte meg hjemme i stua, kommer jeg aldri til å glemme, for der er typen og bestevenninna mi, og de har sex. De ble helt paniske, men rakk selvfølgelig ikke ta på seg klærne før jeg hadde sluppet alt i hendene og satt meg i bilen. Tror jeg kjørte i godt over 1 time, langt ut av byen, før jeg parkerte bilen og knakk sammen. Det er den verste smerten jeg noen gang har følt i hele mitt liv. Drømmelivet mitt raste sammen og ble snudd opp/ned. Det har snart gått en uke, og jeg har ignorert alle telefoner og meldinger som jeg har fått fra de. Jeg tror ikke jeg noen gang kan se de i øynene igjen... Jeg har også bestilt time for å ta abort, for jeg er redd jeg ikke klarer å ta vare på barnet som alenemor, og noe godt samarbeid med typen kommer jeg ikke til å klare... Jeg føler meg så forferdelig som skal fjerne den lille babyen i magen, men jeg ser ingen annen utvei... Det merkeligste er at jeg den kvelden satt i min parkerte bil i huttiheita og gråt alene i flere timer, nesten jeg besvimte. Etter det har jeg ikke felt en eneste tåre. Jeg har ikke hatt noe problem med å dra på jobb, og trene. Jeg er helt nummen... Kusina mi som jeg bor med syns det er utrolig skummelt hvor «normal» jeg virker til å være. Livet mitt har rast helt sammen, jeg er knust, men samtidig klarer jeg ikke å reagere... Anonymkode: e256c...55c Du har jo reagert...noen trenger kun EN reaksjon som varer mange timer... 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. september 2020 #20 Del Skrevet 17. september 2020 Du blir nok en god mamma uansett ❤️ Gjør det som er rett for deg! Anonymkode: 1b3b3...f73 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå