Jump to content
AnonymBruker

Dyrking av psykiske problemer.

Recommended Posts

AnonymBruker
På 18.9.2020 den 9.59, tranedatter skrev:

TS stiller spøsmålet feil.

Det samfunnet er lei er de som påstår at de har angst eller depresjon, når det er livets vanlige svingninger. BRUK RETT BEGREP!

Nervøs før en prøve på skolen - normalt, nervøsitet er ikke angst

Lei seg fordi det regner og aktivitet er avlyst - ikke depresjon, du er skuffa.

 

Til og med sorg ved brudd, kjærlighetssorg, sykdom eller død er normalt! Dette er hendelsesutløst reaksjon på noe trist. Og et sundt tegn, du er et friskt menneske med stort følelsesregister.

Det er når sorgen/angst/depresjon går over i kronisk tilstand som hemmer personen påtaglig i hverdagen, at det begynner bli en sykdom. 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7Jmw/vi-misbruker-uttrykket-aa-vaere-deprimert

"Depresjon, eller det å være deprimert, er ikke lenger en alvorlig psykisk lidelse, men et uttrykk barn og unge bruker om alt fra et hull i sokken til å gå glipp av en episode av yndlingsserien.

Ordet har mistet sin egentlige, alvorlige betydning."

Du skrev det jeg tenkte å si 

Anonymkode: 77012...2df

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
På 17.9.2020 den 0.25, AnonymBruker skrev:

Joda, det er blitt trendy å ha diagnoser.

Anonymkode: 421eb...169

Jeg er faktisk enig i denne, og det til tross for at jeg selv har slitt med psykisk sykdom. Og ja, jeg må innrømme at jeg tar noen psykiske sykdommer, som PTSD og schizofreni, mer seriøst, enn jeg for eksempel tar angst og depresjon.

Anonymkode: fda1a...7c4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er nok noen som ikke helt finner motivasjonen til å prøve å bli friske. Psykiske lidelser (og sykdom generelt) kan føre til at man får oppmerksomhet og omsorg fra andre, noe som noen kan har et stort behov for. Behovet for omsorg kan føre til selvskading, spiseforstyrrelser osv, og forverring. Hvis man da opplever masse omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonell og familie og venner, så kan det være vanskelig å ville bli frisk fordi man ikke vil miste omsorgen man får. Det er også noen som synes at diagnoser som angst og depresjon gjør en mer «spesiell» eller «edgy», det er jo mange kjente bloggere og andre i rampelyset som snakker åpent om sine psykiske problemet. Noen av dem holder aldri kjeft om det heller. Hvis man er «lett» psykisk syk så får man kanskje mer omsorg og støtte fra venner og familie, noe som kan oppleves som positivt. Har man mer alvorlige psykiske lidelser så kan man få masse omsorg fra helsepersonell i tillegg, med sykehusinnleggelser etc. Dette kan for noen være vanskelig å gi slipp på, men det gjelder vanligvis mer for dem med emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Det kan for noen være mer «behagelig» å forbli syk, både pga omsorg og oppmerksomhet og fordi det kan være en veldig vanskelig prosess å bli frisk. Likevel tror jeg at de aller fleste ønsker å bli friske. 

Jeg har møtt mennesker som ikke prøver å bli friske fordi de liker omsorgen, oppmerksomheten, eller ikke orker å prøve. Dette har vært ganske syke mennesker som har vært innlagt og hatt svært hyppig kontakt med helsevesenet. Ei jeg kjenner skader seg såpass alvorlig at hun havner på sykehuset svært ofte. I perioder kan hun havner på somatisk avdeling på sykehuset flere ganger i uken. Hun prøver ikke å slutte med selvskadingen, og mye av grunnen er fordi hun er for glad i omsorgen hun får. Dette gjelder likevel fåtallet. 
 

Ellers vil jeg legge til at noen med har bipolar lidelse kan «dyrke», eller prøve å utløse hypomanier eller manier fordi det kan føles så fantastisk. Jeg har selv bipolar lidelse, men jeg dyrker ikke lidelsen. 

Anonymkode: c8b5f...952

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 17.9.2020 den 9.07, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg, ts. Psykiske sykdommer har blitt en motediagnoser.

Anonymkode: 45fe8...071

Hæ? Mote?!! Herregud! Jeg hater å skulle leve med psykiske lidelser resten av litt liv!! Kan ikke fordra det, allikevel må jeg forholde meg til det og håndtere de på best mulig måte for både meg selv og alle rundt meg! Hadde det vært mote ville jeg ikke fått det kastet etter meg på billigsalg en gang! Hater hater hater det!!! 

Anonymkode: b2707...74a

Share this post


Link to post
Share on other sites
miztyia

Jeg er psykisk syk og en periode for flere år siden dyrket jeg det. Jeg ble så oppsatt på at diagnosene var meg og måtte være innenfor rammene til diagnosene. Det var det livet jeg visste om, alt annet var skummelt og utenkelig.

Jeg kommer aldri til å bli frisk, men i perioder fungerer jeg bedre enn andre perioder. Jeg må lære å leve med det. Jeg tror ingen ønsker å være psykisk syk. Kanskje de tenker at det ville vært interessant å prøve for å se hvordan det er, oppleve omsorg osv. Men ingen vil frivillig gå gjennom det helvette det er å leve med psykisk sykdom.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

For egen del har jeg forsøkt å fortrenge tunge traumer, men det innhenter meg samme hvor mye jeg prøver å late som ingenting. Traumene lar seg ikke fortrenge. Det har ødelagt nervesystem, evnen til å sove og slappe av og det meste annet. Min identitet er likevel ikke som traumeoffer, men ganske mye annet. Men kroppen lar meg dessverre ikke leve uforstyrret. Og ja, jeg er vel en av de som må søke profesjonell omsorg fordi det har vært, og er lite av det ellers. Men hadde du spørt flere av mine nærmeate så er de nok ikke klar over hvor ille tilstand det er snakk om. For jeg er ikke traumer. Jeg har traumer. Men jeg er ikke så mye rundt andre når jeg er dårlig.

Anonymkode: 9979c...0f2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Kragebein

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg, brukerdebatt og svar til dette.

Kragebein, adm

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 19.9.2020 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Det er nok noen som ikke helt finner motivasjonen til å prøve å bli friske. Psykiske lidelser (og sykdom generelt) kan føre til at man får oppmerksomhet og omsorg fra andre, noe som noen kan har et stort behov for. Behovet for omsorg kan føre til selvskading, spiseforstyrrelser osv, og forverring. Hvis man da opplever masse omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonell og familie og venner, så kan det være vanskelig å ville bli frisk fordi man ikke vil miste omsorgen man får. Det er også noen som synes at diagnoser som angst og depresjon gjør en mer «spesiell» eller «edgy», det er jo mange kjente bloggere og andre i rampelyset som snakker åpent om sine psykiske problemet. Noen av dem holder aldri kjeft om det heller. Hvis man er «lett» psykisk syk så får man kanskje mer omsorg og støtte fra venner og familie, noe som kan oppleves som positivt. Har man mer alvorlige psykiske lidelser så kan man få masse omsorg fra helsepersonell i tillegg, med sykehusinnleggelser etc. Dette kan for noen være vanskelig å gi slipp på, men det gjelder vanligvis mer for dem med emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Det kan for noen være mer «behagelig» å forbli syk, både pga omsorg og oppmerksomhet og fordi det kan være en veldig vanskelig prosess å bli frisk. Likevel tror jeg at de aller fleste ønsker å bli friske. 

Jeg har møtt mennesker som ikke prøver å bli friske fordi de liker omsorgen, oppmerksomheten, eller ikke orker å prøve. Dette har vært ganske syke mennesker som har vært innlagt og hatt svært hyppig kontakt med helsevesenet. Ei jeg kjenner skader seg såpass alvorlig at hun havner på sykehuset svært ofte. I perioder kan hun havner på somatisk avdeling på sykehuset flere ganger i uken. Hun prøver ikke å slutte med selvskadingen, og mye av grunnen er fordi hun er for glad i omsorgen hun får. Dette gjelder likevel fåtallet. 
 

Ellers vil jeg legge til at noen med har bipolar lidelse kan «dyrke», eller prøve å utløse hypomanier eller manier fordi det kan føles så fantastisk. Jeg har selv bipolar lidelse, men jeg dyrker ikke lidelsen. 

Anonymkode: c8b5f...952

Shit! Dette er jo helt sykt. Egentlig veldig trist. Håper de som gjør dette blir gjennomskuet og får hjelp for det. 
klart, om en ikke jobber eller studerer.. sitter i leiligheten alene og blir ensom, er det jo bedre med neg oppmerksomhet.. skade seg selv og bli lagt inn. Få omsorg og støtte. Hvis det er slik er det noe galt med systemet 

Anonymkode: b469a...3ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 18.9.2020 den 9.13, AnonymBruker skrev:

Jo det er blitt trendy i flere miljøer. Hsr du ikke fått med deg dette, anbefaler jeg deg å sette deg inn i det.

Det hjeper lite å si her at det ikke er slik, når det er blitt nettopp slik.

Anonymkode: 421eb...169

Det er trendy for et knippe kjendiser.

Anonymkode: d6972...2ed

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 19.9.2020 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Det er nok noen som ikke helt finner motivasjonen til å prøve å bli friske. Psykiske lidelser (og sykdom generelt) kan føre til at man får oppmerksomhet og omsorg fra andre, noe som noen kan har et stort behov for. Behovet for omsorg kan føre til selvskading, spiseforstyrrelser osv, og forverring. Hvis man da opplever masse omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonell og familie og venner, så kan det være vanskelig å ville bli frisk fordi man ikke vil miste omsorgen man får. Det er også noen som synes at diagnoser som angst og depresjon gjør en mer «spesiell» eller «edgy», det er jo mange kjente bloggere og andre i rampelyset som snakker åpent om sine psykiske problemet. Noen av dem holder aldri kjeft om det heller. Hvis man er «lett» psykisk syk så får man kanskje mer omsorg og støtte fra venner og familie, noe som kan oppleves som positivt. Har man mer alvorlige psykiske lidelser så kan man få masse omsorg fra helsepersonell i tillegg, med sykehusinnleggelser etc. Dette kan for noen være vanskelig å gi slipp på, men det gjelder vanligvis mer for dem med emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Det kan for noen være mer «behagelig» å forbli syk, både pga omsorg og oppmerksomhet og fordi det kan være en veldig vanskelig prosess å bli frisk. Likevel tror jeg at de aller fleste ønsker å bli friske. 

Jeg har møtt mennesker som ikke prøver å bli friske fordi de liker omsorgen, oppmerksomheten, eller ikke orker å prøve. Dette har vært ganske syke mennesker som har vært innlagt og hatt svært hyppig kontakt med helsevesenet. Ei jeg kjenner skader seg såpass alvorlig at hun havner på sykehuset svært ofte. I perioder kan hun havner på somatisk avdeling på sykehuset flere ganger i uken. Hun prøver ikke å slutte med selvskadingen, og mye av grunnen er fordi hun er for glad i omsorgen hun får. Dette gjelder likevel fåtallet. 
 

Ellers vil jeg legge til at noen med har bipolar lidelse kan «dyrke», eller prøve å utløse hypomanier eller manier fordi det kan føles så fantastisk. Jeg har selv bipolar lidelse, men jeg dyrker ikke lidelsen. 

Anonymkode: c8b5f...952

Det du skriver kan sikkert være tilfelle for noen. Men et mye større problem er jo at psykiske lidelser fører til isolasjon fra omverdenen. Jeg har selv greid å miste ALLE vennene mine. Så for meg er det du skriver det reneste sprøyt. Folk trekker seg unna folk som sliter psykisk, og ikke minst: man skyver dem vekk selv. 

Anonymkode: d6972...2ed

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 19.9.2020 den 0.13, AnonymBruker skrev:

Absolutt. I perioder dyrker jeg mine psykiske problemer, det er en del av det selvdestruktive sinnet mitt. Det er en del av det å være syk og er ganske normalt. Det handler ikke om at man syns synd i seg selv eller ikke vil bli frisk, men man er så fanget i onde spiraler at man ikke helt skjønner at det er mulig å faktisk komme seg ut. Og når noen sper på med gode råd og hjelpende ord så er det jo noe man allerede har hørt før, og det hjelper fortsatt ikke å høre det, man tenker det selv men det biter ikke på, så hvordan skal dette gå? Mange sliter også med å jobbe med seg selv nettopp fordi de ikke har tro på at det går an å bli frisk. At ting kan bli bedre, at det går an å få en lysere hverdag. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan det er mulig å stå opp om morgenen og faktisk ønske å starte dagen. Jeg har ikke gjort det på mange, mange år. Jeg våkner hver morgen med en skuffende følelse over at jeg faktisk har våkna. 

Anonymkode: 5c2b1...58e

Kjenner meg igjen, i denne. Savner den brusende tvers igjennom lykkefølelsen. Den har ikke vært i livet så altfor ofte, men i baby tiden.. kunne jeg våkne med glede.

 

Anonymkode: 9c082...34e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...