Jeg er så utrolig ensom!

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi følelsene dine er ekte, men de forsterkes av hormonene. Hormoner er ingenting å kødde med! 

Angående vennene dine så kan jeg forstå skuffelsen. Men jeg synes du skal si det til dem. Ta en prat med dem og fortell at du er skuffet. Jeg skjønner du har lyst til at de skal ta kontakt med deg, men det kan hende du må vente lenge. Ikke fordi de ikke bryr seg, men at de ikke er av typen som gjør det. Jeg er ganske dårlig på å ta kontakt med mine venner, men de vet at jeg er der på flekken om de trenger meg. Den dagen jeg får barn kommer det til å bli verre. Hvis du tar kontakt og sier du trenger dem mobiliserer de mest sannsynlig og legger andre ting til side for å være der for deg.

Jeg opplever at noen av mine venner støtter meg "feil" fordi de ikke forstår min situasjon, men jeg har snakket med de det gjelder og da var det enklere for dem å forstå litt, og de har trådt litt mer forsiktig.

Jeg forstår skuffelsen, og jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Kanskje er de dårlige venner som ikke er verdt å ha i livet ditt, men det er ikke lurt å ta avgjørelser når du er full av hormoner. Kanskje kommer du til å angre.

Lurt å kontakte en sykepleier!

Anonymkode: d740c...bdb

Jeg har snakket med dem om det og uttrykt hva jeg trenger. Jeg trenger ikke at de ringer daglig, men jeg trenger at de noen gang tar kontakt selv. Ikke bare jeg som ringer. Føler meg som en taper som ikke har et annet liv enn å ringe desperat til folk som har bedre å finne på. Jeg kan ikke si det til dem tydeligere enn det som er blitt gjort, de tar jo et valg. 

Anonymkode: f6bf2...213

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Jdz skrev:

Du har i det minste en partner. Ja prosessen er krevende, men fokuset bør uansett være å ta vare på hverandre og forholdet i denne perioden.

Flere mislykkede av IVF-forsøk og spontanabort, ble starten på slutten for oss. I ettertid ser jeg at det er mye jeg kunne gjort annerledes og at vi burde slått oss til ro som barnløse på et tidligere tidspunkt. Det var ikke verdt å ofre forholdet for. Har også mistet kontakt med de fleste av våre tidligere felles venner.

Jeg er ensom jeg... 

Det er så sant. Kjenner at det virkelig begynner å tære på parforholdet også her. Er også derfor jeg har absolutt mer behov for vennekontakten, slik at han kan bli litt avlastet. Vi har snakket om at vi etterhvert må ta vurdering av hvor mye og lenge vi orker dette, dette var jo første forsøk, men ble avbrutt. Vi hadde planlagt å ta den samtalen etter første forsøk for da visste vi litt mer om hvordan behandlingen ble. Frem tom dagen jeg fikk beskjed om at forsøket ble avbrutt har gått relativt Ok med meg, men etter det har jeg bare ikke klart å finne styrken. Da har alt blitt verre, plager fra hormoner, forholdet vårt og følelsene mine. 

Anonymkode: f6bf2...213

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Amatariel skrev:

Ja mente her. Men dagbok er nok best, fordi man må bli kjent med deg. Det er lettere å føle seg velkommen og inkludert også her inne, om man kjenner deg bedre. Skriver man under anonym har jeg inntrykk av at folk ikke er like hyggelig.

Ja, jeg får prøve det 🙂 takk for tips og svar. 

Anonymkode: f6bf2...213