Verpesjuk

[tobo]

Vil noen forklare meg følgende?

Hvorfor har jeg så usannsynlig, vannvittig, ekstremt lyst på et barn til?

Fordi det er koselig, selvsagt. Men skal vi være ærlige, og det skal vi jo gjerne, så er det jo også et fryktelig slit, krever enormt med planlegging, penger, tålmodighet, for ikke å snakke om at det fører med seg bekymringer, frustrasjoner, sykdom, jobbfravær, søvnløshet, ensporethet. På kort sikt også våkennetter, bæsj og tiss og gulp, ammetåke og lange dager preget av for lite søvn - Fyllesyke er for blåbær å regne. Dessuten ekstra klesvask, mer søppel, søskensjalusi, begrensninger av sosialt samvær, alltid avbrutte samtaler om temaer som nesten bestandig dreier seg om barn, perioder med dårligere sexliv osv. Og selvfølgelig den konstant dårlige morssamvittigheten.

Og likevel vil jeg ha en til???

Kan jo ikke være riktig skrudd sammen?? Hjeeelp!

.... og forresten... Hvorfor er ikke skillsmissestatistikken høyere???

[Gjest LoisLane]

Vil noen forklare meg følgende?

Hvorfor har jeg så usannsynlig, vannvittig, ekstremt lyst på et barn til?

←

Vet det er et upoplært svar, men jeg tror det ligger dypt, dypt inne i genene. Forplantning er forutsetningen for nytt liv, derfor dette suget.

Jeg kjenner igjen verpesjuken din så godt! Hver gang en venninne blir gravid, hver gang jeg ser en stor mage, hver gang jeg ser nyfødte i lokalavisa. Bilder av babyene mine bør jeg helst ikke se på en gang... Men fire er nok, akkurat av de grunnene du nevner.

Sukk.

[Gjest Milah]

Jeg er også verpesyk, men det passer så utrolig dårlig med barn nå.. Derfor planlegger jeg å kjøpe meg hund!

[tobo]

Nei nei nei!!! Det må du ikke finne på! Hunder er "verre" enn barn. De låser deg enda mer til hjemmet. Ikke så lette å ha med seg rundt, og de gangene den får være med, er det ingen som setter pris på den. Ikke noe dikkedikk og kosegull. Folk er bare opptatt av at den røyter og skraper opp parketten. Men den blir som barnet ditt. Bare at barnet ditt dør når det er 18 år, og det føles som om du skal dø av sorg.

[Gjest Milah]

Nei nei nei!!! Det må du ikke finne på! Hunder er "verre" enn barn. De låser deg enda mer til hjemmet. Ikke så lette å ha med seg rundt, og de gangene den får være med, er det ingen som setter pris på den. Ikke noe dikkedikk og kosegull. Folk er bare opptatt av at den røyter og skraper opp parketten. Men den blir som barnet ditt. Bare at barnet ditt dør når det er 18 år, og det føles som om du skal dø av sorg.

←

Jada..

[Gjest Revenka]

Jeg har også vært verpesyk i lengre tid (er 26, samboer, ingen barn men hund). Men nå tror jeg at det har gått over. Jeg tror jeg aldri blir klar til det, har så mye jeg skulle ha gjort først Jeg har fortsatt lyst på barn da, men det passer aldri.

Nå har jeg ett år igjen av utdannelsen, så skal vi flytte og få oss jobb, så skal jeg helst jobbe en god stund, og så skal vi gifte oss. Og så var det denne bikkja da. Har lyst til å få han godkjent som redningshund (krever MYE trening), og så kunne jeg tenke meg en hund til. Jeg elsker å trene hund. Kan ikke tenke meg et liv uten!

Hvordan får man tid til jobb og interesser når man får barn?? Tror jeg aldri blir klar til det altså

[Glossy]

Jeg er også verpesyk og barnet mitt er bare 5 mnd gammelt

[pusesen]

Hvorfor???

Veit ikke hvor jeg skal begynne!! Skriver ned noe av det første jeg kommer på;

for det finnes ikke noe som er så flott som å få en deilig liten baby opp på brystet. Man er aldri så selvsentrert som etter at man har fått barn, en liten vakker klump som likner på deg eller din kjære. Hele verden kan ramle sammen, men det eneste du bryr deg om er babyen og familien din.

Åvære hjemme med en baby er noe av det beste som finnes.

Jeg er også av den mening at søsken er noe av det flotteste du kan gi dine barn. Venner kommer og går, men familien er der alltid!

[tobo]

Hei pusesen.

Hadde jeg hatt det slik du beskrev, ville jeg forstått at jeg ønsket meg flere barn. Men jeg synes det var pyton å gå hjemme, følte meg avskåret fra omverden og i utakt med kropp og sjel. Gikk på helsestasjon og spurte om det var returrett. Er nå VELDIG glad det ikke var det. Gutten min er nå 4 og kjempeskjønn.

Men enig i at barn bør ha søsken.

[monja]

Jupp, verpesyk her og. Kjenner det rasler skikkelig i eggstokkene når jeg ser på små babyer, store mager eller rett og slett sønnen min.