Gå til innhold

Ønsker sterkt kjæreste, men er så kresen.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har vært singel i litt over et år, og før det i et langvarig forhold hvor jeg kun hadde øyne for mannen min. Jeg har vært forelsket to ganger i mitt liv og det var i de to mennene jeg har vært kjæreste med. 

Jeg er veldig lidenskapelig, men jeg klarer ikke å gi "full pakke" til noen jeg ikke har følelser for. Jeg ønsker meg veldig en ny kjæreste, og dater for harde livet, men det er ingen som vekker interessen min. Tidligere i vår ga jeg en en sjanse og bestemte meg for å gi det tid, men etter tre måneder var fortsatt ikke følelsene der og jeg måtte avslutte. 

Så traff jeg endelig en som jeg kjente en voldsom tiltrekning til, både personlighet og utseende, det ble tre dater, ingen kyssing og så avsluttet han. Han sa det var pga ungene og livet rundt de, men det var vel en snill måte å si at han ikke var så interessert likevel. 

Jeg bare skjønner ikke hvor jeg skal finne dette mennesket når jeg i mitt 39årige liv kun har vært ordentlig interessert i 3 personer. Jeg er så jævlig lei av Tinder og jeg er så jævlig lei av å ikke ha noen å elske. 

Kunne ønske jeg ikke var så kresen, men man kan jo ikke styre følelser og tiltrekning. 

Noen som har noen refleksjoner? Noen som har klart å endre på hva en blir tiltrukket av? 

 

Anonymkode: 24470...602

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Know the feeling. 30 år. Har hatt et par seriøse forhold, men ender alltid opp med å gjøre det slutt etterhvert fordi det aldri føles helt riktig. Vet ikke hvordan det skal føles når forholdet er rett... Akkurat nå er jeg der at jeg ikke bryr meg lengre, samtidig som jeg savner å ha en kjæreste. Er ikke på tinder eller noe, prøver å fokusere på å gjøre mine ting og være med venner. Så får det skje det som skjer. Tror ikke det er noe vits å aktivt jakte, man møter noen hvis man er ute blant folk og åpen for å bli kjent. Men man merker jo fort om det er noen å satse på. Tror det er best å bare leve livet sitt uten å tenke så mye på å finne en kjæreste. Så får det være en bonus hvis det skjer. Jeg vet hvertfall at jeg vil ha barn en dag, så det skal jeg ordne meg helt uavhengig av sivilstastus. Det er litt fint å tenke på :) 

Anonymkode: fd0a0...c37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er gode råd, men jeg hadde nok taklet dette bedre om jeg var 30 og ikke 39. Jeg har vel innfunnet meg med at jeg ikke får barn. Jeg føler meg liksom ikke hel uten at jeg deler livet mitt med noen. Jaja, jeg har vel ikke noe valg. TS

Anonymkode: 24470...602

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn voldsomme, plutselige forelskelser som mange sitter og venter på bare kommer ikke når du har passert en viss alder. Det er noe som hører ungdommen til. Nå er du eldre, mer erfaren, du kjenner det motsatte kjønn og du vet hva et forhold innebærer. Du kan fortsatt blir dypt forelsket, men det tar tid og innsats.

Sitter du og venter på at drømmemannen skal banke på og da deg med storm kan du like gjerne skaffe katter først som sist. Tror heller ikke det er så mye bedre å sitte der med en kravliste som passerer knærne mens mannfolk passerer på samlebånd heller.

Anonymkode: 03309...3d0

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg sitter ikke med noen kravliste akkurat, men jeg må i det minste føle en tiltrekning for å kunne ønske å bygge videre på noe. Har selvfølgelig utseendemessige preferanser, men det er personlighet og interesser som er viktigst for meg. TS

Anonymkode: 24470...602

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn voldsomme, plutselige forelskelser som mange sitter og venter på bare kommer ikke når du har passert en viss alder. Det er noe som hører ungdommen til.

Anonymkode: 03309...3d0

Dette stemmer ikke! Jeg vet om mange som har funnet den store kjærligheten i godt voksen alder, og er like forelsket som tenåringer. Det siste paret jeg møtte, hadde møtt hverandre på aktivitetssenter for eldre i slutten av 80-årene, og de var superforelsket. 

Anonymkode: fd0a0...c37

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Singel i ett år, og allerede så lengtende?

Vil anbefale å slappe litt mer av rundt det hele. Bli komfortabel i ditt eget selskap.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er gode råd, men jeg hadde nok taklet dette bedre om jeg var 30 og ikke 39. Jeg har vel innfunnet meg med at jeg ikke får barn. Jeg føler meg liksom ikke hel uten at jeg deler livet mitt med noen. Jaja, jeg har vel ikke noe valg. TS

Anonymkode: 24470...602

Klarer du å sette ord på hva du føler du er kresen på da? Type ting, utseende , yrke, personlighet? Dealbreakers?

Anonymkode: c901e...378

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som "meningen med livet" er å finne en mann. Det er sikkert ikke det, ikke bare. Men jeg hadde kuttet ut hele jaget og konsentrert meg mer om meg selv. Gjør ting du liker, finn en ny hobby, kjenne at du har et godt liv. Jeg er heller ikke sånn at jeg forelsker meg raskt, men de gangene det har skjedd så har livet vært i balanse på de fleste områder. Jeg har ikke sett etter en person som kan fylle mangler jeg måtte ha.

Når dette er sagt så har jeg full forståelse for at tiden renner ut og du ønsker barn. 

Lykke til

Anonymkode: 84fae...212

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Singel i ett år, og allerede så lengtende?

Vil anbefale å slappe litt mer av rundt det hele. Bli komfortabel i ditt eget selskap.

Det er ikke så lett når man er 39 år og kvinne og har lyst på barn. 

Anonymkode: 868cd...128

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har av og til inntrykk av at mange analyserer og tenker for mye. Da jeg traff en kjæreste som ung, tenkte jeg ikke i det hele tatt. Det føltes bra NÅ, og så var neste uke evigheter unna. Å skulle begynne å lure på om den man har truffet matcher slik eller sånn, fjerner mulighetene. Analyse og overtenking fjerner følelsene.

Når man en gang sitter på aldershjemmet, eller ligger i sykesengen lenge før det på grunn av hjertet eller kreft, vil man angre på det man ikke gjorde. De man ikke ga sjansen. Sexen man ikke våget å ha. Leken man ikke lekte. Mulighetene man ikke grep.

Det er naturligvis bedre å ikke være i et forhold, enn å være i et dårlig forhold. Men å frata seg selv muligheter fordi man ikke kjenner noen Hollywoods "earth moving" følelser i hjerterøttene, kan være store feilvurderinger.

Sjekkpunkter:

Ser han bra nok ut, slik at jeg kan være bekjent av en slik mann?

Liker jeg utseendet og stilen hans?

Er han smart nok for meg?

Er han snill og god?

Lever han ordnet og strukturert nok til at det ikke lager kaos i livet mitt, spesielt innen det økonomiske?

Er vi like nok mht. interesser?

Vil jeg kunne ha sex med ham og ha glede av det?

 

Hvis svarene på disse spørsmålene er "ja" (og ALLE må besvares med "ja") er det vel bare å prøve?

 

Men et tilleggsspørsmål til:

Vil han svare det samme på disse spørsmålene om deg?

I så fall er utgangspunktet ganske godt.

Endret av Hunmedham
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn voldsomme, plutselige forelskelser som mange sitter og venter på bare kommer ikke når du har passert en viss alder. Det er noe som hører ungdommen til. Nå er du eldre, mer erfaren, du kjenner det motsatte kjønn og du vet hva et forhold innebærer. Du kan fortsatt blir dypt forelsket, men det tar tid og innsats.

Sitter du og venter på at drømmemannen skal banke på og da deg med storm kan du like gjerne skaffe katter først som sist. Tror heller ikke det er så mye bedre å sitte der med en kravliste som passerer knærne mens mannfolk passerer på samlebånd heller.

Anonymkode: 03309...3d0

Tull er 52 og ble forelsket på første date i fjor 👍🏻. Men som sagt ... hva hjalp d... etter d ikke kjent noe lignende til noen av de i ettertid jeg har møtt ... ikke at den følelsen der må være på første date men at man kjenner tiltrekning og ett klart ja til å møtes igjen må vel til

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, AnonymBruker said:

Dette stemmer ikke! Jeg vet om mange som har funnet den store kjærligheten i godt voksen alder, og er like forelsket som tenåringer. Det siste paret jeg møtte, hadde møtt hverandre på aktivitetssenter for eldre i slutten av 80-årene, og de var superforelsket. 

Anonymkode: fd0a0...c37

Les innlegget du siterer. Tenåringer blir stormende forelsket omtrent uten å kjenne hverandre. Det skal ikke mer til at de er tiltrekkende. Gamlinger kan fint finne den store kjærligheten de og, men det tar lenger tid og krever mye mer innsats.

Anonymkode: 03309...3d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære TS, jeg forstår deg ganske godt. Er samme som deg, men mener ikke at jeg er kresen eller storkrav. 

Libido og kjemi er utrolig vanskelig å forklare. Jeg deiter flere år og de fleste jeg møtte var veldige hyggelige personer, men de vekket ikke særlig interesse i meg.

Jeg traff en mann (40 år) som var veldig kjekk, interessant og hadde alt på stell ( hadde super bra jobb, eide hus, båt og ganske dyr bil). I tillegge hadde han ikke barn fra før og ønsket seriøst forhold. Han likte meg veldig godt, inviterte hele tiden på restauranter, kino, ulike arrangementer og betalte alt. Til tross det jeg ikke kjente tiltrekning. Vi møttes flere ganger og ikke kysset en gang. Jeg hadde bare ikke lyst og bortforklarte det at jeg foretrekker å vente siden jeg ser etter noe seriøst. 

Det går helt annerledes når man treffer en som vekker interesse. Møtte en man som var mindre kjekk (men tiltrekkende for meg), hadde barna fra før, eide ikke båt og bil. Men jeg fikk vanvittig kjemi med ham. Vi kysset på første date og  jeg var veldig nær for å ligge med ham samme dag. Jeg klarte ikke å sove flere dager etter vårt møte.

Så det er helt umulig å forklare denne kjemien og det betyr ikke at man er storkrav eller kresen. 

Anonymkode: e94b9...57b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at den innstillingen du har, gjør det vanskelig for et forhold. Du gir dette fremtidige forholdet ansvar for å gjøre deg lykkelig. Mannen skal gjøre deg lykkelig. Det er et enormt press å ha. Det er mer eller mindre dømt til å mislykkes. 

Det er en gammel klisje, men du må først ta ansvar for deg selv om bli tilfreds med ditt eget liv. Da kan en mann være et tilskudd, og ikke en forutsetning. 

Du kan selvfølgelig bli forelsket selv om du ikke er tilfreds med eget liv, men det er ikke lurt. Du vil stille helt andre krav til mannen, så han passer inn i bildet du har av den som skal gjøre deg lykkelig. Dersom du allerede er fornøyd, tåler du mer fra en mann, du forventer ikke noe som i praksis er urealistisk, og forholdet har mye bedre forutsetning for å bli varig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Hunmedham skrev:

Sjekkpunkter:

Ser han bra nok ut, slik at jeg kan være bekjent av en slik mann?

Liker jeg utseendet og stilen hans?

Er han smart nok for meg?

Er han snill og god?

Lever han ordnet og strukturert nok til at det ikke lager kaos i livet mitt, spesielt innen det økonomiske?

Er vi like nok mht. interesser?

Vil jeg kunne ha sex med ham og ha glede av det?

 

Hvis svarene på disse spørsmålene er "ja" (og ALLE må besvares med "ja") er det vel bare å prøve?

 

Men et tilleggsspørsmål til:

Vil han svare det samme på disse spørsmålene om deg?

I så fall er utgangspunktet ganske godt.

Problemet er at jeg ikke møter noen jeg kan svare ja på disse tingene (bortsett fra han jeg var på 3 dater med). Er jo mindre i bevegelse i form av sosiale sammenkomster, byen, reising etc. pga av corona. Tinder er liksom der jeg kan finne de, men det er jo umulig. Jeg er en person som er utadvent og avhengig av å ha folk rundt meg for å ha det bra. Livet hadde bare blitt tusen ganger bedre med en å dele det med. Klarer ikke være lykkelig uten. Jeg liker meg selv best i selskap med andre, men jeg liker meg selv også, og har mye å tilby den rette. Hadde sikkert kunne slappe av mer om det hadde vært mer gøy å gjøre og hatt flere venner i samme situasjon. Men ja, jeg jobber med meg selv for å kunne trives bedre i livet mitt som det er nå. 

Anonymkode: 24470...602

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...