Vi elsker hverandre, men kan ikke være sammen

[MarieLo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nå har du gått over til bare fjas....

Anonymkode: 22131...fcf

Den var seriøs. Jeg er seriøs.

[Raven.Writingdesk]

21 minutter siden, MarieLo skrev:

Absolutt. Man er ikke klar for å leve i noe nytt samfunn uten lover og regler hvor alle bare følger sitt eget hjerte og samvittighet heller da.

Mener du anarki? 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt ikke eksen som skal diktere når det er OK for ham å få kjæreste. 

Anonymkode: 3b080...9a1

Nei, det kan vi være enig i.

Likevel snakker jeg om å "ta hensyn", altså ikke flagge at man har fått ny kjærest så nære et brudd.

Jeg har selv forlatt noen, som tok dette tungt. Det jeg tror mange glemmer er at et parforhold består også ofte av et vennskap.

Klarer man å holde på det vennskapet, så er oddsen stor for at det blir et langt bedre brudd og ikke minst; bedre samarbeid rundt barna, om man først har barn. 

La oss koke det ned til at man forsøker å være venner etter bruddet. Når jeg forlot min eks (vi hadde ikke barn) - visste jeg at han tok dette ekstremt tungt, og han brukte nok lengre tid enn meg på å prosessere hva som hadde skjedd, hvordan livet skulle bli videre. Selv om han til syvende og sist forsto at det var riktig avgjørelse.

Jeg fant fortere en ny, men valgte å legge lokk på dette, og brukte lang tid på å konkludere med om den nye faktisk skulle være en potensiell kjæreste eller ikke. Min eks og jeg hadde sporadisk kontakt som venner i en fase etter bruddet.

En av de siste samtalene vi hadde var når han ringte for å be om dameråd. Og nei, det var ikke for å gjøre meg sjalu. Det var et genuint problem han hadde som han synes var flaut å diskutere med kompisene sine. Og da var jeg den nærmeste vennen som kunne forstå problemet fra hans ståsted og gi råd.

Vi har ingen kontakt i dag, men hilser med god tone om vi tilfeldigvis treffes. 

Det er hva jeg mener når jeg snakker om å "ta hensyn". Eksen min var ikke bare en eks, han var på et tidspunkt også en venn, som jeg ønsket å behandle bra. Det ville vært feil av meg å "flagge" egen lykkerus over ny potensiell kjæreste, når en venn gjennomgikk en stor sorgprosess over et brudd, som jeg da var årsak til. 

Jeg tok hensyn. Det er noe helt annet enn å la en annen bestemme over meg. Men det ser ut til at flere i tråden blander disse to begrepene sammen og har problemer med å forstå at dette ikke er synonymer.

Endret 16. september 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev:

Mener du anarki? 

Nei, det kan vi være enig i.

Likevel snakker jeg om å "ta hensyn", altså ikke flagge at man har fått ny kjærest så nære et brudd.

Jeg har selv forlatt noen, som tok dette tungt. Det jeg tror mange glemmer er at et parforhold består også ofte av et vennskap.

Klarer man å holde på det vennskapet, så er oddsen stor for at det blir et langt bedre brudd og ikke minst; bedre samarbeid rundt barna, om man først har barn. 

La oss koke det ned til at man forsøker å være venner etter bruddet. Når jeg forlot min eks (vi hadde ikke barn) - visste jeg at han tok dette ekstremt tungt, og han brukte nok lengre tid enn meg på å prosessere hva som hadde skjedd, hvordan livet skulle bli videre. Selv om han til syvende og sist forsto at det var riktig avgjørelse.

Jeg fant fortere en ny, men valgte å legge lokk på dette, og brukte lang tid på å konkludere med om den nye faktisk skulle være en potensiell kjæreste eller ikke. Min eks og jeg hadde sporadisk kontakt som venner i en fase etter bruddet.

En av de siste samtalene vi hadde var når han ringte for å be om dameråd. Og nei, det var ikke for å gjøre meg sjalu. Det var et genuint problem han hadde som han synes var flaut å diskutere med kompisene sine. Og da var jeg den nærmeste vennen som kunne forstå problemet fra hans ståsted og gi råd, kontaktet han meg.

Vi har ingen kontakt i dag, men hilser med god tone om vi tilfeldigvis treffes. 

Det er hva jeg mener når jeg snakker om å "ta hensyn". Eksen min var ikke bare en eks, han var på et tidspunkt også en venn, som jeg ønsket å behandle bra. Det ville vært feil av meg å "flagge" egen lykkerus over ny potensiell kjæreste, når en venn gjennomgikk en stor sorgprosess over et brudd, som jeg da var årsak til. 

Jeg tok hensyn. Det er noe helt annet enn å la en annen bestemme over meg. Men det ser ut til at flere i tråden blander disse to begrepene sammen og har problemer med å forstå at dette ikke er synonymer.

Men denne mannen ønsker jo ikke å ta hensyn ved å ligge lavt og ikke "flagge" forholdet. Han ønsker å gjøre det slutt fordi eksen mener han må det. Det blir noe helt annet. 

Anonymkode: 3b080...9a1

[MarieLo]

4 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Mener du anarki? 

Nei, det kan vi være enig i.

Likevel snakker jeg om å "ta hensyn", altså ikke flagge at man har fått ny kjærest så nære et brudd.

Jeg har selv forlatt noen, som tok dette tungt. Det jeg tror mange glemmer er at et parforhold består også ofte av et vennskap.

Klarer man å holde på det vennskapet, så er oddsen stor for at det blir et langt bedre brudd og ikke minst; bedre samarbeid rundt barna, om man først har barn. 

La oss koke det ned til at man forsøker å være venner etter bruddet. Når jeg forlot min eks (vi hadde ikke barn) - visste jeg at han tok dette ekstremt tungt, og han brukte nok lengre tid enn meg på å prosessere hva som hadde skjedd, hvordan livet skulle bli videre. Selv om han til syvende og sist forsto at det var riktig avgjørelse.

Jeg fant fortere en ny, men valgte å legge lokk på dette, og brukte lang tid på å konkludere med om den nye faktisk skulle være en potensiell kjæreste eller ikke. Min eks og jeg hadde sporadisk kontakt som venner i en fase etter bruddet.

En av de siste samtalene vi hadde var når han ringte for å be om dameråd. Og nei, det var ikke for å gjøre meg sjalu. Det var et genuint problem han hadde som han synes var flaut å diskutere med kompisene sine. Og da var jeg den nærmeste vennen som kunne forstå problemet fra hans ståsted og gi råd, kontaktet han meg.

Vi har ingen kontakt i dag, men hilser med god tone om vi tilfeldigvis treffes. 

Det er hva jeg mener når jeg snakker om å "ta hensyn". Eksen min var ikke bare en eks, han var på et tidspunkt også en venn, som jeg ønsket å behandle bra. Det ville vært feil av meg å "flagge" egen lykkerus over ny potensiell kjæreste, når en venn gjennomgikk en stor sorgprosess over et brudd, som jeg da var årsak til. 

Jeg tok hensyn. Det er noe helt annet enn å la en annen bestemme over meg. Men det ser ut til at flere i tråden blander disse to begrepene sammen og har problemer med å forstå at dette ikke er synonymer.

Nei, jeg snakker om The Golden Age. Himmelen som kommer til jorden i følge bibelen.

Endret 16. september 2020 av MarieLo

[Raven.Writingdesk]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men denne mannen ønsker jo ikke å ta hensyn ved å ligge lavt og ikke "flagge" forholdet. Han ønsker å gjøre det slutt fordi eksen mener han må det. Det blir noe helt annet. 

Anonymkode: 3b080...9a1

Han har ikke evnet å "ligge lavt",-  han har allerede "flagget forholdet", som har fremprovosert et uvennskap.

Poenget mitt var at om min eks fikk høre midt i sin sorgprosess at jeg var fullt i gang med et nytt kjæresteforhold hadde vi neppe holdt en vennskapelig tone. Forsto du det? 

Ikke fordi eksen min hadde forsøkt å "kontrollere" meg, men fordi sorgen hans hadde doblet seg av mine handlinger, og han (med god grunn) hadde dermed ikke hatt noe ønske om å ha noe som helst med meg å gjøre. Jeg ville bare representert dobbel dose sorg.

Det er jo hva denne mannen har klart å gjøre mot eksdama si også. Og hun sier jo ting åpenlyst i sinne og raseri. Det gjør ikke hennes handling rett heller, de har begge to "feil", ut ifra at de har begge manglet evnen til å ta hensyn til hverandre.

Hennes reaksjon er dog et svar på hans handling. Så de begge to bidrar til å skape uvennskap. Han via å påføre henne mer sorg i hennes sorgprosess, via å flagge dette nye forholdet så tidlig. Hun via å forsøke å "ta hevn" og såre tilbake, som hun gjør via trusler om barna. 

Så ingen av dem tar hensyn. De er like ille begge to. Men nå er det ikke eksdama TS savner, det er denne mannen. Og det var mannens oppførsel som ble "legitimert" i tråden via at han har "fri vilje" til å gjøre hva faen han vil osv osv, som jeg ønsket å argumentere imot. Ikke hvem som er "verst" av han og barnemor. De er like ille begge to. Og høyst sannsynlig finner de vel tilbake til hverandre, da TS kun har vært et verktøy i mannen sitt forsøk på å tiltrekke barnemor sin oppmerksomhet..

Endret 16. september 2020 av Raven.Writingdesk

[Raven.Writingdesk]

5 minutter siden, MarieLo skrev:

Nei, jeg snakker om The Golden Age. Himmelen som kommer til jorden i følge bibelen.

👍

[Gjest Alterego666]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Han har nå fremprovosert en dårlig dialog med barnemor,

Eeeeeehhhhh........ Vi kommer ikke til å bli enige. Ha en fin dag.

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Alterego666 skrev:

Eeeeeehhhhh........ Vi kommer ikke til å bli enige. Ha en fin dag.

Eeeeeeehhhh... Konsekvenser eksisterer, ja.

Rimelig eller urimelig er en helt annen sak.

[MarieLo]

Akkurat nå, Raven.Writingdesk skrev:

Eeeeeeehhhh... Konsekvenser eksisterer, ja.

Rimelig eller urimelig er en helt annen sak.

Det er ingen konsekvenser ikke eksisterer for.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Han har ikke evnet å "ligge lavt",-  han har allerede "flagget forholdet", som har fremprovosert et uvennskap.

Poenget mitt var at om min eks fikk høre midt i sin sorgprosess at jeg var fullt i gang med et nytt kjæresteforhold hadde vi neppe holdt en vennskapelig tone. Forsto du det? 

Ikke fordi eksen min hadde forsøkt å "kontrollere" meg, men fordi sorgen hans hadde doblet seg av mine handlinger, og han (med god grunn) hadde dermed ikke hatt noe ønske om å ha noe som helst med meg å gjøre. Jeg ville bare representert dobbel dose sorg.

Det er jo hva denne mannen har klart å gjøre mot eksdama si også. Og hun sier jo ting åpenlyst i sinne og raseri. Det gjør ikke hennes handling rett heller, de har begge to "feil", ut ifra at de har begge manglet evnen til å ta hensyn til hverandre.

Hennes reaksjon er dog et svar på hans handling. Så de begge to bidrar til å skape uvennskap. Han via å påføre henne mer sorg i hennes sorgprosess, via å flagge dette nye forholdet så tidlig. Hun via å forsøke å "ta hevn" og såre tilbake, som hun gjør via trusler om barna. 

Så ingen av dem tar hensyn. De er like ille begge to. Men nå er det ikke eksdama TS savner, det er denne mannen. Og det var mannens oppførsel som ble "legitimert" i tråden via at han har "fri vilje" til å gjøre hva faen han vil osv osv, som jeg ønsket å argumentere imot. Ikke hvem som er "verst" av han og barnemor. De er like ille begge to. Og høyst sannsynlig finner de vel tilbake til hverandre, da TS kun har vært et verktøy i mannen sitt forsøk på å tiltrekke barnemor sin oppmerksomhet..

Uenig. Jeg fant ny kjæreste noen få uker etter separasjonspapirene var sendt inn. Det var jeg som gikk, og jeg måtte informere eksen om det fordi han var superivrig etter å få meg tilbake. Men grunnen til bruddet var at eksen oppførte seg egoistisk og bedritent i flere år. Stakk fra ansvaret ved å dra på fest på fredag og komme sent søndagskveld uten å si fra, gamet, drakk og festet, var utro, nektet å ha sex med meg i en lang periode (snakk om 2 år her) og lignende. 

Jeg følte ikke at jeg måtte avvise den nye mannen da jeg følte at det var den rette. Eksen ble sint og frustrert i begynnelsen, men vi har til dags dato ikke hatt en eneste krangel om barna, forsøk på sabotasje eller drittslenging om hverandre til barna. Fordi vi begge to har en hjerne som fungerer og vi forstår at barn trenger at foreldre samarbeider. Vi hjelper hverandre hvis en av oss må på sykehus, hvis barna skal på aktiviteter og en av oss jobber overtid, vi tilpasser ferier til hverandre. For en stund siden traff han også en ny dame, og jeg har veldig god tone med henne. Han ser fortsatt med hat på min nå samboer. 

Nei, man bidrar ikke til dårlig dialog ved å få ny kjæreste. Man bidrar til dårlig dialog ved å oppføre seg som drittsekk, sabotere samværet og true. 

Anonymkode: 3b080...9a1

[Gjest Alterego666]

6 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Eeeeeeehhhh... Konsekvenser eksisterer, ja.

Rimelig eller urimelig er en helt annen sak.

Men, for å vise at vi ikke er helt på forskjellige planeter:

Jeg ser du skriver flere steder om viktigheten av å være ålreit, og å ikke tråkke på andres følelser. Det er jeg helt enig i.

Jeg ville (og har ikke) kuppet gamle venner med den nye flammen eller bragt barn og nær famile inn før det er et solid fundament. 
Her er vi nok helt enige.

Men når eksen bruker samvær med barna som brekkstang for å få viljen sin, da er det slutt på min forståelse. Hvem som fremprovoserer (!) dette er helt irrelevant. Eksen bryter alle koder OG skader barna når hun gjør dette. Hun er et voksent menneske, og presumptivt en god mor. Her har hun en gylden mulighet til å vise dette i praksis. Så langt viser hun det motsatte.

(For ordens skyld: Mor og far kunne gjerne byttet roller her. Kjønnsstereotyper er irrelevant).

[Gjest Alterego666]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kverrulerer du sånn? 

Anonymkode: 22131...fcf

Det heter kverulerer.😁

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Alterego666 skrev:

Det heter kverulerer.😁

Der tok du meg 😄

Anonymkode: 22131...fcf

[Raven.Writingdesk]

17 minutter siden, Alterego666 skrev:

Men, for å vise at vi ikke er helt på forskjellige planeter:

Jeg ser du skriver flere steder om viktigheten av å være ålreit, og å ikke tråkke på andres følelser. Det er jeg helt enig i.

Jeg ville (og har ikke) kuppet gamle venner med den nye flammen eller bragt barn og nær famile inn før det er et solid fundament. 
Her er vi nok helt enige.

Men når eksen bruker samvær med barna som brekkstang for å få viljen sin, da er det slutt på min forståelse. Hvem som fremprovoserer (!) dette er helt irrelevant. Eksen bryter alle koder OG skader barna når hun gjør dette. Hun er et voksent menneske, og presumptivt en god mor. Her har hun en gylden mulighet til å vise dette i praksis. Så langt viser hun det motsatte.

(For ordens skyld: Mor og far kunne gjerne byttet roller her. Kjønnsstereotyper er irrelevant).

Og jeg kan også møte deg og si at det sistnevnte er jeg enig i. Jeg har skrevet et eksempel på hvordan jeg skånet eksen min for ny partner. La oss hypotetisk si at jeg ikke gjorde det. Om eksen begynte å sende meg dødstrusler så mener jeg selvfølgelig ikke at jeg kan «takke meg selv» for å ha «fremprovosert» situasjonen. 
 

Jeg er enig i at barnemor sin reaksjon er ut ifra det som skrives her en overreaksjon, og det er helt og fullt fullstendig feil å bruke barn som maktmiddel for å hindre tidligere partner i å gå videre. 
 

Argumentet om «takt og tone» står likevel  ved lag, og denne mannen TS er så forelsket i har fra mitt perspektiv gjort mange dårlige, lite gjennomtenkte valg. 
 

Jeg tror også at i slike tilfeller hvor det er lite konsekvenstenkning så er risikoen for at enten en av partene (eller begge) blir i fullstendig ubalanse, forsterket. Og med ubalanse så øker oddsen for dårlig stemning, ting sagt i raseri osv. (Uten å forsøke å legitimere det!) 

Jeg har tidligere linket her på KG til komiker Bill Burr sin opptreden hvor han sier det er «plenty og reasons to hit a woman». (Anbefales, finnes på YouTube) - Kort oppsummert sier han at alle saker bør sees i en helhet for å kunne lære av dem. Han sammenligner det med å bli bitt av en slange eller et hus som brenner ned: de fleste ønsker å se på årsak-sammenheng for å få et helt bilde, men i tilfeller med partnervold låses samtalen av setningen om at : «there is no reason to hit a woman»
Da går ikke dialogen videre, man lærer heller ingenting, og hele situasjonen blir på en måte låst fast i et vakuum. Dette er en kjempebra sketsj som jeg anbefaler alle i et forhold å se, fordi den er så prototypisk hvordan kvinner og menn opererer i konflikt. Og for ordens skyld så konkluderer han med at: «There is PLENTY of reasons to hit a woman. But you just Don’t do IT»! 

Likhetstekket med Bill sin analog om vold mot kvinner og kvinner som bruker barn som maktmiddel er at slike situasjoner oppstår ikke i et vakuum. Det rettferdiggjør ikke handlingen, men gir oss noe å lære av. 

 

   

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Alterego666 skrev:

Men, for å vise at vi ikke er helt på forskjellige planeter:

Jeg ser du skriver flere steder om viktigheten av å være ålreit, og å ikke tråkke på andres følelser. Det er jeg helt enig i.

Jeg ville (og har ikke) kuppet gamle venner med den nye flammen eller bragt barn og nær famile inn før det er et solid fundament. 
Her er vi nok helt enige.

Men når eksen bruker samvær med barna som brekkstang for å få viljen sin, da er det slutt på min forståelse. Hvem som fremprovoserer (!) dette er helt irrelevant. Eksen bryter alle koder OG skader barna når hun gjør dette. Hun er et voksent menneske, og presumptivt en god mor. Her har hun en gylden mulighet til å vise dette i praksis. Så langt viser hun det motsatte.

(For ordens skyld: Mor og far kunne gjerne byttet roller her. Kjønnsstereotyper er irrelevant).

Helt enig med deg. Det er så mange som skylder på ekspartner for at de er drittsekker mot barna (for det er det man er når man saboterer samværet, truer og lager helvete). Min første eks nektet å ha samvær med barna sine fordi jeg gikk fra ham. Han var eiesyk og hadde psykopatiske tendenser, så det at hans "slave" brøt ut og tok ut skilsmisse, var slag under beltestedet for ham. Han ga meg valget mellom å gå tilbake til ham (og fortsette å leve i et helvete) og være 100 % alene med barna. Jeg valgte det siste og aldri angret. 

Eks nummer to har vært drittsekk i forholdet, men på annen måte. Han har, i motsetning til eks nummer en, aldri truet, skremt eller slått meg. Etter bruddet hadde han like mange vonde følelser som eks nummer en, men han oppførte seg helt annerledes. Han ønsket med en gang en 50/50-ordning, kom med praktiske forslag, aldri sagt nei hvis jeg ba om å bytte dag, alltid sagt fra i god tid hvis han trengte å bytte dag, aldri snakket stygt om meg til barna og så videre. Det er et VALG man tar. Jeg hatet ham som pesten rett etter bruddet for det han gjorde mot meg, men aldri sagt noe stygt om ham til barna eller prøvd å sabotere samvær på noe som helst måte. 

Anonymkode: 3b080...9a1

[MarieLo]

15 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Og jeg kan også møte deg og si at det sistnevnte er jeg enig i. Jeg har skrevet et eksempel på hvordan jeg skånet eksen min for ny partner. La oss hypotetisk si at jeg ikke gjorde det. Om eksen begynte å sende meg dødstrusler så mener jeg selvfølgelig ikke at jeg kan «takke meg selv» for å ha «fremprovosert» situasjonen. 
 

Jeg er enig i at barnemor sin reaksjon er ut ifra det som skrives her en overreaksjon, og det er helt og fullt fullstendig feil å bruke barn som maktmiddel for å hindre tidligere partner i å gå videre. 
 

Argumentet om «takt og tone» står likevel  ved lag, og denne mannen TS er så forelsket i har fra mitt perspektiv gjort mange dårlige, lite gjennomtenkte valg. 
 

Jeg tror også at i slike tilfeller hvor det er lite konsekvenstenkning så er risikoen for at enten en av partene (eller begge) blir i fullstendig ubalanse, forsterket. Og med ubalanse så øker oddsen for dårlig stemning, ting sagt i raseri osv. (Uten å forsøke å legitimere det!) 

Jeg har tidligere linket her på KG til komiker Bill Burr sin opptreden hvor han sier det er «plenty og reasons to hit a woman». (Anbefales, finnes på YouTube) - Kort oppsummert sier han at alle saker bør sees i en helhet for å kunne lære av dem. Han sammenligner det med å bli bitt av en slange eller et hus som brenner ned: de fleste ønsker å se på årsak-sammenheng for å få et helt bilde, men i tilfeller med partnervold låses samtalen av setningen om at : «there is no reason to hit a woman»
Da går ikke dialogen videre, man lærer heller ingenting, og hele situasjonen blir på en måte låst fast i et vakuum. Dette er en kjempebra sketsj som jeg anbefaler alle i et forhold å se, fordi den er så prototypisk hvordan kvinner og menn opererer i konflikt. Og for ordens skyld så konkluderer han med at: «There is PLENTY of reasons to hit a woman. But you just Don’t do IT»! 

Likhetstekket med Bill sin analog om vold mot kvinner og kvinner som bruker barn som maktmiddel er at slike situasjoner oppstår ikke i et vakuum. Det rettferdiggjør ikke handlingen, men gir oss noe å lære av. 

 

   

Dersom det blir trusler om vold eller forsøk på det, så vil folk stå ansvarlig for det.

Og hvis ikke folk klarer å kontrollere seg selv, så hører de kanskje hjemme på lukket avdeling.

[Raven.Writingdesk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg. Det er så mange som skylder på ekspartner for at de er drittsekker mot barna (for det er det man er når man saboterer samværet, truer og lager helvete). Min første eks nektet å ha samvær med barna sine fordi jeg gikk fra ham. Han var eiesyk og hadde psykopatiske tendenser, så det at hans "slave" brøt ut og tok ut skilsmisse, var slag under beltestedet for ham. Han ga meg valget mellom å gå tilbake til ham (og fortsette å leve i et helvete) og være 100 % alene med barna. Jeg valgte det siste og aldri angret. 

Eks nummer to har vært drittsekk i forholdet, men på annen måte. Han har, i motsetning til eks nummer en, aldri truet, skremt eller slått meg. Etter bruddet hadde han like mange vonde følelser som eks nummer en, men han oppførte seg helt annerledes. Han ønsket med en gang en 50/50-ordning, kom med praktiske forslag, aldri sagt nei hvis jeg ba om å bytte dag, alltid sagt fra i god tid hvis han trengte å bytte dag, aldri snakket stygt om meg til barna og så videre. Det er et VALG man tar. Jeg hatet ham som pesten rett etter bruddet for det han gjorde mot meg, men aldri sagt noe stygt om ham til barna eller prøvd å sabotere samvær på noe som helst måte. 

Anonymkode: 3b080...9a1

Jeg skjønner argumentet ditt og er ikke nødvendigvis uenig. 
 

Det jeg argumenterer for er at man ikke skal eskalere konfliktnivået i en situasjon som allerede er stresset. Her har alle parter et ansvar, og det å påstå at man ikke har det er mildt sagt naivt. Vi kan alle enes i at lovbrudd aldri er greit uansett bakenforliggende årsak. Likevel kan vi ikke behandle og lære noe av dem uten å se konteksten. 

For å ta et grovt eksempel: på 1990 tallet hørte de fleste for første gang om «Mass school shooting». Dette var da to gutter som opererte under navnet «Trench Coat Mafia», som etter langvarig planlegging troppet opp på skolen og plaffet ned medstudenter. De var tydelig på at dette var deres motreaksjon på mobbing og langvarig undertrykking i sine sosiale miljø. 

Et legitimt spørsmål er da om mobbing var en forårsakende komponent til hendelsen eller ikke? Hadde man eliminert mobbingen, hadde man eliminert hendelsen?

- Og dette hypotetiske spørsmålet er ikke ekvivalent med at de som ble skutt fortjente det, som ser ut til å være en ligning mange drar mellom det å se på årsak-sammenheng i konflikter som eskalerer. 

Endret 16. september 2020 av Raven.Writingdesk

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, MarieLo skrev:

Dersom det blir trusler om vold eller forsøk på det, så vil folk stå ansvarlig for det.

Og hvis ikke folk klarer å kontrollere seg selv, så hører de kanskje hjemme på lukket avdeling.

det mange ikke forstår er at de aller fleste av oss har en maksgrense for hva vi tåler eller ikke. Det er utallige eksempler på dette, både via selvskading, selvmord, drap, partnerdrap, vold, trusler m.m.

Det er ikke sånn at alle som gjør en gal handling er en gal person til evig tid.

Via å lese den andre og unngå unødvendig provokasjon og eskalering av konflikt med mennesker som allerede er i pressede livssituasjoner, så bidrar vi til å minimere konfliktnivå. Det er kort sagt poenget mitt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

det mange ikke forstår er at de aller fleste av oss har en maksgrense for hva vi tåler eller ikke. Det er utallige eksempler på dette, både via selvskading, selvmord, drap, partnerdrap, vold, trusler m.m.

Det er ikke sånn at alle som gjør en gal handling er en gal person til evig tid.

Via å lese den andre og unngå unødvendig provokasjon og eskalering av konflikt med mennesker som allerede er i pressede livssituasjoner, så bidrar vi til å minimere konfliktnivå. Det er kort sagt poenget mitt. 

Og når man blir tiltalt for drap, vold og trusler, driter dommeren i om den du drepte "provoserte" deg ved å få ny kjæreste tidlig, ikke gjøre det du forventet eller på annen måte. Det anses derimot som SKJERPENDE omstendighet - hevnmotiv og lignende. Breivik prøvde også å skylde på vanskelig barndom, oppvekst med alenemor osv for det han gjorde. Det er ingen unnskyldning. 

En annen ting er at jeg vil påstå at den som mishandler partner, dreper, truer og skader seg selv har psykisk sykdom. Normale mennesker med frisk psyke gjør ingenting av dette. 

Og på samme måte som du ikke klandrer drapsofferet eller den mishandlede kona for det som har skjedd, må du ikke klandre den som har fått ny kjæreste "for tidlig" for at eksen truer og ødelegger. Vi er alene (!) ansvarlige for våre handlinger. 

Anonymkode: 3b080...9a1

[MarieLo]

1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev:

det mange ikke forstår er at de aller fleste av oss har en maksgrense for hva vi tåler eller ikke. Det er utallige eksempler på dette, både via selvskading, selvmord, drap, partnerdrap, vold, trusler m.m.

Det er ikke sånn at alle som gjør en gal handling er en gal person til evig tid.

Via å lese den andre og unngå unødvendig provokasjon og eskalering av konflikt med mennesker som allerede er i pressede livssituasjoner, så bidrar vi til å minimere konfliktnivå. Det er kort sagt poenget mitt. 

Det spiller ingen rolle.

Hvis noen føler grensen deres er nådd så får de prøve noe og så stå ansvarlig for det. I motsetning til tidligere.

Og man minimerer konfliktnivået ved å ikke prøve å kontrollere noen andre enn seg selv. Jeg tror de fleste har fått nok av bli kontrollert av noen som burde se mer på sin egen oppførsel.

Gale mennesker gjør av og til gale handlinger, og hvis de ikke klarer å styre seg selv, så kan de ikke gå rundt ute i det fri heller. Da må de på lukket avdeling da, hvis de bare er en trussel for andre og seg selv.