Vi elsker hverandre, men kan ikke være sammen

[Raven.Writingdesk]

Så oppsummert:

De har gjort det slutt for over ett år siden.
Hun vil ikke at det skal være slutt men det vil han. 

Du ble sammen med ham for ca 6 måneder siden. Hun kjenner allerede til at dere to er sammen.

Han vil ikke til familierådgivning.

Barna er fire og seks år. 

— 

Jeg skjønner du er lei deg, men her gjør nok mannen rett i å sette eget kjærlighetsliv på vent ei lita stund. For barnemor med to små så ser nok verden noe annerledes ut: hun har blitt forlatt av barnefar, noe hun tar tungt. Han finner en ny, kort tid etter bruddet. Det blir sikkert som salt i såret for henne. For barna sin del så er mor allerede «preget» av at far forlot henne. At far finner en ny for å pleie kjærligheten med blir jo som å sparke noen som allerede ligger nede. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dere gikk så fort fram at hun forsto at han hadde funnet en ny.. det kunne ha ventet litt. Men Ok, gjort er gjort.

Du må også forstå at velger du å vente på denne mannen så får du med både eksen og barna på kjøpet.

Skal jeg være ærlig så hadde jeg heller ikke blitt overrasket om disse to finner tilbake til hverandre.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er over et år siden det ble slutt mellom dem og han har vært helt ferdig enda lengre, men hun klarer ikke gi slipp. Det har ikke vært noen utroskap i bildet i det hele tatt 

Anonymkode: d9c84...830

Det var altså ca 6 mnd fra det ble slutt mellom dem, og til dere ble sammen.

Som @Raven.Writingdesksier, det er ikke så veldig lenge. 

Vi har et lignende tilfelle i nærmiljøet her nå, der mannen gikk fra samboeren for å finne seg en annen (hans ord!).

Han fant seg en annen veldig fort etter bruddet med samboeren, og barna som i utgangspunktet tok bruddet veldig bra fikk realiteten som kastet over seg, og tok plutseig ikke bruddet så bra likevel.
Samboeren måtte be han om å holde seg unna for å la barna venne seg til situasjonen og falle til ro.

Men mannen så det ikke på den måten.  Han var ikke den som så barna på daglig basis.  Han var ikke den som tørket tårene, og som måtte irettesette når de utagerte.  Han så bare på ekssamboeren som dramaheksen som brukte barna for å hindre ham i å gå videre.

Som du ser kan det være mer rundt dette enn han forstår, og dermed kan videreformidle til deg.

Jeg har sympati med din situasjon, men det er han som er "skurken" her, ikke eksen.
 

Anonymkode: 1a18b...930

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som du sier: han er en fantastisk mann.

Han gjør det rette.

Du må respektere hans valg. 

Anonymkode: 03a25...d7b

Det synes ikke jeg. Synes han høres ut som en tøffel og ekskona som en kontrollerende og manipulerende heks. Det beste er vel bare å la de holde på og gå av egen vilje. 

Anonymkode: b2337...8c7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Så oppsummert:

De har gjort det slutt for over ett år siden.
Hun vil ikke at det skal være slutt men det vil han. 

Du ble sammen med ham for ca 6 måneder siden. Hun kjenner allerede til at dere to er sammen.

Han vil ikke til familierådgivning.

Barna er fire og seks år. 

— 

Jeg skjønner du er lei deg, men her gjør nok mannen rett i å sette eget kjærlighetsliv på vent ei lita stund. For barnemor med to små så ser nok verden noe annerledes ut: hun har blitt forlatt av barnefar, noe hun tar tungt. Han finner en ny, kort tid etter bruddet. Det blir sikkert som salt i såret for henne. For barna sin del så er mor allerede «preget» av at far forlot henne. At far finner en ny for å pleie kjærligheten med blir jo som å sparke noen som allerede ligger nede. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dere gikk så fort fram at hun forsto at han hadde funnet en ny.. det kunne ha ventet litt. Men Ok, gjort er gjort.

Du må også forstå at velger du å vente på denne mannen så får du med både eksen og barna på kjøpet.

Skal jeg være ærlig så hadde jeg heller ikke blitt overrasket om disse to finner tilbake til hverandre.. 

Han skal jo ikke leve livet sitt etter ekskonas føleri. Sånn er det jo etter man har gått fra hverandre. Selv om det er vondt må man forsøke å akseptere at den andre går videre. 

Anonymkode: b2337...8c7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han skal jo ikke leve livet sitt etter ekskonas føleri. Sånn er det jo etter man har gått fra hverandre. Selv om det er vondt må man forsøke å akseptere at den andre går videre. 

Anonymkode: b2337...8c7

Det er jo TS som ikke akseptere at han går videre nå....Det er åpenbart bare en unnskyldning fra hans side. 

Anonymkode: 959d3...ed3

[MarieLo]

14 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Så oppsummert:

De har gjort det slutt for over ett år siden.
Hun vil ikke at det skal være slutt men det vil han. 

Du ble sammen med ham for ca 6 måneder siden. Hun kjenner allerede til at dere to er sammen.

Han vil ikke til familierådgivning.

Barna er fire og seks år. 

— 

Jeg skjønner du er lei deg, men her gjør nok mannen rett i å sette eget kjærlighetsliv på vent ei lita stund. For barnemor med to små så ser nok verden noe annerledes ut: hun har blitt forlatt av barnefar, noe hun tar tungt. Han finner en ny, kort tid etter bruddet. Det blir sikkert som salt i såret for henne. For barna sin del så er mor allerede «preget» av at far forlot henne. At far finner en ny for å pleie kjærligheten med blir jo som å sparke noen som allerede ligger nede. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dere gikk så fort fram at hun forsto at han hadde funnet en ny.. det kunne ha ventet litt. Men Ok, gjort er gjort.

Du må også forstå at velger du å vente på denne mannen så får du med både eksen og barna på kjøpet.

Skal jeg være ærlig så hadde jeg heller ikke blitt overrasket om disse to finner tilbake til hverandre.. 

Nei, å gå videre med livet har ingenting med eksen å gjøre.

Å si at det er å sparke noen som ligger nede er bare manipulerende og et forsøk på å kontrollere andre.

Å la seg kontrollere av noen, spesielt eksen, er ikke bra. Hvis hun tar det tungt kan hun oppsøke profesjonell hjelp, ikke kreve og forlange noe som helst.

[AnonymBruker]

Jeg var i en svært lik situasjon som deg, bare at han ikke gjorde det slutt med meg. Angrer som en hund i dag på at jeg ikke løp så fort jeg kunne andre veien før vi fikk barn. Eksen her har lagd store problemer i mange, mange år og han har ikke tatt ordentlig tak men latt henne komme unna med det fordi han var redd for at konfrontasjoner bare ville påvirke barnet da mor fortalte barnet alt. Mannen er så preget og lever livet sitt utifra at han har dårlig samvittighet ovenfor barnet sitt og forholdet vårt er helt ødelagt rett og slett. Tenk deg godt om her, du har det vondt nå men det kommer til å gå over.

Anonymkode: 10600...9cd

[AnonymBruker]

Fantastisk og helt riktig av han og velge barna. A lesser man hadde dratt ifra barna for ny dame.

 

Kanskje ordner det seg hvis eksen hans får seg noe nytt. Hvis ikke så er det mer fisk i havet for deg

Anonymkode: f22ce...f74

[duplexx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Avtalen er at han skal ha barna så og så mye. Etter han begynte å treffe meg har hun sendt meldinger om at han bare kan gi faen i å ha barna i morgen, de gangene hun vet han har vært hos meg. Jeg har prøvd så godt jeg kan og være støttende, men hun er helt seriøst stein hakka gal. Og han bryr seg selvfølgelig om henne fordi hun er tross alt mor til han sine barn og det står det selvsagt respekt av. Men han lar henne overkjøre han totalt. Jeg har foreslått å lage en samværsplan sammen med familievernet, slik at det skal være ryddig og slik at ikke eksen kan holde på som hun gjør med å gi og ta barna akkurat sånn som det passer henne, men han ønsker ikke å måtte gå til de lengdene. 

Anonymkode: d9c84...830

Han her vil du i lengden være glad du er kvitt, for han er så tafatt at det finnes ikke ord.
Dere ville fått langt flere problemer enn «bare» dette etter hvert. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Avtalen er at han skal ha barna så og så mye. Etter han begynte å treffe meg har hun sendt meldinger om at han bare kan gi faen i å ha barna i morgen, de gangene hun vet han har vært hos meg. Jeg har prøvd så godt jeg kan og være støttende, men hun er helt seriøst stein hakka gal. Og han bryr seg selvfølgelig om henne fordi hun er tross alt mor til han sine barn og det står det selvsagt respekt av. Men han lar henne overkjøre han totalt. Jeg har foreslått å lage en samværsplan sammen med familievernet, slik at det skal være ryddig og slik at ikke eksen kan holde på som hun gjør med å gi og ta barna akkurat sånn som det passer henne, men han ønsker ikke å måtte gå til de lengdene. 

Anonymkode: d9c84...830

Kanskje det er du som er gal?

En sak har alltid to sider. 

Anonymkode: f22ce...f74

[Raven.Writingdesk]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han skal jo ikke leve livet sitt etter ekskonas føleri. Sånn er det jo etter man har gått fra hverandre. Selv om det er vondt må man forsøke å akseptere at den andre går videre. 

Anonymkode: b2337...8c7

Å gå videre etter noen måneder er ganske taktløst. Det handler også om prioritering. De er nå skilsmisseforeldre til skilsmissebarn i barnehage og småskole -alder. Energien og fokus til begge parter bør være i å etablere nye gode rutiner, hverdager og samarbeid. 
 

19 minutter siden, MarieLo skrev:

Nei, å gå videre med livet har ingenting med eksen å gjøre.

Å si at det er å sparke noen som ligger nede er bare manipulerende og et forsøk på å kontrollere andre.

Å la seg kontrollere av noen, spesielt eksen, er ikke bra. Hvis hun tar det tungt kan hun oppsøke profesjonell hjelp, ikke kreve og forlange noe som helst.

Jeg ser du skriver flere ganger om at man ikke kan kreve noe, og jo, såklart man kan det. Barnemor gjør rett i å kreve visse ting fra barnefar, og visa versa. Så kan man alltids diskutere hvor rimelig disse kravene er. Men alle relasjoner fungerer faktisk sånn at vi krever noe fra hverandre, på en eller annen måte. Spesielt når man har barn sammen. 

Dette bruddet er ganske nytt, og det handler om å skape mest mulig ro og harmoni for å etablere en ny hverdag for to små barn.
 

Det gjelder forøvrig både for mor og for far. 

[MarieLo]

18 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Å gå videre etter noen måneder er ganske taktløst. Det handler også om prioritering. De er nå skilsmisseforeldre til skilsmissebarn i barnehage og småskole -alder. Energien og fokus til begge parter bør være i å etablere nye gode rutiner, hverdager og samarbeid. 
 

Jeg ser du skriver flere ganger om at man ikke kan kreve noe, og jo, såklart man kan det. Barnemor gjør rett i å kreve visse ting fra barnefar, og visa versa. Så kan man alltids diskutere hvor rimelig disse kravene er. Men alle relasjoner fungerer faktisk sånn at vi krever noe fra hverandre, på en eller annen måte. Spesielt når man har barn sammen. 

Dette bruddet er ganske nytt, og det handler om å skape mest mulig ro og harmoni for å etablere en ny hverdag for to små barn.
 

Det gjelder forøvrig både for mor og for far. 

Nei, alle relasjoner fungerer ikke sånn i det hele tatt.

Alle relasjoner er ikke med enkelte som prøver å kontrollere alle aspekter av andres liv, som aldri har brydd seg om andre enn seg selv og som tror de har rett til å diktere hvordan andre skal leve livet sitt.

Selv ikke med en eks, spesielt ikke hvis de har barn, for da er de ekstremt destruktive samarbeidsparnere fordi de aldri er ute etter å samarbeide, men bare kontrollere.

Ro og harmoni vil ikke forekomme under kontroll av en diktator, tvert i mot.

[Raven.Writingdesk]

11 minutter siden, MarieLo skrev:

Nei, alle relasjoner fungerer ikke sånn i det hele tatt.

Alle relasjoner er ikke med enkelte som prøver å kontrollere alle aspekter av andres liv, som aldri har brydd seg om andre enn seg selv og som tror de har rett til å diktere hvordan andre skal leve livet sitt.

Selv ikke med en eks, spesielt ikke hvis de har barn, for da er de ekstremt destruktive samarbeidsparnere fordi de aldri er ute etter å samarbeide, men bare kontrollere.

Ro og harmoni vil ikke forekomme under kontroll av en diktator, tvert i mot.

Jeg skjønner til dels hvor du vil hen; om mannen dro på bordell hver dag han var uten barn så er ikke det nødvendigvis noe hinder for hans omsorgsevne som far, og mor som nå ikke er sammen med han lenger har ingenting med hans kjæreste/sexliv å gjøre. Likevel så er ikke verden så enkelt skrudd sammen, og de fleste av oss gjør smart i å ta hensyn til andre sine følelser, om vi har mulighet til det. Mor er ikke nødvendigvis rasjonell i sin tilnærming, og har barnefar forlatt henne etter iallfall 7 år sammen (kanskje mer også?) kan tanken om ny kjæreste etter så kort tid oppleves som voldsomt belastende. 
Mor må jobbe med sin sjalusi, og far kan hjelpe henne delvis via at han ikke «flagger» sin nye kjæreste. Å ta hensyn er ikke det samme som at noen andre har makt over deg eller bestemmer over deg. Å ta hensyn er en selvvalgt måte å leve på av respekt for både seg selv og andre. 
 

Jeg kjenner til tilfeller hvor en har valgt å gå og den andre tok dette voldsomt tungt, og brukte mange måneder bare på å prosessere at forholdet var over og det var ingen mulighet for å endre dette. Den som gikk møtte etterhvert en ny, men den prosessen ble virkelig ikke flagget for omgivelsene, av respekt for den «forsmådde» part som enda bearbeidet sorgen. Det tror jeg er en lur avgjørelse.

I dette tilfellet har uansett mannen valgt å avslutte relasjonen med TS. Det er hans valg, uavhengig av hva motivet er. Og det må respekteres, så enkelt er det. 

[AnonymBruker]

Mange slike svake menn der ute, opplevd det selv. De er ingenting å samle på. Finn deg en som ikke adlyder x’en sin

Anonymkode: 54b72...18f

[MarieLo]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg skjønner til dels hvor du vil hen; om mannen dro på bordell hver dag han var uten barn så er ikke det nødvendigvis noe hinder for hans omsorgsevne som far, og mor som nå ikke er sammen med han lenger har ingenting med hans kjæreste/sexliv å gjøre. Likevel så er ikke verden så enkelt skrudd sammen, og de fleste av oss gjør smart i å ta hensyn til andre sine følelser, om vi har mulighet til det. Mor er ikke nødvendigvis rasjonell i sin tilnærming, og har barnefar forlatt henne etter iallfall 7 år sammen (kanskje mer også?) kan tanken om ny kjæreste etter så kort tid oppleves som voldsomt belastende. 
Mor må jobbe med sin sjalusi, og far kan hjelpe henne delvis via at han ikke «flagger» sin nye kjæreste. Å ta hensyn er ikke det samme som at noen andre har makt over deg eller bestemmer over deg. Å ta hensyn er en selvvalgt måte å leve på av respekt for både seg selv og andre. 
 

Jeg kjenner til tilfeller hvor en har valgt å gå og den andre tok dette voldsomt tungt, og brukte mange måneder bare på å prosessere at forholdet var over og det var ingen mulighet for å endre dette. Den som gikk møtte etterhvert en ny, men den prosessen ble virkelig ikke flagget for omgivelsene, av respekt for den «forsmådde» part som enda bearbeidet sorgen. Det tror jeg er en lur avgjørelse.

I dette tilfellet har uansett mannen valgt å avslutte relasjonen med TS. Det er hans valg, uavhengig av hva motivet er. Og det må respekteres, så enkelt er det. 

Å bli kontrollert av noen som aldri tar hensyn til andre enn seg selv, er ikke særlig produktivt.

Å ta hensyn til andre er vel og bra, så lenge andre også tar hensyn til andre. Hvis de ikke gjør det, kan ikke andre ta hensyn til dem heller.

Dette er hele problemet med narsissisme f.eks, de tror at de kan kreve å få noe alle vanlige får uten å gi tilbake det alle vanlige gir.

Og det går jo ikke.

Og hva som er smart og lurt, er å ikke la seg kontrollere av noen som bare tenker på seg selv. Vi velger selv hva vi gjør og det må bare respekteres også. Så enkelt er det.

[Virrevirrevapp]

Hvorfra visste barnemor at dere var sammen, hvis dere ikke møtes hjemme hos ham? Spionerer hun på ham? 

[AnonymBruker]

For en feig mann. Hadde han elsket deg nok hadde han tatt mer hensyn til deg enn eksen. 

Anonymkode: 57e29...975

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Hvorfra visste barnemor at dere var sammen, hvis dere ikke møtes hjemme hos ham? Spionerer hun på ham? 

Han har vært veldig opptatt av å snakke med henne om akkurat det å begynne og date igjen. Spør du meg så har de et unaturlig nært forhold. Selvfølgelig skal de snakke sammen om barna, og jeg synes i utgangspunktet at det er fint at han viser såpass mye respekt for at hun ikke blir knust om han går videre, men akkurat datinglivet hans har ikke hun noe med. Jeg har ikke en gang møtt barna enda, så jeg føler nok at han har delt litt mer enn hva som er passende. 

Anonymkode: d9c84...830

[Sarianne]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har vært veldig opptatt av å snakke med henne om akkurat det å begynne og date igjen. Spør du meg så har de et unaturlig nært forhold. Selvfølgelig skal de snakke sammen om barna, og jeg synes i utgangspunktet at det er fint at han viser såpass mye respekt for at hun ikke blir knust om han går videre, men akkurat datinglivet hans har ikke hun noe med. Jeg har ikke en gang møtt barna enda, så jeg føler nok at han har delt litt mer enn hva som er passende. 

Anonymkode: d9c84...830

Det er ikke umulig at han ikke er helt over noe når det gjelder henne, altså det trenger ikke bety at han ikke er over henne, men mulig det er noen uoppklarte følelser rundt bruddet etc. Også for han. Har litt erfaring med at menn oftere enn kvinner ikke bearbeider følelsene sine etter et brudd slik kvinner gjør, det hopper lettere ut i noe annet. Men så noen måneder senere kommer følelsene og da er han lei seg mens eksen er over det for lenge siden. Sier ikke at det er det som skjer her, men absolutt ikke umulig. Uansett av en eller annen grunn så har han gjort dette valget nå. Og det forstår jeg godt er vondt og urettferdig for deg, men du kan ikke få gjort noe med det

[Virrevirrevapp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har vært veldig opptatt av å snakke med henne om akkurat det å begynne og date igjen. Spør du meg så har de et unaturlig nært forhold. Selvfølgelig skal de snakke sammen om barna, og jeg synes i utgangspunktet at det er fint at han viser såpass mye respekt for at hun ikke blir knust om han går videre, men akkurat datinglivet hans har ikke hun noe med. Jeg har ikke en gang møtt barna enda, så jeg føler nok at han har delt litt mer enn hva som er passende. 

Anonymkode: d9c84...830

Virker merkelig ufølsomt av ham hvis hun ikke ønska bruddet og tar det tungt. Og egentlig uansett indiskret så tidlig etter bruddet. Selv når jeg er blitt dumpa har jeg venta minst et år med å vise fram et nytt forhold, av respekt for alle involverte. Kan nesten virke som han ønsker å bli sabotert.