Emosjonell omsorgsvikt

[AnonymBruker]

Hvordan vil du beskrive det? Hva er det?

 

Anonymkode: 05852...853

[AnonymBruker]

Er dette skoleoppgave?

Anonymkode: b9db7...9a4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette skoleoppgave?

Anonymkode: b9db7...9a4

Nei. Bare lurer. Fordi det er så mye fokus på at omsorgsvikt er fysisk vold og ikke gi mat/klær.

Men emosjonell omsorgsvikt er noe av det mest skadelige. Men hvor går grensen til emosjonell omsorgsvikt? Man er ikke perfekte foreldre, man sier ikke de riktige tingene hele tiden.

Så jeg lurer på hva folk generelt mener om dette, hvor går grensen til at du kan fortelle at dette var en oppvekst med emosjonell omsorgsvikt?

Anonymkode: 05852...853

[AnonymBruker]

Jeg kan godt skrive hva jeg mener.

For meg er emosjonell omsorgssvikt når man ikke lar barna få muligheten til å kjenne på de ulike følelsene sine. Å være sint,glad,skuffet,frustrert,sjalu,spent ++++

At man blir nektet å utrykke de ulike følelsene. Man vil da senere slite med å forstå seg selv og sine følelser. Ikke klare å trøste seg selv. Undertrykke følelser eller eksplodere ut i følelser. 

Emosjonell omsorgsvikt vil jeg si er, feks hvis barnet er glad så blir de ignorert, og hvis det er negative følelser så blir de sendt alene på rommet til de er ferdig å være sint, gråte, osv.. Eller blir ignorert da også.

 

Ingen barn må være alene når de har vonde følelser. De trenger å roe seg ned først sammen med noen, for å så prate om disse følelsene og hva som skjedde etterpå.  

 

Følelser er en naturlig del av å være menneske, og det er alt for mange som sliter med akkurat dette i dag. Psykiske problemer. 

Om man blir nektet å utrykke følelser eller ikke får speilet seg selv i sine omsorgspersoner, vil man slite mye senere i livet.

Jeg syns dette burde bli tatt mer opp. Tror det er mange barn som opplever slikt.

Anonymkode: 05852...853

[Hr. Aktiv]

Er det ikke det nesten alle foreldre driver med i dag da? Barna settes ved nettbrettet for å underholde seg selv. Barna vokser opp uten å ha omgått sine foreldre. 

[AnonymBruker]

Absolutt ALT kan kalles for emosjonell omsorgssvikt. Alt ettersom hvor godt man ser etter «tegn». 

Anonymkode: b9db7...9a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ALT kan kalles for emosjonell omsorgssvikt. Alt ettersom hvor godt man ser etter «tegn». 

Anonymkode: b9db7...9a4

Nei, det er bare tull

Anonymkode: fbd41...50f

[AnonymBruker]

Det er vel når foreldre ikke speiler eller møter ungene på følelser. Bare ignorering feks. Eller bare stirre når barnet er glad eller trist. Jeg ser for meg at det kan skje i hjem der det er rus eller tunge pykiske problemer og foreldrene ikke orker andre enn bare seg selv.

Anonymkode: e3f00...8c7

[AnonymBruker]

Mange gode eksempler er allerede nevnt. 
Emosjonell omsorgssvikt kan også være at foreldrene settet barnet i en rolle barnet ikke er voksen nok til. 
 

Feks en psykisk syk alenemor/far, hvor barnet får en slags omsorgsrolle for forelderen. Eller foreldre som krangler og skriker til hverandre foran barnet, som gjør at barnet enten holder seg for ørene og «rømmer» i sitt i eget hode, eller at barnet tar rollen som «megler». 
 

Rus og psykisk sykdom er vel hovedårsakene, men det finnes også en del foreldre med nedsatt kognitiv funksjon, som gjør at de rett og slett ikke forstår hva barnet trenger. 

Anonymkode: ba2f8...bd4

[AnonymBruker]

Hvis barnet gråter og søker trøst og forelderen alltid sier nei eller hvis barnet gråter og spør om å få en klem og alltid blir avvist. 

Anonymkode: d2747...835

[AnonymBruker]

Ts her. Ser at det er mye som kan stemme her, og det er dette jeg syns er alt for lite syn på med tanke på barn og omsorg.

Det må faktisk ikke være rus eller noe som er synelig for folk rundt dem.

En familie med emosjonell omsorgsvikt, kan også se, og oppfattes ovenfor omverden som den "perfekte" familie.

Men bak denne fasaden blir barn knust invendig av å ikke bli møtt med sine følelser, de blir straffet for å vise følelser, mobbet, ignorert, forlatt alene på sitt rom. "Kom ut igjen når du ikke føler mer"

Disse barna begynner til slutt å få problemer med seg selv, skolen og relasjoner. Enten undertrykker de følelsene sine og får problemer med å åpne seg, eller så kan de eksplodere i følelser, slite med å handtere dem. Psykiske problemer er også veldig veldig vanlig.

 

Som voksen kan disse barna slite med ekstremt mye.  De vet ikke når de har lov å være sint! De kan la andre trakke langt over grensen, fordi de ikke kan stole på sine følelser. Jeg er sint, men er dette feil i denne situasjonen? Burde jeg bli sint nå, eller var det feil å føle slik? 

De kommer hjem etter en dag på jobben, eller med venner og kjenner plutselig sterke vonde følelser. De går på soverommet og gråter ut alt sammen.

De forstår at de burde reagert på følelsen de fikk da en kollega beskyldte dem for noe de ikke hadde gjort. Eller veninnen som hadde fest forje helg og "glemte" å invitere.

De forstår at de skulle sitte foten ned og fortelle dem at "dette er ikke greit!" og få en unnskyldning etterpå. 

Men istedenfor går de hjem, forvirret med ett smil. Hjemme kommer smerten sterkt. Da bryter de ut i følelser og tårer alene, også går de tilbake til hverdagen, og en dag står dem foran sine kollegar eller veninner og eksploderer ukontrollert i sinne foran dem. De forstår ikke seg selv, andre forstår dem ikke, og dem forstår ikke andre.

Følelser er ekstremt viktig ting å lære seg, veldig.

Anonymkode: 05852...853