Samboerens bestemor vil betale bryllupet, men det vil ikke jeg

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg, og for meg er det en litt stor greie siden jeg for bare fem-seks år siden var veldig klar på at jeg aldri skulle gifte meg da jeg ikke vil ha den oppmerksomheten. Jeg trives ikke rundt masse mennesker, liker ikke oppmerksomhet (feirer av den grunn ikke bursdagen min) og er generelt bare veldig privat av meg. Jeg sa ja da samboer spurte om vi skulle gifte oss, fordi jeg vet at det er viktig for han. Det er han som har drømt om det store, hvite bryllupet. Jeg sa i fra med engang at da blir det kun våre nærmeste som blir invitert, altså nær familie og nærmeste venner. Perifere tanter og onkler, søskenbarn vi har lite eller ingen kontakt med og fjerne tremenninger blir ikke invitert, fordi jeg nekter å ha et selskap med rundt 100 gjester. Han har en stor familie, mens min er liten. Jeg har heller ikke mange venner, så min side av gjestelisten utgjør 15-20 personer. Hans første utkast til gjesteliste involverte alle tanter og onkler, søskenbarn og tremenninger han har hatt en del kontakt med opp gjennom årene (men ikke nå lenger). Det utgjorde rundt 60 personer, som da kun var hans side. Sa klart i fra at han måtte kutte ned på sine gjester, da det blir for mange for meg. Han kuttet halvparten; alle tremenninger, nesten alle søskenbarn og tanter og onkler han har lite kontakt med. Jeg synes egentlig det også blir for mange, men har allikevel godkjent den fordi han tross alt også skal gifte seg. 
 

Her om dagen ringte bestemoren hans. Hun fortalte at hun gjerne ville betale for hele bryllupet vårt, men bare hvis han inviterte hele familien sin; altså alle de han opprinnelig skrev ned, i tillegg til at hun også ville bestemme lokale (hun kan låne et lokale gratis). Problemet mitt her er at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha selskapet der, da jeg bare har dårlige minner fra det stedet, og jeg vil heller betale for hele bryllupet selv enn å ha så mange der. Dette fortalte samboeren min til sin bestemor, og hun ble så sur. Hun mente jeg er utakknemlig og egoistisk, og synes det er helt uhørt at ikke hele familien blir invitert i et bryllup. Jeg er til dels enig i at jeg kan virke egoistisk, men hun og andre i familien hans vet virkelig ikke hvor grusomt det er for meg å trives i et selskap med mange mennesker, og når jeg attpåtil er en av to i fokus, så blir det enda verre. For samboeren min er det greit å ha et lite selskap, den første gjestelista hans var basert på hva som er vanlig i hans familie. Bestemoren hans truer nå med å invitere resten bak vår rygg, da hun synes at alle skal være samlet. Jeg har fortalt både henne og andre at hvis det skjer, så tar jeg med meg mine nærmeste og flytter festen et annet sted. 
 

Mitt drømmebryllup er forøvrig en liten, privat seremoni med et påfølgende like lite selskap uten taler, hvor vi bare spiser god mat, hører på musikk av forskjellig slag, danser, prater og koser oss. Har gått med på og åpne opp for taler nå, fordi samboeren min gjerne vil holde en tale. Jeg holder ingen, men jeg skal skrive et privat brev til han som han skal få. 
 

Er jeg virkelig utakknemlig og egoistisk? Jeg skal jo også trives i mitt eget bryllup... 

 

Anonymkode: 68cc9...520

[AnonymBruker]

Nei. Bestemor er egoistisk. Det er ikke hennes dag. Hun må skjerpe seg. Ikke la henne sponse noenting. Det kommer til å ende med masse bråk om at dere ikke gjør det på hennes måte. Ikke verdt det! 

Anonymkode: 0b401...8d6

[Brimi]

Nei, jeg synes ikke du er hverken utakknemlig eller egoistisk. Det er deres dag og dermed er det dere som bestemmer! 

[Kittykat]

Du må gjøre det klinkende klart ovenfor bestemoren og resten av familien at det er ditt og din samboer sitt bryllup og dermed er det dere som bestemmer. Bestemoren høres ganske egoistisk og respektløs ut som ikke godtar måten dere gjør det på. Jeg håper samboeren din får snakket litt vett inn i familien hans og får de til å forstå at det er ikke de som bestemmer i det hele tatt. 

 

Endret 4. september 2020 av Kittykat

[Ginny]

Selvfølgelig er du ikke egoistisk, det er deres bryllup og da må jo nesten dere ha det sånn som dere vil. Det virker som om dere hadde funnet et Ok kompromiss, og da er det det som gjelder. Hvorfor skal du lide deg gjennom en dag som liksom skal være en av de mest spesielle i ditt liv? 
 

Bestemødre har til tider veldig bestemte meninger og truer med både det ene og det andre. Min truet med å ikke komme dersom vi hadde navnefest og ikke dåp. Vel, hun kom hun 😛 Man kan ikke la folk diktere ting som er viktige for en selv. Hadde du ikke brydd deg og det var greit med stor fest så hadde bestemor fått kjøre på tenker jeg, men når du har spesielle ønsker om å slippe så er det helt innafor å takke nei til bestemors tilbud. Jeg kan aldri tenke meg at hun faktisk inviterer noen, enda mindre kan jeg tenke meg at noen drar i bryllup uten å ha fått invitasjon fra de som skal gifte seg, eller i verste fall foreldrene deres..

[AnonymBruker]

Hvis hun betaler, bestemmer hun både budsjett,lokale og gjesteliste. Tror nok hun kommer til å ville ha noe å si på maten osv også. Så hvis dere allerede krangler og er veldig uenige ville jeg sagt nei. Da blir det ikke din og samboers dag, men bestemors.

Anonymkode: 0ace7...a02

[Navani]

Stå på ditt. Så fort noen betaler for bryllupet, så syns jeg faktisk de kan ha noe å si i planleggingen. Ikke ta imot penger fra henne, og gjør bryllupet slik dere vil.

Dette er deres dag, og dere skal se tilbake på den for resten av livet. Noen kompromisser må dere gjennom, som f.eks størrelse, men det er kun dere to som skal bestemme. Sørg for at dere begge får en dag dere ser tilbake på med glede  

[AnonymBruker]

On 9/4/2020 at 9:14 PM, AnonymBruker said:

Her om dagen ringte bestemoren hans. Hun fortalte at hun gjerne ville betale for hele bryllupet vårt, men bare hvis han inviterte hele familien sin; altså alle de han opprinnelig skrev ned, i tillegg til at hun også ville bestemme lokale (hun kan låne et lokale gratis). Problemet mitt her er at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha selskapet der (...). Dette fortalte samboeren min til sin bestemor, og hun ble så sur. Hun mente jeg er utakknemlig og egoistisk, og synes det er helt uhørt at ikke hele familien blir invitert i et bryllup. (...) Bestemoren hans truer nå med å invitere resten bak vår rygg, da hun synes at alle skal være samlet. Jeg har fortalt både henne og andre at hvis det skjer, så tar jeg med meg mine nærmeste og flytter festen et annet sted.

// Anonymkode: 68cc9...520

Dette høres muligvis litt drastisk ut, men i ditt sted ville jeg erklære for familien at alt som er planlagt til nå, "Bryllup 1", er avlyst. Hvis noen spør hvorfor, ville jeg diskré nevne at det ble umulig a gjennomføre på grunn av Bestemor. Deretter ville jeg begynne forfra med et nytt opplegg, "Bryllup 2", men uten å fortelle familien om det (foreløpig). Mange ting fra første opplegg kan sikkert gjenbrukes, men jeg ville tenke på det som et nytt arrangement.

Som sagt, litt drastisk, men jeg føler egentlig at "Bryllup 1" er ødelagt. Bestemor har åpenbart fått den idé at bryllupet er et familieanliggende som hun er medbestemmende i, og jeg tror ikke det er mulig å få henne til å akseptere annet. Jeg ville ikke gidde gå rundt å være nervøs for om hun faktisk inviterer ekstra gjester, som hun truer med. Og absolutt ikke gidde ligge i forhandlinger med henne om "bare 10 personer ekstra", "hva med Onkel Anders", osv. Kort sagt, jeg føler at en avlysning er den eneste måte å ta tilbake full kontroll over situasjonen. 

Etter avlysningen ville jeg holde kortene tett inntil brystet angående "Bryllup 2". Det høres ut som om dere har holdt familien løpende underrettet med detaljer fra planlegningen av "Bryllup 1", og det ville jeg selvklart ikke gjøre igjen. Personlig ville jeg foretrekke å stikke til utlandet eller på rådhuset etter et sånt ståhei med Bestemor, især i ditt sted hvor du virkelig ikke liker oppmerksomhet og store selskaper. Men "Bryllup 2" kan også være nesten som "Bryllup 1" var påtenkt, bortsett fra at dere nå må være ekstremt påpasselig med hvem som får høre om planene.

 

Anonymkode: 84506...b81

[AnonymBruker]

Jeg er ugift av tilsvarende grunn. .. min bror og svigerinne hadde så mye meninger (kritiske) om bryllupet vi planla (enkelt og få gjester) at vi ble enige om å droppe det..

Det er deres dag, og ikke familie/slektens dag. Uansett hva de måtte mene er uskrevne regler for et bryllup🤪

Anonymkode: ef1db...81d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres muligvis litt drastisk ut, men i ditt sted ville jeg erklære for familien at alt som er planlagt til nå, "Bryllup 1", er avlyst. Hvis noen spør hvorfor, ville jeg diskré nevne at det ble umulig a gjennomføre på grunn av Bestemor. Deretter ville jeg begynne forfra med et nytt opplegg, "Bryllup 2", men uten å fortelle familien om det (foreløpig). Mange ting fra første opplegg kan sikkert gjenbrukes, men jeg ville tenke på det som et nytt arrangement.

Som sagt, litt drastisk, men jeg føler egentlig at "Bryllup 1" er ødelagt. Bestemor har åpenbart fått den idé at bryllupet er et familieanliggende som hun er medbestemmende i, og jeg tror ikke det er mulig å få henne til å akseptere annet. Jeg ville ikke gidde gå rundt å være nervøs for om hun faktisk inviterer ekstra gjester, som hun truer med. Og absolutt ikke gidde ligge i forhandlinger med henne om "bare 10 personer ekstra", "hva med Onkel Anders", osv. Kort sagt, jeg føler at en avlysning er den eneste måte å ta tilbake full kontroll over situasjonen. 

Etter avlysningen ville jeg holde kortene tett inntil brystet angående "Bryllup 2". Det høres ut som om dere har holdt familien løpende underrettet med detaljer fra planlegningen av "Bryllup 1", og det ville jeg selvklart ikke gjøre igjen. Personlig ville jeg foretrekke å stikke til utlandet eller på rådhuset etter et sånt ståhei med Bestemor, især i ditt sted hvor du virkelig ikke liker oppmerksomhet og store selskaper. Men "Bryllup 2" kan også være nesten som "Bryllup 1" var påtenkt, bortsett fra at dere nå må være ekstremt påpasselig med hvem som får høre om planene.

 

Anonymkode: 84506...b81

Familie og venner vet kun stedet vi har leid og ca gjesteliste, fordi moren hans spurte hvem vi hadde invitert. Bestemoren hans gjorde det samme i hans fetters bryllup også; de måtte invitere all familie fordi noe annet var helt uhørt fra bestemorens side. Det endte med at bruden tok med seg forlover og sin mor inn på et lukket rom på lokalet og ble værende der hele kvelden, fordi hun, i likhet med meg, ikke ville ha så mange gjester. Dette er en familie som liker godt å invitere til store selskap, selv til en bursdag (var i en 4-årsdag hvor det var nesten 50 gjester innom, liksom). Det er tradisjon, og det er derfor bestemoren hans er så bestemt på at alle skal inviteres. Jeg har allerede satt foten ned og sagt klart i fra at jeg ikke kommer i eget bryllup hvis det blir så mange, da får de feire uten meg. Jeg blåser i slike tradisjoner, og vil heller skape egne med ting jeg er komfortabel med. Ble samme problemstilling da vi skulle arrangere dåp for datteren vår også, og dette bruker hun nå mot meg - siden jeg fikk viljen min under dåpen, så kunne vel samboeren min få viljen sin nå? Hun hører ikke engang på at samboeren min bare bryr seg om å få gifte seg med meg og vil at jeg skal ha det komfortabelt og godt. 

Anonymkode: 68cc9...520

[Yuumi]

Ja, syntes du er egoistisk. Det er samboeren sin dag også. Du kan være stille og reservert resten av livet.

[AnonymBruker]

1 time siden, Yuumi skrev:

Ja, syntes du er egoistisk. Det er samboeren sin dag også. Du kan være stille og reservert resten av livet.

Men han er jo fornøyd med det vi har blitt enige om. Det eneste han bryr seg om er å få gifte seg med meg og få holde en tale til meg, alt annet er ikke så viktig for han. Det er bestemoren hans som synes alt det andre er viktig, fordi det er tradisjon i hans familie at man inviterer alle familiemedlemmer i sånne selskap. 
Dessuten så er det ikke bare å legge til side en del av personligheten min, i verste fall trigger det angstanfall og da må jeg bare reise hjem uansett. 

Anonymkode: 68cc9...520

[Maleficenta]

På 4.9.2020 den 21.14, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gifte meg, og for meg er det en litt stor greie siden jeg for bare fem-seks år siden var veldig klar på at jeg aldri skulle gifte meg da jeg ikke vil ha den oppmerksomheten. Jeg trives ikke rundt masse mennesker, liker ikke oppmerksomhet (feirer av den grunn ikke bursdagen min) og er generelt bare veldig privat av meg. Jeg sa ja da samboer spurte om vi skulle gifte oss, fordi jeg vet at det er viktig for han. Det er han som har drømt om det store, hvite bryllupet. Jeg sa i fra med engang at da blir det kun våre nærmeste som blir invitert, altså nær familie og nærmeste venner. Perifere tanter og onkler, søskenbarn vi har lite eller ingen kontakt med og fjerne tremenninger blir ikke invitert, fordi jeg nekter å ha et selskap med rundt 100 gjester. Han har en stor familie, mens min er liten. Jeg har heller ikke mange venner, så min side av gjestelisten utgjør 15-20 personer. Hans første utkast til gjesteliste involverte alle tanter og onkler, søskenbarn og tremenninger han har hatt en del kontakt med opp gjennom årene (men ikke nå lenger). Det utgjorde rundt 60 personer, som da kun var hans side. Sa klart i fra at han måtte kutte ned på sine gjester, da det blir for mange for meg. Han kuttet halvparten; alle tremenninger, nesten alle søskenbarn og tanter og onkler han har lite kontakt med. Jeg synes egentlig det også blir for mange, men har allikevel godkjent den fordi han tross alt også skal gifte seg. 
 

Her om dagen ringte bestemoren hans. Hun fortalte at hun gjerne ville betale for hele bryllupet vårt, men bare hvis han inviterte hele familien sin; altså alle de han opprinnelig skrev ned, i tillegg til at hun også ville bestemme lokale (hun kan låne et lokale gratis). Problemet mitt her er at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha selskapet der, da jeg bare har dårlige minner fra det stedet, og jeg vil heller betale for hele bryllupet selv enn å ha så mange der. Dette fortalte samboeren min til sin bestemor, og hun ble så sur. Hun mente jeg er utakknemlig og egoistisk, og synes det er helt uhørt at ikke hele familien blir invitert i et bryllup. Jeg er til dels enig i at jeg kan virke egoistisk, men hun og andre i familien hans vet virkelig ikke hvor grusomt det er for meg å trives i et selskap med mange mennesker, og når jeg attpåtil er en av to i fokus, så blir det enda verre. For samboeren min er det greit å ha et lite selskap, den første gjestelista hans var basert på hva som er vanlig i hans familie. Bestemoren hans truer nå med å invitere resten bak vår rygg, da hun synes at alle skal være samlet. Jeg har fortalt både henne og andre at hvis det skjer, så tar jeg med meg mine nærmeste og flytter festen et annet sted. 
 

Mitt drømmebryllup er forøvrig en liten, privat seremoni med et påfølgende like lite selskap uten taler, hvor vi bare spiser god mat, hører på musikk av forskjellig slag, danser, prater og koser oss. Har gått med på og åpne opp for taler nå, fordi samboeren min gjerne vil holde en tale. Jeg holder ingen, men jeg skal skrive et privat brev til han som han skal få. 
 

Er jeg virkelig utakknemlig og egoistisk? Jeg skal jo også trives i mitt eget bryllup... 

 

Anonymkode: 68cc9...520

Nei stå på ditt. Det er ditt bryllup. Du skal ikke gå rundt med klump i magen på din egen dag når du er ukomfortabel med å være midtpunkt og skal måtte mingle med mange mennesker du ikke kjenner. Du skal trives på din dag. Og du sier din samboer og er fornøyd med et lite selskap. Bestemoren hans prøver bare å manipulere fram viljen sin. Hun har ingenting hun skulle sagt. 

[AnonymBruker]

På 4.9.2020 den 21.14, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gifte meg, og for meg er det en litt stor greie siden jeg for bare fem-seks år siden var veldig klar på at jeg aldri skulle gifte meg da jeg ikke vil ha den oppmerksomheten. Jeg trives ikke rundt masse mennesker, liker ikke oppmerksomhet (feirer av den grunn ikke bursdagen min) og er generelt bare veldig privat av meg. Jeg sa ja da samboer spurte om vi skulle gifte oss, fordi jeg vet at det er viktig for han. Det er han som har drømt om det store, hvite bryllupet. Jeg sa i fra med engang at da blir det kun våre nærmeste som blir invitert, altså nær familie og nærmeste venner. Perifere tanter og onkler, søskenbarn vi har lite eller ingen kontakt med og fjerne tremenninger blir ikke invitert, fordi jeg nekter å ha et selskap med rundt 100 gjester. Han har en stor familie, mens min er liten. Jeg har heller ikke mange venner, så min side av gjestelisten utgjør 15-20 personer. Hans første utkast til gjesteliste involverte alle tanter og onkler, søskenbarn og tremenninger han har hatt en del kontakt med opp gjennom årene (men ikke nå lenger). Det utgjorde rundt 60 personer, som da kun var hans side. Sa klart i fra at han måtte kutte ned på sine gjester, da det blir for mange for meg. Han kuttet halvparten; alle tremenninger, nesten alle søskenbarn og tanter og onkler han har lite kontakt med. Jeg synes egentlig det også blir for mange, men har allikevel godkjent den fordi han tross alt også skal gifte seg. 
 

Her om dagen ringte bestemoren hans. Hun fortalte at hun gjerne ville betale for hele bryllupet vårt, men bare hvis han inviterte hele familien sin; altså alle de han opprinnelig skrev ned, i tillegg til at hun også ville bestemme lokale (hun kan låne et lokale gratis). Problemet mitt her er at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha selskapet der, da jeg bare har dårlige minner fra det stedet, og jeg vil heller betale for hele bryllupet selv enn å ha så mange der. Dette fortalte samboeren min til sin bestemor, og hun ble så sur. Hun mente jeg er utakknemlig og egoistisk, og synes det er helt uhørt at ikke hele familien blir invitert i et bryllup. Jeg er til dels enig i at jeg kan virke egoistisk, men hun og andre i familien hans vet virkelig ikke hvor grusomt det er for meg å trives i et selskap med mange mennesker, og når jeg attpåtil er en av to i fokus, så blir det enda verre. For samboeren min er det greit å ha et lite selskap, den første gjestelista hans var basert på hva som er vanlig i hans familie. Bestemoren hans truer nå med å invitere resten bak vår rygg, da hun synes at alle skal være samlet. Jeg har fortalt både henne og andre at hvis det skjer, så tar jeg med meg mine nærmeste og flytter festen et annet sted. 
 

Mitt drømmebryllup er forøvrig en liten, privat seremoni med et påfølgende like lite selskap uten taler, hvor vi bare spiser god mat, hører på musikk av forskjellig slag, danser, prater og koser oss. Har gått med på og åpne opp for taler nå, fordi samboeren min gjerne vil holde en tale. Jeg holder ingen, men jeg skal skrive et privat brev til han som han skal få. 
 

Er jeg virkelig utakknemlig og egoistisk? Jeg skal jo også trives i mitt eget bryllup... 

 

Anonymkode: 68cc9...520

Nei du er ikke mer ego enn du har rett til å være og din samboer bør være på din side her.

 

Anonymkode: 3457c...b5f

[AnonymBruker]

4 timer siden, Navani skrev:

Stå på ditt. Så fort noen betaler for bryllupet, så syns jeg faktisk de kan ha noe å si i planleggingen. Ikke ta imot penger fra henne, og gjør bryllupet slik dere vil.

Dette er deres dag, og dere skal se tilbake på den for resten av livet. Noen kompromisser må dere gjennom, som f.eks størrelse, men det er kun dere to som skal bestemme. Sørg for at dere begge får en dag dere ser tilbake på med glede  

Jeg har betalt deler i 2 bryllup så langt og har ikke lagt meg bort i planleggingen, er ikke min dag, bare har betalt regningene jeg hadde sagt jeg skulle.

Anonymkode: 3457c...b5f

[AnonymBruker]

Dere som skriver det hadde du ikke orket, er dere de samme som alltid er først ute i tråder om at barna er viktigst?

Anonymkode: 6c3f6...13c

[AnonymBruker]

På 4.9.2020 den 21.14, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gifte meg, og for meg er det en litt stor greie siden jeg for bare fem-seks år siden var veldig klar på at jeg aldri skulle gifte meg da jeg ikke vil ha den oppmerksomheten. Jeg trives ikke rundt masse mennesker, liker ikke oppmerksomhet (feirer av den grunn ikke bursdagen min) og er generelt bare veldig privat av meg. Jeg sa ja da samboer spurte om vi skulle gifte oss, fordi jeg vet at det er viktig for han. Det er han som har drømt om det store, hvite bryllupet. Jeg sa i fra med engang at da blir det kun våre nærmeste som blir invitert, altså nær familie og nærmeste venner. Perifere tanter og onkler, søskenbarn vi har lite eller ingen kontakt med og fjerne tremenninger blir ikke invitert, fordi jeg nekter å ha et selskap med rundt 100 gjester. Han har en stor familie, mens min er liten. Jeg har heller ikke mange venner, så min side av gjestelisten utgjør 15-20 personer. Hans første utkast til gjesteliste involverte alle tanter og onkler, søskenbarn og tremenninger han har hatt en del kontakt med opp gjennom årene (men ikke nå lenger). Det utgjorde rundt 60 personer, som da kun var hans side. Sa klart i fra at han måtte kutte ned på sine gjester, da det blir for mange for meg. Han kuttet halvparten; alle tremenninger, nesten alle søskenbarn og tanter og onkler han har lite kontakt med. Jeg synes egentlig det også blir for mange, men har allikevel godkjent den fordi han tross alt også skal gifte seg. 
 

Her om dagen ringte bestemoren hans. Hun fortalte at hun gjerne ville betale for hele bryllupet vårt, men bare hvis han inviterte hele familien sin; altså alle de han opprinnelig skrev ned, i tillegg til at hun også ville bestemme lokale (hun kan låne et lokale gratis). Problemet mitt her er at jeg ikke under noen omstendigheter vil ha selskapet der, da jeg bare har dårlige minner fra det stedet, og jeg vil heller betale for hele bryllupet selv enn å ha så mange der. Dette fortalte samboeren min til sin bestemor, og hun ble så sur. Hun mente jeg er utakknemlig og egoistisk, og synes det er helt uhørt at ikke hele familien blir invitert i et bryllup. Jeg er til dels enig i at jeg kan virke egoistisk, men hun og andre i familien hans vet virkelig ikke hvor grusomt det er for meg å trives i et selskap med mange mennesker, og når jeg attpåtil er en av to i fokus, så blir det enda verre. For samboeren min er det greit å ha et lite selskap, den første gjestelista hans var basert på hva som er vanlig i hans familie. Bestemoren hans truer nå med å invitere resten bak vår rygg, da hun synes at alle skal være samlet. Jeg har fortalt både henne og andre at hvis det skjer, så tar jeg med meg mine nærmeste og flytter festen et annet sted. 
 

Mitt drømmebryllup er forøvrig en liten, privat seremoni med et påfølgende like lite selskap uten taler, hvor vi bare spiser god mat, hører på musikk av forskjellig slag, danser, prater og koser oss. Har gått med på og åpne opp for taler nå, fordi samboeren min gjerne vil holde en tale. Jeg holder ingen, men jeg skal skrive et privat brev til han som han skal få. 
 

Er jeg virkelig utakknemlig og egoistisk? Jeg skal jo også trives i mitt eget bryllup... 

 

Anonymkode: 68cc9...520

Tror jeg hadde droppa å gifte meg når problemene allerede begynner med ulikt syn på antall gjester  

Anonymkode: 25f41...5e8

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg hadde droppa å gifte meg når problemene allerede begynner med ulikt syn på antall gjester  

Anonymkode: 25f41...5e8

Tror jeg da hadde spurt om å ikke bare stikke innom rådhuset 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Familie og venner vet kun stedet vi har leid og ca gjesteliste, fordi moren hans spurte hvem vi hadde invitert. Bestemoren hans gjorde det samme i hans fetters bryllup også; de måtte invitere all familie fordi noe annet var helt uhørt fra bestemorens side. Det endte med at bruden tok med seg forlover og sin mor inn på et lukket rom på lokalet og ble værende der hele kvelden, fordi hun, i likhet med meg, ikke ville ha så mange gjester. Dette er en familie som liker godt å invitere til store selskap, selv til en bursdag (var i en 4-årsdag hvor det var nesten 50 gjester innom, liksom). Det er tradisjon, og det er derfor bestemoren hans er så bestemt på at alle skal inviteres. Jeg har allerede satt foten ned og sagt klart i fra at jeg ikke kommer i eget bryllup hvis det blir så mange, da får de feire uten meg. Jeg blåser i slike tradisjoner, og vil heller skape egne med ting jeg er komfortabel med. Ble samme problemstilling da vi skulle arrangere dåp for datteren vår også, og dette bruker hun nå mot meg - siden jeg fikk viljen min under dåpen, så kunne vel samboeren min få viljen sin nå? Hun hører ikke engang på at samboeren min bare bryr seg om å få gifte seg med meg og vil at jeg skal ha det komfortabelt og godt. 

Anonymkode: 68cc9...520

Ok. Hun er om mulig enda verre enn jeg forestillet meg. 

Hvis det ikke er utsikt til at Bestemor slutter å mase om stort bryllup, tror jeg - alt i alt - jeg ville foreslå samboeren om dere 'ikke bare kan få det overstått'. Og med 'det' mener jeg bli gift på rådhuset så hurtig så mulig, uten å fortelle det til noen på forhånd. Jeg vet det er langt fra hva han ønsket i utgangspunktet, men nå er det hans side av familien som skaper problemer, og det burde ideelt sett være han som tok opp kampen mot Bestemor. 

 

Anonymkode: 84506...b81

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som skriver det hadde du ikke orket, er dere de samme som alltid er først ute i tråder om at barna er viktigst?

Anonymkode: 6c3f6...13c

Hva har dette med saken å gjøre?