Må man overta/dele samboers gjeld når man gifter seg?

[AnonymBruker]

Vær grei og siter de innleggene du kommenterer, @TBergh. Da blir det så mye ryddigere å følge diskusjonen.

Anonymkode: 64a5c...5be

[911]

Så mange og utfyllende svar 🙂 Tusen takk til alle som tar dere tid  til å lese og svare på mitt spørsmål. Jeg er overveldet 😘
Nå er jeg i et godt, stabilt og gjeldfritt ekteskap, men en i nær familie planlegger ekteskap med en med litt gjeld.

Jeg skal lese og "fordøye" alle svar, og kanskje be de ta en prat med långiver(e) for å få dette på stell.

[AnonymBruker]

Huff. Enda et nytt argument for å ikke gjennomføre den kristne seremonien. Tror man har det like bra, om ikke bedre sammen om man ikke er gift. 

Anonymkode: c9754...f7c

[Nikea]

11 timer siden, TBergh skrev:

Hei.

 

Det blir i innlegg hevdet at:

 

«Selvsagt er det valgfritt, men den som tjener på dette vil jo selvsagt velge å få fradrag for gjelda. Jeg er jurist selv, og vært gjennom skilsmisse med denne problemstillingen, med advokater på begge sider. Det var ikke gøy å få mindre overskudd av leiligheten vår fordi han hadde sosa bort mange år på skole og fått mye studielån mens jeg ikke hadde det.»

 

 

 

Ja, jeg er vel innforstått med at det alltid er snakk om den enkelte sak, og den saken skal behandles individuelt.

 

 

 

Men jeg har ennå ikke fått svar på hvordan særgjeld plutselig blir omgjort til felles / solidarisk ansvar, ved et eventuelt samlivsbrudd.

 

 

 

Uansett finner jeg det ganske vanskelig å se at den som har en særgjeld kan velge om særgjelden skal tas med eller ikke. Særgjeld er særgjeld. I hvilken lov står det at den som har særgjeld kan velge om den andre ektefelle skal være solidarisk ansvarlig.

 

Påstander er lett å fremsette. Men som jurist vet du vel også at den som fremsetter påstanden også har bevisbyrden.

 

Jeg etterlyser beviser, og lovhjemler, kjennelser og ikke kun fremsatte påstander.

 

 

 

Det blir av en annen fremsatt følgende:

 

«Rettspraksis er at den som krever fradrag for særgjeld får det.

 

Det er også viktig å huske på at selv om du i prinsippet får med deg ut det du tok med deg inn i ekteskapet, er det ikke alltid så enkelt. Det er veldig strenge krav til bevis for at verdiene er i behold (det vil si at hvis du har med deg en konto med 100.000kr inn i ekteskapet må disse stå urørt for å kunne kreve de med ut igjen f.eks).

 

Når det gjelder eiendom er det viktig å tinglyse hvordan eierforholdet er, for om en part har skutt inn dobbelt så mye som den andre vil dette ikke automatisk gi høyere eierandel. Den som har skutt inn mest kan selvfølgelig kreve dette kompensert ved brudd, men gir ikke kreditorvern utover tinglyst eierbrøk.

 

Har dessverre lært mye av egen erfaring, og det er helt skummelt hvordan økonomiske rotehoder premieres av ekteskapsloven. »

 

 

 

Nok en påstand som hverken er bevist eller dokumentert ved lovhjemmel, eller ref. til kjennelsesnr. eller kjennelsessted.

 

Jf. uthevet tekst.

 

 

 

Ikke til noen forkleinelse for noen av dere siste innskrivere, men jeg vet også at man kan tape en «opplagt sak» ved å ikke kunne føre god nok argumentasjon for saken. Det er ikke nok å vise til en lovparagraf. Man må argumentere for egen sak, samt kunne imøtegå motpartens argumenter, logisk og fornuftig sak, bl.a. ved henvisning til kjennelser i tilsvarende saker, og selvfølgelig med lovhenvisninger, og i noen saker analoge lovhenvisninger.

 

 

 

Men som sagt i mitt forrige svar, jeg svarte på 911 sitt spørsmål. Jeg oppfatter at den som hevder at jeg tar feil er fordi jeg ikke har svart på noe 911 ikke har spurt om.

 

 

 

Men som jeg ettertrykkelig ba om og sa: «Mer enn villig til å lære, og tar derfor mer enn gjerne imot korrigeringer, men da med argumentasjon samt lovhjemmel». De «korrigeringer» som nå har kommet glimrer nettopp med sitt fravær av bevis/dokumentasjon.

 

 

 

Alle kan fremsette påstander om at noen tar feil. Det er lett. Men jeg ser nå at de som fremsetter påstander om at jeg «tar feil» ikke klarer å underbygge sine påstander om at jeg «tar feil», hverken med lovhenvisning eller noen relevante kjennelser. Det overrasker meg særlig når en av disse hevder å vær utdannet jurist. Dette er noe man lærer, nesten før man går inn dørene på juridikum.

 

Jeg finner juristens «argumentasjon» som særdeles påfallende og merkelig, til en som hevder at vedkommende har juridisk utdannelse.

 

 

 

Frem til nå så er det fremsatt løse påstander. Inntil det foreligger lovhjemmel, eller henvisning til konkret sak, står jeg ved min uttalelse.

 

Dokumenter ved kjennelse, og lovhjemmel, som er etterkontrollerbar, på nettet, ikke innen sperret Lovdata Pro, så er jeg mer enn villig til å endre mitt ståsted.

 

 

 

Nok en gang og fremdeles

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Nå er det synd du ikke har Rettsdata, men uansett er jo ordlyden i ekteskapsloven § 58 veldig klar. "Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)." Formuene skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Det er ikke spesifisert at det gjelder gjeld som er tatt opp i fellesskap. Så kommer andre ledd; "En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har." Her er det nemlig tydelig gjort rede for i notene hos Rettsdata: "En ektefelle som verken har særeiemidler eller holder skjevdelingsmidler utenfor delingen, kan altså trekke fra all gjeld på skiftet – uansett type gjeld." (min utheving) Uansett har du jo lovhjemmelen i loven, den er lett å lese og veldig forståelig.

Jeg er klar over at du svarte TS om vedkommende måtte dele gjelden når man gifter seg, og det må man jo ikke. Så det har du rett i. De andre som svarte ville vel bare informere om hva man må være obs på dersom det skulle bli slutt. Det er ikke mange som vet om denne bestemmelsen, og jeg vil jo være så freidig å si at jeg kanskje synes den er litt urettferdig.

[SPOCA]

Utover det som allerede er nevnt vil jeg anbefale ektepakt. Rett og slett for å få det tydelig ned på papiret, det er ryddig for alle parter og man slipper (som regel) mye krangling i etterkant. Greit nok at man ikke skal ta med den gjelda man hadde med seg inn ut igjen, men det er ikke nødvendigvis like enkelt å bevise. Har man fellesøkonomi kan det hende man mister litt oversikt.

Jeg er veldig glad jeg hadde ektepakt da jeg skilte meg for det ble ingen krangling og ingen påstander mot hverandre i etterkant. Vi hadde helt sikkert klart å løse det uten ektepakt, men vi slapp den debatten fordi det sto svart på hvitt. Man tenker kanskje klarere når man ikke er sinte på hverandre (konflikter kan fort oppstå ved skilsmisse). Jeg synes jo dette er spesielt relevant i forbindelse med felleseie også, altså at man definerer hva som faktisk er felleseie og hvordan ting skal fordeles i etterkant. Og det gir jo også muligheter for å kunne lufte spørsmål og uklarheter i forkant, før man eventuelt får en konflikt. Det hjelper ikke å ha felleseie, om den ene parten f.eks føler seg berettiget (selv om det egentlig kan virke klinkende klart for alle andre). Man kan spare seg for en hel del runder i retten (det finnes nok av slike konflikter).

Endret 7. september 2020 av SPOCA

[Fantorang1]

Jeg er gift og hadde mye uoppgjort gjeld før inngått ektepakt.  Vi lagde en skriftlig avtale at jeg alene hadde ansvar for denne gjelden, også ved evt. skilsmisse - tok særeie på gjelden.  Søkte Gjeldsordning etter at jeg var gift, i denne kan man presisere hvem som står ansvarlig; i mitt tilfelle søkte jeg som alenesøkende og min hustru signerte på at hun visste at jeg søkte.

I praksis får jeg noe mindre å leve av hver måned av egen inntekt; men kan da ha henne som "sikkerhet" for et anstendig liv.  Har 4 år gjenstående av min gjeldsordning, hun benytter anledningen til å spare da dyre felles ferier og annen unødig forbruk er utelukket.  Vi har rimelige bokostnader,  hun får da et greit overskudd til sin sparing, og jeg får om jeg ikke mister jobben trolig gjort opp min gjeld nærmest fullt ut i løpet av gjeldsordningen.  Jeg jobber fullt og tjener nok mer enn henne i offentlig stilling, noe vi får nytte av om noen få år når jeg er ute av gjeldselendigheten.  Hun er trygg på at min gjeld ikke rammer henne direkte, kun indirekte ved at jeg har nedfelte økonomiske forpliktelser i noen år fremover og har åpenbart akseptert dette.  Skulle vi få trøbbel vil hun ved å "låne" penger til sin søster (tømme sparekonto) sikre at hun slipper å dele av sitt overskudd som hun jo har satt av ved fornuftig sparing.  Min sparing er å bli kvitt all gjeld, så jeg er uten gjeld (og formue) om noen få år, etter det blir nok tilværelsen bedre for oss begge - økonomisk sett. 

[AnonymBruker]

Jeg trekker opp denne tråden for å gjøre andre oppmerksom på denne økonomiske fella. 
Jeg og min mann har nå fått skrevet ektepakt hos advokat, og denne har blitt tinglyst. Jeg vil anbefale andre å vurdere det samme.

Anonymkode: 64a5c...5be