Dere som har kommet dere etter lang tid i dvale. Hvordan fant dere tilbake til livet?

[AnonymBruker]

Har hatt nesten 10 år i dvale av helsemessige årsaker. Har ikke arbeidet eller hatt en rolle i det sosiale liv. Har ikke hatt nær familie å holde meg opptatt med. For å være ærlig så ga jeg opp og forberedte meg på å legge inn årene. Jeg er 35 og nå mye friskere og har begynt å jobbe litt smått. Men jeg ser at veien til normale rutiner og en hverdag er beintøff. Vil ha et rikt og aktivt liv med full jobb og mye som skjer i det, likevel ser jeg at jeg på automatikk går rett inn i en passiv rolle. Vil legge til at jeg ikke har en 8-4 jobb som tvinger meg i gjenge, her går alt på egen vilje.
 

Hva gjorde dere som klarte å komme tilbake?

Anonymkode: e567e...b43

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: e567e...b43

[AnonymBruker]

På 28.8.2020 den 19.15, AnonymBruker skrev:

likevel ser jeg at jeg på automatikk går rett inn i en passiv rolle. 

Føler ikke jeg får helt tak i problemstillingen din. Hva legger du i dette jeg siterte? Og hva gjør du om dagene, ettersom du sier du ikke jobber 8-4. Jobber du i noen grad eller ingen grad? Vanskelig å kunne sammenligne, når jeg ikke helt forstår hva jeg skal sammenligne med.

Anonymkode: 10790...2b1

[SoWhat?]

Jeg vet ikke om jeg er berettiget til å svare. Ti år er lenge ❤️

Så mitt blir bagatell. Jeg var en hårsbredd fra å dø for ti måneder siden. Jobb og alt ble helt fjernt og jeg levde i min egen boble lenge. Fikk panikkangst og slet jo daglig lenge. Jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var mer tapper. For jeg var livredd hver dag. Mareritt og ja...

Men så healet jeg mer og mer. Fysisk er formen bra, men jeg får fremdeles anfall av panikk. Særlig når jeg er passasjer i bil. Men så tenkte jeg; jeg orker ikke dette. Våkne svett om natten. Få panikkanfall. Smerter som kun var psykisk innbilning. Så jeg ga slipp på en måte: dør jeg, så dør jeg. Det kan skje når som helst uansett. Jeg styrer ikke død og liv.

Og det hjalp. Men vi er forskjellige. Min måte etter kort tid hjelper kanskje ikke deg ❤️

[AnonymBruker]

19 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg vet ikke om jeg er berettiget til å svare. Ti år er lenge ❤️

Så mitt blir bagatell. Jeg var en hårsbredd fra å dø for ti måneder siden. Jobb og alt ble helt fjernt og jeg levde i min egen boble lenge. Fikk panikkangst og slet jo daglig lenge. Jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var mer tapper. For jeg var livredd hver dag. Mareritt og ja...

Men så healet jeg mer og mer. Fysisk er formen bra, men jeg får fremdeles anfall av panikk. Særlig når jeg er passasjer i bil. Men så tenkte jeg; jeg orker ikke dette. Våkne svett om natten. Få panikkanfall. Smerter som kun var psykisk innbilning. Så jeg ga slipp på en måte: dør jeg, så dør jeg. Det kan skje når som helst uansett. Jeg styrer ikke død og liv.

Og det hjalp. Men vi er forskjellige. Min måte etter kort tid hjelper kanskje ikke deg ❤️

Du har skjønt det - nøkkelen til et lykkeligere liv er å gi slipp på det som er utenfor vår kontroll. Som f.eks. det at vi skal dø. Det er lett å si høyt men vanskelig å etterleve. Jeg er veldig glad på dine vegne og tror du klarer deg godt gjennom livet ❤️ 

Anonymkode: adb34...28b

[SoWhat?]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har skjønt det - nøkkelen til et lykkeligere liv er å gi slipp på det som er utenfor vår kontroll. Som f.eks. det at vi skal dø. Det er lett å si høyt men vanskelig å etterleve. Jeg er veldig glad på dine vegne og tror du klarer deg godt gjennom livet ❤️ 

Anonymkode: adb34...28b

Takk! Ønsker deg det beste ❤️

[AnonymBruker]

På 28.8.2020 den 19.15, AnonymBruker skrev:

Vil ha et rikt og aktivt liv med full jobb og mye som skjer i det, likevel ser jeg at jeg på automatikk går rett inn i en passiv rolle. Vil legge til at jeg ikke har en 8-4 jobb som tvinger meg i gjenge, her går alt på egen vilje.
 

Hva gjorde dere som klarte å komme tilbake?

Anonymkode: e567e...b43

 

På 1.9.2020 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Føler ikke jeg får helt tak i problemstillingen din. Hva legger du i dette jeg siterte? Og hva gjør du om dagene, ettersom du sier du ikke jobber 8-4. Jobber du i noen grad eller ingen grad? Vanskelig å kunne sammenligne, når jeg ikke helt forstår hva jeg skal sammenligne med.

Anonymkode: 10790...2b1

Spørsmålet er det som jeg har hevet ut:) 

Det at jeg går inn i en passiv rolle mener jeg at jeg bare ender med å vente og fordriver dagene med tull. Utnytter dem ikke. 
 

Jobber som sagt litt smått, ca 20-50% hjemmefra, når det passer. Lite rutiner. Ingen hensyn å ta.

Anonymkode: e567e...b43

[AnonymBruker]

Lage deg dagsplan kvelden før. Når du skal stå opp, når du skal ha måltidene dine og hva du skal spise. Når du skal jobbe. Fyll inn med når du skal gå tur, vaske klær, handle eller annet husarbeid, ringe en gammel venninne osv. Når du skal hvile eller strikke eller fargelegge. Når du skal legge deg.

Gjør dette hver kveld. Det hjelper å ha en plan å følge. I starten kan du krysse av etter hver «aktivitet».

Er det mulig å endre jobb? Det høres ikke helt heldig ut å jobbe hjemmefra når du er så isolert fra før. Man trenger mennesker i livet sitt.

Anonymkode: 87139...83b

[AnonymBruker]

På 28.8.2020 den 19.15, AnonymBruker skrev:

Har hatt nesten 10 år i dvale av helsemessige årsaker. Har ikke arbeidet eller hatt en rolle i det sosiale liv. Har ikke hatt nær familie å holde meg opptatt med. For å være ærlig så ga jeg opp og forberedte meg på å legge inn årene. Jeg er 35 og nå mye friskere og har begynt å jobbe litt smått. Men jeg ser at veien til normale rutiner og en hverdag er beintøff. Vil ha et rikt og aktivt liv med full jobb og mye som skjer i det, likevel ser jeg at jeg på automatikk går rett inn i en passiv rolle. Vil legge til at jeg ikke har en 8-4 jobb som tvinger meg i gjenge, her går alt på egen vilje.
 

Hva gjorde dere som klarte å komme tilbake?

Anonymkode: e567e...b43

Har ikke noe gode råd! 😄 Dette var som om jeg skulle skrevet det selv, 8 år her. På en måte litt godt å vite at man ikke er alene. Du kommer til å få det så mye bedere, og 35 er ikke noen alder vel 😮 Sakte men sikkert tar vi baby steps, og vi kommer til å klare det! 

Anonymkode: 93d20...d08

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lage deg dagsplan kvelden før. Når du skal stå opp, når du skal ha måltidene dine og hva du skal spise. Når du skal jobbe. Fyll inn med når du skal gå tur, vaske klær, handle eller annet husarbeid, ringe en gammel venninne osv. Når du skal hvile eller strikke eller fargelegge. Når du skal legge deg.

Gjør dette hver kveld. Det hjelper å ha en plan å følge. I starten kan du krysse av etter hver «aktivitet».

Er det mulig å endre jobb? Det høres ikke helt heldig ut å jobbe hjemmefra når du er så isolert fra før. Man trenger mennesker i livet sitt.

Anonymkode: 87139...83b

Takk for tips! 
 

Per nå er det ikke mulig å endre jobb, pga trøbbel med NAV, skole etc. Stemmer i at man behøver mennesker i livet sitt. 
 

Anonymkode: e567e...b43

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke noe gode råd! 😄 Dette var som om jeg skulle skrevet det selv, 8 år her. På en måte litt godt å vite at man ikke er alene. Du kommer til å få det så mye bedere, og 35 er ikke noen alder vel 😮 Sakte men sikkert tar vi baby steps, og vi kommer til å klare det! 

Anonymkode: 93d20...d08

Godt å være flere! Etter jeg hadde postet innlegget leste jeg over det på nytt. Det er helt surrealistisk at dette er meg.

De fleste vet ikke hvordan ståa er. Jeg bor i to byer, og de fleste antar at jeg har et sosialt liv en annen vei. Hadde du sett meg hadde du møtt ei høyreist, blid jente som virker som hun har kontroll og bein i nesa. Jeg er skremmende god på å virke som slt er normalt. Og når jeg møter folk så «er jo alt normalt», i øyeblikket har jeg jo ingenting å klage på og jeg er fornøyd med å treffe folk:) 

Kan jeg spørre mer om livssituasjonen din og hvordan du håndterer det?

Anonymkode: e567e...b43