AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #1 Skrevet 25. august 2020 Vi er en familie på fire der ett av barna har fått påvist angst/OCD som h*n får behandling for. Dette betyr uforutsigbare dager og i perioder dager der barnets sinnsleie er tuuuungt. Sannsynligvis er dette nedarvet fra fars side da problematikken er kjent fra eldre generasjoner. Jeg merker jo selv at det tidvis er tungt som mamma å skulle håndtere disse periodene, men jeg har hatt en viss trøst i at vi tross alt er to. Nå derimot virker det som om mannen er på vei inn i en midtlivskrise og han er tung og depressiv selv. Han sier selv at han sliter med å håndtere situasjonen rundt barnet i tillegg til at vi har et yngre barn som er i en alder der surving og trass er en del av den daglige tralten. Han sliter også med å håndtere hvordan livet hans er blitt, at livet ikke ble slik han trodde det ville bli osv. Han får hjelp av psykolog gjennom jobben så han er slik sett allerede i gang med behandling, men de har ikke kommet skikkelig i gang etter ferien. Jeg merker at jeg begynner å få store problemer med å holde meg flytende nå. Det er så ufattelig tungt å gå her med en trassunge, en med angst og en annen med depresjon. I tillegg bekymrer det meg at han virker så misfornøyd med livet. Jeg tror vel egentlig ikke at han kan være i stand til å gjøre noe drastisk som utroskap eller å forlate meg for en annen, samtidig så sitter det jo ufattelig mange der ute som har opplevd nettopp dette og de aller færreste var vel forberedt på at det ville skje. Jeg skjønner jo selv at jeg kanskje ville hatt godt av å snakke med en profesjonell om denne familiedynamikken, men ventelistene er lange og spesielt nå under pandemien. Jeg trenger råd til hvordan jeg kan holde meg oppe frem til jeg eventuelt får litt hjelp til å takle dette. Er du i en lignende situasjon eller kjenner noen som er det og kan gi meg et råd eller to ville jeg blitt veldig takknemlig, for akkurat nå føles det som om vi er i ferd med å bukke under hele familien 😔 Anonymkode: eb084...2d0
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #2 Skrevet 25. august 2020 Pauser! Minst tre timer i uka (kan selvsagt deles opp i økter) der du gjør noe for deg selv. Om det er en joggetur, venninelunsj eller en halvtimes telefonskravling i bilen på skolens parkeringsplass er ikke så nøye. Det må bare være noe som gir deg energi. Anonymkode: e8269...fc9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå