Datter og far går ikke overens

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger en utblåsning. Har en 17 åring som overhode ikke går overens med faren lenger. De to var utrolig knyttet sammen da h*n var liten, men nå  tåler ikke tenåringen ham lenger. Det er rett og slett ingen kommunikasjon og mor er å foretrekke langt fremfor far. 

Jeg ser at far kan være mye på tenåringen i forhold til kosthold etc. og dette tar tenåringen som kritikk mens far mener det er veiledning. Vi er rett og slett stuck. Har gått til samtaler med psykolog og hun sier her at det er normalt for en tenåring å hate sine foreldre etc. Jeg klarer å la ting prelle av meg, men jeg ser det går sterkt innpå far som sliter. Han har også null tillit til psykolog og det bunner nok mest ut i at han ikke får helt gehør for hva han tenker og mener.

Så hva i alle dager gjør jeg. Det er slitsomt og nå føler jeg meg rimelig tappet her. Klarer å se frustrasjonen til tenåringen, men jeg ser også sårheten til far i alt dette. 

Som sagt vet jeg ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men er nok mest for å få luftet tankene litt. 

Anonymkode: ff77e...def

[Gjest Calm]

Hvor bevisst er far på datteren sine grenser? Eller om han inntar lett en konfronterende tone. Nå vet jeg ikke hvorfor kostholdet til datteren tas opp. Men dersom det er mye «du må....» «Du kan ikke...», «dette er søppel...» eller «du er for tynn, så du må..., så kan jeg forstå at datter går i forsvar. 

Kan de to prate om det? Hvor far tar initiativ til å spørre «hva er det med meg som gjør at vi to ikke går like godt overens mer». Ikke still hvorfor da dette er mer konfronterende og en lett da kommer med påstander. Typ «hvorfor vil du ikke prate med meg mer? Hvorfor er du så sur på meg????». Hva og hvordan er mye åpnere.