Noen som har opplevd at barnet ikke vil bo 50/50 lenger?

[AnonymBruker]

Vi har en 8 åring som sier han syns det er vanskelig å bo 50/50 hos mor og far. Han vil bo mer hos den ene fordi det er vanskelig å bytte så mye. Men vet ikke hvem han vil bo med. Han har bodd delt i 4 år nå og har gått greit hele veien. Tror han pratet med en kompis og moren hans i går som bare hadde annenhver helg og virket som om han ble inspirert av dette. Fler som har opplevd lignende og har tips til hvordan man burde ta tak i dette? 

Anonymkode: fc8a8...ddc

[AnonymBruker]

Har hørt om andre som har hatt godt utbytte av å endre til 14 dager hos hver. Da får barna litt mer ro.

Anonymkode: fa747...b4f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at 50/50 er mer for foreldrenes del enn for barnets del. Kanskje du opplever at det har gått greit fordi han ikke har gitt beskjed? Eller kanskje det rett og slett er slik at han nå er skolegutt og livet hans er annerledes nå enn for 4 år siden? Jeg forstår utmerket godt at det oppleves slitsomt å flytte hver uke, ta ulik vei til skolen, ha ulik avstand til venner, kanskje ikke ha de tingene man egentlig ønsker å ha på rommet annenhver uke, ulike regler, ulike rutiner osv osv. 

Da jeg ble skilt, var mine barn 8 og 13. Eldste ga etter 6  mnd beskjed om at han ikke ville flyttes på, og har siden i stor grad bodd hos meg. Frem til han var 16 - 17 var han hos faren annenhver helg. Yngste fant seg mer i det, men det var merkbart at han opplevde det som slitsomt. Etterhvert ble vi derfor enige om at han skulle være hos faren annenhver lang helg, dvs fra torsdag til søndag. Det ga han mer kontinuitet i forhold til skolevei, venner, lekser osv. Fra han var ca 16, og begynte på videregående, har han kun vært hos faren i helger. 

Om jeg var dere, ville jeg satt egne følelser helt til side, og sett det fra sønnen din sitt ståsted. Hvem av foreldre bor mest praktisk til i forhold til skole og venner? Det er fullt mulig for den andre forelderen å ha kontakt med sønnen utover f eks annenhver langhelg. Går han på en fritidsaktivitet f eks fotball? Da kan det være den forelderen som har minst samvær som kan følge opp det og dermed få tid sammen med sønnen slik.

Det viktigste er å finne en løsning som er god for sønnen din. Det er ikke han som har valgt at dere bor hver for dere.

Anonymkode: 0345f...e4e

[AnonymBruker]

Våre (nå 11 og 13) er tre uker hos ene forelderen før de bytter. De har også alt av nødvendig utstyr hos begge, slik at alt de trenger å ha med seg når de bytter er skolesekken. Kanskje en lengre periode enn kun en uke hos hver kan være en løsning?

Anonymkode: 526ca...42d

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve selv å bo på to ulike steder. De aller fleste barn sier det går fint, men inni seg har de gjerne mer blandede følelser. De vil bare ikke såre foreldrene 

Anonymkode: b1cf8...cf1

[Arx]

Her ble brødre veldig slitne av ukentlig flytting, så de endte med to uker på hvert sted og det ble en god løsning for dem. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det slitsomt for barn å måtte flytte annenhver uke. Denne ordningen er kun for foreldre, og jeg tipper den ikke kommer til å holde lenge. Når dagens generasjon skilsmissebarn vokser opp og endelig kan si hva de mener. Ikke bare må de bytte hjem hver uke, de må også forholde seg til nye sett med stefamilier på begge sider etterhvert, forskjellig oppdragelse, forskjellig skolevei og avstand til venner, kanskje foreldrene har forskjellig standard og livsstil. I tillegg til at venner kan synes det er vanskelig å forholde seg til barnets to hjem så barnet blir automatisk litt utenfor både hjemme hos sine nye stefamilier på begge sider, og med venner

 

La barna få ha ett hjem, en fast base med alle tingene sine og la den andre foreldrepenger besøke barnet så ofte den vil

Anonymkode: 92b98...65d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at 50/50 er mer for foreldrenes del enn for barnets del. Kanskje du opplever at det har gått greit fordi han ikke har gitt beskjed? Eller kanskje det rett og slett er slik at han nå er skolegutt og livet hans er annerledes nå enn for 4 år siden? Jeg forstår utmerket godt at det oppleves slitsomt å flytte hver uke, ta ulik vei til skolen, ha ulik avstand til venner, kanskje ikke ha de tingene man egentlig ønsker å ha på rommet annenhver uke, ulike regler, ulike rutiner osv osv. 

Da jeg ble skilt, var mine barn 8 og 13. Eldste ga etter 6  mnd beskjed om at han ikke ville flyttes på, og har siden i stor grad bodd hos meg. Frem til han var 16 - 17 var han hos faren annenhver helg. Yngste fant seg mer i det, men det var merkbart at han opplevde det som slitsomt. Etterhvert ble vi derfor enige om at han skulle være hos faren annenhver lang helg, dvs fra torsdag til søndag. Det ga han mer kontinuitet i forhold til skolevei, venner, lekser osv. Fra han var ca 16, og begynte på videregående, har han kun vært hos faren i helger. 

Om jeg var dere, ville jeg satt egne følelser helt til side, og sett det fra sønnen din sitt ståsted. Hvem av foreldre bor mest praktisk til i forhold til skole og venner? Det er fullt mulig for den andre forelderen å ha kontakt med sønnen utover f eks annenhver langhelg. Går han på en fritidsaktivitet f eks fotball? Da kan det være den forelderen som har minst samvær som kan følge opp det og dermed få tid sammen med sønnen slik.

Det viktigste er å finne en løsning som er god for sønnen din. Det er ikke han som har valgt at dere bor hver for dere.

Anonymkode: 0345f...e4e

Enig der. Denne regelen om 50/50 som hovedregel er satt ene og alene av hensyn til far og bedre likestilling mellom foreldrene. Selvfølgelig er det slitsomt for et menneske å flytte mellom to hjem annenhver uke. For eksempel, kan det bli vanskelig å ta vare på vennskap og være en del av vennegjengen hvis du kun får vært med dem annenhver uke, mens resten av gjengen henger sammen daglig. I tillegg til det med flytting av ting osv. 

Jeg og eksen har 50/50 på våre felles barn, så har jeg storesøsken på fulltid (annen far). Jeg ser at de yngste begynner å mistrives, de savner meg, savner hunden, hagen, søsknene sine, rommene sine (de deler rom hos far). Men jeg føler at jeg ikke kan si noe siden far er ok omsorgsperson og de ikke akkurat lider noen nød når de er hos ham.

Anonymkode: 759ec...fa1

[AnonymBruker]

Så glad jeg ikke ble skilsmissebarn før jeg ble voksen. Å måtte flytte hver uke høres ut som et mareritt! 

Anonymkode: f1f8f...653

[Brunello]

For at foreldre skulle ha lov til å avtale 50/50, burde det være en forutsetning at de bodde på samme sted/skolekrets. 

[AnonymBruker]

Er det mye bagasje som må frem og tilbake hver uke?

Hva er det som gjør flyttingen slitsom. Kan han sette opp en liste? Kanskje det er noen ting som er mulig å løse, selv med 50/50?

Om han fikk ideen i går, så bør dere ihvertfall snakke om det mer før dere gjør noe.

Vet han ikke hvor han vil bo mest? Eller vil han ikke si det? Hvem bor nærmest skolen og kompisene? Bor den ene forelderen langt unna? Hvis det er ett fett og han ønsker annenhver helg, så kan han gjerne gjøre det, og bytte etter noen måneder?

Anonymkode: 2165a...676

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Brunello skrev:

For at foreldre skulle ha lov til å avtale 50/50, burde det være en forutsetning at de bodde på samme sted/skolekrets. 

Vi bor 5 min unna hverandre.

Anonymkode: fc8a8...ddc

[Brunello]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor 5 min unna hverandre.

Anonymkode: fc8a8...ddc

Det er bra, men veldig mange som ikke gjør det. Det blir veldig stusslig for mange når de er hos den forelderen som bol langt fra barnets venner.

[AnonymBruker]

Anbefaler at dere lar barnet snakke med en nøytral utenforstående (familievernkontoret kanskje) hvor han kan si fritt hva han vil og hvem han vi bo hos. Så tar dere foreldre dette til følge og gjennomfører det etter barnets ønske. Forutsetter da at dere begge er like egnet som hovedomsorgsperson

Anonymkode: 92b98...65d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig der. Denne regelen om 50/50 som hovedregel er satt ene og alene av hensyn til far og bedre likestilling mellom foreldrene. Selvfølgelig er det slitsomt for et menneske å flytte mellom to hjem annenhver uke. For eksempel, kan det bli vanskelig å ta vare på vennskap og være en del av vennegjengen hvis du kun får vært med dem annenhver uke, mens resten av gjengen henger sammen daglig. I tillegg til det med flytting av ting osv. 

Jeg og eksen har 50/50 på våre felles barn, så har jeg storesøsken på fulltid (annen far). Jeg ser at de yngste begynner å mistrives, de savner meg, savner hunden, hagen, søsknene sine, rommene sine (de deler rom hos far). Men jeg føler at jeg ikke kan si noe siden far er ok omsorgsperson og de ikke akkurat lider noen nød når de er hos ham.

Anonymkode: 759ec...fa1

Av hensyn til far?? Hva med mor? Er ikke gitt at det er hun som skal ha omsorgen!

 

Ja selvfølgelig er det bedre hos deg

Anonymkode: 4d78d...831

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig der. Denne regelen om 50/50 som hovedregel er satt ene og alene av hensyn til far og bedre likestilling mellom foreldrene. Selvfølgelig er det slitsomt for et menneske å flytte mellom to hjem annenhver uke. For eksempel, kan det bli vanskelig å ta vare på vennskap og være en del av vennegjengen hvis du kun får vært med dem annenhver uke, mens resten av gjengen henger sammen daglig. I tillegg til det med flytting av ting osv. 

Jeg og eksen har 50/50 på våre felles barn, så har jeg storesøsken på fulltid (annen far). Jeg ser at de yngste begynner å mistrives, de savner meg, savner hunden, hagen, søsknene sine, rommene sine (de deler rom hos far). Men jeg føler at jeg ikke kan si noe siden far er ok omsorgsperson og de ikke akkurat lider noen nød når de er hos ham.

Anonymkode: 759ec...fa1

Nå er det ingen hovedregel om 50/50 da. Det er helt opp til foreldrene.

Anonymkode: e3bde...454

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det ingen hovedregel om 50/50 da. Det er helt opp til foreldrene.

Anonymkode: e3bde...454

Alle familievernkontor anbefaler det hvis foreldre ikke krangler og bor i nærheten.. 

Anonymkode: 759ec...fa1