Utestenging av leken 4åring- hva gjør du som forelder

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 4 år som er veldig omsorgsfull, snill(hun er inkluderende og hjelpsom), flink til å dele, har mange venner og er flink i leken.

Hun har to «bestevenninner» på avdelingen. Nylig så jeg at disse tre har tendenser til å stenge ei annen utenfor leken. Hun som blir utestengt har muligens ikke fått så mye omgang med andre barn på fritiden, og moren lar som regel datteren få viljen sin. Datteren min hadde en leke hvor hun andre dro den ut av armene hennes. Samme dagen ble min datter slått av samme jenta. «navn sånn må du ikke gjøre» sa moren og ferdig med saken. 

Jenta har nok ikke så mye erfaring og lærdom hjemmenifra på hva som er greit og ikke greit med andre barn, men det er ikke hennes feil. Jeg prøver å si det til min datter at det ikke er greit å holde andre barn utenfor leken, å si «du får ikke lov å leke med oss», vi snakker mye om følelsen og jeg prøver å få min datter til  å relatere til at jenta kan bli lei seg. Samtidig som at jeg forstår at datteren min ikke ønsker det når jenta tar ting og slår. Jeg tenker at jenta trenger tidligere grenser i forhold til slåing og deling med andre, men at utestengingen bygger opp følelsesbegeret, og reagerer med negativ atferd. Jeg prøver å unngå ordet bestevenn hjemme, og fokuserer på «gode venner» fordi bestevenn kan være sårende for barn som ikke har det, og ikke minst ekskluderende. 

Er det noen som har erfaringer med barn som mobber? hva gjør du som forelder til barn som bidrar til utestenging? 

Du som har et barn eller noen i nær relasjon som kanskje blir utestengt eller mobbet, hva gjør du med det og hvordan vil du at andre skal møte barnet ditt?

Anonymkode: f9228...369

[AnonymBruker]

Meld alle foreldrene på avdelingen på COS-kurs. Ta med kaffe og kake. Det er en god løsning. 

Anonymkode: 44088...340

[AnonymBruker]

Det er jo ikke ditt barn som mobber, men hun som slår. Vær glad for at barnet ditt ordner opp på en ikke-voldelig måte og holder seg selv trygg. Det er ikke din oppgave å oppdra andres barn, og sosiale sanksjoner er en form for læring som denne bøllejenta trenger sårt.

Anonymkode: 3fd95...38a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke ditt barn som mobber, men hun som slår. Vær glad for at barnet ditt ordner opp på en ikke-voldelig måte og holder seg selv trygg. Det er ikke din oppgave å oppdra andres barn, og sosiale sanksjoner er en form for læring som denne bøllejenta trenger sårt.

Anonymkode: 3fd95...38a

Dette var litt kort, syns jeg. Hva om handlingen hennes er en reaksjon på å ha blitt utestengt? 4 åringer er ikke rasjonelle og ikke alle lærer like godt hvordan regulere følelsene sine. 

Anonymkode: e3bff...fe0

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter på 4 år som er veldig omsorgsfull, snill(hun er inkluderende og hjelpsom), flink til å dele, har mange venner og er flink i leken.

Hun har to «bestevenninner» på avdelingen. Nylig så jeg at disse tre har tendenser til å stenge ei annen utenfor leken. Hun som blir utestengt har muligens ikke fått så mye omgang med andre barn på fritiden, og moren lar som regel datteren få viljen sin. Datteren min hadde en leke hvor hun andre dro den ut av armene hennes. Samme dagen ble min datter slått av samme jenta. «navn sånn må du ikke gjøre» sa moren og ferdig med saken. 

Jenta har nok ikke så mye erfaring og lærdom hjemmenifra på hva som er greit og ikke greit med andre barn, men det er ikke hennes feil. Jeg prøver å si det til min datter at det ikke er greit å holde andre barn utenfor leken, å si «du får ikke lov å leke med oss», vi snakker mye om følelsen og jeg prøver å få min datter til  å relatere til at jenta kan bli lei seg. Samtidig som at jeg forstår at datteren min ikke ønsker det når jenta tar ting og slår. Jeg tenker at jenta trenger tidligere grenser i forhold til slåing og deling med andre, men at utestengingen bygger opp følelsesbegeret, og reagerer med negativ atferd. Jeg prøver å unngå ordet bestevenn hjemme, og fokuserer på «gode venner» fordi bestevenn kan være sårende for barn som ikke har det, og ikke minst ekskluderende. 

Er det noen som har erfaringer med barn som mobber? hva gjør du som forelder til barn som bidrar til utestenging? 

Du som har et barn eller noen i nær relasjon som kanskje blir utestengt eller mobbet, hva gjør du med det og hvordan vil du at andre skal møte barnet ditt?

Anonymkode: f9228...369

Hei. 

Dette var vi borti i fjor. Jeg snakket med ped-leder først, for å få bekreftet at de visste om det og jobbet med det også.

Så fokuserte vi på å "snakke opp" dette barnet hjemme, og viste omsorg for det andre barnet når vi snakket med vårt eget barn. Spurte om han hadde hatt noen å leke med i dag, om hun trodde han hadde hatt en fin dag i barnehagen osv. Det gjør vi forsåvidt med de andre barna i gruppa også med jevne mellomrom.

Vi var tydelige på det ikke var lov til å slå hvis noe slikt hadde forekommet, men det viste seg etterhvert at det var mer et rykte enn noe som faktisk skjedde ofte, hvis vi gravde litt dypere. Slike rykter kan lett henge ved veldig lenge.

Hvis dette hadde vært en relasjon som skulle vare, feks ved at de skulle gå på skole sammen, så ville vi også invitert det andre barnet hjem til oss for å bli bedre kjent. Da knytter man også bånd til foresatte, og man kan enklere hjelpe barna. I vår situasjon så var det andre barnet ett år eldre og skulle gå på en annen skole, så vi valgte å la være. 

Vi opplevde at det gikk bedre i samspillet mellom vårt barn og det andre barnet. Jeg fikk inntrykk av at barnehagen jobbet hardt med barnets regulering også, men det kan de ikke snakke om pga taushetsplikt, så det vet jeg ikke. 

Anonymkode: 25af8...a38

[AnonymBruker]

Ikke gå i motsatt felle da. Er det ikke fare for at du nå lærer datteren din å utslette egne grenser og behov - for å prioritere å ta ansvar for en annens følelser? 

Det er en farlig lærdom å få med seg - at en må være snill med de som behandler en slemt, så de ikke blir lei seg. Og kanskje blir bedre mennesker, om en bare er snill og inkluderende nok.

Hvordan skal det bli, når datteren din er gammel nok til å date?

 

Ville nok heller tatt bekymringen til barnehagen. 
 

Å hjelpe denne jenta er de voksnes ansvar. Det er personalet som må ta tak i at hun ikke oppfører seg og slår. Enten ved å være obs og ta tak direkte i barnehagen og/eller oppfølging via foreldrene.
 

Det er greit for 4-åringer å ikke ville leke med andre som tar fra dem leker og slår. Det ville jeg trygget datteren min på, og heller øvd på strategier om hva hun kan gjøre om det skjer - ‘si fra til en voksen’.

Å ha en utvei og strategi om grensene hennes igjen blir overskredet, kan gjøre henne trygg nok på å håndtere situasjonen til å ta risken med å inkludere denne jenta som ikke oppfører seg helt.

Men igjen - ville vært veldig forsiktig med å gjøre datteren din ansvarlig for den andre jentas følelser. Hva med din egen datters følelser, når hun gjentatte ganger opplever oppførsel som ikke er OK? 
 

Ta bekymringen opp med barnehagen, og la dem hjelpe jenta.

 

Anonymkode: bde9b...a00

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun som blir utestengt har muligens ikke fått så mye omgang med andre barn på fritiden,

Kanskje dere kan invitere med på lekeplassen? Og få en relasjon både barn og voksne

Anonymkode: 6c6fe...1c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gå i motsatt felle da. Er det ikke fare for at du nå lærer datteren din å utslette egne grenser og behov - for å prioritere å ta ansvar for en annens følelser? 

Det er en farlig lærdom å få med seg - at en må være snill med de som behandler en slemt, så de ikke blir lei seg. Og kanskje blir bedre mennesker, om en bare er snill og inkluderende nok.

 

 

Anonymkode: bde9b...a00

Hvis man tar ett kjapt titt på dagens barn og voksne så er dette IKKE en utfordring jevnt over. Vi setter oss selv først, og føler kun ansvar for egen lykke. Andre får klare seg sjøl. 

De fleste barn sliter med det motsatte, de er veldig tydelige på når andre gjør dem vondt men synes det er vanskelig å se som egen rolle i konflikter. 

Jeg synes heller man skal følge "Gjør som andre det du vil at de skal gjøre mot deg."

Plutselig er det ditt barn som trenger hjelp av de rundt for å ha det bra, og da høster man fra det foreldresamarbeidet og klimaet man har vært med på å så. 

Anonymkode: 25af8...a38

[AnonymBruker]

Vær litt på vakt, som en over her sier, slik at du ikke utav kjærlighet til fellesskap og inkludering dytter ungen din ned i den motsatte grøftekanten.
 

Vi gikk uforvarende i den fellen med et barn som kom inn som ny i barnehagen etter fylte fire år. Barnet vårt fortalte hjemme at det andre barnet «var slem», og «ikke får være med», så vi snakket frem dette barnet og hadde lang samtale om at noen som er ny kan være redd og liten inni seg og derfor overkompensere ved å «bli slem» eller overreagere osv. Vi sa at nå var det viktig at barnet vårt var en god venn og prøvde å inkludere, at hen husket på å hå bort og spørre om barnet ville være med osv.
 

Det vi burde ha gjort var å FØRST selv finne ut litt mer om dette nye barnet. Vi fikk bare vite av foreldrene at NN hadde vært utenfor i den forrige barnehagen, de håpet det ville bli bra her osv. Hørtes så tilforlatelig ut.
 

Men det vi ikke fikk vite var at NN hadde så store atferdsvansker at det var satt inn nær fulltids assistent på barnet, at mye av tiden gikk med til å (forsøke å) avverge voldelig atferd, og at barnet også var manipulerende. Det tok to uker, så hadde dette barnet drevet bort alle vårt barns andre venner. Ingen andre fikk leke med vårt barn når dette barnet var til stede; ungen gikk etter dem med knyttede never, skulte på dem og fortalte dem at de var (henholdsvis utfra observerbare karakteristika) tjukke, uintelligente, mislykkede, stygt kledd osv. Barnet var en liten sosiopat in spe, men barnehagen tillot det å drive på slik fordi det måtte jo trenes sosialt. Jeg vet det høres helt hinsides ut, men dette barnet kom hjem til oss på leking, og det var som å passe på en håndgranat med jet-motor og null impulskontroll. Barnet visste akkurat hvordan det skulle vri på ting verbalt, og det er første gang jeg har blitt genuint redd for et barn. Jeg tviler ikke på at barnet på mange måter har det vondt inni seg, men fri og bevare meg - det der slipper ikke inn her mer. 
 

Barnet vårt, som vi jo uforvarende hadde skjøvet rett i armene på denne tikkende bomben, skjønte ikke hvorfor dette andre barnet liksom skulle «eie» hen, og forsøkte å komme unna men det gikk jo ikke. Selv ikke med hjelp av voksne; de andre barna vek bare unna for de visste jo hva som ville skje dersom de prøvde å leke med vårt barn. Samtidig hadde det nye barnet også begynt å vende seg mot vårt barn; det ble manipulerende og slemt også innad i denne relasjonen. Vi fikk hjem et barn som hatet seg selv og ikke turte å ta initiativ til noe overfor andre barn, og det var så mye tårer om kveldene. 
 

Til slutt måtte vi rett og slett forklare at «NN har noe inni seg som gjør at hen ikke klarer å oppføre seg som noen god venn, og vi ser at dette her er for mye for deg. Så nåsyns vi at du skal slutte å prøve å være bra nok for NN; si ifra hver gang NN blir sånn, slutt å være sammen med NN da, og når NN prøver seg med triksene sine igjen så tar du med deg vennene dine og går. Det får du lov til, for NN er ikke bra for deg når hen oppfører seg sånn. NN må få hjelp av voksne først.»

Det ble så mye bedre. Barn skal ikke ha ansvar for å fikse andre barn.

Anonymkode: 252ae...7df

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man tar ett kjapt titt på dagens barn og voksne så er dette IKKE en utfordring jevnt over. Vi setter oss selv først, og føler kun ansvar for egen lykke. Andre får klare seg sjøl. 

De fleste barn sliter med det motsatte, de er veldig tydelige på når andre gjør dem vondt men synes det er vanskelig å se som egen rolle i konflikter. 

Jeg synes heller man skal følge "Gjør som andre det du vil at de skal gjøre mot deg."

Plutselig er det ditt barn som trenger hjelp av de rundt for å ha det bra, og da høster man fra det foreldresamarbeidet og klimaet man har vært med på å så. 

Anonymkode: 25af8...a38

Å generalisere om ‘barn flest’ er meningsløst i den konkrete situasjonen akkurat denne konkrete datteren står i.

Det er like fullt de voksnes ansvar å hjelpe jenta med problemoppførsel, om det er i barnehagen eller foreldresamtaler.

Det er ikke greit å tvinge barn til å omgås barn som ikke er greie med dem. I hvert fall ikke uten at det er hovedfokus på hvordan barnet selv kan håndtere ugreie situasjoner om de oppstår.

Alt for mange (for å generalisere litt 😉 ) jenter spesielt, læres opp til at andres følelser og reaksjoner er deres ansvar - og bare de er snille og greie nok, så vil andre slutte å være slemme.

Det er virkelig ikke greit.

Om jenta hadde blitt ekskludert av andre grunner enn egen oppførsel hadde det stilt seg annerledes.

Anonymkode: bde9b...a00

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter på 4 år som er veldig omsorgsfull, snill(hun er inkluderende og hjelpsom), flink til å dele, har mange venner og er flink i leken.

Hun har to «bestevenninner» på avdelingen. Nylig så jeg at disse tre har tendenser til å stenge ei annen utenfor leken. Hun som blir utestengt har muligens ikke fått så mye omgang med andre barn på fritiden, og moren lar som regel datteren få viljen sin. Datteren min hadde en leke hvor hun andre dro den ut av armene hennes. Samme dagen ble min datter slått av samme jenta. «navn sånn må du ikke gjøre» sa moren og ferdig med saken. 

Jenta har nok ikke så mye erfaring og lærdom hjemmenifra på hva som er greit og ikke greit med andre barn, men det er ikke hennes feil. Jeg prøver å si det til min datter at det ikke er greit å holde andre barn utenfor leken, å si «du får ikke lov å leke med oss», vi snakker mye om følelsen og jeg prøver å få min datter til  å relatere til at jenta kan bli lei seg. Samtidig som at jeg forstår at datteren min ikke ønsker det når jenta tar ting og slår. Jeg tenker at jenta trenger tidligere grenser i forhold til slåing og deling med andre, men at utestengingen bygger opp følelsesbegeret, og reagerer med negativ atferd. Jeg prøver å unngå ordet bestevenn hjemme, og fokuserer på «gode venner» fordi bestevenn kan være sårende for barn som ikke har det, og ikke minst ekskluderende. 

Er det noen som har erfaringer med barn som mobber? hva gjør du som forelder til barn som bidrar til utestenging? 

Du som har et barn eller noen i nær relasjon som kanskje blir utestengt eller mobbet, hva gjør du med det og hvordan vil du at andre skal møte barnet ditt?

Anonymkode: f9228...369

Mi eldste var lenge del av et skikkelig firkløver i bhg, fire fine jenter! I 3,5 - 4 års alder slet vi med at utestenging nesten gikk på rundgang i gjengen, det var mye konflikt der er periode. Vi, og noen av de andre foreldrene, tok det opp med barnehagen og de satte inn tiltak, jentene fikk okke holde på alene like mye og de fikk tett oppfølging og veiledning. Det fikk over etter en stund  Er et halvt år siden nå og i dag er det veldig få konflikter i den gjengen.

Anonymkode: 42125...7c7