Samsoving og ny kjæreste

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har vært sammen med en mann i 1 år. Han har fra før av 2 barn på 5 og 8 år som er hos han 50/50. Barna bruker sove sammen med han og det begynte de med etter mor flyttet ut for 2 år siden. Når jeg besøker dem (vært der 4 ganger samtidig som han hadde barna), så vil han jeg skal sove sammen med han og han vil at barna flytter på gjesterommet de dagene jeg er der. De deler en seng på gjesterommet. De har egentlig hver sine rom men ikke brukt dem de siste 2 år. 

Jeg føler jeg blir en trussel for barna som kommer og tar deres plass, når de er vant til å sove med far? Har foreslått at jeg ligger på gjesterommet men kjæresten sier det er mye bedre jeg sover med han. Barna bruker å komme inn på rommet i løpet av natta og sover med oss. Den eldste vil alltid ligge lengst unna meg, ikke så unaturlig tenker jeg.

Har ikke hørt barna si noe om at jeg kommer inn og tar deres plass, men tror de kanskje tenker det. Forsøkt å spørre faren om å ordne en mykere overgang men han sier det er greit sånn.To netter har jeg våknet av at den minste gråter og hun sier den eldste har sparket eller kloret. 

Virker som det blir en del urolig søvn og aldri soving gjennom hele natta. Leggingen bruker ta 2 timer og de ser på iPad sammen til de sovner. Men blir alltid krangling og mange turer opp med gråting osv.

Som stemor har jeg jo ingenting å si angående oppdragelse av deres barn. Men lurer på hvordan det kan bli en mykere overgang. Stå på mitt om å få sove på gjesterommet når jeg besøker dem? Kjipt nok for barna at foreldrene er skilt og nå har far funnet en ny. Prøver å stille opp og bake sammen med de, dra på stranda, tegne eller spille brettspill. De var på besøk hjemme hos meg i sommerferien (far trengte barnevakt) og vil gjerne komme igjen, sier de.  

Noen tips? Og please ikke halshugg meg. Vær glad stemødre prøver å finne løsninger istedet for å ture frem og ta styringen. Ser for meg at ved et evt samboerskap så blir det trangt å sove 4 stk sammen. Har snakket om å få egne barn etterhvert og da er det naturlig at babyen sover på eget rom når den nærmer seg året. 

Anonymkode: c7263...35c

[AnonymBruker]

Helt enig i at dett ikke var en god løsning. Ville satt meg ned sammen med han og sagt at du ikke synes dette er en god løsning og at dere må bli enig om en annen løsning. Det er viktig at du har en stemme i dette også.

Jeg tenker egentlig at barna igjen bør sove fast i egne senger. Om de ikke trives med å sove alene kan f.eks eldstemann få en køyeseng på sitt rom slik at de kan sove på samme rom.

Om far ikke er interessert i denne løsningen ville jeg stått på mitt og lagt meg på gjesterommet. 

Anonymkode: d9294...b44

[AnonymBruker]

Barna bør begynne å bruke rommene sine. De bør heller ikke se på iPad til de sovner. Jeg tenker han har vært litt slepphendt med dette slik mange foreldre blir etter en skilsmisse, der man vil dulle litt ekstra. Kanskje er han også opptatt av å ikke ta noen diskusjoner når han først har barna.

Det er helt greit for barna å komme opp i sengen iblant, men i hvert fall eldstemann bør begynne å vende seg til å sove for seg selv.

Er selv stemor, sammen med en mann med barn fra før, litt eldre enn din kjærestes. Hans yngste er 7 og han har fått beskjed om at han nå må sove i egen seng. Det hender han likevel kommer inn når faren har dem (og jeg ikke er der), og det er jo greit. Men utgangspunktet er at han sover på eget rom.

Det er deres far som har tatt initiativ til dette, han skjønte det selv. Jeg blander meg ikke i oppdragelsen, men sier selvsagt min mening når han spør meg (som han ofte gjør).

Anonymkode: e75e8...5c9

[AnonymBruker]

Kansje det er best at han får litt orden på legging av unger før du begynner å sove over? eller? unger på 5 og 8 burde kunne sove alene på et rom. Forstår det er sært for deg når det kommer barn inn i sengen til dere, og så er det kansej rart for dem at du er der i sengen. Jeg har selv en på 8 år og hadde aldri hatt kjærsesten min hos meg og latt barnet sove sammen med oss i en seng når han knapt kjenner den voksne. 

 

Anonymkode: 376ba...0c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stå på mitt om å få sove på gjesterommet når jeg besøker dem? Kjipt nok for barna at foreldrene er skilt og nå har far funnet en ny. Prøver å stille opp og bake sammen med de, dra på stranda, tegne eller spille brettspill. De var på besøk hjemme hos meg i sommerferien (far trengte barnevakt) og vil gjerne komme igjen, sier de. 

Du sier at du har vært med far i bare et år. Det er etter et år de anbefaler at ny partner introduseres. Så sier du at du har vært der 4 ganger når ungene har vært der? Så de sover med en person i sengen de har møtt under ti ganger da? og du har vært barnevakt i sommer for ungene?  Det blir litt feil, synes nå jeg. Tenker at kansje far egentlig ikke helt vet hva han gjør? Spesielt når de får se ipad i to timer i sengen før de legger seg?

Anonymkode: 376ba...0c6

[AnonymBruker]

Takk for innspill.

Vi bor på hver sin kant av landet så når jeg har besøkt han så må jeg ta fly og dermed har det naturlig blitt til at jeg overnattet når jeg først var der. Vi møttes i min hjemby fordi han er her pga jobb. Har minnet han på om å ta ting i sakte tempo siden det er barn involvert men han sier det går så fint så. 

Siden jeg ikke har egne barn så vet jeg naturligvis ikke like mye som han og har jo ikke så mye jeg skulle sagt. Har holdt meg i bakgrunnen men vært tilgjengelig når barna selv ønsker å ta kontakt. 

Vet det er mest tv rotting og iPad når de er sammen med han. De bruker ikke dra på tur eller utflukt i noen særlig grad fordi han føler det er viktig at de får gjøre det de liker når de er så sjeldent hos han (annenhver uke) så tror det går en del på dårlig samvittighet fra hans side. Vi dro på en liten fjelltur alle 4 i sommer men måtte snu pga det eldste barnet ikke klarte mer. Men tanten deres som kjenner dem godt sier det skulle være helt overkommelig for en 8 åring. Men de er nok ikke så vant. Så de forbinder meg litt med hun som slet de med på tur.

Tenker at vi har litt ulikt syn på barneoppdragelse og vet ikke hvordan det ville blitt om vi en dag fikk barn sammen. Men tror det var litt andre rammer da han bodde sammen med barnemor og hun likte å finne på ting sammen. Annet enn tv/ipad  hele dagen i helger og ferier.

Prøver å tilpasse meg og se litt om det går seg til. Men tror det ligger mest i dårlig samvittighet fra far. Var en dag de kranglet så mye og konsekvensen ble at de ikke fikk dra på en lekeplass dagen etter. Men dagen etter var det glemt og de dro likevel. Tror de tøyer strikken hans mye. 

 

Anonymkode: c7263...35c

[AnonymBruker]

grunnen til at de sier man skal ta det sakte er jo fordi barna blir knyttet til voksenpersoner raskt. og så blir det tungt for dem om det ikke blir dere to og du er plutselig borte. 

 

Anonymkode: 376ba...0c6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

grunnen til at de sier man skal ta det sakte er jo fordi barna blir knyttet til voksenpersoner raskt. og så blir det tungt for dem om det ikke blir dere to og du er plutselig borte. 

 

Anonymkode: 376ba...0c6

Ja, vet. Men har latt far styre det. Sendte han en forskningsartikkel om det før jeg møtte barna første gang. Men han sier det har vært i passelig tempo.

Anonymkode: c7263...35c

[AnonymBruker]

At du gidder... Høres ut som min eks, han lot også barna sine sove i sengen hans, dullet masse med dem, brukte en evighet på legging og lot barna spille tv-spill og være inne hele dagen. Begynte etterhvert å blande meg veldig, og det ble dårlig stemning. Nei takk til en mann med barn fra før. 

Anonymkode: bf805...38a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du gidder... Høres ut som min eks, han lot også barna sine sove i sengen hans, dullet masse med dem, brukte en evighet på legging og lot barna spille tv-spill og være inne hele dagen. Begynte etterhvert å blande meg veldig, og det ble dårlig stemning. Nei takk til en mann med barn fra før. 

Anonymkode: bf805...38a

Glemte å tilføye at han også var som din, som bare tok lett på alt. Når jeg sa at jeg ikke ville samsove med hans barn og at det var på tide at de sov på egne rom, så skulle liksom dette skje umiddelbart istedenfor gradvis. Det gikk så fint så, sa han.. Off glad for å være kvitt han! Innleggene mine er nok veldig preget av dårlig erfaring. 

Anonymkode: bf805...38a

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du gidder... Høres ut som min eks, han lot også barna sine sove i sengen hans, dullet masse med dem, brukte en evighet på legging og lot barna spille tv-spill og være inne hele dagen. Begynte etterhvert å blande meg veldig, og det ble dårlig stemning. Nei takk til en mann med barn fra før. 

Anonymkode: bf805...38a

Ja, det er lignende her. Her om dagen så de samme film to ganger på en dag til og med. Ikke det at jeg mener man må finne på noe hele tiden. Men er det ikke unormalt mye med tv/iPad fra 09-20 om kvelden, deretter iPad frem til de sovner rundt 2130-2230? Bare avbrutt av måltider, men de får fortsette med tv før alle er ferdig å spise. Noen dager får de besøk av andre eller drar bort på besøk, og da blir det naturligvis mindre tv. Men virker som mesteparten av våken tid i helgene går til skjermer. Den eldste har fri tilgang på helmelk og drikker 6-8 glass om dagen. Noe som er mye. Drikker gjerne to glas før hun spiser og er dermed mett rett etterpå og vil heller ha is istedet for middag. Far gir etter.

Jeg blir litt i stuss og skulle ønske vi fikk det til å fungere. Men føler det overhodet ikke er mitt bord å blande meg inn i familielivet deres. Men samtidig ser jeg utfordringer med å stifte egen familie sammen med dem hvis det ikke endrer seg. (Er enda alt for tidlig men er jo naturligvis noe man tenker på som kan bli aktuelt i fremtiden). 

Han er kanskje ikke helt den farsfiguren jeg ser etter til evt egne barn. Men føles som en kjip dumpegrunn at jeg som ikke har barn skal si at dette forholdet ikke kan fortsette grunnet ulikt syn på barneoppdragelse. 

 

Anonymkode: c7263...35c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er lignende her. Her om dagen så de samme film to ganger på en dag til og med. Ikke det at jeg mener man må finne på noe hele tiden. Men er det ikke unormalt mye med tv/iPad fra 09-20 om kvelden, deretter iPad frem til de sovner rundt 2130-2230? Bare avbrutt av måltider, men de får fortsette med tv før alle er ferdig å spise. Noen dager får de besøk av andre eller drar bort på besøk, og da blir det naturligvis mindre tv. Men virker som mesteparten av våken tid i helgene går til skjermer. Den eldste har fri tilgang på helmelk og drikker 6-8 glass om dagen. Noe som er mye. Drikker gjerne to glas før hun spiser og er dermed mett rett etterpå og vil heller ha is istedet for middag. Far gir etter.

Jeg blir litt i stuss og skulle ønske vi fikk det til å fungere. Men føler det overhodet ikke er mitt bord å blande meg inn i familielivet deres. Men samtidig ser jeg utfordringer med å stifte egen familie sammen med dem hvis det ikke endrer seg. (Er enda alt for tidlig men er jo naturligvis noe man tenker på som kan bli aktuelt i fremtiden). 

Han er kanskje ikke helt den farsfiguren jeg ser etter til evt egne barn. Men føles som en kjip dumpegrunn at jeg som ikke har barn skal si at dette forholdet ikke kan fortsette grunnet ulikt syn på barneoppdragelse. 

 

Anonymkode: c7263...35c

Det er absolutt dumpegrunn. Når du reagerer allerede nå, så tenk hvor mye du kommer til å irritere deg i fremtiden og særlig når dere skal bo sammen og stifte familie selv. Skilte fedre er ofte sånn, de duller og daller med barna sine fordi de må ha god stemning når de er på samvær. Ikke kan de gjøre noe forefallende arbeid med huset etc, som f.eks å male, når de har barna heller. Alt dreier seg om barna de ukene de er hos far. Tro meg, det fungerer ikke som i en normal familie. Har inntrykk av at det er mer normale tilstander hjemme hos de skilte mødrene. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg vet at for meg ble disse tingene bare mer og mer forsterket jo mer seriøse vi ble. Til slutt fikk jeg panikk av hele greia, lei av å gå på akkord med meg selv og dumpa fyren. Det beste valget jeg har tatt.  

Anonymkode: bf805...38a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt dumpegrunn. Når du reagerer allerede nå, så tenk hvor mye du kommer til å irritere deg i fremtiden og særlig når dere skal bo sammen og stifte familie selv. Skilte fedre er ofte sånn, de duller og daller med barna sine fordi de må ha god stemning når de er på samvær. Ikke kan de gjøre noe forefallende arbeid med huset etc, som f.eks å male, når de har barna heller. Alt dreier seg om barna de ukene de er hos far. Tro meg, det fungerer ikke som i en normal familie. Har inntrykk av at det er mer normale tilstander hjemme hos de skilte mødrene. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg vet at for meg ble disse tingene bare mer og mer forsterket jo mer seriøse vi ble. Til slutt fikk jeg panikk av hele greia, lei av å gå på akkord med meg selv og dumpa fyren. Det beste valget jeg har tatt.  

Anonymkode: bf805...38a

Ja, her blir også husarbeid, maling, plenklipping osv utsatt når barna er der. Jeg foreslo at hun kunne jo bare involvere dem men det ble bare ufred fordi han ble sur fordi de søkte med maling. Men når barna aldri har malt hus før så kan man jo ikke forvente at det går plettfritt. Og en dag ville de bake når jeg var der. Men far skulle gjøre alt og de fikk ikke røre fordi det ble bare søl. Enda spurte jeg to ganger om ikke de skulle få prøve (hadde bakt det samme da jeg passet de i sommer) og de fikk til alt selv med veiledning. Både oppmåling og og ha fyll i formene. Men med far fikk de nesten ikke slippe til. 🤔  måtte bare se og ikke røre. 

Sa du til eksen din hvorfor du gikk? Eller bare at dere ikke passet sammen? 

Anonymkode: c7263...35c

[Lønnesirup01]

"De bruker ikke dra på tur eller utflukt i noen særlig grad fordi han føler det er viktig at de får gjøre det de liker når de er så sjeldent hos han (annenhver uke) så tror det går en del på dårlig samvittighet fra hans side."

Han har ikke barna "så sjelden". Han har dem halvparten av tiden, ergo like mye som mor.

Hver forelder skal følge opp barna på samme måte som de gjorde da de bodde i et felles hjem, etter en skilsmisse. De skal ikke ha ferie annenhver uke når de er hos den ene forelderen. Det blir et mareritt når de blir tenåringer, da løper de bare til ham hver gang mor stiller krav, og slipper grensesetting.

Jeg vil tro at han først og fremst er litt lat. Barn elsker jo å være ute, spesielt de som er såpass unge. Strand, båttur og sykling om sommeren, spille ball, reise til nye steder. Det er mange barn som kanskje sier de har lyst til å se film eller sitte på iPad, så får de brakkesyke etter et par timer. Barn på 5 og 8 skal aktiviseres, og det trenger ikke være tvang eller kjipt. Men det er klart at det er litt styr å få med barn ut på tur.

Synes absolutt du skal si hva du mener her. Det at du ikke har egne barn betyr ikke at han kan avskrive alt du sier. Du har vært et barn, du har kanskje nieser/nevøer eller venner med barn, eller på andre måter vært i nærheten av barn. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, det er lignende her. Her om dagen så de samme film to ganger på en dag til og med. Ikke det at jeg mener man må finne på noe hele tiden. Men er det ikke unormalt mye med tv/iPad fra 09-20 om kvelden, deretter iPad frem til de sovner rundt 2130-2230? Bare avbrutt av måltider, men de får fortsette med tv før alle er ferdig å spise. Noen dager får de besøk av andre eller drar bort på besøk, og da blir det naturligvis mindre tv. Men virker som mesteparten av våken tid i helgene går til skjermer. Den eldste har fri tilgang på helmelk og drikker 6-8 glass om dagen. Noe som er mye. Drikker gjerne to glas før hun spiser og er dermed mett rett etterpå og vil heller ha is istedet for middag. Far gir etter.

Jeg blir litt i stuss og skulle ønske vi fikk det til å fungere. Men føler det overhodet ikke er mitt bord å blande meg inn i familielivet deres. Men samtidig ser jeg utfordringer med å stifte egen familie sammen med dem hvis det ikke endrer seg. (Er enda alt for tidlig men er jo naturligvis noe man tenker på som kan bli aktuelt i fremtiden). 

Han er kanskje ikke helt den farsfiguren jeg ser etter til evt egne barn. Men føles som en kjip dumpegrunn at jeg som ikke har barn skal si at dette forholdet ikke kan fortsette grunnet ulikt syn på barneoppdragelse. 

 

Anonymkode: c7263...35c

Dette der er ren latskap fra udugelig foreldre som klarer ikke å ta kampen med sovingen.  Helt ubrukelig og at du gidder, for det første, å være sammen med en mann på andre siden av landet, men i tillegg har han barn fra før.  Galskap. 

Anonymkode: 7451e...35e

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, her blir også husarbeid, maling, plenklipping osv utsatt når barna er der. Jeg foreslo at hun kunne jo bare involvere dem men det ble bare ufred fordi han ble sur fordi de søkte med maling. Men når barna aldri har malt hus før så kan man jo ikke forvente at det går plettfritt. Og en dag ville de bake når jeg var der. Men far skulle gjøre alt og de fikk ikke røre fordi det ble bare søl. Enda spurte jeg to ganger om ikke de skulle få prøve (hadde bakt det samme da jeg passet de i sommer) og de fikk til alt selv med veiledning. Både oppmåling og og ha fyll i formene. Men med far fikk de nesten ikke slippe til. 🤔  måtte bare se og ikke røre. 

Sa du til eksen din hvorfor du gikk? Eller bare at dere ikke passet sammen? 

Anonymkode: c7263...35c

Vel, jeg begynte etterhvert å blande meg mer og mer i oppdragelsen fordi jeg ikke ville ha det sånn om vi skulle være sammen "for alltid". Han prøvde å imøtekomme mine ønsker, men samtidig ble alt så merkelig likevel. Så det var en prosess det å gjøre det slutt, etter mange mange samtaler og diskusjoner. Jeg mistet til slutt følelsene helt for han, og følte helt avsky for både han og barna. Så ja han vet hvorfor det ble slutt. Det der opplegget fungerte ikke for meg, jeg følte meg helt kvalt til slutt av alt sammen. Det var en deilig frihet å komme seg ut av forholdet, da hadde jeg tenkt og analysert og alt mulig i månedsvis i forveien og var sliten av det. 

Anonymkode: bf805...38a