37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

[Bamseklemmer]

Er du sikker på at ikke kravet ditt til en mann er større enn du ønker deg barn? Du nevner jo ikke noe om fortiden din, har du vært i karriære eller har du datet i hele ditt liv? Tror nok presset i å se andre venninners suksess sliter en del i dine tanker, og jeg tror du er livredd for at den nye mannen din ikke skal bli "godkjent" kjekk nok av venninnene dine? Mulig jeg tar feil?

Jeg falt for ei som hadde psykiske plager, sleit med regninger og var mannehater, hun var vakker og fjong, men vi var ikke stupforelsket i hverandre. Det beste med henne var at hun nektet meg aldri noe ( i rimelighetens grenser selvfølgelig), hun  eide meg ikke, og hun gav meg kjærlighet og luft til å leve. Til gjengjeld fikk jeg mye energi og gjorde mine forpliktelser med et smil, har skiftet ca 6000 bleier, pusset opp huset, kjørte bestandig ungene til barnehagen, lekser, fritidsaktiviteter, osv... bestandig med et smil av lykke.

De fleste menn blir livredd for å bli kvalt i et forhold, barn og oppdragelse krever det meste av fritiden. Det er nesten som å ha et eget firma, aldri fri. Det fine med å få barn er at du ikke tenker på dette som en jobb, jeg gjorde ting iallefall med glede. Og man tenker helt anneledes på ting når man først får barn...

Poenget mitt TS er at hvis du gir mannen din litt luft til å leve, i stedet for å kvele han, kommer du nok bli overrasket over hvor sammarbeidsvillig han blir med deg. Det bør selvfølgelig være begge veier... og husk at kjærlighet er mer enn forelskelse🎶svaret mitt iflg Gaute Ormåsen😉

Svaret mitt er ikke ment som noe moralpreken, men jeg har vært i din situasjon og følt samme presset. Jeg synes det er trist har omsorg for mennesker, som ikke klarer å finne kjærligheten og få muligheten  til å få barn😊

[AnonymBruker]

Hei Ts, jeg vil bare si at jeg føler med deg. Det er litt som å lese om meg selv. Jeg er 39 år og har alltid vært "hun single" uten at jeg har skjønt hvorfor. Heldigvis gjennom årene har jeg blitt kjent med andre i samme situasjon. Har du noen venninner som er i samme livssituasjon som deg? Jeg hadde blir gal uten. 

Når en kvinne ikke finner seg partner blir hun i 100% av tilfellene bedt om å senke kravene eller forventningene. Jeg gjorde det for omslag 1 år siden og da traff jeg en mann ganske fort. Vi har vært et "par" siden vi møttes. Jeg skriver "par" fordi vi har ulike tanker om hva dating og forhold er. Han ønsker ikke barn, liker ikke å være ute i naturen, leser ikke/er ikke kunnskapssøkende på noe vis, setter ikke pris på at jeg lager god mat til han (jeg er glad i å lage mat til venner og familie), han drikker mye mens jeg nesten er avholds. Han syns det er helt greit å sitte i sofaen min og se porno på telefonen sin mens jeg aldri ser sånt. Alle rundt meg e kjempefornøyde fordi jeg har møtt noen, men det virker ikke som noen bryr seg om jeg har det bra i "forholdet" mitt. 

Jeg tenker at grunnen til at jeg endelig møtte noen var fordi jeg var villig til å senke kravene, ikke fordi jeg har vunnet i lotto. Og jeg må innrømme at jeg har ikke så mye glede av denne mannen heller. 

Jeg syns ikke du skal gå på akkord med verdier og hva du ønsker i et forhold. Jeg er derimot enig i at du bør utenfor komfortsonen og treffe mer folk. Jeg tror likevel at den største jobben for deg er å planlegge og akseptere et liv der egne barn har uteblitt. Det trenger ikke bli sånn i det heletatt (du har ennå tid) men jobb med deg selv slik at du er forberedt. Det gagner ingen at du er så stresset og utilpass i deg selv. 

Jeg har akseptert at jeg ikke får egne barn. Det syns jeg er synd for jeg tror jeg hadde blitt en veldig god kone og mor. Jeg tenker at den største taperen på dette er likevel menn som har gått glipp av store ting med en dame som meg. Det går an å ha et god liv uten barn ❤️ 

Anonymkode: a11c6...9cf

[Gjest Jon Are]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har senket kravene en gang tidligere fungerte ikke det heller dessverre. 
Du har rett at man må ut av komfortsonen,veit bare ikke hva jeg skal engasjere meg i.

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Du drar til Danmark og får deg barn på egen hånd. Det kommer du til å angre på om du ikke gjør. Så kan en mann komme etterhvert. Sikre deg barn først i og med at den biologisk klokken desverre tikker nå.  Lykke til . Bruk hodet  nå og tenk rasjonelt.

[AnonymBruker]

Kvinne i samme situasjon her. Takk til alle som kommer med betraktninger. Dater en mann nå, han er langt fra perfekt og har barn fra før, ikke forelsket, men liker han. Lurer på om jeg bare skal gå for det?

Anonymkode: 07569...731

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne i samme situasjon her. Takk til alle som kommer med betraktninger. Dater en mann nå, han er langt fra perfekt og har barn fra før, ikke forelsket, men liker han. Lurer på om jeg bare skal gå for det?

Anonymkode: 07569...731

Kan legge til at jeg er en håpløs romantikken og derfor redd jeg har overromantisert kjærligheten og samlivet, hvor ingen når opp til forestillingene. Og skjønner da at det er jeg som kan bli sittende med skjegget i postkassa og helt alene. 

Anonymkode: 07569...731

[AnonymBruker]

Synes du er for kresen hvis du ikke vil møte noen du ikke synes er attraktiv på et bilde. Jeg har selv Tinder og synes kun 5%av mannfolka er dirkete kjekke og tiltalende. Men vet du hva? Jeg har likevel møtt de jeg synes jeg har god kjemi med. Og vet du en ting til? Man blir mer tiltrukket av folk man synes har en tiltrekkende personlighet.

Veldig spesielt at du ikke vet dette eller har nok erfaring til å vite det.

Ikke rart du ikke finner kjæreste synes jeg.

Anonymkode: 1b92f...be0

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er fortvilt!!Sitter å gråter og hyperventilerer. Har prøvd så lenge å finne en bra fyr å dele livet med uten hell. Er så lei meg og frustrert. Som om Gud/universet/noen «oven»/forbannelse har bestemt man ikke skal lykkes. Har ikke hatt nærhet/sex på x antall år. Føler man er fratatt alt «alle andre» har og får oppleve. 
Har vært av og på datingapper en god del år men har ikke vært på date på over tre år. Er nok litt kresen,men klarer ikke møte noen jeg ikke finner attraktiv og med god personlighet som matcher min. I det siste er det lite matcher på datingappen også så det er ingen å potensielt treffe heller. Det er bare helt fortvilt😭 De fleste venner har to eller tre barn og/eller mann/samboer. Ønsker det så inderlig selv men finner aldri noen og jeg ser på forskjellige typer menn,men der må være noe som trigger nysgjerrigheten og interessen. Der har det dessverre ikke vært siste tiden. 
Jeg er dessverre lite ute på andre arena grunnet folk er opptatt med sitt og jeg syns ikke det er så kjekt å gå ut alene. Heller ikke mye som er åpent nå i koronatid. 

En slektning sa for noen år siden at det er ikke alle som skal ha noen. Synes dette var svært sårende. Veit ikke om vedkommende mente det stygt eller ei.  Yngste barnet til denne slektningen,som jeg vokste opp sammen med da vi er rundt samme alder,venter nå sitt tredje barn. Noe som er svært sårt,selv om jeg ønsker henne det beste. Har ikke lyst å være «hun enslige uten barn»,det er ekstremt sårt når du ønsker det motsatte. Er så sliten av å feile. Har prøvd law of attraction,meditation etc men det ser ikke ut til å hjelpe. Selv om enkelte ting med the law of attraction virker...
Jeg er allminnelig av utseende og hadde alltid draget tidligere på godt og vondt. Men det å finne ekte kjærlighet har vært vanvittig vanskelig. Har nok sikkert tenkt at det skal være vanskelig,og derfor har det vært nettopp det. Så prøver å snu den tankegangen. 
Blir så misunnelig(sikkert ikke bra å være det)på de som har funnet mennene i sine liv,og noen flere ganger. Unner de alt godt men ønsker det så inderlig selv. Vet det er mange som unner meg å finne en bra livspartner og oppleve gjensidig kjærlighet.

 

Årene flyr og man står bare å spinner og snart kan man ikke få barn noe som skremmer livskiten ut av en. Ønsker meg et barn for det er kun det man rekker muligens. Men det er langt bedre enn null barn. Hadde vært evig takknemlig for et friskt barn. Og nei å reise til Danmark er ikke et alternativ. Har dårlig økonomi og har ikke lyst å få barn på den måten. Kudos til de som gjør det,spesielt alene👊


 

Anonymkode: 1bb8f...613

Hei. Tror du må ut på landsbygda for å finne en fyr. Bor du i nærheten av storbyene (spesielt Oslo) er ikke folk så interessert i forhold. Venninnen min (som er alldeles nydelig!) fant drømmemannen sin i Voss! Nå er de gift og venter sitt tredje barn. Alt skjedde fort, og hun er svært lykkelig. Mange ønsker dessverre ikke å ta sjansen å flytte fra "alt de har kjært", men tenk så mye man kan få! Ta sjansen! Meld deg på singelturer, dra på festivaler på landsbygda (skjønner at det er vanskelig i koronatiden), men det er mange single karer utenfor storbyene. Håper du møter den rette, lykke til.

Anonymkode: 89ca0...2f0

[Gjest TheCatLady]

Jeg er på samme alder, men har ikke noe barneønske da. Allikevel ønsker jeg også å finne noen. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke henge seg for mye opp i overfladiske ting. Noe som er lett å gjøre på Tinder og andre datingsider. Nå mener jeg ikke at du skal gå for en som er veldig lite attraktiv eller altfor gammel, men mange menn ser ikke særlig bra ut på bilder. 

Så jeg prøver å ikke henge meg for mye opp i bildene, så lenge de er normale og ikke bilder som viser meg at han ikke er min type. Småting som ikke er viktig prøver jeg også å ikke henge meg opp i, men hva du kan leve med og ikke må du finne ut av selv. Prøver heller å se hva han skriver og om jeg liker det så tenker jeg at han kan være en jeg kan matche med og se hvordan det går. 

Ville også vurdert å utvide søket ditt, om du ikke allerede har gjort det. Det er fullt av menn som ønsker seg barn på datingsider så det burde være mulig å finne en bra fyr der.

[AnonymBruker]

Da tar du en tur på byen og finner noen med rett pappa-utseende. Så koser du deg som alenemor en stund til drømmemannen dukker opp fordi du endelig slapper av.

Anonymkode: 8c402...ccd

[AnonymBruker]

Jeg er mann og i samme alder/situasjon bortsett fra at jeg ikke stresser veldig med barn. At du har dårlig råd hadde muligens vært en dealbreaker for meg da jeg er blitt godt vant til å ha friheten en god økonomi gir som singel. Skal jeg slå meg til ro med noen så ønsker jeg fortrinnsvis en med middels god økonomi.

Anonymkode: af081...5aa

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og i samme alder/situasjon bortsett fra at jeg ikke stresser veldig med barn. At du har dårlig råd hadde muligens vært en dealbreaker for meg da jeg er blitt godt vant til å ha friheten en god økonomi gir som singel. Skal jeg slå meg til ro med noen så ønsker jeg fortrinnsvis en med middels god økonomi.

Anonymkode: af081...5aa

Joda, men det er mange av oss som TS med god økonomi også, vi finner heller ikke en mann. 

Anonymkode: 07569...731

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men det er mange av oss som TS med god økonomi også, vi finner heller ikke en mann. 

Anonymkode: 07569...731

Jeg forstår, men er du litt "på" selv også i hverdagen? Smiler til menn du ikke kjenner, gjør deg tilgjengelig for smalltalk ved feks tur i fjellet og lign? Selv leter jeg alltid etter en åpning dersom jeg ser en kvinne som gjør seg litt tilgjengelig. Merker jo på kort tid om det er noen interesse for å fortsette samtalen uten at det hele virker kleint. Har truffet flere kvinner på denne måten. Tenker at det bare er å "gønne på" fram til jeg finner en som jeg kan bygge framtid med. Når det er sagt så er det mange der ute, kvinner og menn som sitter fordypet i tlf sin til enhver tid...

En kuriositet er jo at det er lettere å komme i kontakt med eldre enn yngre kvinner på denne måten....

Anonymkode: af081...5aa

[Illuminatum]

9 timer siden, Bølle skrev:

Mamma har en venninne som var singel store deler av livet. Tror hun fikk møtte mannen i sitt liv da hun var 45 år. Han var vel 35 år. Hun følte seg for gammel til å få barn den gangen hun var 45 år, men idag angrer hun på at hun ikke fikk barn, for hun innser idag at hun kunne fått et par barn. Det var tid, og hun hadde veldig god helse og har alltid sett yngre ut enn hun er. Så jeg tror man må grue sjansen om man får den, og få barn om man har mulighet uansett om man er over 40...

Og i gamle dager, da de ikke hadde prevansjonsmiddel, var det ikke uvanlig for en kvinne å føde barn som 45 og 48-åring. Så det er ikke noe å hyle og skrike for, de som er så imot at man ikke kan få barn etter man er 35...

Sannsynligheten for å bli gravid faller mye fra en er 35-38 år

[trøndermann38]

Skjønner godt hvordan det er, har det akkurat likedan bortsett fra at jeg er mann

[Jean-Jaques]

Hei TS, send en pm hvis du har lyst til å prate.

mulighetene er der for de fleste av oss, men en kombinasjon av lyst, pågangsmot og mye annet må til.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann og i samme alder/situasjon bortsett fra at jeg ikke stresser veldig med barn. At du har dårlig råd hadde muligens vært en dealbreaker for meg da jeg er blitt godt vant til å ha friheten en god økonomi gir som singel. Skal jeg slå meg til ro med noen så ønsker jeg fortrinnsvis en med middels god økonomi.

Anonymkode: af081...5aa

Jobber med å bedre økonomien. Det går rundt men ønsker enda bedre og mer frihet,ja. Har «kun» studielån som nedbetales. Det tar nok endel år men det skal ordne seg. Er på boligjakt om dagen,så blir kjøp så fort man finner en bra leilighet/tomannsbolig. Så det er turn off med noen som ikke har veldig romslig økonomi?

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Jean-Jaques skrev:

Hei TS, send en pm hvis du har lyst til å prate.

mulighetene er der for de fleste av oss, men en kombinasjon av lyst, pågangsmot og mye annet må til.

Vil ikke skrive i det vide og brede uten å se hvem man snakker med. Og det kanskje ikke er noen man finner attraktiv. Dette har jeg brent meg på tidligere.

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Dra til Danmark?

Anonymkode: 748e6...bbd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Tror du må ut på landsbygda for å finne en fyr. Bor du i nærheten av storbyene (spesielt Oslo) er ikke folk så interessert i forhold. Venninnen min (som er alldeles nydelig!) fant drømmemannen sin i Voss! Nå er de gift og venter sitt tredje barn. Alt skjedde fort, og hun er svært lykkelig. Mange ønsker dessverre ikke å ta sjansen å flytte fra "alt de har kjært", men tenk så mye man kan få! Ta sjansen! Meld deg på singelturer, dra på festivaler på landsbygda (skjønner at det er vanskelig i koronatiden), men det er mange single karer utenfor storbyene. Håper du møter den rette, lykke til.

Anonymkode: 89ca0...2f0

Bor på bygda. Det er samme tryna år etter år. Virker som en del av de bare bruker appene som tidsfordriv. Har hatt kontakt med/datet noen av de også. Håpløst. Får matcher med andre av og til,men mange bor langt vekk så da blir det ikke noe..

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange single, flotte, ressurssterke menn rundt 40. Du finner de på jobb, i frivillige organisasjoner og på turistforeningshytter, men de velges vekk av grunner som måne, ingen forholdserfaring eller sjenerthet.

Anonymkode: cfb36...82e