Hvordan få valpen til å være alene hjemme

[Bitten13]

Jeg har en dvergdachs på 6,5 måned som ikke kan være alene hjemme. Han ligger fint og rolig i bilen, men hjemme går det ikke så bra. Jeg har  hjemmekontor for øyeblikket og han ligger med åpen dør i rommet ved siden av meg uten problemer. Det går også fint at jeg går ut av rommet og rundt i leiligheten. Han ligger i en innhegning når vi er borte med seng, leker etc. og der ligger han også når jeg jobber. Han går gjerne inn i den, men når vi går ut utgangsdøren starter han ganske raskt å pipe og går så over til  å bjeffe, pipe etc. Dette begynner å blir et problem og jeg blir veldig takknemlig for alle råd! Vi bor i  blokk og dette må vi få til å fungere. Skal jeg bare gå og la han bråke eller bør jeg ta dette sakte og rolig? Hittil har vi bare vært ute 8-10 minutter og går inn når han er stille et lite øyeblikk. 

[AnonymBruker]

Vår er nesten to år og liker fortsatt ikke være hjemme alene selv med all den tilvenningen vi har gjort, første hun på mine 30 år som hundeeier som er slik.. Så hvis noen har råd til deg jeg ikke har prøvd blir jeg glad! 

Anonymkode: 194f4...083

[Turid truseløs]

Begynn helt fra scratch. Gå ut utgangsdøren, kom umiddelbart inn igjen før valpen begynner å bli urolig. Kom inn og lat som ingenting, ingen hilse ritualer. Gjenta med lengre intervaller etterhvert som valpen tåler det. Og varier varigheten du er ute etterhvert som valper blir trygg, ikke bare lengre og lengre intervallerm feks 1 min-10min- 2min elns. Gjør gjerne dette i bolker på 20 repitisjoner. Dette må gjøres flere ganger til dagen. Greia er at valpen skal bli trygg på at du kommer tilbake. Det at den er trygg på å være alene i et annet rom enn deg er en god start. 

Ofte tåler de bedre og være alene i bilen for der erfarer de at vi kommer raskt tilbake. Lykke til😊

[Turid truseløs]

Du må begynne med 1-2 sekunder om gangen. Og viktigst av alt, IKKE gå inn mens valpen piper/bjeffer. Da tror valpen at der er bjeffingen som fører til at du kommer. Er valpen urolig bør du vente til den er rolig et par sekunder før du går inn

Endret 19. august 2020 av Turid truseløs

[Tanuki]

Start fra begynnelsen med sakte tilvenning. La han bli vant til tegnene på at du/dere skal ut; på med klær, rasling av nøkler etc. Ta det sakte og ikke la han få sjansen tilå bjeffe. Har han noen spennende leker i buret? Kong og lignende kan hjelpe til at han blir litt mindre fokusert på at han blir alene.  Hvis han får panikk av dere er borte 8-10 min så må du ta det saktere.

[AnonymBruker]

Vi begynte å trene mer målrettet fra vår hadde vært hos oss par uker. Men vi sleit med det samme. Han peip etc så mye at det var umulig å gå inn når han var helt stille (uten å vente for lenge). Han lærte nok ingenting av at det var stille et millisekund, han trakk nok bare pusten 😛 så vi innså at det nok stresset han at vi sto utenfor døra, så vi begynte å ta superkorte turer til postkassa og til nærbutikken osv. Og etter en ukes tid roet han seg. Ikke helt ideelt men...

En metode jeg vet endel trenere bruker er det omvendte, at man går inn øyeblikket de bjeffer. Og så prøver å strekke det. Men da skal man bare erkjenne de kort, ikke noe full hilserunde etc før man går ut igjen. Tanken er at de ikke føler seg forlatt på samme måte, og at de ikke "vinner: så mye på at du kommer inn. Men det er kanskje mer effektivt når de er små og mer usikre.

Anonymkode: 7bdc5...5cf

[AnonymBruker]

Om han er vant til innhegning, og kan ligge rolig når du går rundt i huset, høres det i alle fall ut som du har et godt grunnlag.

Om utgangsdøra er et problem, ville jeg prøvd å gå ut og inn, mange ganger om dagen. Bare ut og rett inn igjen, før hunden rekker å stresse og bli urolig. Noen ganger går du bare forbi utgangsdøra og lukker den opp og igjen.

Bare gjør det til en vane for hunden at du går ut og inn, til den ikke stresser med det lenger. 

Når hunden ikke bryr seg om at du går ut og inn 100 ganger om dagen, ville jeg begynt å forlenge tida utafor døra, fra noen sekunder i starten, til minutter om det går bra. 

Anonymkode: f1bf6...9b5

[AnonymBruker]

Har gått frem på samme måte med to hunder, dog avansert i ulikt tempo ettersom hundene tok det forskjellig. Den ene var ikke trygg på å være hjemme alene lengre enn 30 minutter før den var halvannet år, mens den andre var trygg på å være alene i åtte timer fra den var seksten uker gammel (var ikke alene så lenge til vanlig - var kun en test );

1. Være alene i et rom med døren oppe. Gikk kjapt inn på soverommet for å hente noe før hunden rakk å reagere på at vi var borte, f.eks.
2. Være alene i et rom med døren igjen. Hentet noe kjapt med døren igjen. Avanserte etter hvert til at vi gikk på do med døren igjen, og så en kjapp dusj.
3. Gikk ut av leiligheten og inn igjen. Satte først fra oss sko i fellesgangen, og så ting som tok lengre tid. Gikk f.eks. ut av inngangsdøra og ut av fellesdøra, og så inn igjen.
4. Hentet posten. Avanserte med å hente posten OG kaste søppel.
5. Gikk korte turer ut. Først gikk vi bare en kort runde (fem til femten minutter), og så gikk vi en tur på butikken. Startet med en rask tur for å kjøpe brød, og jobbet oss til å kunne ukeshandle. Bodde rett ved butikken, så de turene var på alt fra fem til 45 minutter.
6. Var lengre og lengre turer ute.

Den "vanskelige" hunden trengte at vi tok alt i snegletempo. Der var vi fortsatt på steg 4, begynnelsen av steg 5, da den var et år gammel. Han var en usikker og rett ut pysete valp som trengte god tid på å bli trygg på nye ting, selv som baby. Han slet med å slappe av og finne ro alene, og vi tok det derfor ekstremt langsomt. Andre ville nok ha gått videre tidligere på han, men vi var livredde for å gå for raskt frem og rase hele tårnet hans. Den "lette" hunden var en uvanlig trygg, selvstendig og balansert valp som likte bedre å finne ut av ting på egenhånd enn å bli vist hvordan hun skulle gjøre og håndtere ting, og hjemme-alene-trening gikk dermed som en lek. Hun lå og sov hele tiden mens hun var alene, men her syntes vi det var vanskelig å ikke gå for fort frem. Det var vanskelig å vite om hun faktisk var klar for å gå videre eller om vi overså et lite mini-tegn på at hun ikke var helt klar enda. Fordeler og ulemper med begge, med andre ord.

Anonymkode: 13213...527

[Tabris]

Du har fått mange gode råd her, så jeg vil bare presisere en ting:

Det er forskjell på en hund som sutrer litt fordi den kjeder seg og protesterer og en hund som piper/bjeffer fordi den er redd. Førstnevnte vil gå over fort (noen få minutter) og kan ignoreres, mens en redd hund ofte vil eskalere slik du beskriver. Dvs at den starter med å pipe, så går over i å bjeffe. De roer seg ikke, klarer ikke spise osv. Da må man IKKE vente til de er rolige før man går inn. Men en slik atferd bør man gå inn og avbryte treningen med en gang og så gå mye saktere frem. Hvis ikke så vil hunden ha fått en svært negativ erfaring med å være hjemme alene og det kan være vanskelig å snu.

[Megplussto]

Henger meg på denne - sliter med det samme😬🙁

[Bitten13]

Tusen takk for mange gode råd!  Vi jobber jevnt og trutt, men måtte dessverre gå tilbake noe skritt og starte nesten på nytt. Nå er vi oppe i litt over 3 minutter, så dette kan ta tid 😞 Men han må lære dette, så vi får bare fortsette å trene. Tror kanskje vi har gått fra han litt for få ganger i løpet av en dag og vil forsøke å øke dette.

Igjen; tusen takk for alle råd .-)