Jeg gir opp

[AnonymBruker]

Lang historie kort. Jeg har hatt en tenåringsjente,niesen min boende hos meg ca 1år nå. Det skjedde etter at hun fant ut at mor var gravid. Hun mente det var flaut at hun og babyen vil være 13 år imellom. Hun har allerede en søster på 11år. Før flyttingen over til meg har hun vært veldig voldelig. Slå mor far og søster.søstra meldte til sjolen og skolen meldte til bv. Mor er redd hun skal skade babyen og trengte også hjelp av bv. Dermed ble hun akutt plassert hos meg. Og hun trivdes de første månedene. Dermed ble midlertidig om til varig. Men sakte endret hun seg. Nå er hun tilbake der hun var da hun var hos familien sin, untatt all volden. Hun har ikke sett sin bror på 8mnd. Hun har nektet far å se henne på snart 1år. Mor har fått se henne et par ggr  på møter osv. I det siste kåser hun seg på rommet fra morgen til kveld. Noen ggr 12-15 timer før hun kommer ut og spiser eller drikker eller gå på do. Hun sliter med utrolig mye. Bla angst og at hun må se pen og tynn ut osv. Og bruker 2timer på bader hver gang pluss 2t på morgenen til stell pluss 2på kvelden til stell. Vi har kranglet mye om dette, da jeg og mann og mine 2 små også trenger å bruke badet. Hun har sakte men sikkert endret seg igjen til sitt normale. Venner på skolen har hun ikke fordi iflg henne er alle dumme og alle mobber henne. Hun har ikke vært på skolen etter at den åpnet igjen i mai, og heller ikke nå i august. Hun har totalt endret døgnrytmen. Hun sover fra 7-17.  

Altså, alt har vært en kamp. Jeg er så sliten av å våkne og vente på livstegn. Venter på at hun kommer ut av døra og se at hun har det bra. Går og tenker konstant på hvordan jeg kan få henne på skolen, hvordan jeg kan hjelpe henne osv. Bupa skal hun starte opp med neste uke,men det er ikke koe mirakelkur å regne. Jeg føler at jeg må gi slipp på henne, og er redd jeg aldri ser henne mer. Søstra har gitt f i henne. De har vært mye sammen etter at hjn flyttet til meg, men hun slår og kaller søstra for hore osv hver gang søstra er her, så hun vil ikke ha kontakt mer. Jeg vet at om jeg lar henne gå, vil jeg aldri se henne igjen. Hun kommer til å tenke at ingen er glad ihenne, til og med tanten sin ikke vil ha henne. Og blir hevngjerrig.Det er slike tanker jeg ikke vil at hun skal gå med. Samtidig er det et håp i meg at hun vil få det bedre hos en annen familie. For det er ikke noe liv dette her. Å være i rommet sitt fra morgen til kveld og ikke snakke med noen i huset og bruke 6timer på badet, ikke gå på skolen.  Samtidig. Jeg har en jobb og 2små, jeg har ikke krefter til dette. Jeg forsøkte å be bv om æ finne fosterhjem for henne før sommeren, men de cille st hun skulle være hos meg. Iom at hun har så mye problemer så vil det være ekstremt vanskelig for henne å tilpasse seg hos en ny familie. Så sa ja til å la henne bli boende. Men det har eskalert seg så mye. Hun har ikke gått ut av rommet siden kø 10 på morgenen. Jeg er engstelig og venter og venter. Ja, hun har snakket om selvmord mange ggr, er vel deg jeg er redd for.

Anonymkode: 8d199...4df

[AnonymBruker]

Hva med ungdomshjem? Men det er vel ikke bare bare det heller.. håpe hun får god hjelp på bup og får ut det hun har inni seg av smerter og uro. 
skjønner godt dette er vanskelig for deg 

Anonymkode: 667dd...c05

[Gjest WhisperingWind]

Du har faktisk yngre barn å ivareta. De kommer ikke til å være takknemlig for at du bruker all energien og overskuddet ditt på henne. 

Høres ut som om hun trenger et forsterket fosterhjem der en av fosterforeldrene er hjemme 24/7, uten hjemmeboende barn. 

Der de kan følge henne skikkelig opp. I tillegg til at jenta bør følges tett opp av psykolog. 

Hun trenger struktur og en fast og bestemt omsorgsperson. Hun er en tenåring! Hun bestemmer ikke om hun skal gå på skole eller ei. Og hun hadde aldri fått lov å bare sitte på rommet sitt hele dagen og skulke skolen. 

Her må det folk på banen som vet hva de har å gjøre med. 

Endret 19. august 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Du har faktisk yngre barn å ivareta. De kommer ikke til å være takknemlig for at du bruker all energien og overskuddet ditt på henne. 

Høres ut som om hun trenger et forsterket fosterhjem der en av fosterforeldrene er hjemme 24/7, uten hjemmeboende barn. 

Der de kan følge henne skikkelig opp. I tillegg til at jenta bør følges tett opp av psykolog. 

Hun trenger struktur og en fast og bestemt omsorgsperson. Hun er 11! Hun bestemmer ikke om hun skal gå på skole eller ei. Og hun hadde aldri fått lov å bare sitte på rommet sitt hele dagen og skulke skolen. 

Her må det folk på banen som vet hva de har å gjøre med. 

hun er 14. Siden hun var 13 da moren ble gravid og det er 1 år siden må hun være 14 nå. Søsteren hennes var 11 da hun flyttet.

Anonymkode: 48439...cfe

[AnonymBruker]

Her må du få hjelp, avlastning, veiledning og eventuelt frikjøpes fra jobb. Du må presse på hos barnevernet hvis du skal fortsette å ha henne der. 

Anonymkode: 49896...d19

[AnonymBruker]

Uff det høres vondt og tøft ut. 
 

Denne jenta trenger akutt psykisk hjelp. Hvis hun snakker om å ta livet sitt. Har du snakket med skolen om hvilke tiltak de gjør der ? Kan hende det har skjedd noe som har eskalert oppførselen hennes i tillegg til at hun ble storesøster igjen. Kan hende hun føler seg mindre verdt og ikke sett. Barn som ikke blir sett får adferdsproblemer. Hun føler nok på en sorg at mamma og pappa ikke vil ha henne mer. Det blir kanskje værre om du også forsvinner. 
 

Høres ut som hun sliter alvorlig. Jeg kjenner meg litt igjen. Ikke for å sette noe diagnose, men har de sett på om hun har bipolar? Jeg har det selv om hadde mange tøffe perioder selv. Jeg ble bedre med mye hjelp fra bup, helsesøster og en super psykolog. Mye støtte fra foreldrene mine. Hadde perioder hvor jeg stengte meg inne, var mye sint, opptatt av utseende, mye svingning i humøret. Hadde selvmordstanker også. Snudde døgnet fullstendig og ville bare sove. 
 

Dette høres alvorlig ut. Få hjelp fort. 

Anonymkode: 875df...8f5

[AnonymBruker]

Høres jo ut som hun sliter alvorlig psykisk. Og trenger mye hjelp. Får hun hjelp med utredning og psykolog hjelp?

Min datter var litt lik, ikke voldelig. Men svært deprimert og slett med kraftig angst på den alderen. Hun og ville jo bare være på rommet da. Men vi gikk til psykolog, så byttet vi til en privatskole med få elver. Og fra at hun ikke hadde vært en dag på skolen på 9 mnd, så var hun på skolen 4 dager i uken. Og gradvis ble hun bedre og bedre. i dag er hun voksen, helt frisk og i full jobb, og er verdens herligste jente. Men det var veldig tøft da det sto på.

Anonymkode: 0f97b...3e1

[AnonymBruker]

Dette går ikke! Hun trenger omfattende hjelp, og du må verne om dine egne barn som også blir skadelidende om hun blir boende. Så her må det legges press på de andre aktørene. Hvis ikke må du ty til drastiske løsninger. 
 

Når Bup kommer inn i bildet, så får du og barna reise bort. Si at hvis de ikke legger henne inn, da må hun bo alene. Det kan de ikke gå med på. Hun er såpass syk at hun kan finne på å ta livet av seg. 
 

Anonymkode: 5682a...13f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette går ikke! Hun trenger omfattende hjelp, og du må verne om dine egne barn som også blir skadelidende om hun blir boende. Så her må det legges press på de andre aktørene. Hvis ikke må du ty til drastiske løsninger. 
 

Når Bup kommer inn i bildet, så får du og barna reise bort. Si at hvis de ikke legger henne inn, da må hun bo alene. Det kan de ikke gå med på. Hun er såpass syk at hun kan finne på å ta livet av seg. 
 

Anonymkode: 5682a...13f

Hun har vært hos bupa og avsluttet for noen mnd siden. Da de mente hun har ønske om det men kommer ikke til å gjøre det. Dermed ikke farlig.

Mlr og far har ikke sendt henne bort. Hun valgte det selv den dagen hun visste det var en baby på vei.

Hun skal starte hos bupa igjen snart nå.

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff det høres vondt og tøft ut. 
 

Denne jenta trenger akutt psykisk hjelp. Hvis hun snakker om å ta livet sitt. Har du snakket med skolen om hvilke tiltak de gjør der ? Kan hende det har skjedd noe som har eskalert oppførselen hennes i tillegg til at hun ble storesøster igjen. Kan hende hun føler seg mindre verdt og ikke sett. Barn som ikke blir sett får adferdsproblemer. Hun føler nok på en sorg at mamma og pappa ikke vil ha henne mer. Det blir kanskje værre om du også forsvinner. 
 

Høres ut som hun sliter alvorlig. Jeg kjenner meg litt igjen. Ikke for å sette noe diagnose, men har de sett på om hun har bipolar? Jeg har det selv om hadde mange tøffe perioder selv. Jeg ble bedre med mye hjelp fra bup, helsesøster og en super psykolog. Mye støtte fra foreldrene mine. Hadde perioder hvor jeg stengte meg inne, var mye sint, opptatt av utseende, mye svingning i humøret. Hadde selvmordstanker også. Snudde døgnet fullstendig og ville bare sove. 
 

Dette høres alvorlig ut. Få hjelp fort. 

Anonymkode: 875df...8f5

Hvilke hjelp fikk du, psykolog?

Jeg er redd om jeg sender henne bort, vil hun tro at "til og med tanten min ikke er glad i meg, hvem kan da elske meg"

Anonymkode: 8d199...4df