AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #1 Skrevet 17. august 2020 Jeg kjenner ikke gutten igjen. Slamrer med dører, kaster ting på oss, slår og sparker oss og lillesøster. Har alltid vært en snill gutt. En fase? Anonymkode: 8ab7a...455
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #2 Skrevet 17. august 2020 Vet ikke. Min er også sånn. Jente. Men har vært gjennom en vanskelig skilsmisse, tilskriver noe av oppførselen til det. Anonymkode: 8a5e4...934
Mrs Robinson Skrevet 17. august 2020 #3 Skrevet 17. august 2020 Med mindre det er store omveltninger i livet hans eller han har opplevd noe vondt: Fase. 6-7 år kalles ofte første pubertet
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #4 Skrevet 17. august 2020 Akkurat nå, Mrs Robinson skrev: Med mindre det er store omveltninger i livet hans eller han har opplevd noe vondt: Fase. 6-7 år kalles ofte første pubertet Det har ikke vært noe traumatisk for han. Han er skikkelig vanskelig å roe også, når ikke inn liksom Anonymkode: 8ab7a...455
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #5 Skrevet 17. august 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det har ikke vært noe traumatisk for han. Han er skikkelig vanskelig å roe også, når ikke inn liksom Anonymkode: 8ab7a...455 Er du 110% sikker på at det ikke er noe som har skjedd? Noe på SFO f.eks? Anonymkode: ac620...0c7 2
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #6 Skrevet 17. august 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du 110% sikker på at det ikke er noe som har skjedd? Noe på SFO f.eks? Anonymkode: ac620...0c7 Virker ikke sånn altså. Mye venner Anonymkode: 8ab7a...455
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #7 Skrevet 17. august 2020 Jeg har en svigerinne med ei jente på 7 år og et barn på rett over året. Der klarer ikke én av å foreldrene å legge minste barnet, fordi hun på 7 år er så klengete og masete, dødsredd for alt. I praksis må de alltid være to, eller får hjelp av besteforeldre. Jeg synes det virker helt blåst. Er dette virkelig vanlig? Dette hadde aldri fått forekomme i f.e. min familie da jeg vokste opp. En syvåring må da for f klare å være alene og engasjere seg selv den lille stunden det tar å legge minstemann? Kjenner at jeg ikke liker slikt, synest de er for gamle til det når de er 6-7 år. Synes mange på den alderen er masete, mye gnag. En bør kunne ha mye større forventninger til en syvåring kontra en treåring, liksom. Anonymkode: 442f8...cdf 1
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #8 Skrevet 17. august 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en svigerinne med ei jente på 7 år og et barn på rett over året. Der klarer ikke én av å foreldrene å legge minste barnet, fordi hun på 7 år er så klengete og masete, dødsredd for alt. I praksis må de alltid være to, eller får hjelp av besteforeldre. Jeg synes det virker helt blåst. Er dette virkelig vanlig? Dette hadde aldri fått forekomme i f.e. min familie da jeg vokste opp. En syvåring må da for f klare å være alene og engasjere seg selv den lille stunden det tar å legge minstemann? Kjenner at jeg ikke liker slikt, synest de er for gamle til det når de er 6-7 år. Synes mange på den alderen er masete, mye gnag. En bør kunne ha mye større forventninger til en syvåring kontra en treåring, liksom. Anonymkode: 442f8...cdf Det virker som om det var flere ting som ble trykket ned og fortrengt i din familie når du vokste opp, slik som forståelse og empati... Hvordan plager dette deg i praksis egentlig? Annet enn at det du sitter fælt høyt der oppe på din høye hest da, pass på så du ikke faller ned med et plask. Anonymkode: b1c68...299 2
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #9 Skrevet 17. august 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det virker som om det var flere ting som ble trykket ned og fortrengt i din familie når du vokste opp, slik som forståelse og empati... Hvordan plager dette deg i praksis egentlig? Annet enn at det du sitter fælt høyt der oppe på din høye hest da, pass på så du ikke faller ned med et plask. Anonymkode: b1c68...299 Du svarte ikke på et eneste spørsmål. Jeg har hatt en flott oppvekst, anser meg som svært heldig, faktisk. Mye kjærlighet og trygge, faste rammer. Synes du virkelig det er fornuftig og riktig at en syvåring skal hindre foreldre i å klare å legge et barn på 1 år? Jeg synes det virker sykt, og som stor mangel på grensesetting. Jeg synes foreldre lager veldig mange problemer i dag, istedenfor å vise vei og rett og slett bestemme hvordan ting bør og skal være. Det er faktisk oppgaven vår som forelder. Det blir en misforstått omsorg som bare lager problemer, for alle i familien, egentlig. Anonymkode: 442f8...cdf 1
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #10 Skrevet 17. august 2020 Det høres forferdelig slitsomt ut for foreldrene ja, men jeg vet ikke noe mer om deres utfordringer annet enn du forteller. Og innlegget ditt syder jo av bedrevitenhet, blottet for forståelse. Og du svarte jo ikke på spørsmålene i HI selv. Eller mener du HI mangler grenser for sitt barn ut ifra de spørsmålene hun stiller? Hun forteller jo om et godt regulert barn, som plutselig viser andre takter. Ikke et grenseløst barn som er utsatt for misforstått omsorg. Min erfaring med 7åringer er at det er vanlig med sterke følelser, som kan komme til uttrykk. Både sinne, redsel og frustrasjon er sterke følelser som er vanskelige å regulere for et lite barn. Det kan være mange grunner, klarer barnet selv å fortelle hva som gir de sterke følelsene. Hvordan er barnets forhold til spill/gaming? Har utbruddene noen sammenheng med skjerm/spill? Anonymkode: b1c68...299
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #11 Skrevet 17. august 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Virker ikke sånn altså. Mye venner Anonymkode: 8ab7a...455 Vel, du er tydelig ikke 110% sikker, så du må gå i dybden og se om du finner noe! Snakk med gutten, koble inn helsesykepleieren, snakk med læreren og de på SFO! Anonymkode: ac620...0c7
Hr. Aktiv Skrevet 17. august 2020 #12 Skrevet 17. august 2020 Mine barn begynnte med dette etter bruddet vårt. De fikk hverken sett meg eller snakket med meg på et halvår før saken kom opp for retten. Allerede ved første samvær så merket jeg et sinne og en frustrasjon jeg ikke har sett før. Måtte sette meg ned å tenke på hvorfor ble det slik og hva kunne jeg gjøre med det nå? Det endte med at jeg bare måtte ta meg veldig god tid til å leke sammen med dem mens vi pratet løst og fast om forskjellige ting. Jeg måtte bare sette alle mine ting til sides og bare kjøre fokus på barna. Jeg penset innimellom litt inn på temaet om hvorfor de ble så frustrerte og ødelegger ting. Etter hvert de ble tryggere på meg og skjønnte at jeg ikke forsvant igjen for dem så kom det opp masse. Flere år etter nå så holder vi på ennda med å prate oss igjennom det de har opplevd bare at de nå er trygge på at jeg faktisk ikke bare kan forvinne slik jeg "hadde" gjort forrige gang. Du må bare være tolmodig og jobbe deg jevnt og trutt inn til ham for å se hva det er. Det er ikke sikkert det du tror som er feilen. Det kan være noe du har tenkt på før. Barn er litt komplekse sånn. Sinne og frustrasdjon fra din side vil bare virke mot sin hensikt så her må du bare jobbe jevnt og trutt selv om det kan ta dager, uker, måneder og kansje år for å fikse.
AnonymBruker Skrevet 19. august 2020 #13 Skrevet 19. august 2020 Signerer det med overgangsfase/første pubertet. Hør gjerne på podcasten til hedvig montgomery om denne aldersfasen. Det er stoooore følelser i sving og manglende evne til å selvregulere og håndtere alle følelsene. Snart 8åring i hus og følelsene er framdeles store og dører kan slamre, men vi er alle blitt stadig bedre på å snakke om det etterpå og veilede ham i å håndtere det. Anonymkode: baafe...907
AnonymBruker Skrevet 19. august 2020 #14 Skrevet 19. august 2020 På 18.8.2020 den 0.33, AnonymBruker skrev: Vel, du er tydelig ikke 110% sikker, så du må gå i dybden og se om du finner noe! Snakk med gutten, koble inn helsesykepleieren, snakk med læreren og de på SFO! Anonymkode: ac620...0c7 Det er dette som er problemet i dag, hvorfor lage så mye oppstyr? Hva med å faktisk la barn være barn og la de gå gjennom disse utviklingsstegene sine? Det er helt vanlig at barn er grinete, vanskelige, sta osv i perioder. Voksne må noenganger la barn sin personlighet få komme til uttrykk, uten at de hele tiden skal endres. De fleste ender opp som flotte mennesker som voksne😁 Anonymkode: c8ea7...f1a 1
AnonymBruker Skrevet 19. august 2020 #15 Skrevet 19. august 2020 Min syvåring er utrolig bestemt, har vanskelig for å godta et nei, surver og smeller med dører. Han har også blitt engstelig på kveldene og sliter med innsovning. Men alt i alt er han egentlig roligere og mer samlet enn da han var seks. Særlig på skolen og ute blant folk. Vi får skjelden tantrums i plenum nå 😅 Det er en fase. Hjernen til en seksåring får veldig mange nye koblinger. Det skaper uro og dårlig motorikk 😅 Anonymkode: 90a65...4a7 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå