Du som har veldig unge foreldre, hvordan var barndommen din?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig unge foreldre, og selvom jeg absolutt ikke har lidd noen nød i barndommen ser jeg i dag at jeg gikk glipp av mye pga mine foreldres alder. 
 

hvordan var din barndom med unge foreldre? Og hvor gamle var de da de fikk deg?

Anonymkode: f1e9f...e0f

[AnonymBruker]

Moren min var 18 og faren min 19. Jeg ble mere eller mindre oppdratt av bestemoren min. Begge foreldrene mine etablerte seg i midten/slutten av 20 åra, og jeg har alltid følt at det er de ordentlige familiene, og jeg var et uhell i fylla som ble kastet frem og tilbake og ingen ville egentlig ha meg. Sånn er det egentlig ennå, føler meg ikke som en del av pappas familie, og ikke en del av mammas familie. 

Anonymkode: be04a...68a

[AnonymBruker]

Tror den hadde vært mye bedre om min mor hadde vært 10 år eldre. Hun var ikke klar for barn. 

Anonymkode: ed61b...dc7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror den hadde vært mye bedre om min mor hadde vært 10 år eldre. Hun var ikke klar for barn. 

Anonymkode: ed61b...dc7

Kan du si noe mer om det? Hvordan slo det ut på hvordan hun var mot deg?

Anonymkode: 5f948...f86

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har veldig unge foreldre, og selvom jeg absolutt ikke har lidd noen nød i barndommen ser jeg i dag at jeg gikk glipp av mye pga mine foreldres alder. 
 

hvordan var din barndom med unge foreldre? Og hvor gamle var de da de fikk deg?

Anonymkode: f1e9f...e0f

Jeg vil gjerne høre mer om dine opplevelser med ung mamma? Selv er jeg en "gammel" mamma. Føler meg nesten som en annen generasjon enn mødre i 30-årene.

Anonymkode: 5f948...f86

[Lisa Rowe]

Usikker på hva som regnes som veldig ung. Min mor fikk meg da hun var 25, men fikk mine eldre brødre da hun var 20 og 22. Vi led absolutt ingen nød, og hun var alenemor i tillegg. Hun begynte attpåtil å studere når vi var alle sammen i bleie for å kunne gi oss alt vi trengte og ønsket, og det fikk hun til. Det hadde nok vært lettere på henne selv om hun hadde ventet, ikke bare til hun ble litt eldre, men til hun var ferdig utdannet, men hun passet på å ikke la det gå utover oss unger, og det er jeg ekstremt takknemlig for. 

[AnonymBruker]

Moren min var 20, pappa var 22. Vet ikke om det var spesielt ungt på slutten av 80tallet, men jeg tror nok de med fordel kunne ventet noen år. Jeg hadde veldig ofte barnevakt fordi de skulle ut å drive med hobbyer til sent på kveld, husker også mye høylydt besøk på kveldstid. Jeg var nok litt ekstra sensitiv som barn, og oppveksten har ført til at jeg sliter med trygghet og tilknytning til andre mennesker. Hadde ofte mareritt om at jeg ble forlatt av foreldrene mine, og husker at jeg hadde panikkanfall da jeg fortsatt var for ung til at jeg hadde begynt på skolen.

Anonymkode: 880a5...49c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lisa Rowe said:

Usikker på hva som regnes som veldig ung. Min mor fikk meg da hun var 25, men fikk mine eldre brødre da hun var 20 og 22. Vi led absolutt ingen nød, og hun var alenemor i tillegg. Hun begynte attpåtil å studere når vi var alle sammen i bleie for å kunne gi oss alt vi trengte og ønsket, og det fikk hun til. Det hadde nok vært lettere på henne selv om hun hadde ventet, ikke bare til hun ble litt eldre, men til hun var ferdig utdannet, men hun passet på å ikke la det gå utover oss unger, og det er jeg ekstremt takknemlig for. 

Hun fikk tre unger uten noen far/fedre i bildet? Jøss.

Anonymkode: 6d4d6...b55

[AnonymBruker]

Min mor var 20 og min far 22. Har hatt en flott oppvekst og barndom. 

Anonymkode: 5e584...3d3

[AnonymBruker]

Min mor fikk meg i tenårene og jeg regner henne som en kravstor "søster" enn en mor. Min mor var bestemoren min. Hun hadde en ro og kjærlighet i seg. Dessverre ble ingen av døtrene hennes kjærlige, varme og gode mennesker. Min tante og mor er superegoister. Heldigvis for dem er de pene og kommer unna det meste. Drittkjerringer.

Anonymkode: 5f948...f86

[Lisa Rowe]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun fikk tre unger uten noen far/fedre i bildet? Jøss.

Anonymkode: 6d4d6...b55

Nei, far var i bildet men hun forlot han når jeg var 2 år gammel. Han klarte ikke å ta på seg ansvaret som følger med farsrollen. 

[AnonymBruker]

Mamma var 22 og pappa 25 da jeg ble født. Hadde en trygg og god oppvekst. Men flyttet en del da begge foreldrene mine var studenter. Var vel 12 år da de kjøpte sin første bolig og vi slo oss ordentlig til ro. Led ingen nød av det, og manglet aldri noe, men har nok gått i flere barnehager og skoler enn de fleste.

Setter stor pris på at barna mine har unge og spreke besteforeldre i dag.

Anonymkode: 1522c...e0e

[AnonymBruker]

De giftet seg som 21 og fikk meg som 22/23-åringer. Hatt en stort sett fin barndom. De var etablerte og klarte seg helt greitt. Har også hatt et svært godt nettverk i besteforeldre, naboer og venner som har gjort ting lettere i hverdagskabalen. Eneste fir meg var at ene forelderen var borte store deler av tiden for jobb, noe som var en bidragende faktor til skilsmisse. Var likevel for det meste trygt og rolig etter den. 

Anonymkode: f6cd4...84e

[AnonymBruker]

Mamma var 20 og pappa 24. Har hatt en helt topp barndom. 

Anonymkode: ac1bb...ba9

[AnonymBruker]

Mamma var halvstudert alenemor til to før hun var 22. Det høres mye kjipere ut enn det var. Vi hadde riktignok lite penger og bodde i en nedslitt studentbolig. Men mamma var ansvarsfull og oppegående, leste barnepsykologi, lagde sunne matpakker og meldte oss på babysang og kulturskole. Tur på søndagene i all slags vær. Har ingenting å klage på, men tror det ble lettere for henne da hun møtte min stefar så hun slapp å være alene om alt bestandig, både følelsesmessig, praktisk og økonomisk. Min biologiske far har jeg ingen kontakt med.

Anonymkode: e3a62...23f

[AnonymBruker]

Mamma var 18 og det gjorde at vi flyttet mye, jeg gikk i 3 forskjellige barnehager ig 3 forskjellige barneskoler. Mange stefedre, mange stesøsken og etterhvert halvsøsken. Barndommen var i det hele tatt ganske oppstykket og stressende. Føler egentlig at det var besteforeldrene mine som var den stabile delen av barndommen min. 

Anonymkode: 71f45...79c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mamma var 20 og pappa 24. Har hatt en helt topp barndom. 

Anonymkode: ac1bb...ba9

Må legge til, vi hadde dårlig råd og hadde ikke vaskemaskin de første årene mine, heller ikke kamera eller sånne ting. Men jef har aldri ant at vi hadde dårlig råd. Det er noe foreldrene mine har fortalt meg som voksen. 
 

Digger å ha unge foreldre nå som jeg er voksen selv. Desverre fikk jeg ikke barn før jeg var 35.

Anonymkode: ac1bb...ba9

[AnonymBruker]

Min mor var akkurat fylt 16 og det var ingen far med i bildet. Mamma er attpåklatt så min tante var voksen og har barn som er noen år eldre enn meg. De har tatt veldig godt vare på meg gjennom hele barndommen, og fremdeles den dag i dag ❤️ De tok meg med på fine ferier til utlandet og når onkel var på jobbreiser tok han bestandig med reisegaver til meg også. 
 

Jeg har et ok forhold til min mamma, men hun har vært ganske fraværende gjennom hele oppveksten. Hun har jobbet mye og alltid vært glad i en fest når hun ikke er på jobb. Takknemlig for tante og onkel som har gitt meg en fantastisk oppvekst. 

Anonymkode: b2368...c04

[Lycka]

Begge mine var 20 år da de fikk meg. Hadde verdens beste barndom og opplevde så utrolig mye. De var eventyrlystne og elsket å reise. Sporty og fulle av energi. Jeg ble tatt med på alt, skiturer, fjellklatring, elvepadling og haifisking. Høres kanskje uansvarlig ut, men det var ikke sånn. Veldig takknemlig for oppveksten min den dag i dag.

[AnonymBruker]

Mamma var 19 når hun fikk meg, fantastisk mor... men vi strevde med penger

Anonymkode: 9147e...9c0