Samboer sier at han føler seg låst i familielivet

[AnonymBruker]

På 6.8.2020 den 6.46, AnonymBruker skrev:

Her høres det ut som om minst 90% av dere trenger gå på COS-kurs.. Ville dere møtt ungene deres på den måten, om de kom og fortalte om vanskelige og vonde følelser? "Jammen sånn er det bare, skjerp deg, ta deg sammen, herregud som du sutrer, hva forventer du egentlig??, herregud så patetisk du er, sånn er det da for alle så du har ikke noen grunn til å sutre"? 

Neppe. 

Han føler det sånn, og om du er en god kjæreste, så anerkjenner du følelsene hans, i stedet for å fortelle ham at han Føler Feil, ikke har lov å føle slik, er tåpelig/dum/egoistisk/barnslig som føler det slik.

"Uff, så kjipt at du føler det sånn, det er ikke noen god følelse i det hele tatt. Det er vondt å føle at man er fanget og låst. Hva kan vi gjøre for at du skal få det bedre?" og så ha en konstruktiv samtale om det. 

Man kan faktisk ikke noe for hva man føler. Det er absolutt ingen som kan styre hva de føler. Man kan bare prøve så godt man kan å takle følelsene på en så god måte som mulig. Da er det helt idiotisk å bli sinte eller anklagende eller hånlig for at folk føler det de føler - de kan ikke noe for det. 

Jeg skjønner ham forøvrig veldig, veldig godt. Jeg føler meg også fanget og låst i småbarnstiden, og det selv om vi begge jobber dag og har ettermiddagene sammen og kan avlaste hverandre da. Men jeg er så heldig at jeg kan si det til mannen, og få en trøstende klem og gode ord, ikke hånlighet og kjeft og null sympati for hva jeg føler. 

Anonymkode: 20b23...2fc

Hersketeknikk er ufint. 

Jeg tror forøvrig ikke du har skjønt problemstillingen. Mannen har myyye mer fritid enn TS, både helt alene men også i hjemmet fordi barnet sover mesteparten av tiden han passer det mens TS frem til nå har vært barnevakt på dagtid før de fikk barnehageplass.

Allikevel er han sur og lar humøret sitt gå utover TS, som har det verre enn han. I tillegg truer han forholdet. Hvis det er noen her som ikke bryr seg om den andres følelser, så er det mannen til TS.

Nå blir det litt lettere for den framover som barnet begynner i barnehagen og ts kan jobbe dag igjen og de kan være to kvelden, men hvis mannens innstilling er at da kan han droppe å være hjemme mer siden han er så misfornøyd med barnepass og forholdet så lover ikke dette godt for ts.

Anonymkode: e1e15...616

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er alene med barnet deres. Det er også hans barn! 

Og hun har da vært hjemme alene på dagene med deres felles barn, det er jo først nå i det siste ungen har begynt i barnehagen, de er jo på tilvenning. 

Denne mannen føler seg låst og uinspirert fordi han etter ungens leggetid - som sikkert er i 7-tiden på kvelden - sitter alene og MÅ være inne... kan ikke gå ut. 

Så - han har jo hele kvelden på seg alene, mens ungen sover, der han kan gjøre akkurat hva han vil så lenge han bare er hjemme... skjønner ikke problemet. 

 

Anonymkode: ae49f...f96

Mine barn har aldri sovet kl 19. Minste på 8 mnd er en kveldsbaby som er oppe til 23 og sover til 12. Så det er ikke nødvendigvis «sikkert kl 7». De andre barna sover gjerne 20-21 (eldste er 9), og de er oppe kl 7, så ikke akkurat mye ro her. Men nå skal jo barnet til TS i barnehage - og mannen er antakelig like låst på kvelden om ikke TS bytter jobb, mens TS får fri på dagtid.

Jeg har en mann som jobber full turnus. Ikke har han faste ukedager heller - så kan ikke ha aktiviteter i det hele tatt utenom hjemme. Synes det oppleves ganske låst altså. Men han ser det ikke som at han har mye fri, han er jo på jobb - men for meg er det akkurat samme om han er på guttetur eller på jobb, det er ikke forskjell på det for meg. Tror det er vanskelig å forstå om man ikke står i det, det er mange kvelder hver eneste uke og fire av ti helger. Jeg koser meg med barna mine, men må si at jeg noen ganger har veldig lyst til å droppe hele skitten og la ham ha barna alene en uke i strekk så jeg kan få fri. Heldigvis tar han godt i når han endelig er hjemme. Hadde vi gått fra hverandre hadde det ikke engang gått for ham å ha barna annenhver helg, for det går ikke opp med jobben hans. Så skjønner godt følelsen av å ønske at samboeren bytter jobb altså! 

Anonymkode: 7fb41...202

[AnonymBruker]

På 5.8.2020 den 21.15, AnonymBruker skrev:Han jobber dagtid og jeg jobber ofte kveld og helger. Ungen på 1,5 er startet opp med tilvenningsdagene. 

Samboer har vært gretten og sur i hele dag. Han fortalte i sted at han føler seg låst, han jobber og kommer hjem og har ungen fordi jeg skal på jobb, også er det samme dagen etterpå. 

Okei sier jeg, "du har vært på mye fler turer og gjort mer enn hva jeg har gjort" 

Det er ikke nok sier han. 

 

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

Høre kjent ut, mannen min har hatt noen slike runder. Vi har to barn på nå 2 og 4 år og det er lenge siden sist nå. Barna er mye greiere å håndtere bare en person også, og mye artigere å henge med rett og slett. Men han følte seg veldig låst i endel av babytiden og særlig da nr to kom og vi måtte jobbe 100% hver på hjemmebane. Men han innså vel at han også var med på dette, så det var vel bare verre enn han hadde tross kanskje. For man blir sinnsykt låst, ikke alle, men det er mange grunner til at man ofte trenger å være begge foreldrene. 
 

Det som hjalp der og da var å vise forståelse for at han hadde det sånn. Jeg sa meg helt enig, jeg følte meg også veldig låst for å være ærlig, men jeg hadde jo forventet det på en annen måte. Men når han kom dit at humøret ble dårlig etc så «Ofret» jeg meg litt ekstra og sendte han ut med kompis eller noe enda jeg satt igjen med to unger som hylte og nektet å legge seg osv. Det pleide å hjelpe. Men jeg la også ballen over til han med spørsmålet «jeg merker at det er vanskelig for deg - hva kan hjelpe? Hva kan være en løsning?» oftest kom han ikke på noe, hehe, men var som bare det å få aksept for følelsen hjalp veldig mye.

Så snakk med han og vis forståelse. Det ER kjedelig i den perioden av livet, og det er ok å føle det sånn... spør han hva du kan gjøre for å hjelpe?

men enig i at det sitter litt inne, for min mann var også på kurs med overnattinger, turer med jobben til København etc mens jeg var i permisjon og «på jobb» 24-7 og måtte kalle inn besteforeldre for å bistå på kveldene for å redusere fra kaos til sovende barn. Jeg har ikke vært på tur på 4 år, ikke en natt vekk fra ungene. Han har hatt mange via jobb. Så at han våger å klage... jah, det tok en kamel eller to å svelge der for å sørge for at mannen og vår gode pappa ikke fikk det så vanskelig at han tok dumme valg...

Anonymkode: 06d21...445

[Gjest 123 eller noe]

På 5.8.2020 den 21.37, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke giddet å få barn med en som jobber kveld og helger! Skjønner han godt. Når skal dere få alenetid? Når skal han få trent etc.?

Anonymkode: 9e386...0c9

Alenetid etter jobb kanskje? Sånn gjør vi det, og det funker fint. Eller går dere og legger dere 22?

Uansett, høres ut som en ordentlig klagekopp denne samboeren. Jeg jobber kun kveld og annenhver helg selv, og har aldri hørt et pip med sutring om det fra mannen min. Tror det er fordi han er voksen og klar over at vi må samarbeide. Samboeren din må seriøst skjerpe seg, tror han at du går på jobb for gøy?

[AnonymBruker]

Mannen har vel bare innsett at familielivet er forferdelig kjedelig, i sine egne øyner.

Jeg har alltid tenkt at det må være dødskjedelig å være foreldre. Fra jeg var 6 år sa jeg at jeg aldri skulle ha barn, er 34 nå og føler det samme.

Han passet nok bare ikke som far, men tok ikke stilling til det før det var for sent.

Den ubetingede kjærligheten er kanskje reell for noen, for mange er den ikke det. De føler ikke den store gleden eller overveldende kjærligheten til eget barn. La oss nå være ærlige på det, for dette vet vi nå.

De er obligatorisk å si at man setter ungen foran alt, men å vise det i handling er mangelvare hos mange. De gir nok litt mer blaffen enn de innrømmer.

Jeg tror dessverre du fikk barn med feil mann. 

Anonymkode: 529fc...1f0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke hvor jævlig det er før du er i det.

Anonymkode: 67b90...255

Nettopp. Fordi gamle kjerringer sitter og lyver om hvor givende og mirakuløst det er å bli mor og starte familie.

Det er ikke sant. Det ødelegger mange forhold og gir mange kraftige depresjoner.

Er på tide å begynne å erkjenne dette nå, så unger slipper å bli født fordi foreldra følte de MÅTTE få barn nå fordi det var det alle andre rundt dem gjorde.

Er så mye fødselsdepresjoner og skada forhold i dette landet nå som følge av tvangsmessige familieforøkelser, at man må snart sette det på dagsorden.

Er ikke bra for barn å komme til verden i slike grusomme omstendigheter.

Anonymkode: 529fc...1f0

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Fordi gamle kjerringer sitter og lyver om hvor givende og mirakuløst det er å bli mor og starte familie.

Det er ikke sant. Det ødelegger mange forhold og gir mange kraftige depresjoner.

Er på tide å begynne å erkjenne dette nå, så unger slipper å bli født fordi foreldra følte de MÅTTE få barn nå fordi det var det alle andre rundt dem gjorde.

Er så mye fødselsdepresjoner og skada forhold i dette landet nå som følge av tvangsmessige familieforøkelser, at man må snart sette det på dagsorden.

Er ikke bra for barn å komme til verden i slike grusomme omstendigheter.

Anonymkode: 529fc...1f0

Nei, jeg tror at mange kvinner sliter med fødselsdepresjoner fordi de dessverre får barn med helt ræva menn som ikke evner å lese en eneste bol, artikkel eller høre på en pod om hvordan det er å få barn. Menn forventer å kunne leve livet helt som før og kvinner sliter seg ut for å redde barn og mann. 

Anonymkode: dc0f1...286

[AnonymBruker]

1 time siden, skruttveig skrev:

Alenetid etter jobb kanskje? Sånn gjør vi det, og det funker fint. Eller går dere og legger dere 22?

Uansett, høres ut som en ordentlig klagekopp denne samboeren. Jeg jobber kun kveld og annenhver helg selv, og har aldri hørt et pip med sutring om det fra mannen min. Tror det er fordi han er voksen og klar over at vi må samarbeide. Samboeren din må seriøst skjerpe seg, tror han at du går på jobb for gøy?

Hva med deg selv? Når tar du tak hjemme? For mannen din høres ut som han tar 90 % om du er borte full tid på kvelden og annenhver helg. Det er mye det.

Og JA, de som har barn som står opp i 5-6 tiden eller som må få med seg tre barn ut og være på jobb til kl 8, de må faktisk legge seg kl 22. Eller før. De har ikke den luksus høst de kan dra seg til langt på dag slik som du sikkert kan.

Jobber du full tid og har du barn? Det høres ikke sånn ut 🙄

Anonymkode: 7fb41...202

[Villa2000]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Det har jeg aldri opplevd at noen har sagt.  Har kun hørt, lest og sett med egne øyne det rake motsatte. Derav mitt valg om å aldri få barn, siden jeg ønsker å ha livskvalitet.

Anonymkode: 89df7...aaf

Du får høre det så fort du forteller at du skal mor/far. 

[AnonymBruker]

På 5.8.2020 den 21.15, AnonymBruker skrev:

Han jobber dagtid og jeg jobber ofte kveld og helger. Ungen på 1,5 er startet opp med tilvenningsdagene. 

Samboer har vært gretten og sur i hele dag. Han fortalte i sted at han føler seg låst, han jobber og kommer hjem og har ungen fordi jeg skal på jobb, også er det samme dagen etterpå. 

Okei sier jeg, "du har vært på mye fler turer og gjort mer enn hva jeg har gjort" 

Det er ikke nok sier han. 

 

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

Jeg tenker at han må få lov å føle det han gjør, sånn har jo vi alle det innimellom. Tror det er viktig å gi hverandre rom til å si slike tabu ting og erkjenne at JA, noen ganger er det dritt... Men i livet er det sånn at man må bare holde ut tøffe tider, så blir det som regel bedre til slutt. Småbarnstiden er absolutt en "hold ut" - fase til tider 😅.

Klem fra en som er der selv ❤️

Anonymkode: 6fe84...9a2

[AnonymBruker]

1,5åringer er jo ganske aktiv. Han er vel i barnehagen på dagtid mens du og han er på jobb? Når du jobber sent og helg har vel faren han? Forstår det kan bli litt slitsomt i lengden. Spesielt om du en uke har jonbhelg og i tillegg jobber 1-2 senvakter. Kanskje du en periode kan forsøke å bytte så du får litt færre senvakter? Kanskje dere kan få barnepass et par timer en dag i uken? Du har vel mulighet til å gjøre ærend, trene, slappe av osv før senvakt. Mens han har jobb + barnet resten av dagen. Kan være godt å få et par timer fri en kveld da slik han kan slappe litt av eller lomme seg litt ut. Det er kanskje spesielt viktig de ukene du både jobber en del sent og helg. 

Anonymkode: a19b4...4ec

[AnonymBruker]

På 6.8.2020 den 6.46, AnonymBruker skrev:

Her høres det ut som om minst 90% av dere trenger gå på COS-kurs.. Ville dere møtt ungene deres på den måten, om de kom og fortalte om vanskelige og vonde følelser? "Jammen sånn er det bare, skjerp deg, ta deg sammen, herregud som du sutrer, hva forventer du egentlig??, herregud så patetisk du er, sånn er det da for alle så du har ikke noen grunn til å sutre"? 

Neppe. 

Han føler det sånn, og om du er en god kjæreste, så anerkjenner du følelsene hans, i stedet for å fortelle ham at han Føler Feil, ikke har lov å føle slik, er tåpelig/dum/egoistisk/barnslig som føler det slik.

"Uff, så kjipt at du føler det sånn, det er ikke noen god følelse i det hele tatt. Det er vondt å føle at man er fanget og låst. Hva kan vi gjøre for at du skal få det bedre?" og så ha en konstruktiv samtale om det. 

Man kan faktisk ikke noe for hva man føler. Det er absolutt ingen som kan styre hva de føler. Man kan bare prøve så godt man kan å takle følelsene på en så god måte som mulig. Da er det helt idiotisk å bli sinte eller anklagende eller hånlig for at folk føler det de føler - de kan ikke noe for det. 

Jeg skjønner ham forøvrig veldig, veldig godt. Jeg føler meg også fanget og låst i småbarnstiden, og det selv om vi begge jobber dag og har ettermiddagene sammen og kan avlaste hverandre da. Men jeg er så heldig at jeg kan si det til mannen, og få en trøstende klem og gode ord, ikke hånlighet og kjeft og null sympati for hva jeg føler. 

Anonymkode: 20b23...2fc

Hvilket kurs? Er som å lese om min samboer bare vi ikke har barn. Han bestemmer hva jeg skal føle. "Du er sur", "ikke oppfør deg slik, det er ikke noe poeng" osv. Det skaper null rom for at jeg faktisk skal åpne meg opp og fortelle hvorfor jeg feks er sur, sliten, lei osv.

Anonymkode: a19b4...4ec

[AnonymBruker]

På 5.8.2020 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å bytte jobb på sikt fra kveld/helger til dagtid? Det er jo umulig for han å ha litt voksentid etter jobb/helger. 

Anonymkode: 3645a...859

Kanskje TS har en jobb som er turnus relatert? TS jobber nok ikke hver kveld og helg. 

Handler vel mer om mannen sitt urealistiske syn på voksenlivet, det å være foreldre. 

Anonymkode: a3b36...7a5

[AnonymBruker]

Ser han ikke at det vil bedre snart da? Når du begynner å jobbe dag igjen. Da kan dere jo gi hverandre litt alenetid. 

Men merkelig at han ikke ser at det er likt for deg..

Anonymkode: 7f84e...616

[Gjest 123 eller noe]

På 7.8.2020 den 14.32, AnonymBruker skrev:

Hva med deg selv? Når tar du tak hjemme? For mannen din høres ut som han tar 90 % om du er borte full tid på kvelden og annenhver helg. Det er mye det.

Og JA, de som har barn som står opp i 5-6 tiden eller som må få med seg tre barn ut og være på jobb til kl 8, de må faktisk legge seg kl 22. Eller før. De har ikke den luksus høst de kan dra seg til langt på dag slik som du sikkert kan.

Jobber du full tid og har du barn? Det høres ikke sånn ut 🙄

Anonymkode: 7fb41...202

Jeg sa aldri jeg jobber full tid, men da hadde jeg jo gjort husarbeid på dagen. Det gjør jeg både de dagene jeg har fri og de jeg jobber. Skjønner ikke hva som er så vanskelig med det? Dra seg til langt på dag? Ja jøss. Så defensiv, enda du ikke aner noen ting om hvordan familielivet vårt er.  Sliter du med å få gjort husarbeid med barna rundt deg, må du ikke være sur på meg fordi det funker bra her i hjemmet.

Skal oppvasken tas, leker barnet på kjøkkenet med egne ting.

Skal plenen klippes, leker barnet på terassen hvor jeg har full oversikt.

Skal jeg støvsuge, er det underholdende for barnet å hjelpe til med "brommen".

 

Slutt å gjøre deg selv til offer, og bland meg opp i at du ikke fikser småbarnslivet. Du har valgt det selv, men du trenger jo ikke følge denne A4 rammen så alt blir så kjipt..

Endret 8. august 2020 av 123 eller noe

[AnonymBruker]

1 time siden, skruttveig skrev:

Jeg sa aldri jeg jobber full tid, men da hadde jeg jo gjort husarbeid på dagen. Det gjør jeg både de dagene jeg har fri og de jeg jobber. Skjønner ikke hva som er så vanskelig med det? Dra seg til langt på dag? Ja jøss. Så defensiv, enda du ikke aner noen ting om hvordan familielivet vårt er.  Sliter du med å få gjort husarbeid med barna rundt deg, må du ikke være sur på meg fordi det funker bra her i hjemmet.

Skal oppvasken tas, leker barnet på kjøkkenet med egne ting.

Skal plenen klippes, leker barnet på terassen hvor jeg har full oversikt.

Skal jeg støvsuge, er det underholdende for barnet å hjelpe til med "brommen".

 

Slutt å gjøre deg selv til offer, og bland meg opp i at du ikke fikser småbarnslivet. Du har valgt det selv, men du trenger jo ikke følge denne A4 rammen så alt blir så kjipt..

Festlig at sånne eksempler blir tatt opp og forventer at alle kan dette fordi du klarer det... 

Da jeg var liten så ukespendlet pappa, så mamma var alene hele uken.  Og jeg var virkelig over alt da jeg var liten...

Mamma var sånn at hun alltid vasket huset på fredager, det varte aldri lenge og sjeldent var det rent når hun var ferdig. Var gjerne sånn at jeg var på kjøkkenet og helte ut sukkeret mens mamma støvsuge stua, en annen gang klatret jeg opp i vinduskarmen og rev ned alle blomstrene, eller typiske at hun hadde ryddet huset for så å begynne å vaske så hadde jeg gjerne vært der og rotet i ett av rommene hun startet å rydde på og satte hun Da 08 fra seg vaskebøtta, da var jeg der og bada i den. Dama vasket og ryddet hun, men jaggu brukte hun tid på det også. 

Hvis hun hadde latt meg sitte alene på terrassen mens hun klippet plenen så hadde jeg stikki av hver gang hun snudde seg. Jeg var sånn som gjerne stakk ut da mamma satt på do og hele nabolaget var da på leting. Stort sett så gikk jeg til noen andre, så de bare gikk ut av døra og ropte til mamma at jeg var der. 

Jeg har blitt borte på kjøpesenter med tante, på campingtur med bestemor osv så det var sjeldent folk turte å passe meg. Jeg har vært på sykehuset og legevakt en del....

Og jeg satt gjerne rolig og perlet, tegnet og bygget Lego, men plutselig var jeg ikke der lenger.

Jeg vet jeg var ekstrem og det har jeg også fått høre noen ganger, og vil bare si at jeg har ikke adhd og vokste av meg den ekstreme uroligheten. Men poenget er at barn er forskjellige og det er så håpløst og fortelle andre hvordan ting skal gjøres og gå utifra at det lykkes fordi du lykkes med det. Jeg har barn selv og de er forskjellige. 

Anonymkode: 115d8...9f7

[AnonymBruker]

På 7.8.2020 den 10.41, AnonymBruker skrev:

Synes du er frekk som svarte sånn faktisk. Ja, kanskje han er på en helgetur eller to eller tre mer enn deg, men han er alene med barnet ditt mange ganger i uken. Du har MYE mer alenetid enn han noen gang kommer til å få om du jobber kvelder og helger! Du er jo hjemme alene hele dagen du når barnet er i barnehage. Så synes egentlig det bare skulle mangle at du stiller opp så han får sine helgeturer!

Anonymkode: 7fb41...202

Alenetid får man ikke akkurat på jobb men 😂 hun er alene de få timene før kveldsvakt (hun har da mest sannsynlig levert barnet sent i bhg) og far er alene på kvelden når barnet er i seng. De har begge "rett" på helgeturer. 

Anonymkode: 5fc80...a85

[AnonymBruker]

På 7.8.2020 den 18.00, AnonymBruker skrev:

1,5åringer er jo ganske aktiv. Han er vel i barnehagen på dagtid mens du og han er på jobb? Når du jobber sent og helg har vel faren han? Forstår det kan bli litt slitsomt i lengden. Spesielt om du en uke har jonbhelg og i tillegg jobber 1-2 senvakter. Kanskje du en periode kan forsøke å bytte så du får litt færre senvakter? Kanskje dere kan få barnepass et par timer en dag i uken? Du har vel mulighet til å gjøre ærend, trene, slappe av osv før senvakt. Mens han har jobb + barnet resten av dagen. Kan være godt å få et par timer fri en kveld da slik han kan slappe litt av eller lomme seg litt ut. Det er kanskje spesielt viktig de ukene du både jobber en del sent og helg. 

Anonymkode: a19b4...4ec

Hun begynte i barnehage denne uken, så jeg har jo hatt henne på dagtid hver eneste dag og jobbet på kveldstid. Altså hatt henne fra 7-15, jobb fra 15-22. Så det har jo ikke vært mer synd i han, enn i meg. 

Anonymkode: d5c98...c47

[Gjest 123 eller noe]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Festlig at sånne eksempler blir tatt opp og forventer at alle kan dette fordi du klarer det... 

Da jeg var liten så ukespendlet pappa, så mamma var alene hele uken.  Og jeg var virkelig over alt da jeg var liten...

Mamma var sånn at hun alltid vasket huset på fredager, det varte aldri lenge og sjeldent var det rent når hun var ferdig. Var gjerne sånn at jeg var på kjøkkenet og helte ut sukkeret mens mamma støvsuge stua, en annen gang klatret jeg opp i vinduskarmen og rev ned alle blomstrene, eller typiske at hun hadde ryddet huset for så å begynne å vaske så hadde jeg gjerne vært der og rotet i ett av rommene hun startet å rydde på og satte hun Da 08 fra seg vaskebøtta, da var jeg der og bada i den. Dama vasket og ryddet hun, men jaggu brukte hun tid på det også. 

Hvis hun hadde latt meg sitte alene på terrassen mens hun klippet plenen så hadde jeg stikki av hver gang hun snudde seg. Jeg var sånn som gjerne stakk ut da mamma satt på do og hele nabolaget var da på leting. Stort sett så gikk jeg til noen andre, så de bare gikk ut av døra og ropte til mamma at jeg var der. 

Jeg har blitt borte på kjøpesenter med tante, på campingtur med bestemor osv så det var sjeldent folk turte å passe meg. Jeg har vært på sykehuset og legevakt en del....

Og jeg satt gjerne rolig og perlet, tegnet og bygget Lego, men plutselig var jeg ikke der lenger.

Jeg vet jeg var ekstrem og det har jeg også fått høre noen ganger, og vil bare si at jeg har ikke adhd og vokste av meg den ekstreme uroligheten. Men poenget er at barn er forskjellige og det er så håpløst og fortelle andre hvordan ting skal gjøres og gå utifra at det lykkes fordi du lykkes med det. Jeg har barn selv og de er forskjellige. 

Anonymkode: 115d8...9f7

Ja jeg mente ikke å bli kjip, jeg vet at ikke alle har barn som er like enkle å ha med å gjøre. Men jeg følte meg angrepet siden jeg liksom ligger på latsiden bare fordi jeg jobber kveld og har en mann som stiller opp. Beklager hvis jeg ble kvass, jeg bare syntes ikke det var ok å bli omtalt som en gruppe mennesker som det ikke passer å stifte familie med (De som jobber kveld og helg), og ville poengtere at det fint går an å bidra i hjemmet selv om man jobber på kvelden.  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, skruttveig skrev:

Ja jeg mente ikke å bli kjip, jeg vet at ikke alle har barn som er like enkle å ha med å gjøre. Men jeg følte meg angrepet siden jeg liksom ligger på latsiden bare fordi jeg jobber kveld og har en mann som stiller opp. Beklager hvis jeg ble kvass, jeg bare syntes ikke det var ok å bli omtalt som en gruppe mennesker som det ikke passer å stifte familie med (De som jobber kveld og helg), og ville poengtere at det fint går an å bidra i hjemmet selv om man jobber på kvelden.  

Ja, jeg jobber selv turnus og folk snakker om ting de ikke aner noe om. Hvis du ikke hjelper med ting hjemme, så er det ikke fordi du jobber et par kvelder i uka og hver tredje helg... 

Jeg har jo alltid bestilt time til helsesøster, optiker, vaksinasjoner, lege eller sykehus osv på de dagene jeg har kveldsvakt eller turnusfri, mannen min med dagjobb har aldri måtte ta seg fri for sånne ting. Er det sykt barn, så er jeg alltid hjemme på dagtid de dagene jeg jobber kveld og mannen avspaserer et par timer sånn at jeg rekker jobb og jobber da til klokken 2230. 

Dagene jeg har fri så er barnehagebarn hjemme og skolebarn har ikke Sfo, har jeg kveldsvakt så er barnehagebarn hjemme til kjernetiden begynner og skolebarn slipper å være på Sfo på morgenen. Da er det gjerne enten handling, div gjøremål, vasking av klær, rydding og vasking av hus før jeg da kanskje får en times tid til å slappe av eller kanskje jeg rekker å trene før jeg reiser på jobb, er hjemme ved 23 tiden og da er det å ordne til morgendagen og hoppe i seng, for da venter det en morgen med flere barn avgårde og være klar på avdelingen til klokken 7. 

Jeg klager ikke, men å si at det er latskap å jobbe turnus er det dummeste jeg hører. Jeg har jo da gjerne gjort oppgaver og ordnet med ting min mann slipper å gjøre da han kommer hjem med barn, før jeg selv drar på jobb og er på jobb til jeg skal legge meg. Vi har sjeldent problemer med logistikk pga at jeg jobber turnus og mannen min må aldri ta fri for ting som feks helsesøster fordi jeg tar det. 

Anonymkode: 115d8...9f7