Samboer sier at han føler seg låst i familielivet

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Server jeg klar over, jeg sier bare at JEG hadde aldri giddet å få barn med noen med turnusjobb, og jeg skjønner mannen til ts. 

Anonymkode: 9e386...0c9

Men nå sier jo ts at dette er midlertidig i tilvenningstida i barnehagen. Og en måned med litt lite voksentid overlever alle. 

Ts: jeg tror det  kan føles sånn som samboeren din beskriver for veldig mange de første årene med småbarn. Hvis dere begge bare biter tenna sammen og tenker at det er snakk om en veldig kort periode av livet deres. Hos oss løsna det veldig når barnet var 3-4 år. Om forholdet holder på å gå til helvete i mellomtida så bør dere gå til noen å snakke om det sammen. 

Anonymkode: dd711...3c6

[AnonymBruker]

Forstår hva han mener!

Å få barn låser deg helt....du blir en slave av barnet og familien. Mister ditt eget liv.

Anonymkode: 9e1dd...b91

[Nymerïa]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en overgangsperiode. Det går over.

Han kan jo finne på ting sammen med ungen som innebærer å dra ut av huset. Det trenger ikke å være en stor ting, en tur i nabolaget, lekeplass eller noe slikt.

Om han ikke vil ha ansvaret, får han pakke sakene sine og dra... Sånn er det faktisk å ha barn. Han kommer sikkert uansett 'billig' unna siden du TS nok gjør en del i huset når du faktisk er der.

Anonymkode: 3eae6...f57

Dette er brutalt, men jeg tror denne brukeren er inne på noe.

Jeg leste et intervju en gang med kona til en kjendis, de hadde et alvorlig sykt barn og hun var helt utslitt. En kveld hun og mannen var ute sa hun at hun tenkte på skilsmisse. Han svarte da at da fikk de bare skille seg hvis det var det hun ville. Hun nevnte det aldri igjen.

Samboeren din er i sin fulle rett til å avslutte forholdet hvis han vil. Og han kommer til å gjøre det hvis det er det han ønsker uavhengig av hva du vil. Det synes jeg du skal anerkjenne. Det betyr likevel ikke at du skal legge deg langflat og finne deg i hva som helst. Tvert i mot kan det være at han får ny respekt for deg hvis du retter deg opp i ryggen, sier "OK, hvordan skal vi gjøre det med samvær?" neste gang han sår tvil om forholdet deres.

Tror du at det er gjennomtenkte uttalelser han kommer med når han sier sånt som at dere ikke passer sammen? Jeg synes det er ganske dårlig gjort å slenge ut sånt sånn helt uten videre.

[AnonymBruker]

Synes det er fryktelig mange som ikke er forberedt på unntakstilstanden det er de første årene med et barn. Ja, du er låst. Du er jo fullt og helt ansvarlig for et annet menneske. 

Det beste rådet jeg fikk fra min mor: Noen ganger vil du være så sliten at du bare vil gråte. Noen ganger vil du se på mannen din og hate ham med ethvert fiber i kroppen din. Det går over.

Alle trenger jo pauser, så det synes jeg man skal gi hverandre. Når partneren din er i ferd med å gå på veggen, sier du greit - pakk sakene dine, dra alene på fjellet denne helgen, du hører ikke fra meg på tre dager. Så tar du den kostnaden det er å være alene hjemme, men får en ny og revitalisert partner tilbake litt senere. 

Og når du trenger en timeout, kan du også få det.

(Når alt dette er sagt synes jeg turnusordningen virker slitsom med et lite barn, og jeg ville gjort mitt for å endre på det).

Anonymkode: 2bead...ad4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er fryktelig mange som ikke er forberedt på unntakstilstanden det er de første årene med et barn. Ja, du er låst. Du er jo fullt og helt ansvarlig for et annet menneske. 

Det beste rådet jeg fikk fra min mor: Noen ganger vil du være så sliten at du bare vil gråte. Noen ganger vil du se på mannen din og hate ham med ethvert fiber i kroppen din. Det går over.

Alle trenger jo pauser, så det synes jeg man skal gi hverandre. Når partneren din er i ferd med å gå på veggen, sier du greit - pakk sakene dine, dra alene på fjellet denne helgen, du hører ikke fra meg på tre dager. Så tar du den kostnaden det er å være alene hjemme, men får en ny og revitalisert partner tilbake litt senere. 

Og når du trenger en timeout, kan du også få det.

(Når alt dette er sagt synes jeg turnusordningen virker slitsom med et lite barn, og jeg ville gjort mitt for å endre på det).

Anonymkode: 2bead...ad4

Det å være raus med partneren er ekstremt viktig i småbarnstiden. Forferdelig mange som ikke er det, og som henger seg opp i hvor mange minutter den og den fikk av egentid, og folk som ikke skjønner at partneren kan ha andre behov. 

Jeg har følt småbarnstiden som ekstremt klaustrofobisk, og vært veldig sliten og nedstemt og deppa. Jeg fikk da også fødselsdepresjon med førstemann, og slet veldig en stund. Om partneren min hadde avfeid følelsene mine med "jammen sånn er det bare!", hadde ikke det forholdet vært liv laga.. 

Jeg trenger ikke helgeturer. Jeg trenger derimot hverdags-alenetid. Jeg trenger, omtrent fysisk, tid til å sitte alene, i stillhet, med en bok. Jeg har fancypants klokke som blant annet måler stress, og det er omtrent kun når jeg får den sitte-og-lese-tiden at jeg IKKE er stresset for tiden. 

Så for meg hjelper det veldig at mannen sier at du, i dag tar jeg ungene med ut en tur, og så får du lest litt. Han vet at da har jeg det så mye bedre etterpå, og da har hele familien det også bedre i det lange løp. 

Anonymkode: 20b23...2fc

[draug 75]

Man blir jo lei, det er ikke rart, og når man har mye jobb og bruker tid på slikt man må og det som kreves, og bare det, så er det ikke rart at man surner.

Jeg synes jo det er rart at samboeren din ikke finner noe mening i å være i lag med ungen, men det er nå meg da.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mellom 3-5 kvelder i uka og tre helger i mnd ca. Mye tid sammen vi 😊 jeg jobbet dagtid i mange år før og da måtte vi trene på kveldene begge to og så ikke hverandre stort da. Kan ikke se for meg å gå tilbake til dagtid igjen. Borte fra kl 07-17.00 hver dag. Rase innom bhg, lage middag og kaste ungene i seng og så komme seg på trening eller falle om i sofaen. 

Anonymkode: 5fc80...a85

Godt for deg - men ikke ta samboeren din for gitt. Han gjør denne jobben for deg.

Hilsen kone til en som jobber tredelt turnus og må ha flekstid for å få ting til å gå opp.

Dessuten: barn som er i seng kl 19 er over og ut når de blir større. Her er 9-åringen i seng kl 21.

Anonymkode: 7fb41...202

[Hactar]

Denne situasjonen er midlertidig, så dere har jo god mulighet for å skape litt mer rom til å puste for dere begge fremover. Å parere «jeg føler meg fanget» med «jeg er mer fanget enn deg», er lite konstruktivt. 
 

Jeg tenker det konstruktive er å diskutere hvordan dere kan ivareta alles behov best mulig når du begynner å jobbe dag og barnet begynner i barnehage. Da er det en ny kabal å legge opp.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, draug 75 skrev:

Man blir jo lei, det er ikke rart, og når man har mye jobb og bruker tid på slikt man må og det som kreves, og bare det, så er det ikke rart at man surner.

Jeg synes jo det er rart at samboeren din ikke finner noe mening i å være i lag med ungen, men det er nå meg da.

Hvor har du det fra at han ikke finner noe mening i å være i lag med ungen..? Det står ikke i ts sitt hovedinnlegg ihvertfall. 

Man kan helt fint finne mening i å være med barnet sitt, men OGSÅ trenge alenetid og tid UTEN ungen.. Det er noe som heter "parental burnout"; det er en faktisk greie, som du kan lese om du googler. De aller, aller fleste voksne trenger mer stimuli og andre opplevelser enn å bare være med ungen sin. Om han er på jobb hele dagen, og så er med ungen resten av dagen, får han gjerne ikke oppfylt behovene sine, og er på vei til å bli foreldre-utbrent. 

Anonymkode: 20b23...2fc

[draug 75]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du det fra at han ikke finner noe mening i å være i lag med ungen..? Det står ikke i ts sitt hovedinnlegg ihvertfall. 

Man kan helt fint finne mening i å være med barnet sitt, men OGSÅ trenge alenetid og tid UTEN ungen.. Det er noe som heter "parental burnout"; det er en faktisk greie, som du kan lese om du googler. De aller, aller fleste voksne trenger mer stimuli og andre opplevelser enn å bare være med ungen sin. Om han er på jobb hele dagen, og så er med ungen resten av dagen, får han gjerne ikke oppfylt behovene sine, og er på vei til å bli foreldre-utbrent. 

Anonymkode: 20b23...2fc

Vet du hva? Du er ikke noen diskusjonspartner, du er bare en kranglefant og en ubehagelighet som leter etter detaljer og halmstrå til å motsi meg. Det er høyst uvelkomment, det er utidig og unødvendig. Og en ting til: Neste gang skriver du under nick! Kom ut i åpen mark der du kan bli bekjempet.

Hvis samboeren plutselig, som det står her, begynner å klage over, på tross av gutteturer og andre time- outer som TS faktisk skriver at samboeren drar mye på, føler seg som en fange i familielivet, det står der ikke sant, han er på mer enn arbeid og han er mye ute og flyr med guttene, så parential burn out er ikke tema, han får oppfyllt behov på hennes bekostning - ser du det ? - så er det bare en forklaring, samboeren synes det er noe herk å være hjemme med ungen og føler seg dermed fanga. Her er det antakelig TS som ligger i faresonen for parential burnout.

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har sagt at jeg liker dette livet. Han gjør tydeligvis ikke. 

Vi har mistet gnisten sier han, og at vi kanskje ikke passer sammen. 

TS

Anonymkode: d5c98...c47

Hvor lenge var dere sammen før dere fikk barn? 

Anonymkode: 8410c...be5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, draug 75 skrev:

Vet du hva? Du er ikke noen diskusjonspartner, du er bare en kranglefant og en ubehagelighet som leter etter detaljer og halmstrå til å motsi meg. Det er høyst uvelkomment, det er utidig og unødvendig. Og en ting til: Neste gang skriver du under nick! Kom ut i åpen mark der du kan bli bekjempet.

Hvis samboeren plutselig, som det står her, begynner å klage over, på tross av gutteturer og andre time- outer som TS faktisk skriver at samboeren drar mye på, føler seg som en fange i familielivet, det står der ikke sant, han er på mer enn arbeid og han er mye ute og flyr med guttene, så parential burn out er ikke tema, han får oppfyllt behov på hennes bekostning - ser du det ? - så er det bare en forklaring, samboeren synes det er noe herk å være hjemme med ungen og føler seg dermed fanga. Her er det antakelig TS som ligger i faresonen for parential burnout.

Word 👏👏👏

For alt vi vet kan det jo være at mannen til ts synes det er helt greit å skille lag og ha barnefri annenhver uke.. Tror der er flere enn vi tror som synes det.. Leit for barna men. 

Anonymkode: 6cfb3...1e4

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var dere sammen før dere fikk barn? 

Anonymkode: 8410c...be5

4 år

Anonymkode: d5c98...c47

[AnonymBruker]

Man føler seg dessverre mye friere om man slipper partnerbiten. Kanskje det er det han føler på?

Anonymkode: 92b54...a64

[AnonymBruker]

Min mann (nå eksmann) sa noe lignende til meg for et år siden. Det endte altså i brudd, og vi er nå separert. Etter at vi fikk barn nr 2 for litt over to år siden, fikk han et veldig behov for selvrealisering, gutteturer og alenetid. Han ville ikke ta pappaperm fordi han mente at han var uunnværlig på jobb. Jeg, som har like høy utdanning og også liker jobben min, ble værende hjemme i nesten 1,5 år. Han mente at han "ble kvalt" i familielivet og at jeg ikke var så sprudlende og spennende som før. Hans misnøye hjemme gikk i stor grad ut over både meg og barna. Han tok til slutt det endelig valget om å gå, men da hadde jeg selv tenkt på skilsmisse siden barseltiden med minstebarnet. 

Mitt råd: Forbered deg på å bli alenemor. Jeg har nå daglig omsorg for barna og fikk beholde huset. Han har samvær kun annenhver helg. Jeg stortrives i mitt liv. Han virker like miserabel som før. 

Anonymkode: e9371...1ed

[AnonymBruker]

1 time siden, draug 75 skrev:

Vet du hva? Du er ikke noen diskusjonspartner, du er bare en kranglefant og en ubehagelighet som leter etter detaljer og halmstrå til å motsi meg. Det er høyst uvelkomment, det er utidig og unødvendig. Og en ting til: Neste gang skriver du under nick! Kom ut i åpen mark der du kan bli bekjempet.

Hvis samboeren plutselig, som det står her, begynner å klage over, på tross av gutteturer og andre time- outer som TS faktisk skriver at samboeren drar mye på, føler seg som en fange i familielivet, det står der ikke sant, han er på mer enn arbeid og han er mye ute og flyr med guttene, så parential burn out er ikke tema, han får oppfyllt behov på hennes bekostning - ser du det ? - så er det bare en forklaring, samboeren synes det er noe herk å være hjemme med ungen og føler seg dermed fanga. Her er det antakelig TS som ligger i faresonen for parential burnout.

I alle dager, jeg har ikke svart deg i tråden før, og skjønner ikke hva det er du er så sint for.

Ts skriver ikke at han har vært på masse turer og er ofte ute. Hun skriver at han har vært på det, og oftere enn henne, ikke at han har vært masse på det.

Og som sagt: det kan være det er mindre doser i hverdagen han trenger. Ikke turer. Jeg trenger ikke dra på turer, men jeg trenger pauser i hverdagen. 

Du vet ikke noe om at turene er på bekostning av ts. For alt du vet har ts mer fri i hverdagen. Og for alt du vet, trenger mannen mer enn henne for å trives og lade opp. 

Anonymkode: 20b23...2fc

[Macro]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann (nå eksmann) sa noe lignende til meg for et år siden. Det endte altså i brudd, og vi er nå separert. Etter at vi fikk barn nr 2 for litt over to år siden, fikk han et veldig behov for selvrealisering, gutteturer og alenetid. Han ville ikke ta pappaperm fordi han mente at han var uunnværlig på jobb. Jeg, som har like høy utdanning og også liker jobben min, ble værende hjemme i nesten 1,5 år. Han mente at han "ble kvalt" i familielivet og at jeg ikke var så sprudlende og spennende som før. Hans misnøye hjemme gikk i stor grad ut over både meg og barna. Han tok til slutt det endelig valget om å gå, men da hadde jeg selv tenkt på skilsmisse siden barseltiden med minstebarnet. 

Mitt råd: Forbered deg på å bli alenemor. Jeg har nå daglig omsorg for barna og fikk beholde huset. Han har samvær kun annenhver helg. Jeg stortrives i mitt liv. Han virker like miserabel som før. 

Anonymkode: e9371...1ed

Livet som "aleneforelder" er mange ganger bedre for både voksne og barn når en eller begge av foreldrene mistrives.

[AnonymBruker]

Et alternativ er jo at han kan jobbe redusert (80%) en periode, mens poden er liten, eller at dere skaffer billigere bolig?

Jeg er egentlig i mot at forelder skal ha fri mens småbarna fortsetter i fulltid i barnehagen, men hvis han trenger litt alenetid.. På den andre siden, poden kommer nok til å sove godt hver kveld nå som han har begynt i barnehagen, så da vil samboeren din få mer fri om kvelden.
 

Men spør ham hva han egentlig føler han trenger. Mistenker vel at det egentlig er helt ut av huset han vil og større frihet og slikt. Det blir jo litt vanskelig. Medmindre han jobber redusert eller noe.

Anonymkode: 0ab96...3ff

[AnonymBruker]

Det er da vablig å bli litt lei til tider, er hverken umoden eller dårlig foreldre av den grunn.

Å bare gå på jobb å så dra hjem å være med barna kan fort bli litt kjipt

Anonymkode: 673be...5c5

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg jobber ikke bare kveld og helger, jeg har gjort det nå de siste mnd for å få dette til å gå opp. Hun har ikke hatt barnehageplass, så sånn måtte det bare bli. Det var snakk om noen mnd. 

 

Jeg forstår det. Men han har faktisk vært på gutteturer, helgeturer, osv. Sikkert 10 ganger så mye som meg. Jeg føler jeg legger mye til rette for at han skal trives men enda er ikke det godt nok. 

Anonymkode: d5c98...c47

Men da har kanskje han mer behov for det enn deg da?

Anonymkode: 673be...5c5