Samboer sier at han føler seg låst i familielivet

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Curlyme skrev:

Alenetid😂😂Har du barn?

Yes, to stykk. De legger seg kl 19. Får godt med alenetid etter det. Er avhengig av det😁 sånn det er for ts nå så er barnehagen barnevakt når han jobber og fb barnevakt når hun jobber. Det hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 9e386...0c9

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å bytte jobb på sikt fra kveld/helger til dagtid? Det er jo umulig for han å ha litt voksentid etter jobb/helger. 

Anonymkode: 3645a...859

Hvorfor er det umulig? Jeg jobber turnus og samboer dagtid. Vi trener begge fire dager i uka og treffer venner både på ettermiddag og helger. Man jobber ikke hver kveld og hver helg i turnus. 

Anonymkode: 5fc80...a85

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det umulig? Jeg jobber turnus og samboer dagtid. Vi trener begge fire dager i uka og treffer venner både på ettermiddag og helger. Man jobber ikke hver kveld og hver helg i turnus. 

Anonymkode: 5fc80...a85

Når tregere dere hverandre? Uten at barna er våkne? 

Anonymkode: 9e386...0c9

[AnonymBruker]

Hva er alenetid? Her har samboer vært bortreist på jobb i 3 uker, jeg ligger her med en baby i armkroken som ikke ville sove alene i natt og ei 2 åring som presser seg opp i andre armkroken og sparker meg i beina mens j3g prøver å lese avisen og kvinneguiden (for å si det slik er det sånn hver kveld med sovenekt, så eneste alneetiden jeg har er å surfe litt på Internett om kvelden) 🤣 jeg har det tøft alene, men jeg er med de to viktigste personene i livet mitt og jeg er deres trygghet så jeg klager ikke. Dette er livet mitt nå. 

Anonymkode: 55e8d...19d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yes, to stykk. De legger seg kl 19. Får godt med alenetid etter det. Er avhengig av det😁 sånn det er for ts nå så er barnehagen barnevakt når han jobber og fb barnevakt når hun jobber. Det hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 9e386...0c9

Man gidder det hvis det må til for å betale regningene. 

Anonymkode: 58879...fe1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yes, to stykk. De legger seg kl 19. Får godt med alenetid etter det. Er avhengig av det😁 sånn det er for ts nå så er barnehagen barnevakt når han jobber og fb barnevakt når hun jobber. Det hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 9e386...0c9

Det er hverdagen til veldig mange... Det er utrolig mange mennesker som jobber turnus. Og jeg er en av de, med kveldsvakt 2-3 ganger i uka. Hver tredje helg. Eller helligdager som feks 17 mai og juleaften har far vært alene om noen år (selvfølgelig ikke hvert år..) Men her så ikke barnets far på seg som barnevakt (...) som ikke fikk nok fritid. 

Dessuten så har ts skrevet så mange ganger at hun jobber kveld og helger nettopp pga å få kabalen til å gå opp før barnehagestart. 

Anonymkode: 115d8...9f7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når tregere dere hverandre? Uten at barna er våkne? 

Anonymkode: 9e386...0c9

Mellom 3-5 kvelder i uka og tre helger i mnd ca. Mye tid sammen vi 😊 jeg jobbet dagtid i mange år før og da måtte vi trene på kveldene begge to og så ikke hverandre stort da. Kan ikke se for meg å gå tilbake til dagtid igjen. Borte fra kl 07-17.00 hver dag. Rase innom bhg, lage middag og kaste ungene i seng og så komme seg på trening eller falle om i sofaen. 

Anonymkode: 5fc80...a85

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han jobber dagtid og jeg jobber ofte kveld og helger. Ungen på 1,5 er startet opp med tilvenningsdagene. 

Samboer har vært gretten og sur i hele dag. Han fortalte i sted at han føler seg låst, han jobber og kommer hjem og har ungen fordi jeg skal på jobb, også er det samme dagen etterpå. 

Okei sier jeg, "du har vært på mye fler turer og gjort mer enn hva jeg har gjort" 

Det er ikke nok sier han. 

 

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

Dette er bare begynnelsen, har han valgt å få barn, må han ta det som følger med, her har vi 3 stk og rett som det er møter vi hverandre i døra.... 

Sosialt liv, hva er det ? Snakke med naboen over gjerdet er det nærmeste utenom jobben, snakke med foreldrene vi treffer på trening når vi henter barna etc

Guttetur, glem det "that was then, this is now"

Er han heldig får dere ta dere en tur sammen, det var vi på for 1,5 år siden, kjempegreit en hel langhelg uten barn

Er meg en gåte, hvordan folk får tidskabalen til å gå opp

Anonymkode: ed62e...cbb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han jobber dagtid og jeg jobber ofte kveld og helger. Ungen på 1,5 er startet opp med tilvenningsdagene. 

Samboer har vært gretten og sur i hele dag. Han fortalte i sted at han føler seg låst, han jobber og kommer hjem og har ungen fordi jeg skal på jobb, også er det samme dagen etterpå. 

Okei sier jeg, "du har vært på mye fler turer og gjort mer enn hva jeg har gjort" 

Det er ikke nok sier han. 

 

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

Det er en overgangsperiode. Det går over.

Han kan jo finne på ting sammen med ungen som innebærer å dra ut av huset. Det trenger ikke å være en stor ting, en tur i nabolaget, lekeplass eller noe slikt.

Om han ikke vil ha ansvaret, får han pakke sakene sine og dra... Sånn er det faktisk å ha barn. Han kommer sikkert uansett 'billig' unna siden du TS nok gjør en del i huset når du faktisk er der.

Anonymkode: 3eae6...f57

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke nok sier han.

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

Hva foreslår han som en løsning da??

Anonymkode: 3eae6...f57

[Mango]

Jeg skjønner han egentlig. Jobber selv turnus og samboer har dagjobb. Han blir alene 2-3 dager i uka og hver 4. Helg er jeg borte på jobb fredag-søndag. Jeg får litt mer fri når ungen begynner i barnehage. Jeg prøver heller å ta ungen alene/ut når jeg har fri eller dagvakt, slik at han får litt alenetid. Det har fungert her. Han var også av typen som slet med å finne roen i "familielivet". Blir og lettere når barnet blir større og man kan gjøre flere aktiviteter sammen, lettere å ta med seg osv.

[AnonymBruker]

Problemet med å "finne på ting når de blir eldre" er at alle aktiviteter de neste tolv årene er på barnas premisser. Det er ikke så veldig kult for voksne å dra på lekeland, i dyrepark eller på barneteater. Så det hjelper ikke, det er bare mer av det samme kvelningsfølelsen. 

Samboeren din kommer til å flytte ut. Trust me. 

Anonymkode: fc728...071

[AnonymBruker]

Her høres det ut som om minst 90% av dere trenger gå på COS-kurs.. Ville dere møtt ungene deres på den måten, om de kom og fortalte om vanskelige og vonde følelser? "Jammen sånn er det bare, skjerp deg, ta deg sammen, herregud som du sutrer, hva forventer du egentlig??, herregud så patetisk du er, sånn er det da for alle så du har ikke noen grunn til å sutre"? 

Neppe. 

Han føler det sånn, og om du er en god kjæreste, så anerkjenner du følelsene hans, i stedet for å fortelle ham at han Føler Feil, ikke har lov å føle slik, er tåpelig/dum/egoistisk/barnslig som føler det slik.

"Uff, så kjipt at du føler det sånn, det er ikke noen god følelse i det hele tatt. Det er vondt å føle at man er fanget og låst. Hva kan vi gjøre for at du skal få det bedre?" og så ha en konstruktiv samtale om det. 

Man kan faktisk ikke noe for hva man føler. Det er absolutt ingen som kan styre hva de føler. Man kan bare prøve så godt man kan å takle følelsene på en så god måte som mulig. Da er det helt idiotisk å bli sinte eller anklagende eller hånlig for at folk føler det de føler - de kan ikke noe for det. 

Jeg skjønner ham forøvrig veldig, veldig godt. Jeg føler meg også fanget og låst i småbarnstiden, og det selv om vi begge jobber dag og har ettermiddagene sammen og kan avlaste hverandre da. Men jeg er så heldig at jeg kan si det til mannen, og få en trøstende klem og gode ord, ikke hånlighet og kjeft og null sympati for hva jeg føler. 

Anonymkode: 20b23...2fc

[AnonymBruker]

Er dette en norsk mann? I såfall skulle en tro han hadde fått med seg at barn er jobb for både mor og far. Og du skal vel ikke jobbe så mye kveld framover?

Anonymkode: a70dc...2e5

[AnonymBruker]

De første tre-fire årene er som regel hektiske, lite søvn, lite alenetid og lite selvrealisering. Når man må få en kabal til å gå opp må man bare innstille seg på at livet er sånn for en periode frem til f.eks barnehagestart, eller gjennom sykdom, flytting, skifte av jobb osv. Hverdagen blir lettere etter hvert som den blir mer forutsigbar mtp søvn og andre rutiner.

Hvis han synes det er vanskelig så må dere snakke ordentlig om dette, gjerne gå til samtale hos en familieterapeut hos familievernkontoret (gratis lavterskel tilbud). Ikke noe «men du har fått gjort ditt og datt, jeg har bare fått sånn og sånn». Man kan ikke drive å måle hvem som har mest fritid og hvem som gjør mest jobb utenfor eller i hjemmet. Det er kun garanti for dårlig stemning, verken mer eller mindre. Man må få lov til å føle det man føler, det kan man ikke gjøre noe med. Men man kan gjøre noe med hvordan man velger å håndtere det. Stå i det eller stikke av? Man må nesten minne hverandre på hvorfor man har valgt hverandre, hvorfor man har valgt å få barn sammen. Å få barn er som en krise for forholdet når man plutselig må dedikere hele sin tid til et lite menneske som er helt avhengig av en og i perioder gi slipp på mye som gjør en selv til den en er. Og det er sjukt tøft for veldig mange, også mødre. Jeg og har følt at jeg mista meg selv helt, men det blir bedre. Jeg har og følt meg kvalt når mannen har jobba mye både mens jeg var i permisjon og etter jeg begynte å jobbe igjen selv. Men det blir jo bedre.

Vær rause med hverandre og oppsøk hjelp for å forebygge konflikter og brudd, lær dere andre måter å kommunisere på og planlegg hverdagen sammen slik at den passer best mulig for alle i den situasjonen dere står i. 

Anonymkode: 90be3...cfc

[tangent]

Småbarnstiden kan være tøff. Man blir veldig bundet fordi et lite barn alltid må ha noen som kan holde vakt i nærheten. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å være hele dagen på jobb, og så komme hjem og være den som må ha barnet resten av dagen og kvelden. Nå sier du dette bare er midlertidig, så da vil jo dette bli bedre. Men dere må snakke sammen: hva er det egentlig han ønsker og trenger? Er det en kveld i uka? Er det to ettermiddager med å kunne gå på trening i uka? Dere bør finne ut hva dere kan gjøre og trenger begge to. 

Men hvis han generelt ikke liker familielivet og ikke trives i forholdet og ikke har noen løsninger som han vil prøve, så blir det vanskelig. 

[Druid]

11 timer siden, Curlyme skrev:

Alenetid😂😂Har du barn?

Jeg er gammal, så det er en stund siden, men å lage plass til partid og alenetid, er kritisk. Det finnes par der både mann og kvinne egentlig kun er i forhold for å leke med dukker, men for alle andre, så er det viktig at man steller seg selv og parforholdet. Ellers får ikke barna det bra.

Han har vært overoptimistisk i tilknytning til å få barn, og har gått på en smell. Det ER vanskelig å være helt rasjonell i forhold til å psykisk forberede seg på livsendringen det er . 

Det er positivt at han åpner seg om utfordringene han har i situasjonen. Det er ikke så mye man kan gjøre på dette tidspunktet annet enn trøste og forsikre at det blir bedre, noe det kan være vanskelig å se i situasjonen.

Å dytte alt over på han og ikke erkjenne at dette kan være et problem, og å forsikre at DU har det akkurat som du ville det, er heller ikke til hjelp. I praksis sier du at du faktisk ikke har en plass i hans framtid heller. 

Så jeg er enig i de som sier parterapi. Det bør være en sjangse her fortsatt, han virker som han vet han har driti seg ut. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg jobber ikke bare kveld og helger, jeg har gjort det nå de siste mnd for å få dette til å gå opp. Hun har ikke hatt barnehageplass, så sånn måtte det bare bli. Det var snakk om noen mnd. 

 

Jeg forstår det. Men han har faktisk vært på gutteturer, helgeturer, osv. Sikkert 10 ganger så mye som meg. Jeg føler jeg legger mye til rette for at han skal trives men enda er ikke det godt nok. 

Anonymkode: d5c98...c47

Da ber du han bli voksen. Hvis ikke er fet faktisk bedre å greie seg alene. Så slipper man innbille seg at man er to likeverdige parter men må dra på en sur drittunge av av en mann. 

Anonymkode: dc0f1...286

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er hverdagen til veldig mange... Det er utrolig mange mennesker som jobber turnus. Og jeg er en av de, med kveldsvakt 2-3 ganger i uka. Hver tredje helg. Eller helligdager som feks 17 mai og juleaften har far vært alene om noen år (selvfølgelig ikke hvert år..) Men her så ikke barnets far på seg som barnevakt (...) som ikke fikk nok fritid. 

Dessuten så har ts skrevet så mange ganger at hun jobber kveld og helger nettopp pga å få kabalen til å gå opp før barnehagestart. 

Anonymkode: 115d8...9f7

Server jeg klar over, jeg sier bare at JEG hadde aldri giddet å få barn med noen med turnusjobb, og jeg skjønner mannen til ts. 

Anonymkode: 9e386...0c9

[Carrot]

Hei TS, 

Du er ikke alene om å være forelder, når han ser det slik ser han det kun fra sin side og når han sier han føler dere har "vokst fra hverandre" tenker at samtalen må dreie seg om det, ikke at ditt svar kan være "jeg er også låst" men "hvordan ser du for deg å løse dette siden barnet ditt trenger deg selv om forholdet vårt kanskje tar slutt"

Jeg vet det er vondt å være deg i en slik setting, men forsøk å legge egne følelser litt på is og fokuser på en løsning.