Samboer sier at han føler seg låst i familielivet

[AnonymBruker]

Han jobber dagtid og jeg jobber ofte kveld og helger. Ungen på 1,5 er startet opp med tilvenningsdagene. 

Samboer har vært gretten og sur i hele dag. Han fortalte i sted at han føler seg låst, han jobber og kommer hjem og har ungen fordi jeg skal på jobb, også er det samme dagen etterpå. 

Okei sier jeg, "du har vært på mye fler turer og gjort mer enn hva jeg har gjort" 

Det er ikke nok sier han. 

 

Okei.. Hva gjør man da? 

Anonymkode: d5c98...c47

[AnonymBruker]

Blir enklere om 2-3 år. Da er ikke ungen så krevende mer. Men ja, han (og du) er fastlåst til familielivet for en god stund, ja.

Anonymkode: ca9da...acb

[AnonymBruker]

Velkommen til voksenverdenen? Han er voksen, hangar barn og et ansvar. Hva hadde han forventa?

Vi har det alle sånn. Det blir hverdagstredemølla og det får man faktisk bare tåle noen år. Alternativet er at han flytter for seg selv og blir pappa annahver uke. Er det det han vil? 

Anonymkode: 26f7f...298

[stan]

Da senker man forventningene. Med jobb og familie så er det ikke så mye mer man rekker. 

Men ungen blir eldre. Dere vil jobbe anderledes og det blir litt etter litt tid til mere. Den tiden dere har nå er den dere kommer til å savne om få år. 

Det er jo tross alt bedre enn å være låst ute av familielivet. 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg liker dette livet. Han gjør tydeligvis ikke. 

Vi har mistet gnisten sier han, og at vi kanskje ikke passer sammen. 

TS

Anonymkode: d5c98...c47

[Gjest WhisperingWind]

Hva forventet han? Dere levde vel slik før ungen? 

[AnonymBruker]

Sier at han er en bortskjemt guttunge og at det er på tide å bli voksen? Av alle i-landsproblem... I andre land sliter fedre med å få tak i mat til barna sine, og han er sur fordi han må passe barnet sitt. Hva mener han er alternativet, at dere setter bort barnet, at han blir deltidspappa så han kan dyrke egoet sitt? Dette går dessuten over om noen få år når barnet blir større. 

Anonymkode: e1e15...616

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at jeg liker dette livet. Han gjør tydeligvis ikke. 

Vi har mistet gnisten sier han, og at vi kanskje ikke passer sammen. 

TS

Anonymkode: d5c98...c47

Vel, det livet har han valgt, og han lever det. Man har et ansvar selv for å holde gnisten, det er ikke noe som bare «er der». 

Han må legge av seg guttefaktene, og bli den mannen og faren du og barnet trenger. Han trenger skikkelig juling egentlig. Skamme seg. Han har både kjæreste og barn. Han burde være takknemlig. Mange som aldri får oppleve det! 
Er han fremdeles idiot etter en stund, så anbefaler jeg parterapi.

Anonymkode: 1b495...287

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at jeg liker dette livet. Han gjør tydeligvis ikke. 

Vi har mistet gnisten sier han, og at vi kanskje ikke passer sammen. 

TS

Anonymkode: d5c98...c47

Det er ikke uvanlig at noen menn har det sånn i starten. Mange opplever at mødre og fedre er ganske ulike i synet på barnet og familielivet når de har fått første barnet. Så tar det også ofte lenger tid for mannen å knytte seg til barnet på samme måte som mor. Når man føler seg låst til familielivet slik han gjør er det også lett å tenke at dere har mistet gnisten, når det egentlig skyldes at det føles mye med barnet. 
Ja man kan si at han må bli voksen, ta ansvar, sånn er det bare osv, men det hjelper ikke så mye for han. Det hjelper kanskje mer å høre at det ikke er uvanlig å ha det litt sånn, og at det går fort nok over ettersom barnet vokser. Hans tilknytning og ansvarsfølelse overfor barnet vil også (forhåpentligvis og som oftest) bli sterkere ettersom barnet vokser til, noe som også vil gjøre at han ikke føler seg låst på samme måte.

Lykke til, og jeg håper han klarer å få en forståelse av at dette er midlertidig så han holder ut

Anonymkode: afeba...879

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å bytte jobb på sikt fra kveld/helger til dagtid? Det er jo umulig for han å ha litt voksentid etter jobb/helger. 

Anonymkode: 3645a...859

[AnonymBruker]

Det gjør jeg og, særlig med en mann som er syk og som ikke kan stille opp overhodet. Men jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gjøre det beste utav det.

Anonymkode: abf1a...8e1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å bytte jobb på sikt fra kveld/helger til dagtid? Det er jo umulig for han å ha litt voksentid etter jobb/helger. 

Anonymkode: 3645a...859

Jeg kan ta dagvakter etter tilvenningsperioden er over. Det har bare vært nå de siste mnd for å få det til å gå opp. 

Anonymkode: d5c98...c47

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig folk som går i samme tralten blir lei etter en stund. Voksne trenger voksentid med andre voksne. Men han kan kontakte kompiser med barn, finne på noe med barnet og andre. Ha playdates? Og ellers barnevakt i ny og ned så han får hente inn ny energi inn i familieforholdet. Det samme gjelder deg.

Anonymkode: 1c252...c86

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt tak i dette så fort som mulig og ordnet time hos parterapeut. Dere står på hver deres tue, kommuniserer dårlig og dette vil bare bli verre og distansen mellom dere større. 

Anonymkode: 6e93e...2aa

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet å få barn med en som jobber kveld og helger! Skjønner han godt. Når skal dere få alenetid? Når skal han få trent etc.?

Anonymkode: 9e386...0c9

[AnonymBruker]

Min var slik i starten. Nå er han fint roet seg med enda en unge🙂🙂. Nå stiller han mer opp en noen gang fordi jeg har satt ned foten. Like mye hans barn som mine.

Anonymkode: 7aead...626

[Curlyme]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke giddet å få barn med en som jobber kveld og helger! Skjønner han godt. Når skal dere få alenetid? Når skal han få trent etc.?

Anonymkode: 9e386...0c9

Alenetid😂😂Har du barn?

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så uvanlig folk som går i samme tralten blir lei etter en stund. Voksne trenger voksentid med andre voksne. Men han kan kontakte kompiser med barn, finne på noe med barnet og andre. Ha playdates? Og ellers barnevakt i ny og ned så han får hente inn ny energi inn i familieforholdet. Det samme gjelder deg.

Anonymkode: 1c252...c86

Han kjenner ikke så mange. Han har kompiser i nabolandet men kommer seg jo ikke dit pga corona. Vi kjenner generelt få her, og har ikke familie som kan passe ungen. Ts

Anonymkode: d5c98...c47

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Curlyme skrev:

Alenetid😂😂Har du barn?

Det er da normalt å kunne få alenetid når man er to foreldre. Det er jo noe av luksusen med å være to. 
 

Hilsen alenemor, som ikke har vært alene hele tiden. Hadde jeg vært i et forhold det han kun jobbet kveld og helg slik at jeg ikke hadde noe alenetid og var alene om ansvaret for barna hver eneste ettermiddag hadde jeg også blitt deppa 

Anonymkode: f7e57...645

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke giddet å få barn med en som jobber kveld og helger! Skjønner han godt. Når skal dere få alenetid? Når skal han få trent etc.?

Anonymkode: 9e386...0c9

 

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så uvanlig folk som går i samme tralten blir lei etter en stund. Voksne trenger voksentid med andre voksne. Men han kan kontakte kompiser med barn, finne på noe med barnet og andre. Ha playdates? Og ellers barnevakt i ny og ned så han får hente inn ny energi inn i familieforholdet. Det samme gjelder deg.

Anonymkode: 1c252...c86

Jeg jobber ikke bare kveld og helger, jeg har gjort det nå de siste mnd for å få dette til å gå opp. Hun har ikke hatt barnehageplass, så sånn måtte det bare bli. Det var snakk om noen mnd. 

 

Jeg forstår det. Men han har faktisk vært på gutteturer, helgeturer, osv. Sikkert 10 ganger så mye som meg. Jeg føler jeg legger mye til rette for at han skal trives men enda er ikke det godt nok. 

Anonymkode: d5c98...c47