Bytte fra psykologi profesjon til medisin!

[AnonymBruker]

Om jeg hadde hatt valget ville jeg fortsatt på psykologi. Da slipper du turnus-kjør, 19-timers nattevakter og vakt-arbeid når du er ferdig (familie ventelig) En spesialiserer seg innen psykologi og, og det er godt betalt som spesialist. 
 

Lege 

Anonymkode: b9b96...2c3

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg hadde hatt valget ville jeg fortsatt på psykologi. Da slipper du turnus-kjør, 19-timers nattevakter og vakt-arbeid når du er ferdig (familie ventelig) En spesialiserer seg innen psykologi og, og det er godt betalt som spesialist. 
 

Lege 

Anonymkode: b9b96...2c3

Trives du godt i jobben som lege?

Hvor lang tid inn i studiene tok det før du innså hvilken arbeidshverdag som ventet deg?

Anonymkode: 9a87e...4a9

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ganske mye mer peiling på nevrofeltet som psykiater enn psykolog.

Anonymkode: 30b49...c82

Er du så sikker på det? Veldig forenklet kan man vel si at en psykolog har 6 års utdanning innen "hjernen" (+ 5 års spesialisering i f.eks. nevropsykologi). En lege har vel 6 års utdanning i "kroppen" (+ 5 års spesialisering i for eksempel psykiatri eller nevrologi).

Tenker heller at en lege kan "litt om alt" etter 6 års medisinutdanning, og som går mer i dybden på et spesifikt felt under spesialiseringen. En tannlege kan mer om tenner enn en lege, en klinisk ernæringsfysiolog kan mer om ernæringens betydning på kroppen, og en psykolog kan mer om hjernen. Mulig det er feil, men sånn jeg ser det. 

Bare se på ekteparet Moser, som vant nobelprisen i medisin i 2014. De er begge utdannet psykologer. Begge er i dag professorer i nevrovitenskap og biologisk psykologi. Så det finnes andre veier enn terapeutrollen som psykolog også 🙂 

Anonymkode: 9a87e...4a9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du så sikker på det? Veldig forenklet kan man vel si at en psykolog har 6 års utdanning innen "hjernen" (+ 5 års spesialisering i f.eks. nevropsykologi). En lege har vel 6 års utdanning i "kroppen" (+ 5 års spesialisering i for eksempel psykiatri eller nevrologi).

Tenker heller at en lege kan "litt om alt" etter 6 års medisinutdanning, og som går mer i dybden på et spesifikt felt under spesialiseringen. En tannlege kan mer om tenner enn en lege, en klinisk ernæringsfysiolog kan mer om ernæringens betydning på kroppen, og en psykolog kan mer om hjernen. Mulig det er feil, men sånn jeg ser det. 

Bare se på ekteparet Moser, som vant nobelprisen i medisin i 2014. De er begge utdannet psykologer. Begge er i dag professorer i nevrovitenskap og biologisk psykologi. Så det finnes andre veier enn terapeutrollen som psykolog også 🙂 

Anonymkode: 9a87e...4a9

Ja det er jeg sikker på. Psykiatere er mye dyktigere og kan langt mer. Å dra fram et psykologpar som eksempel gjør ikke noen forskjell på det.

Psykologstudiet er ikke et studium av hjernen nei.

Anonymkode: 30b49...c82

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatere har i mange tilfeller normal arbeidstid og betraktelig høyere lønn.

Anonymkode: 30b49...c82

Men før man får normal arbeidstid må man gjennom turnustiden med 19 timersvakter og slit. Man har også vakt som psykiater på sykehus. Men du har rett i at som ferdig spesialist kan man søke avtalehjemmel med normal arbeidstid. 

Anonymkode: aa94c...ddf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du så sikker på det? Veldig forenklet kan man vel si at en psykolog har 6 års utdanning innen "hjernen" (+ 5 års spesialisering i f.eks. nevropsykologi). En lege har vel 6 års utdanning i "kroppen" (+ 5 års spesialisering i for eksempel psykiatri eller nevrologi).

Tenker heller at en lege kan "litt om alt" etter 6 års medisinutdanning, og som går mer i dybden på et spesifikt felt under spesialiseringen. En tannlege kan mer om tenner enn en lege, en klinisk ernæringsfysiolog kan mer om ernæringens betydning på kroppen, og en psykolog kan mer om hjernen. Mulig det er feil, men sånn jeg ser det. 

Bare se på ekteparet Moser, som vant nobelprisen i medisin i 2014. De er begge utdannet psykologer. Begge er i dag professorer i nevrovitenskap og biologisk psykologi. Så det finnes andre veier enn terapeutrollen som psykolog også 🙂 

Anonymkode: 9a87e...4a9

Men det er ulik tilnærming. En lege kan mer om det biologiske/medisinske som rent fysisk skjer i hjernen enn en psykolog kan. Mens en psykolog kan mer om de ikke-biologiske/-medisinske tingene som er knyttet til hjerne/atferd/relasjoner/følelser etc. Så da spørs det hvilken vei man ønsker å gå inn på. 
Men det finnes andre veier å gå enn den klassiske psykolog-rollen, helt klart. Begge yrkene gir mange muligheter. 

Anonymkode: b46f8...785

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er jeg sikker på. Psykiatere er mye dyktigere og kan langt mer. Å dra fram et psykologpar som eksempel gjør ikke noen forskjell på det.

Psykologstudiet er ikke et studium av hjernen nei.

Anonymkode: 30b49...c82

Blir for generelt å si at psykiatere er mye dyktigere og kan langt mer. Kan mer om hva? Psykiatri = læren om psykiske lidelser. Fagfeltet psykologi består av mye mer enn bare psykiatri, og omhandler alt fra kognitive tankeprosesser, samfunn/ sosiale forhold, hjernestrukturer, hukommelse, forskning på demens/ alzheimers, hormoner, nerveceller/ nervesystemet, søvn/ søvnforskning osv. Dette er bare noen eksempler. Kjenner både medisin- og psykologstudenter, og har sett at psykologstudentene har veldig mye biologi, nevrovitenskap og psykofarmakologi de også. Rett og slett fordi det er nødvendig å forså psykologien fra et biologisk ståsted. 

 

 

Anonymkode: 9a87e...4a9

[AnonymBruker]

Hva ble det til ts?

Anonymkode: 7070b...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2020 den 7.09):

Ja det er jeg sikker på. Psykiatere er mye dyktigere og kan langt mer. Å dra fram et psykologpar som eksempel gjør ikke noen forskjell på det.

Psykologstudiet er ikke et studium av hjernen nei.

Anonymkode: 30b49...c82

Uenig. Dette er veldig individuelt og avhenger b.la av hvor god en psykiater er på å ta til seg ny kunnskap og forskning. Mange psykiatere virker å være stagnert og greier ikke følge med i svingene. 

Jeg studerte psykologi i utlandet. Jeg har inntrykk av at flere utenlandsstudier er mer spesialisert enn norske studier. Selv om jeg bare har en bachelor hadde jeg b.la en klasse i nevropsykologi. Vi gikk dypt ned i materiet. Min tante er psykiater. Så tenkte hun ville være den perfekte samtalepartner om nevropsykologi og nevrovitenskap når jeg var tilbake i Norge. Hun har dobbelt så lang utdannelse som meg og har egen praksis. Var sjokkert over hvor lite kunnskap hun hadde om hjernen. Ikke minst hvor lite hun visste om ny forskning. 

Anonymkode: 1c6cd...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2020 den 7.54):

Men det er ulik tilnærming. En lege kan mer om det biologiske/medisinske som rent fysisk skjer i hjernen enn en psykolog kan. Mens en psykolog kan mer om de ikke-biologiske/-medisinske tingene som er knyttet til hjerne/atferd/relasjoner/følelser etc. 

Anonymkode: b46f8...785

Be en lege om å fortelle deg mekanismene bak angstanfall (adrenalin), eller om hvorfor en med ahdh ofte har problemer med å fokusere lenge av gangen (dopamin b.la). Spør så en psykolog om det samme. Ofte vil ikke legen kunne svare. Har flere legevenner og de er gode på kropp, ikke så god på hjernens mekanismer. Medisinutdannelsen er veldig intens og det er utrolig mye man skal igjennom. Man vet derfor litt om mye. Men ikke godt nok. 

Anonymkode: 1c6cd...26b

[Majer]

Jeg har jobbet en stund i helsevesenet og psykologene på sykehusene har helt klart bedre arbeidsforhold enn psykiaterne. Lønna er dårligere, men jeg hadde heller blitt psykolog. Spørs hva du interesserer deg for. Fordelen med psykiatri foran andre spesialiseringer i medisin er at du slipper å flytte så mye på deg. Hva med å bli nevropsykolog?

[AnonymBruker]

Helt ærlig så høres det ut som om medisin kunne passet deg bedre. Du kan fint utdanne deg som psykiater via medisinutdanningen, og da får du prøvd litt forskjellig. Tror du kan komme til å angre dersom du ikke prøver. 

Anonymkode: 4514e...819

[Anonymbruker977]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2022 den 20.16):

Hva ble det til ts?

Anonymkode: 7070b...09c

Lenge siden det har vært liv på tråden her nå, og kan fortelle at jeg bytta til medisin og er nå allerede halvveis i studiet. Synes mye er interessant, men er også mye jobb! Savner noen ganger enkelte emner i psykologi, men har slått meg til ro med at medisin er en fantastisk god utdanning som åpner enda flere dører enn psykologistudiet. Og hvis jeg vil bli psykiater vil jeg få en liknende hverdag som psykologene, bare med det medisinske ansvaret i tillegg (noe jeg synes er spennende). Gjerne send spørsmål hvis det er noen der ute som lurer på noe 🙂

 

 

[Anonymbruker977]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Helt ærlig så høres det ut som om medisin kunne passet deg bedre. Du kan fint utdanne deg som psykiater via medisinutdanningen, og da får du prøvd litt forskjellig. Tror du kan komme til å angre dersom du ikke prøver. 

Anonymkode: 4514e...819

Takk for svar! Det ble medisin jeg valgte, og er nå halvveis😊 Tenker også mulighetene for å bli psykiater, men samtidig få prøvd med i andre felt.

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2020 den 11.15):

Hei! Finner meg i en veldig vanskelig situasjon angående studievalg. Har nå gått et år på psykologi profesjon og trives veldig godt, men har også kommet inn på medisin. Synes det er vanskelig å velge mellom disse fordi jeg liker begge veldig godt. Ved medisinen skremmer legeyrket meg litt... vanskelig å få turnusplass, krevende arbeidstider og dårlig miljø? Men så er jeg også glad i realfag, så hvis det blir psykologi tenker jeg meg i retning nevro. 

Noen som jobber innen nevropsykologi som kan fortelle litt om jobben, lønn, arbeidsmengden osv? Eller noen som har hatt samme dilemma som meg?

Anonymkode: f9f80...e42

Jeg ville heller ha valgt å fortsette med psykologi. Jeg har en kompis som har tatt spesialisering i psykiatri og jobber i ett kjør når han først er på vakt. Det er opptil 24 til 27 timer på det meste. Og så er det jo mangel på spesialister i helsetjenesten så det kan jo hende at du må jobbe ekstra for å dekke opp for de manglende spesialistene i psykiatri.

Slitsomt jobb. Med mindre du fullfører hele spesialiseringen  (som tar 5 år) og kommer deg over I det private markedet for helsetjenester, da. Da er arbeidsvilkårene bedre vil jeg tørre å hevde