Det er ikke nødvendigvis lett for oss slanke å holde vekten heller.

[AnonymBruker]

Enig i det du skriver, Ts. Jeg er normalvektig og får ofte inntrykk i samtaler med overvektige at de bare tror jeg er heldige eller bare "er sånn". Noen slanke foretrekker sunn mat, men jeg er ikke én av dem, jeg elsker søtsaker, så for meg er det ekstra hardt å holde vekta. Jeg velger ikke knekkebrød over sjokolade fordi jeg faktisk liker knekkebrød bedre, jeg gjør det første og fremst fordi det er viktig med et godt og balansert kosthold, og dernest fordi jeg ønsker å være slank. Det virker som om enkelte tror at man ALDRI kan spise noe usunt, så hvis de ser deg ta et kakestykke, så mener de du er heldig som kan spise hva du vil. De skjønner ikke at det kakestykket kanskje er det eneste usunne du spiste den uka.

Anonymkode: 24018...efa

[Maaaddepaaadde]

Er faktisk mange som er slanke som har ekstremt høy forbrenning, og ikke må gjøre noe for det. Var så dum en gang at jeg sa til min tynne venninne at du er så heldig som er så slank, og hun sa da at ja jeg må faktisk jobbe for det. 
 

Men nei du må ikke jobbe for det! Du er slank av natur, men hu må jobbe for og få fin kropp ja, for og få former og en sprett rumpe. Men hun er tynn av natur. Men jeg er veldig var på det, jeg har 2 venninner som spiser helt ekstremt med dårlig mat. Men er er slanke, også har jeg venninner som har trent seg ned. De som har trent seg ned har det jo vanskeligere med og holde seg der, enn de som har er slanke av natur selvfølgelig. 
 

Men når man uansett skal si noe sånt, tenker jeg det er viktig at man faktisk vet det. Disse er venner av meg jeg har hatt i alle år og er 100% sikker på at ikke legger på seg lett. Tenker også man kan være flink til og si at kanskje men du har vell jobbet litt for den kroppen 🌸 Får venninna mi har jo jobbet for det selvom hun er slank av natur, for det er jo til syvende og sist ikke lett det heller, om man ønsker former. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det du skriver, Ts. Jeg er normalvektig og får ofte inntrykk i samtaler med overvektige at de bare tror jeg er heldige eller bare "er sånn". Noen slanke foretrekker sunn mat, men jeg er ikke én av dem, jeg elsker søtsaker, så for meg er det ekstra hardt å holde vekta. Jeg velger ikke knekkebrød over sjokolade fordi jeg faktisk liker knekkebrød bedre, jeg gjør det første og fremst fordi det er viktig med et godt og balansert kosthold, og dernest fordi jeg ønsker å være slank. Det virker som om enkelte tror at man ALDRI kan spise noe usunt, så hvis de ser deg ta et kakestykke, så mener de du er heldig som kan spise hva du vil. De skjønner ikke at det kakestykket kanskje er det eneste usunne du spiste den uka.

Anonymkode: 24018...efa

Jeg kunne ikke,spist det kakestykket, for da måtte jeg droppet et annet måltid. 

Jo, det er forskjell på folk. Og noen må jobbe mer enn andre. Det er vel forsket på også dette med at man kan spise mindre hvis man har vært overvektig. 

Anonymkode: 87ee2...179

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig. 
Er selv relativt slank (BMI på 22). Spiser absolut det jeg vil. Spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett. Trener lite, men er generelt aktiv. Tenker ikke over hva, hvor mye eller når jeg spiser. Holder vekten relativt stabil +/- 1 kg hele tiden. 

Anonymkode: be870...782

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig. 
Er selv relativt slank (BMI på 22). Spiser absolut det jeg vil. Spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett. Trener lite, men er generelt aktiv. Tenker ikke over hva, hvor mye eller når jeg spiser. Holder vekten relativt stabil +/- 1 kg hele tiden. 

Anonymkode: be870...782

Men det at man spiser det man vil, betyr jo ikke at man overspiser. Jeg vil tro at du har god kontakt med din sult- og metthetsfølelse. Hvis man hadde tracket kostholdet ditt, er jeg sikker på at du ikke spiser mer kalorier enn det kroppen din trenger i gjennomsnitt.

Anonymkode: 20a4b...bf8

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig. 
Er selv relativt slank (BMI på 22). Spiser absolut det jeg vil. Spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett. Trener lite, men er generelt aktiv. Tenker ikke over hva, hvor mye eller når jeg spiser. Holder vekten relativt stabil +/- 1 kg hele tiden. 

Anonymkode: be870...782

Men da er du heldig og sannsynligvis blant fåtallet!

Er også mange som har det som deg når de er unge, men de færreste kan holde på slik hele livet. 

Anonymkode: 155e6...e2a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne ikke,spist det kakestykket, for da måtte jeg droppet et annet måltid. 

Jo, det er forskjell på folk. Og noen må jobbe mer enn andre. Det er vel forsket på også dette med at man kan spise mindre hvis man har vært overvektig. 

Anonymkode: 87ee2...179

Men dette er jo ikke noe motsetning til personen du siterer. Tar man et kakestykke etter middag der man er på besøk, er det jo vanlig å droppe kveldsmat feks? Hvis jeg spiser litt mye en kveld, trenger jeg ikke frokost dagen etter. Det er jo vanlig.

Anonymkode: 20a4b...bf8

[AnonymBruker]

Kan ikke helt skjønne hvor du får dette fra, da jeg syns det er generelt at folk syns det er vanskelig gå ned/ holde vekta uavhengig om en skal ned 50 eller 10, eller rett og slett prøver å holde seg der. 
 

Men som overvektig selv så syns jeg jo det er mer motiverende å lese i tråder om overvektige som har gått ned mye (som jeg selv vil) og som nå jobber for å holde vekten, som kan skrive i detaljer om alt de har gjort for å klare dette. For MEG, er det mer motiverende enn en som en gang var overvektig men nå er slank og klarer å holde seg der ved hjelp av aktivitet og sunn mat. 
 

De fleste som skal ned i vekt og holde seg der, vet jo hva de gjør feil. Jeg vet jeg bør kutte sukker, spise mer grønt og mindre fett. Jeg vet jeg må forbrenne mer enn jeg tar inn, så for meg hjelper det ikke å lese i tråder om at «det er bare å spise sunt..» for det er ikke BARE, for alle  

Heldigvis er vi alle forskjellige, og for noen av oss så er det tøft å prøve å gå ned, og holde vekten. Syns ikke mange skriver om at det ikke er vanskelig for dere slanke.. uansett bra for deg at du har funnet ut hva som funker på deg😊

Anonymkode: c34fe...887

[Sisselini]

Jeg støtter denne fullt ut, Ts, da jeg er drittlei av å hele mitt voksne liv høre at jeg er «heldig». Nei, jeg er ikke heldig. Jeg tar sjukt mange valg hele dagen gjennom, for å se ut som jeg gjør. Selvfølgelig -vil- jo de fleste av oss ha junk og is og sjokolade helst hver dag, det er valg å la være. Forskjellen er at oss «naturlig slanke» som regel har vært sterke hele livet, kontra å plutselig legge om og bli det (vektnedgang). Jeg så det nylig på et toukers hyttetur nå med flere venner samla. De som «er heldig» er jo uten tvil sunnere, trener hardt ila ferien osv, kontra de «mindre heldige» som spiser mye større mengder usunn mat, og joiner et par av treningene svært halvslapt. Og sier det er urettferdig at genene deres er sånn. 

Folk får gjøre og se ut akkurat som de vil, etter mitt syn. Men slutt å si at jeg er heldig.

Jeg «jobber» hver eneste dag for å se ut som jeg gjør, og det inkluderer å si nei til masse usunn mat og å lage meg sunn.

Kalorier inn, kontra kalorier ut. Sånn er det faktisk for oss alle.
 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS har faktisk et poeng her. Jeg har flere overvektige venninner, og felles er at de ofte utbasunerer at det er urettferdig at de må tenke over hva de spiser. Ei venninne har gått ned mye, og har vært flink og lagt om kostholdet. Hun mener også at det er urettferdig at hun må passe på hva hun spiser resten av livet, for å ikke gå opp igjen. Vel, jeg har alltid passet på hva jeg har spist, og gjør det fortsatt. Fordi jeg vil være slank og frisk, og kunne bevege meg og trene. 

Det er ikke noe mer eller mindre synd på hverken overvektige eller slanke, men tanken om at slanke mennesker kan spise hva de vil, og at det er "urettferdig", den må bort.

Anonymkode: df947...63d

Det er akkurat det samme i tråder om økonomi. Folk som har valgt å la økonomien seile sin egen sjø er misunnelige på dem som «får det til» (les: har valgt å gjøre en innsats for å holde orden). Ingen uten orden i økonomien ønsker råd fra folk som sparer 150 000 i året på en helt vanlig inntekt, fordi det er jo «ikke realistisk for dem» (les: de gidder ikke faktisk gjøre en innsats, men har lyst å klage og syte)

Og du ser det på foreldreforumet også. Foreldre som har orket sette seg inn i moderne oppdragelse, som har lest det mest basic av psykologi som forberedelse til å få barn er ikke en kilde til visdom for de mange som velger å oppdra barn «sånn omtrent som ho mor gjorde det på 80-tallet» selv om kunnskapen man hadde da om småbarn og psykologi er utdatert for flere tiår siden. De ønsker å klage over å mislykkes, ikke å legge ned en innsats og lykkes.

Samme med tjukke mennesker. Var de virkelig gira på å være normalvektige mennesker ville de jo bare slanket seg. Men de er mest av alt gira på å syte fordi samfunnet ser på dem som alvorlig syke som velger å være alvorlig syke, ikke som «lykkelig frodige» hva nå enn det er..

Anonymkode: 0bfcb...0d0

[Sisselini]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg ikke om det er vanskelig eller enkelt for andre å holde vekten. Jeg bryr meg om meg selv og min situasjon. Ofrer ikke andre en tanke. 
Hvorfor bryr du deg om hva "vi som har vektproblemer" tenker om deg? For mest sannsynlig så ofrer ikke "vi" deg en eneste tanke. 

Anonymkode: 9b3bb...00d

Kan bare svare for meg her og ikke Ts, men får veldig ofte høre jeg er «heldig» og at det er «urettferdig». Dette både fra venninner, kolleger og familie. Sier ikke at du Har sagt det, men svært mange litt overvektige gjør faktisk det. Over tid, som i mange år, blir det frustrerende når man selv vet hvor ekstremt masse jobb som ligger i det å være såkalt heldig.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det samme i tråder om økonomi. Folk som har valgt å la økonomien seile sin egen sjø er misunnelige på dem som «får det til» (les: har valgt å gjøre en innsats for å holde orden). Ingen uten orden i økonomien ønsker råd fra folk som sparer 150 000 i året på en helt vanlig inntekt, fordi det er jo «ikke realistisk for dem» (les: de gidder ikke faktisk gjøre en innsats, men har lyst å klage og syte)

Og du ser det på foreldreforumet også. Foreldre som har orket sette seg inn i moderne oppdragelse, som har lest det mest basic av psykologi som forberedelse til å få barn er ikke en kilde til visdom for de mange som velger å oppdra barn «sånn omtrent som ho mor gjorde det på 80-tallet» selv om kunnskapen man hadde da om småbarn og psykologi er utdatert for flere tiår siden. De ønsker å klage over å mislykkes, ikke å legge ned en innsats og lykkes.

Samme med tjukke mennesker. Var de virkelig gira på å være normalvektige mennesker ville de jo bare slanket seg. Men de er mest av alt gira på å syte fordi samfunnet ser på dem som alvorlig syke som velger å være alvorlig syke, ikke som «lykkelig frodige» hva nå enn det er..

Anonymkode: 0bfcb...0d0

Mest ureflekterte innlegg jeg har lest på lenge

Anonymkode: 20742...ac1

[Frøyamor]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser i ulike tråder at det blir antydet at slanke eller normalvektige mennesker ikke forstår hvor vanskelig vektnedgang er for noen som er overvektig, men jeg ønsker å kontre det med å si at det faktisk ikke nødvendigvis er enkelt å holde seg slank heller.

Jeg er slank fordi jeg er aktiv, spiser sunt, ikke spiser sukker og ikke stapper meg (som regel). Dette betyr i praksis at jeg kan være sulten, at jeg enkelte dager ikke ønsker å trene, men gjør det allikevel og at jeg sier nei-takk til kaker og godteri i sosiale settinger (ikke alltid, men kan ikke alltid si ja føler jeg). Det betyr også at enkelte dager er jeg dødssliten og kunne tenke meg noe veldig enkelt, men tar meg allikevel tid til å lage et skikkelig måltid som metter riktig.

Jeg legger lett på meg om jeg er inaktiv og spiser kun det jeg har lyst på.

Noen mennesker er naturlig slanke og holder seg slik uten særlig innsats, men for de fleste krever det faktisk en innsats. Glem myten om at slanke mennesker er velsignet og bare kan gjøre akkurat hva de vil.

Det eneste jeg kan si er at det er enklere å holde seg slank enn å bli slank, men jeg har gjort begge deler og har selv vært overvektig. 

I sommerferien sklidde det ut med mye sukker og fråtsing. Jeg har et elsk/hat forhold til søtsaker og merker at jeg godt kunne tenke meg å fortsette med å daglig spise 2-4 iskrem, men når ferien var over kunne jeg ikke fortsette slik. Tungt i starten, men etter en uke uten går det som regel av seg selv.

Anonymkode: 155e6...e2a

Amen! Godt skrevet & sant som faen. 

[addict]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du med dette innlegget, mer enn selvskryt? Jeg tror det er en ganske bred oppfatning om at det koster å holde seg slank, for de aller fleste. Og så tror jeg det koster mer å slanke seg og å holde vekten for noen, og det kan ikke vi andre sette oss inn i. Selv om du har klart å gå ned og å holde vekten med din innsats, kan du ikke vite hvor mye andre må jobbe for å gjøre tilsvarende. Det kan hende det vil være mye mer jobb for dem. 

Anonymkode: 104a7...19f

Hvorfor så negativ? Det er jo helt supert å dele erfaringer rundt temaet? 

Endret 4. august 2020 av addict

[addict]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det samme i tråder om økonomi. Folk som har valgt å la økonomien seile sin egen sjø er misunnelige på dem som «får det til» (les: har valgt å gjøre en innsats for å holde orden). Ingen uten orden i økonomien ønsker råd fra folk som sparer 150 000 i året på en helt vanlig inntekt, fordi det er jo «ikke realistisk for dem» (les: de gidder ikke faktisk gjøre en innsats, men har lyst å klage og syte)

Og du ser det på foreldreforumet også. Foreldre som har orket sette seg inn i moderne oppdragelse, som har lest det mest basic av psykologi som forberedelse til å få barn er ikke en kilde til visdom for de mange som velger å oppdra barn «sånn omtrent som ho mor gjorde det på 80-tallet» selv om kunnskapen man hadde da om småbarn og psykologi er utdatert for flere tiår siden. De ønsker å klage over å mislykkes, ikke å legge ned en innsats og lykkes.

Samme med tjukke mennesker. Var de virkelig gira på å være normalvektige mennesker ville de jo bare slanket seg. Men de er mest av alt gira på å syte fordi samfunnet ser på dem som alvorlig syke som velger å være alvorlig syke, ikke som «lykkelig frodige» hva nå enn det er..

Anonymkode: 0bfcb...0d0

Well, you aint wrong..

 

Jeg opplever egentlig ting litt som deg. Skjønner ikke bæret av hva du snakker om ang oppdragelse akkurat, men når det kommer til både økonomi og vekttap så har jeg opplevd mye av det samme det siste året. Får ofte spørsmål om både hvordan jeg har gått ned og hvordan vi har råd til ditt og datt (skal feks bygge hus nå) og svaret er at jeg har telt kalorier og spart over flere år... Folk blir liksom skuffet av det svaret. Telle kalorier er for mye arbeid. Har ikke råd til å spare. Men har råd til ferier og vipper og nye klær, da. 

[AnonymBruker]

Nå tror jeg ikke slanke kan spise hva de vil, regner med at de fleste spiser sunt, og ikke overspiser. 

Men jeg har helt ødelagt forbrenning, og lever på 1000 kalorier om dagen. Og, de fleste tror meg ikke. Og det er veldig slitsomt, og aldri kunne unne deg noe. For med bare 1000 kalorier, så må jeg få i meg mat. 

Satt på Starbucks med en venninne, hun kjøper frappe, jeg te. Og hun kjøper alltid frappe, og vi møtes ganske ofte på cafe. Så sitter hun å klager over hvor vanskelig det er å holde vekten. Mens jeg kjøper alltid te. For en frappe er jo omtrent hele dagsbehovet mitt. Og jeg tviler ikke på at hun synes det er vanskelig. Men hun kan jo kose seg, bare hun ikke gjør det daglig. 

Anonymkode: 736ca...687

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tror jeg ikke slanke kan spise hva de vil, regner med at de fleste spiser sunt, og ikke overspiser. 

Men jeg har helt ødelagt forbrenning, og lever på 1000 kalorier om dagen. Og, de fleste tror meg ikke. Og det er veldig slitsomt, og aldri kunne unne deg noe. For med bare 1000 kalorier, så må jeg få i meg mat. 

Satt på Starbucks med en venninne, hun kjøper frappe, jeg te. Og hun kjøper alltid frappe, og vi møtes ganske ofte på cafe. Så sitter hun å klager over hvor vanskelig det er å holde vekten. Mens jeg kjøper alltid te. For en frappe er jo omtrent hele dagsbehovet mitt. Og jeg tviler ikke på at hun synes det er vanskelig. Men hun kan jo kose seg, bare hun ikke gjør det daglig. 

Anonymkode: 736ca...687

Har du vært jojo-slanker? Eller har du noen medisinske problemer som gjør dette? Hvor lenge har du levd på 1000 om dagen og hva er din bmi.

Anonymkode: 20a4b...bf8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser i ulike tråder at det blir antydet at slanke eller normalvektige mennesker ikke forstår hvor vanskelig vektnedgang er for noen som er overvektig, men jeg ønsker å kontre det med å si at det faktisk ikke nødvendigvis er enkelt å holde seg slank heller.

Jeg er slank fordi jeg er aktiv, spiser sunt, ikke spiser sukker og ikke stapper meg (som regel). Dette betyr i praksis at jeg kan være sulten, at jeg enkelte dager ikke ønsker å trene, men gjør det allikevel og at jeg sier nei-takk til kaker og godteri i sosiale settinger (ikke alltid, men kan ikke alltid si ja føler jeg). Det betyr også at enkelte dager er jeg dødssliten og kunne tenke meg noe veldig enkelt, men tar meg allikevel tid til å lage et skikkelig måltid som metter riktig.

Jeg legger lett på meg om jeg er inaktiv og spiser kun det jeg har lyst på.

Noen mennesker er naturlig slanke og holder seg slik uten særlig innsats, men for de fleste krever det faktisk en innsats. Glem myten om at slanke mennesker er velsignet og bare kan gjøre akkurat hva de vil.

Det eneste jeg kan si er at det er enklere å holde seg slank enn å bli slank, men jeg har gjort begge deler og har selv vært overvektig. 

I sommerferien sklidde det ut med mye sukker og fråtsing. Jeg har et elsk/hat forhold til søtsaker og merker at jeg godt kunne tenke meg å fortsette med å daglig spise 2-4 iskrem, men når ferien var over kunne jeg ikke fortsette slik. Tungt i starten, men etter en uke uten går det som regel av seg selv.

Anonymkode: 155e6...e2a

Vel ts, du har i alle fall noen voldsomme fordommer om hvordan alle overvektige er. Skikkelig ufordragelig besserwisserholdning som gjennomsyrer innleggene dine. Jeg var en av disse som var tynn fra naturens side. Spiste hva jeg ville, gikk på fjelltur fordi det var gøy, satt aldri mine bein i et treningsstudio, brukte str 36 i klær, bmi på 21. Så i slutten av 20 årene ble jeg syk, en kronisk sykdom som betyr medisiner resten av livet. Og med medisiner og sykdom gikk vekten sakte oppover, noe som 15 år senere betyr str 46-50 i klær, og bmi på 35. Gøy? Nei. Jeg hverken "stapper meg" for å sitere deg eller har kake til kaffen hver dag, spiser ikke chips til kvelds og fyrer innpå med junk ved enhver anledning slik du tror. Jeg spiser sunt, variert og teller kalorier i perioder så jeg har oversikt, men jeg kommer aldri til å bli slank nok til at du og dine like ikke kommer med "se på meg - jeg gjør alt rett og nå er jeg så slank og lekker atte". Jeg går fremdeles på fjellturer flere ganger i uken, men pga medisiner kommer pulsen knapt over 100, sånn er det bare. Når folk da hører jeg er andpusten, så tror det det er fordi jeg er en utrent blubbe. Så feil kan man ta.

Jeg kommenterer aldri folks utseende annet enn "så flott du ser ut", "den kjolen kledde du godt", "så stilig du er i dress" o.l., har aldri sagt at noen er heldig som er naturlig slank. Men det er forskjell på folk, for jeg var en av de naturlig slanke selv. Og flere i familien min er det, og jeg ser jo hva de spiser når vi er sammen i lange perioder. For å understreke at det ikke bare handler om å spise mindre junk, så kan jeg jo komme med et eksempel. Jeg fikk kyssesyken og var svært dårlig med høy feber, og hadde store problemer med å svelge. Tii slutt droppet jeg å spise, drakk kun vann eller farris med litt eplemost i 6 uker, samt en halv banan for dagen. Da visste jeg at minimumet av salter i kroppen holdt seg, og tenkte det sikkert var greit å miste litt vekt samtidig. Gikk ned litt under 1 kg på de 6 ukene. Du tror sikkert det er fordi jeg hadde eplemost i farrisen, men det kan jeg love deg ikke stemmer. Du som tror du vet alt vet egentlig svært lite. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS har rett. Mange overvektige tror at slanke bare "er sånn" og at de kan spise hva de vil uten å legge på seg. De aller fleste slanke jeg kjenner, tar flere avgjørelser hver eneste dag for å holde seg slank. De dropper f.eks. muffinsen når de er på kaffebar, lar være å kjøpe sjokolade for å spise på vei hjem når de står i kassa på butikken (selv om de har lyst på), kjøper seg farris når de får lyst på brus eller is, står imot impulsen om å kjøpe potetgull til kvelds, osv. De gir etter for sånt bare nå og da. Og da når andre ser at de drikker brus eller spiser is/sjokolade/potetgull, skjønner de ikke at dette er et unntak, og at de for det meste IKKE spiser sånt, fordi de er opptatt av å holde vekta.

Anonymkode: 73dcd...2ac

Nei, men jeg var altså en av de som kunne spise hva som helst frem til jeg ble syk. Og det du ikke skjønner er at overvektige flest faktisk ikke spiser chips til kvelds eller hyler innpå med sjokkis i butikken. Pakk sammen fordommene dine.

 

Anonymkode: 03537...2b8

[AnonymBruker]

Nytt innspill. 

Den som tror at dette bare er et spørsmål om pluss, minus og passe trim hver dag, er jo ikke helt oppdatert. Det er noe som heter følelser og er man hardt angrepet av alle varianter av oksehunger f.eks. så kan man ikke kontrollere inntaket. Man er ikke herre over seg selv, uansett hvor mye fornuft man vet at man må putte i det. Det finnes så mye som går på følelser. Mye som går på "har det ikke bra i livet". Mye som dreier seg om problemer med andre mennesker og ting man ikke kan bestemme over eller gjøre noe med. Man har for store utfordringer til at det i tillegg lar seg gjøre å nekte seg mat av den arten og det omfanget som psyken og kroppen vil ha for å falle til ro. Det som kan spises og gir trøst, blir den ene sanne vennen man har. Man vet at det ikke er slik i virkeligheten, men det virker slik i kampens hete og man tror på det. En gang til. Bare tillate meg å spise akkurat det der en gang til, så skal jeg starte å legge om kursen. I morgen. Til mandag. Neste uke. Ikke i dag. Må bare ha litt trøst til. Litt.

For folk som virkelig sliter, er det ingenting som heter "å bare ta seg sammen". Det er som å kjempe mot en tsunami alene. Det går ikke. Tenk litt på det dere som er skråsikre på ting. Det finnes mye mere å kjempe med og mot der ute og dere vet aldri hvem det er som sliter hvis de ikke har fortalt det. Hvem som helst kan være rammet. Selv slanke mennesker kan slite. De er tynne, men stikker en finger i halsen når ingen ser. Alt gjøres for at fasaden skal være hel og blank. Det er ikke enkelt å være menneske. Tenk litt. 

Anonymkode: 9b098...1c7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. 

Jeg drikker stort sett alltid vin og da tørr vin. Eksempelt på ett valg man kan gjøre. 

Har forresten en venninne som spiser både potetgull og sjokolade, men har lagt merke til at hun da ofte dropper andre måltider den dagen. Kanskje ikke det sunneste valget. Men hun vet at det er en dagsbalanse hun ikke kan overskride og er stort sett god til å følge den.

Anonymkode: 155e6...e2a

Det kunne vært meg 😁  Jeg spiser ikke godteri, kaker o.l så ofte, men av og til få jeg kjempelyst på en stor softis eller en pose sørlandschips. Da blir det middagen min den dagen. Ikke fordi jeg ikke kan spise flere kalorier den dagen, men fordi jeg er mett 😊 Siden jeg ellers har et sunt og variert kosthold så tenker jeg det er helt greit.

Anonymkode: e4aff...36a