Pappa`n min døde...

[opera]

mens jeg var bortreist på ferie. Jeg fikk beskjed om at han var lagt inn på sykehus for en"filleting", men sykdommen utviklet seg fort og livet stod ikke til å redde. Vi greide å gjøre om billettene for hjemreise, men han døde om natten før jeg kom hjem. Det er vondt å tenke på at jeg ikke fikk sagt farvel for jeg har hele livet vært pappajente. Men han døde - ifølge de som var til stede en lett død, så jeg får være glad for det. Begravelsen ble en verdig avskjed med et godt menneske. Jeg er trist og tom og dette dødsfallet har trigget sorgen over alle dødsfall jeg har opplevd tidligere. Jeg kjenner jeg får en tung vei å gå framover.

[Gjest gjest1]

Jeg føler med deg..

Bruk tid sammen med de du er glad i nå. Og ikke vær redd for å snakke om gode minner. Håper det går bra med deg.

[smidja]

Sorgen er så tung og bære at det noen ganger føles som om man aldri skal komme videre. Jeg føler med deg. Det er noe av det verste som er med å leve, og miste de som står en nær..

[Scheherazade]

[Gjest Embla s]

Uff, det var kjempetrist å lese. Føler så med deg.

[Pleier]

[opera]

Tusen takk! Det er godt å se at noen bryr seg. I adg har det vært en tung dag - det er visst først nå realiteten kommer sigende inn over meg. :cry:

[Arkana]

Jeg mistet selv min kjære Pappa i fjor, og alt jeg kan si er at det vil bli bedre.

[Gjest gjest1]

HUFF! Føler med deg. Har selv mistet pappa, og savner han så utrolig mye til tider at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og det selv om det er lenge siden.

Sender en tanke i natten og håper at du kan minnes de fine tingene.

[Jettes]

Føler med deg . En go fra meg .

[Gjest Bellatrix]

[LilleBille]

Vet hvor trist det er når de vi er glad i dør - uten at vi er der.

Faren min døde på ferie - dagen før de skulle komme hjem. Heldigvis hadde jeg snakket med ham dagen før - men det var trist og tungt å ikke ha fått sett ham før han ble borte. Men jeg vet at han hadde en "lett" død - og det trøster jeg meg med.

Du vil selvfølgelig savne pappan din masse - men prøv å tenke på alle de gode minnene.

Jeg har faren min med meg videre i livet - selv om han er borte. Han er med meg i tankene - og jeg kan glede meg over den ballasten han har gitt meg.

Tenk masse på ham - og snakk om ham. Ikke la dødsfallet og det å snakke om ham bli tabu.

[Gjest gjest1]

Ikke la dødsfallet og det å snakke om ham bli tabu.

←

Nettopp! Godt råd! Etter flere år kom min sorgreaksjon, og da var det ikke lenger noen som hadde tid/ville si noe mer om det.

Så ja, gjør som LilleBille sier - snakk om det nå!

[Miss Angelina]

Selv om tunnelen ser mørk ut, er det altids et lys i den andre enden.

Ta godt vare på deg selv, det blir bedre med tiden!!

[@riel]

Å nei så trist!

Jeg føler med deg, og håper du etterhvert vil klare å gi slipp på smerten.

Og ta godt vare på minnene. Når du er klar for det, så del dem med de som vil høre. Da vil faren din fortsatt leve gjennom deg

Endret 18. juli 2005 av @riel

[Anglofil]

Jeg føler med deg.

Mvh Yvonne

[Lina]

Jeg har alltid vært pappajente også. Og jeg var ute for en opplevelse jeg helst skulle vært foruten i sommer. Jeg var på ferie langt borte (uten muligheter for å reise hjem) og om natten fikk jeg beskjed om at paps'n min akuratt var hentet i luftambulanse pga hjerteproblemer...

Jeg ble nærmest hysterisk og var sikker på at nå var det slutt...

Heldigvis hadde jeg mange gode venner rundt meg som hjalp meg gjennom natten..ventetiden var uutholdelig, så jeg vet alt om den grusomme følelsen!

..men i vårt tilfelle gikk det til alt hell bra...!

Jeg har de dypeste medfølelser med deg! Det er ikke lett å takle slike ting...

Jeg har mistet så alt for mange den siste tiden..

Men det er fint når det blir en verdig begravelse for en fantastisk person!! Ta vare på alle de gode minnene.. Gjem de i hjertet ditt, og vær glad for den tiden dere fikk sammen.. Det er tøfft å gå videre, og veien er tung og bratt, men prøv å føl at han går med deg. Dere sees igjen...

Tenker på deg!!

[Gjest Gjest]

føler virkelig med deg.. hvordan går det nå, 2mnd etterpå..??

Er så ubeskrivelig ufattelig vondt å miste noen man står nær..

Å det tar tid å komme over sorgen.. men ikke steng den inne.. Ikke vær redd for å gråte, det hjelper så utrolig mye..

FOlk tror liksom at når det er en stund siden så er alt glemt. Men det er jo akkurat tida etter begravelsen og etter at ting har 'roet' seg at du virkelig får kjenne sorgen på kroppen..

Håper det går bra med deg, og at folk rundt deg tenker på deg..

Lykke til videre i livet..

[opera]

Tusen takk til dere som har sendt meg en hilsen - det varmer godt selv om deter fra helt ukjente. Takk til siste "Gjest" også - tenk at du spurte hvordan det gikk etter "så lang tid". For det er nemlig det 3 måneder blir for andre når det gjelder sorg over eldre personer. Sorgen over pappa har trigget sorgen knyttet til andre dødsfall jeg har opplevd og jeg er langt fra på plass i meg selv. Mistet mamma på samme måte for noen år siden, og har opplevd at et yngre søsken døde i armene mine da jeg varveldig ung. Ingenting som het krisehjelp den tida der og tror nok at mye av det jeg sliter med nå er også sorg fra "gamle dager". Men det ser det ut til at ingen forstår eller orker å høre på - så her sitter jeg veldig ofte trist og nedfor. Prøver å ta tak i det som er bra rundt meg, men ser at dette er en sorg jeg må bruke lang, lang tid på. Noen som har opplevd det samme - at gammel sorg inhenter en når du får nye triste ting å mestre.

Klem fra meg

[Usikker]

Jeg mistet min mor for 3 år siden - og får stadig "nye" sorgreaksjoner jeg..........

Tror sorgen forandrer seg jeg - sterk noen ganger, mildere andre ganger.

Uansett - DU må sørge på DIN måte. Det er den rette måten.