Når kan vi begynne å prøve? Jobb, lønn m.m.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboeren er egentlig veldig ivrige på å begynne å prøve på barn. Han er 29 og i fast jobb og tjener godt, jeg er 27 og akkurat ferdig utdannet. Begynner i et 100% vikariat til høsten. Jeg vet ikke om jeg får utvidet vikariatet videre, men det ligger veldig an til det. 

Sitter da med noen tanker/spørsmål:

1. Er det utrolig dust og safe på å få videre jobb etter dette året? Og av den grunn planlegge å kunne bli gravid nå allerede? Eller kanskje det går bra uansett?

2. Er det ufint mot arbeidsgiver og evt. Vente til jeg får svar om videre stilling og deretter prøve å bli gravid? Hva om det klaffer raskt? Da må jeg jo "droppe" nyheten nesten med en gang, og føler litt på det.

3. Er det ikke sånn at så lenge jeg har jobbet de siste 6 mnd, så får jeg foreldrepenger uansett? Eller må man ha en jobb/gyldig kontrakt mens man er i permisjon? 

 

Hvis vi bestemmer oss for å vente til jeg evt. Får svar om videre stilling må vi vente et år, og det er jo greit nok. Men vi har så veldig lyst til å begynne! Har egentlig vært klare i flere år og venter på at jeg skulle bli ferdig utdannet.

Har dere noen råd eller erfaringer eller tanker?

Setter stor pris på svar! 🤰🏼👶🏻

Anonymkode: daf79...b3a

[Brunello]

Det er ikke ufint mot arbeidsgiver. Er du flink, bør du få fast stilling om det e aktuelt uavhengig av om du er gravid, prøver å bli gravid eller ikke er det. Arbeidsgiver må anses som lettere evneveik om han ikke regner med at du kan bli gravid når som helst.

[AnonymBruker]

Ikke få barn. Dere kommer til angre. Barn er mas.

Anonymkode: ad1d3...2d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ikke få barn. Dere kommer til angre. Barn er mas.

Anonymkode: ad1d3...2d1

Spurte ikke om din mening på hvorvidt man skal få barn eller ikke generelt.

Og selv om noen angrer er det likevel veldig mange mennesker som ikke angrer

Anonymkode: daf79...b3a

[Loff77]

1 kjør på

2 nei ikke ufint

3 ja du får foreldrepenger så lenge du har jobbet 6mnd uavhengig av kontrakt

[Harefrøken18]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg og samboeren er egentlig veldig ivrige på å begynne å prøve på barn. Han er 29 og i fast jobb og tjener godt, jeg er 27 og akkurat ferdig utdannet. Begynner i et 100% vikariat til høsten. Jeg vet ikke om jeg får utvidet vikariatet videre, men det ligger veldig an til det. 

Sitter da med noen tanker/spørsmål:

1. Er det utrolig dust og safe på å få videre jobb etter dette året? Og av den grunn planlegge å kunne bli gravid nå allerede? Eller kanskje det går bra uansett?

2. Er det ufint mot arbeidsgiver og evt. Vente til jeg får svar om videre stilling og deretter prøve å bli gravid? Hva om det klaffer raskt? Da må jeg jo "droppe" nyheten nesten med en gang, og føler litt på det.

3. Er det ikke sånn at så lenge jeg har jobbet de siste 6 mnd, så får jeg foreldrepenger uansett? Eller må man ha en jobb/gyldig kontrakt mens man er i permisjon? 

 

Hvis vi bestemmer oss for å vente til jeg evt. Får svar om videre stilling må vi vente et år, og det er jo greit nok. Men vi har så veldig lyst til å begynne! Har egentlig vært klare i flere år og venter på at jeg skulle bli ferdig utdannet.

Har dere noen råd eller erfaringer eller tanker?

Setter stor pris på svar! 🤰🏼👶🏻

Anonymkode: daf79...b3a

Så lenge du har jobbet 6 av de 10 siste månedene før du går ut i permisjon så kvalifiserer du til foreldrepenger. Vi har ventet noen år, ikke pga arbeidsgiver, men for å etablere karrierene litt, men nå tenker jeg at vi like godt kunne gått i gang tidligere, så tenker det går på hva dere ønsker

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Brunello said:

Det er ikke ufint mot arbeidsgiver. Er du flink, bør du få fast stilling om det e aktuelt uavhengig av om du er gravid, prøver å bli gravid eller ikke er det. Arbeidsgiver må anses som lettere evneveik om han ikke regner med at du kan bli gravid når som helst.

Takk for svar, jeg håper jo og tror at jeg vil være god i jobben min, men det er jo litt av det som er spørsmålet. Hvem vet hvordan formen min kommer til å være som gravid, i verste fall klarer jeg ikke å være "den beste utgaven av meg selv" og det er litt derfor jeg tviler. Dette vikariatåret er jo på en måte litt for å få vist meg frem for arbeidsgiver. Han har utrykt høye ambisjoner for meg, men som du sier. Jeg er en fruktbar kvinne på 27, det er ikke utenkelig at en graviditet plutselig dukker opp

Anonymkode: daf79...b3a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Harefrøken18 said:

Så lenge du har jobbet 6 av de 10 siste månedene før du går ut i permisjon så kvalifiserer du til foreldrepenger. Vi har ventet noen år, ikke pga arbeidsgiver, men for å etablere karrierene litt, men nå tenker jeg at vi like godt kunne gått i gang tidligere, så tenker det går på hva dere ønsker

Ja, så fint å høre fra noen som har gjort det jeg vurderer å gjøre: å vente.

Men ja, dere tenker dere kunne ha gått igang med en gang? Hvordan tror du det vil være å komme tilbake i jobb når man egentlig fremdeles er "fersk"?

Anonymkode: daf79...b3a

[Harefrøken18]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, så fint å høre fra noen som har gjort det jeg vurderer å gjøre: å vente.

Men ja, dere tenker dere kunne ha gått igang med en gang? Hvordan tror du det vil være å komme tilbake i jobb når man egentlig fremdeles er "fersk"?

Anonymkode: daf79...b3a

På en måte har det vært greit å vente både med hensyn på økonomi, bosted og å ha kommet noe i gang med karrieren(e). Jeg føler meg også tryggere i kroppen min og mentalt enn jeg gjorde da jeg var nyutdannet som 25, nå er jeg 28. Men- vi hadde klart oss utmerket om vi hadde fått barn for et par år siden, så jeg tror du vil klare deg kjempefint.

Du vil ikke være helt fersk heller  en graviditet kan ta tid å få på plass og til og med da er det jo 9 men venting. nå vet jeg ikke hvor lang permisjon du tenker å ta ut, men dersom du ikke er ute et helt år, og du stikker innom arbeidsplassen tidvis og har kontakt med arbeidsgiver, så faller du mindre ut av det sosiale. Da viser du også arbeidsgiver at du er gira på å komme tilbake igjen. Det er det som jeg syns jenter på min jobb har klart fint, og da har det vært enklere å starte opp igjen.

[mordi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke få barn. Dere kommer til angre. Barn er mas.

Anonymkode: ad1d3...2d1

støtter denne

[Harefrøken18]

48 minutter siden, mordi skrev:

støtter denne

Men hun spør ikke om de skal eller ikke, hun spør om når. Deres valg og syn har dere rett til å ha, men dere trenger ikke å misjonere for andre. 

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Kragebein, adm

[Niny]

Jeg og samboer skulle egentlig begynne å prøve ifjor sommer, men så dukket det opp en gylden mulighet for meg til å bytte jobb og begynne igjen med det jeg har fagbrev som. Høyere lønn, bedre arbeidstid, og generelle bedre arbeidsvilkår osv.. 

Siden jeg da fikk ny jobb, så avventet vi prøvingen til jeg var hvertfall ferdig med prøvetiden på jobb. Hadde vært 10 mnd i nye jobben nå før vi begynte prøvingen. Jeg ville vente for min egen del til å komme inn i jobben og ha det i fingrene. 

Ønsket ikke å potensielt bli sykemeldt med diverse problemer i graviditeten, for så å ikke huske/kunne jobben min når jeg kommer tilbake. 

Jeg er enda forsåvidt ung. Blir 24 i høst, men min mann blir 36 rett før jul, så vi kjenner det på oss at vi skal ikke vente så mye mer nå. 

Endret 4. august 2020 av Niny

[AnonymBruker]

Jeg støtter å starte prøvingen nå, men jeg ville ha ventet 1-3 måneder etter at du har startet i jobben. For oss har det klaffet på første forsøk 2 ganger.

Da du vet at du får jobbet litt, vist deg, og kommer inn i oppgaven, samt blitt kjent med folk, i tilfelle du må sykmeldes. Om du f.eks blir dårlig i uke 6 (4 uker etter befruktning) og plutselig ikke klarer å jobbe, så er det litt dumt om det faller på andre uka di i ny jobb..

Anonymkode: ec01f...fa8

[AnonymBruker]

Jeg fant ut at jeg var gravid bare noen uker etter at jeg hadde begynt i ny jobb som innleid konsulent (altså uten noen rettigheter overhodet). Jeg er såpass gammel at jeg trodde det ville ta lang tid å bli gravid, det gjorde det ikke...

Like etter fikk jeg tilbud om opprykk, og valgte da å fortelle at jeg var gravid (før de tok beslutningen). Det ble på ingen måte tatt negativt. Og når det kom nedskjæringer ifm corona, var jeg en av de som beholdt jobben til tross for graviditet. Så arbeidsgivere trenger ikke være negativ til gravide!

Det som taler mest for å vente er at du kan risikere å bli skikkelig dårlig i graviditeten. Hvis du blir sykmeldt får du jo ikke vist deg frem. Jeg var veldig kvalm frem til uke 20, men siden det er snakk om en kontorjobb bet jeg tennene sammen, og ingen merket noe. Men hadde jeg fått hypernemesis hadde jeg jo ikke hatt en sjanse (men det er visst svært få som blir så dårlig).

Anonymkode: 23c53...ec2

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke turd å begynn prøvingen før jeg vist meg frem noen måneder. Det er defintivit de som sykemelder seg for lett, men det er også de som oppriktig blir så dårlige at de ikke har sjanse til å jobbe. Jeg ble ikke selv ikke dårligere enn jeg kunne bite tenna sammen, men man vet f.eks aldri hvem som får hypermesis.

Anonymkode: 34e27...65e

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet til jeg hadde fast jobb! Du kan få en arbeidsgiver som ikke liker folk med barn, og da sitter du der uten jobb etter endt permisjon. 

Anonymkode: d4fe2...387

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke turd å begynn prøvingen før jeg vist meg frem noen måneder. Det er defintivit de som sykemelder seg for lett, men det er også de som oppriktig blir så dårlige at de ikke har sjanse til å jobbe. Jeg ble ikke selv ikke dårligere enn jeg kunne bite tenna sammen, men man vet f.eks aldri hvem som får hypermesis.

Anonymkode: 34e27...65e

 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ville ventet til jeg hadde fast jobb! Du kan få en arbeidsgiver som ikke liker folk med barn, og da sitter du der uten jobb etter endt permisjon. 

Anonymkode: d4fe2...387

 

9 hours ago, Niny said:

Jeg og samboer skulle egentlig begynne å prøve ifjor sommer, men så dukket det opp en gylden mulighet for meg til å bytte jobb og begynne igjen med det jeg har fagbrev som. Høyere lønn, bedre arbeidstid, og generelle bedre arbeidsvilkår osv.. 

Siden jeg da fikk ny jobb, så avventet vi prøvingen til jeg var hvertfall ferdig med prøvetiden på jobb. Hadde vært 10 mnd i nye jobben nå før vi begynte prøvingen. Jeg ville vente for min egen del til å komme inn i jobben og ha det i fingrene. 

Ønsket ikke å potensielt bli sykemeldt med diverse problemer i graviditeten, for så å ikke huske/kunne jobben min når jeg kommer tilbake. 

Jeg er enda forsåvidt ung. Blir 24 i høst, men min mann blir 36 rett før jul, så vi kjenner det på oss at vi skal ikke vente så mye mer nå. 

 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg støtter å starte prøvingen nå, men jeg ville ha ventet 1-3 måneder etter at du har startet i jobben. For oss har det klaffet på første forsøk 2 ganger.

Da du vet at du får jobbet litt, vist deg, og kommer inn i oppgaven, samt blitt kjent med folk, i tilfelle du må sykmeldes. Om du f.eks blir dårlig i uke 6 (4 uker etter befruktning) og plutselig ikke klarer å jobbe, så er det litt dumt om det faller på andre uka di i ny jobb..

Anonymkode: ec01f...fa8

Takk for mange gode tilbakemeldinger! Forstår at dette kan gå veldig opp og ned og at det ikke finnes noe fasitsvar. Fint å høre at jeg i allefall ikke bør ha dårlig samvittighet om jeg evt. Skulle ha blitt gravid raskt!

Det er kanskje verdt å nevne at jeg skal starte å jobbe på en skole, så sånn sett så bør i allefall ikke rektor være imot folk med barn! Det er jo barn overalt i vår jobb. I tillegg har jeg fått jobben i 100% stilling fordi jeg allerede har jobbet der som vikar i en liten stilling det siste året, så rektor "kjenner" meg jo allerede, bare ikke hvordan jeg fungerer i full stilling.

Tipper vi faller på en mellomting, jeg starter jo på jobb nå om et par uker, så kan jeg kjenne litt på det i høst og vurdere om jeg orker en graviditet på toppen 😅 Alle sier jo at det første året som lærer er det mest krevende. Samtidig.... Så vil vi gjerne starte familielivet om ikke altfor lenge 😱😍 

Men tusen takk for gode råd og betraktninger!

Supert at dere forteller positive historier ved å plutselig bli gravid i ny jobb 😄 vet jo aldri hvor lang tid ting tar heller. 

Men herreguuuud så spennende det er å for alvor planlegge dette!! 👏🏻👏🏻 

Anonymkode: daf79...b3a

[AnonymBruker]

Enig med noen kommentarer her om å vente noen mnd så du får vist deg frem. Ville så tenkt på meg selv og mitt liv, og starter prøvingen etter det. Selv om jeg er i fruktbaralder (20 årene) tok det likevel 3 år før jeg ble gravid - alt var/er i skjønneste orden med oss begge. Så skulle det skjedd at vi ventet 1 år, og deretter 3 år prøving så hadde jeg angret. Nå har jeg termin i morgen med vår første. Men de aller fleste blir jo gravid innen 1 år 😊

Anonymkode: d65f0...047

[Snabeltann]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Takk for mange gode tilbakemeldinger! Forstår at dette kan gå veldig opp og ned og at det ikke finnes noe fasitsvar. Fint å høre at jeg i allefall ikke bør ha dårlig samvittighet om jeg evt. Skulle ha blitt gravid raskt!

Det er kanskje verdt å nevne at jeg skal starte å jobbe på en skole, så sånn sett så bør i allefall ikke rektor være imot folk med barn! Det er jo barn overalt i vår jobb. I tillegg har jeg fått jobben i 100% stilling fordi jeg allerede har jobbet der som vikar i en liten stilling det siste året, så rektor "kjenner" meg jo allerede, bare ikke hvordan jeg fungerer i full stilling.

Tipper vi faller på en mellomting, jeg starter jo på jobb nå om et par uker, så kan jeg kjenne litt på det i høst og vurdere om jeg orker en graviditet på toppen 😅 Alle sier jo at det første året som lærer er det mest krevende. Samtidig.... Så vil vi gjerne starte familielivet om ikke altfor lenge 😱😍 

Men tusen takk for gode råd og betraktninger!

Supert at dere forteller positive historier ved å plutselig bli gravid i ny jobb 😄 vet jo aldri hvor lang tid ting tar heller. 

Men herreguuuud så spennende det er å for alvor planlegge dette!! 👏🏻👏🏻 

Anonymkode: daf79...b3a

Kjære vene, bare begynn å prøve å jobbe i skolen er en fin "gravidejobb," og så lenge du jobber kommunalt og ikke privat, blir du ikke diskriminert siden du er gravid når det gjelder videre stillling. Jeg trodde som deg da jeg gikk i vikariat, og lå an til å få fast jobb, -skjulte graviditeten til jeg var 6 mnd på vei. 😄 Helt ubegrunnet, alle hadde jo skjønt det, og sett det. 9 mnd -12 mnd permisjon går så fort, jeg har nesten ikke merket at mine kollegaer har vært borte før de er tilbake igjen. Og det som er fint med læreryrket, er at om du ikke skal få forlenget vikariat eller fast jobb, så trenger nok skolen deg med en gang du er klar etter permisjonen. Lett å få jobb igjen! -Hilsen lærer med 3 barn-